Nå starter livet som vertskap på Markas nyeste storstue

I vår landet Nora (32) og Tobias (34) jobben som bestyrerpar på Trantjern gård, lengst nord i Nordmarka. Formelt tar de over 1. oktober. Men planleggingen og tankevirksomheten har pågått i månedsvis.  

– Vi er spente, og veldig klare. I ryggen har vi en stor heiagjeng av entusistiaske markabrukere. Pluss hele Skiforeningen. Det føles bra.

Splitter nye storstue

De siste månedene har Skiforeningens nye overnattingssted i Marka reist seg ved foten av Nordmarkas høyeste topp, Svartjernshøgda. 

Låven skal ta imot dagsbesøkende, og har også spiserom for overnattende og plass til sosiale sammenkomster og konferanser.  
Våningshuset huser alle soverommene. 

Begge bygningen er reist i samme stil som gamle Trantjern gård. Fotavtrykket omtrent det samme. Men den karakteristiske lyseblå fargen på våningshuset er byttet ut i mørkebrun, klassisk markastuestil.

Lang historie

De siste 20 årene har det vært stille på gården. Nora og Tobias merker at mange har minner fra stedet.  

Gamle Trantjern gård var i privat eie, og tok i mot overnattingsgjester i nesten et århundre. Medbragt middag og oppredd seng. Det var opplegget. I 2005 var det slutt.  

Da Sparebankstiftelsen DNB kjøpte eiendommen i 2020, og tilbød Skiforeningen å bygge, gikk det ikke lang tid før det igjen ble liv på tunet. Sakte, men sikkert har Trantjern gård reist seg på nytt. Sør på tomta bygger DNT en selvbetjent hytte. 

Bestyrerskole

Det er 100 år siden Skiforeningen sist bygget en splitter ny markahytte. Kikutstua lenger sør i Nordmarka stod ferdig i 1926. Og det er nettopp herfra Tobias og Nora nå henter inspirasjon. De har vært på "bestyrerskole" både på Kikut, Løvlia på Krokskogen og Vangen i Østmarka.

–  Alle er gira og heier på oss. Det kjennes veldig godt.

Snar flytter de inn i sin egen leilighet i nordfløyen av låven. De siste høstmånedene skal de bo seg inn, før Trantjern gård på nyåret åpnes for gjester.

– At vi selv skal bryte opp fra Oslo, og flytte hele livet vårt hit, er i grunnen den minste delen av dette prosjektet!  sier Nora.

Elg i solnedgang

Drøyt 50 overnattingsgjester og et stort antall dagsbesøkene. Det blir vertskapets nye hverdag. Bestillingene renner inn.    
Denne høstdagen er de på en av mange befaringer i sluttspurten av byggeprosessen, snakker med prosjektledere, snekkere, elektrikere.

– Alt er så nydelig utført hele veien, skryter interiørarkitekt Johanne Lund Ness. Hun er på plass for å sjekke siste detaljer. Som å  skape sitteplasser i de dype vinduskarnappene.

– Det spiller ingen rolle om det er klarvær eller regn her inne. Naturen og lyset inviteres helt inn i rommene. Det er som å sitte ute.

Gjennom vinduet fyller vann, skogsåser og Svartjernshøgda (707 m.o.h) synsvidden.  Trantjern har nydelige turmuligheter i alle retninger, hele året.

– En perfekt spot for foto av elg i solnedgang, spår Bjørn Haugen Morstad, daglig leder i SpareBank1-stiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal, betydelig bidragsyter til prosjektet, og med planer om å være blant de første overnattingsgjestene.

Et drømmeliv

Ute på det store tunet, der sittegrupper, bålpanner og skiløype snart er etablert, svinser Otto, Trantjern-familiens tredje medlem. En jaktcockier, med høyt utviklet sosial kompetanse. Otto er dessuten en hund etter å bli klødd bak øret. Av hvem som helst, egentlig. 

– Han skulle hvilken drømmejobb vi har greid å skaffe ham, sier Nora.  

Se stort kart