Gygra

Type:

Topp, ås

Område:

Krokskogen - Hole

Moh:

395
Gygra var en kjent størrelse i lokalmiljøet på Ringerike. Hun holdt til i Gyrihaugen, og var søster til trollet, eller, i norrøn mytologi, betegnelsen på en jotunkvinne, et frastøtende vesen med hals og lang nese.

Anders Faye i «Norske Folke Sagn», utgitt 1833, setter for første gang sagnet om Gygra i Gyrihaugen på trykk: «Troldene kunde ikke fordrage St. Olaf; deels fordi han ved at bruge Korsets Tegn tilføiede dem meget Meen, dels og fordi han byggede mange Kirker, hvis Klokkers Lyd forstyrrede dem i deres Roe; men uagted de ofte anstrengte sig, og det over Evne, formaaede de Intet over den hellige Konge, som dermed uden videre forvandlede dem til Steen. Saadanne af St. Olaf forstenede Trold sees endnu rundt om i Landet. Da saaledes St. Olaf engang drog ned ad den nordre Krogklev, sprang plutselig en bister Gjøgr ud av den steile Klippevæg. Hun havde en Trugbøl paa Ryggen og raabte: «St. Olaf med dit brede Skjæg / Du rider saa nær min Kjeldervæg!» Men flux gjenmælte St. Olaf: «Stat Du der i Stok og Steen / til jeg kommer her tilbars igjen.» End seer man der den forstenede Gjøgr.»

Dette er sagnet i originalutgave. Senere har både korstegn, soloppgang og St. Olavs sverd kommet til.

I dag står det flere slike forsteinete gygre i fjellveggen ovenfor og nord for det store raset mot Dronningveien. Det har vært diskutert hvilken av disse som er den riktige Gygra, men det er en som har riktig fasong og allerede på gamle bilder peker seg ut som den ekte Gygra. Nesten fem meter høy står den nokså utilgjengelig til og er godt gjemt. Den kan finnes nedenfra ved å følge nordsiden av raset. Ovenfra er det en mulighet fra nordenden av høyde 480 moh. på Nordmarkskartet. Der er det en revne i stupet mot vest som fører ned til en hylle i terrenget. På kanten av denne mot stupet videre mot vest står det en porfyrhelle reist på høykant. Der er det i stupet en bratt revne som fører ned til en stor steinsøyle. Gygra står ca. 50 meter nedenfor denne skrått ned mot nordvest. Du ser den ikke før du er der.

Veien ned er bratt, og krever bruk av både armer og ben samtidig, ikke å anbefale i vått vær. Den er sporadisk merket med mørkegrønn maling.
Gygra i sin best kjente positur

Foto: Odd Tore Saugerud , 07.07.2015

Steder i nærheten

Steder Moh Type Område
Retthellseter 465 Nedlagt plass, seter, koie Krokskogen - Hole
Retthelltjern 437 Vann, tjern Krokskogen - Hole

Retthellseter

Moh

465 m

Type

Nedlagt plass, seter, koie

Område

Krokskogen - Hole

Gå til sted

Retthelltjern

Moh

437 m

Type

Vann, tjern

Område

Krokskogen - Hole

Gå til sted

Samarbeidspartnere