Gårdsbruk på den nordøstre siden av Maridalsvannet. Herfra går det skiløyper mot Hammeren, Dausjøen og Monsetangen.
Maridalens venner skriver: "Sander er sammensatt av sand og norrønt vin, naturlig eng. Gården nevnes som kirkegods i middelalderen. Ifølge biskop Eysteins jordebok var gården delt i to bruk, et under Nonneseter kloster og et under Korskirken."
Maridalen lå øde i nesten 200 år etter svartedauden, og da det igjen ble bosetting i dalen (1500-tallet) fikk Maridalsvannet navn etter gården. Det ble derfor hetende "Sandervannet" en periode.
Ved sin død i 1824 var Peder Anker eier av Sander gård.
