• darkblurbg
    Masovner ved Bærums Verk

    Den første masovnen, Tobias Kupfers «Hohe Ofen», ble bygget ved Wøyen Gård i 1622, men revnet ved første gangs bruk, og fungerte aldri tilfredsstillende. Gabriel Marcelis flyttet aktiviteten til nåværende Bærums Verk i 1641-43, og Reinhart Stiger bygget der en dobbel vallonsk masovn som smeltet m...

    Krokskogen - Hole, 14.09.2019 10:48 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Kirkebyvangen 1918: husene fra 1917

    Dette bildet er oktoberbildet i Nittedal Historielags kalender for 1998, da utlånt av Else Bjørgen. Det er nå forstørret og fototeknisk behandlet av undertegnede. Det viser at låven lå rett bak låvebrua, og at det mellom det oppmurte fundamentet og låven var det ei låvebru av treverk.Til høyre fo...

    Romeriksåsene - Nannestad, 07.09.2019 17:32 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Skarudhyttas historie

    Dette infoskiltet står ved Skarudhytta.

    Romeriksåsene - Nannestad, 23.05.2018 20:00 - Steinar Bunæs
  • darkblurbg
    Sinnerdemningen 1916

    Sinnerdemningen ble satt i stand til fløting i 1916. Disse to bildene viser hvordan den så ut den gangen. Røysene av brukte tømmerstokker viser at det hadde vært en ganske omfattende utskifting av tømmer da, sikkert også tidligere, siden demningen skal være fra 1820. Den ble sist brukt til fløtin...

    Nordmarka nord, 04.10.2017 13:41 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Demning og utsprengt utløpsrenne i Daltjuven

    Daltjuven var sannsynligvis ikke regulert før Gjerdingselva skulle ledes mot Kristiania. Det øverste bildet viser atthaldsdemningen nordøst i vannet. Dette var en lav demning bestående av solide tilhogde steinblokker med utmeislete spor hvor det var mulig å sette ned horisontale trestaver for å ø...

    Nordmarka nord, 26.09.2017 21:35 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Bygging av Gjerdingsdemningen 1912-13

    I Gjerdingen ble det i 1876 bygget en fløtningsdemning. Det var derfor mulig å lede vannet derfra gjennom tunnelen til Store Daltjuven allerede etter at den ble ferdig i 1909. I 1912 ble Gjerdingen likevel tappet ned for å bygge en ny atthaldsdemning med overløp. Det øvre bildet viser demningen t...

    Nordmarka nord, 26.09.2017 21:20 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Dampsaga sett fra sydsiden av vika i 1921

    Ved Eikestøa ble det rundt 1920 anlagt et sagbruk drevet av en dampmaskin. Fra sydsiden av vika tok fotograf Wilse dette bildet av sagbygningen og en annen bygning (lagerskur?) i 1921. Dessverre dekker stabler av ferdig skurlast sikten til husene, så det er vanskelig å vite hvordan de så ut og ek...

    Vestmarka, 11.10.2016 15:06 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Retthellseter sett vest ca. 1920 og 1935

    Det øverste bildet er fra ca. 1920, mens det nederste bildet er fra ca. 1935, i alle fall fra før 1936, da det nye størhuset ble bygget. Huset lengst til høyre er det faste punktet i bildene. Det er fjøset. I 1920 besto det av en laftet del i syd og et plankekledd påbygg i nord. I 1935 har tydeli...

    Krokskogen - Hole, 21.07.2015 13:18 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Retthellseter sett fra nordenden av setervollen ca. 1930

    Bildet viser bebyggelsen på Retthellseter, som var synlig nordfra på setervollen. Bildet er først og fremst viktig som utgangspunkt for å kjenne igjen husene på andre gamle bilder, hvor det er mange fler og forskjellige hus i forhold til i dag. Bildet ser ut til å være et gammelt fargebilde med e...

    Krokskogen - Hole, 21.07.2015 12:49 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Gygra i gamle og ikke fullt så gamle dager

    I mange år før og etter krigen var Gygra kjent, men noen beskrivelse av nøyaktig hvor hun sto og hvordan man kunne komme dit, fantes ikke. Det venstre bildet er fra den perioden, sjekk turistenes antrekk med trange eplenikkers og skjørt. Bildet er kanskje tatt rett før krigen, min far hadde i all...

    Krokskogen - Hole, 21.07.2015 11:31 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Utsikten fra Dronningens utsikt før taubanen ble bygget

    Dette er bildet på opplysningsskiltet på bilde nr. 23950. Data og fotograf er ikke kjent, men bildet er sikkert fra før 1948, da taubanen ble tatt i bruk. Sannsynligvis er det mye eldre, siden det ikke er noen tydelig vei fra Kroksund til Garntangen. Benken i forgrunnen har mistet ryggstøet, så f...

    Krokskogen - Hole, 07.07.2015 17:09 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Kafé Kringsjå på Kolsås

    At Søndre Kolsås i sin tid var fattigmanns-Geilo, og at det var en kafé der, har jeg visst om lenge. Men hvor var kaféen? Ingen ruiner å se i området der folk vanligvis sitter og koser seg. Ny oppslagstavle ved inngangen til naturvernområdet hadde et gammelt bilde av kaféen, og det var en god led...

    Bærumsmarka, 09.06.2015 09:45 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Kamphaug midtsommers

    Kamphaug var en god gammel nordmarksplass, og lå åpent og trivelig til oppe i åsen på østsiden av Skjærsjøen. I dag er husene jevnet med jorden.

    Nordmarka syd, 09.07.1975 12:01 - Steinar Kjærnsrød
  • darkblurbg
    Kamphaug midtvinters

    Disse husene er i dag borte etter en brann på stedet på 90-tallet

    Nordmarka syd, 23.02.1975 12:01 - Steinar Kjærnsrød
  • darkblurbg
    Ringeriksveien over Sollihøgda 1963: Skaret med brolegging

    Ringeriksveien over Sollihøgda var helt frem til slutten av 1970-tallet beryktet for sin brolegging: Ujevn, slitt og sleip, særlig med væris eller regnvær. Mange bilister har snurret her, og for syklister var det nokså ristende avfære som krevet konsentrasjon. Her er broleggingen godt synlig, men...

    Krokskogen - Hole, 09.06.1963 14:00 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Liten gutt på flyet på Ringkolltoppen

    Når en først snakker om Ringkolltoppen så kommer en ikke unna den legendariske flymaskinen som en gang på plassert på toppen. Luftforsvaret inngikk i 1949 en kontrakt med Olaf Borlaug fra Haugsbygd om leie av et mål tomt på toppen av Ringkollen. Formålet var å oppføre en fixstasjon eller peilesta...

    Krokskogen - Hole, 01.07.1960 13:00 - Ukjent
  • darkblurbg
    Veianlegg langs Storflåtan 1960: veivals uten servo

    I 1959-60 ble det anlagt vei fra Sæterroa via Storflåtan gård og videre til Skotta. Da vi syklet der i juni 1960, var den fortsatt ikke ferdig fra Storflåtan og til Skotta, og til tross for gode hensikter og veivals, var det fortsatt mye om å gjøre før den var egnet til sykling. Her prøver Terje ...

    Krokskogen - Hole, 04.06.1960 19:30 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Kjerraten i Åsa 1960: fundamentet til Tolverhjulet

    Vannhjulet til Tolver’n sto og står i Vassendvika i Storflåtan. Selv om det ble bygget et omfattende system av demninger og renner for å skaffe driftsvann til dette, ble det aldri nok vann til ønsket drift. Det ble derfor bygget en hestebane for transport av tømmeret i stedet. Tolverhjulet står r...

    Krokskogen - Hole, 04.06.1960 18:25 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Kjerraten i Åsa 1960: fundamenter til Tolver’n

    Tolver'n skulle føre tømmeret fra Damtjern og til Storflåtan. Det ble derfor gravd en kanal i Damtjern, og fra den bygget en kjerratbane til hjulhuset i Vassendvika i Storflåtan. Slik så det ut her ved lav vannstand en junikveld i 1960.

    Krokskogen - Hole, 04.06.1960 18:00 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Bærums Verk Sag & Høvleri 1954

    Dette flyfotoet fra sommeren 1954 viser Bærums Verk Sag & Høvleri slik som det var den gang. Tømmeret ligger i elvesvingen før lensa, og det går et transportbånd (kjerrat) derfra og til sagbygningen lenger nede langs elva (til venstre i bildet). Fra den øvre (høyre) enden av sagbygningen går det ...

    Krokskogen - Hole, 15.08.1954 12:00 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Bobsleighbanen fra OL 1952: starten og Ole Lukkøye

    Slik så starten og første kurve, Ole Lukkøye, ut i 1952. Imponerende byggverk i snø, og arrangementsbygninger som det ikke er spor etter lenger. Bilde nr. 23805 viser hvordan det ser ut der i 2015.

    Nordmarka syd, 22.02.1952 11:00 - Ukjent
  • darkblurbg
    Bobsleigh: en vinnende kombinasjon år 1952

    Tyskland vant alle bobkonkurransene i 1952 med Andreas Östler som fører. Mannskapet i denne firern hadde en gjennomsnittsvekt på 117 kg, men ingen suksess uten dyktig fører, raske pushere og godt samkjørt mannskap. Bobben er ganske typisk for tiden, litt strømlinjeformet front, faste håndtak for ...

    Nordmarka syd, 21.02.1952 13:00 - Ukjent
  • darkblurbg
    Bobsleighbanen fra OL1952 sett fra helikopter

    Nå, i 2015, er det for det meste høy skog omkring bobbanetraséen fra 1952, og selve bobbanen er begrodd med kratt. Dette bildet i Aftenpostens OlympiAposten fra 21. februar 1952 viser hvordan det så ut da. De åpne områdene på siden var til dels frosne snøtribuner med kapasitet på mer enn 10 000 t...

    Nordmarka syd, 21.02.1952 13:00 - Ukjent
  • darkblurbg
    Bobsleighbanen fra OL 1952: snø, vann og kulde

    Slik ble økonomiversjonen av en bobbane bygget opp og preparert. Bortsett fra en grovplanert banetrasé, var vannledningen fra Øvresetertjern den eneste faste installasjonen. To ganger ble banen bygget opp på denne måten, sannsynligvis hovedsakelig for hånd. Arbeidskraften må ha vært forholdsvis b...

    Nordmarka syd, 12.02.1952 15:00 - Ukjent
  • darkblurbg
    Milorgfolk på Sandvikshytta vinteren 1945

    Det er skrevet mye om Milorg-aktiviteten i Marka under okkupasjonen, og interesserte bør lete etter "Gutta på skauen" (Halvor & Larsen forlag, 1953) og "Minner fra krigen" (v. Våpenstaben 100/13001).

    Nordmarka nord, 04.05.1945 13:35 - Ukjent
  • darkblurbg
    Sandvikshytta vinteren 1945

    I områdene rundt Spålen, Katnosa og Sandungen var det mye Milorg aktivitet under okkupasjonen, og Sandvikshytta var et sentralt sted

    Nordmarka nord, 12.02.1945 11:49 - Ukjent
  • darkblurbg
    Trangt på Bjønnåsen 17. mai 1942

    Her var det trangt på toppen!

    Østmarka, 17.05.1942 12:00 - Håvard Tømte
  • darkblurbg
    17. mai på Bjønnåsen 1942

    Finn Rifsheim fra Rælingen med slips og flagg mens de andre ser ut til å være midt i avsyngingen av ”Ja, vi elsker.” Foto utlånt av Gunvor Fritsvold.

    Østmarka, 17.05.1942 12:00 - Ukjent
  • darkblurbg
    17. maitog i Østmarka 1942

    17.-maitoget passerer myra rett nedenfor Bjønnåsen. Her må det da være langt borti 100, og dette er heller ikke alle som var med. Foto utlånt av Gunvor Fritsvold, Strømmen.

    Østmarka, 17.05.1942 12:00 - Ukjent
  • darkblurbg
    Minne fra Gørjahytta

    Dette bildet av Gørjahytta var opprinnelig i svart/hvitt, men det ble i ettertid håndkolorert av fotografen. Arbeidet ble utført på hytta.

    Nordmarka nord, 01.09.1939 12:00 - Knut Berghøi
  • darkblurbg
    Liggeren midt på 1930-tallet



    Nordmarka syd, 12.07.1936 12:21 - Ukjent
  • darkblurbg
    Sandungskalven midt på 1930-tallet

    Bildet stammer fra samme private fotoalbum som bilde nr. 9803. Albumet tilhører familien Berghøi. Fotografen er dog ukjent

    Nordmarka nord, 12.07.1936 12:21 - Ukjent
  • darkblurbg
    Vestre Hakkloa midt på 1930-tallet



    Nordmarka nord, 12.07.1936 12:21 - Ukjent
  • darkblurbg
    Gørjahytta en sommer på 1930-tallet

    Bildet er tydeligvis tatt fra en båt på vannet (Store Gørja)

    Nordmarka syd, 06.07.1935 12:56 - Knut Berghøi
  • darkblurbg
    Skiløpere på Glotjernkollen midt på 1930-tallet



    Nordmarka syd, 12.02.1935 12:21 - Ukjent
  • darkblurbg
    Vinterlig ved Gørjahytta



    Nordmarka syd, 12.02.1935 12:21 - Knut Berghøi
  • darkblurbg
    Vinter og utfart ved Gørja

    Landskapet var mer åpent rundt Gørja på 1930-tallet, ser vi av dette gamle bildet. Men snø var det nok av og skiløpere på vannet.

    Nordmarka syd, 04.02.1935 10:56 - Knut Berghøi
  • darkblurbg
    Servering for unge damer på Gørja

    Hadde vært morsomt å kjenne bakgrunnen for dette bildet. Kanskje skiltet finnes ennå?

    Nordmarka syd, 04.02.1935 10:56 - Ukjent
  • darkblurbg
    Sommer ved Gørjahytta



    Nordmarka syd, 12.07.1934 12:21 - Knut Berghøi
  • darkblurbg
    Heggelia midt på 1930-tallet

    Også den gangen gikk kraftledningen over Heggelivannene

    Krokskogen - Hole, 01.07.1934 13:08 - Ukjent
  • darkblurbg
    Måsjøhytta midt på 1930-tallet



    Nordmarka nord, 12.02.1934 13:08 - Ukjent
  • darkblurbg
    Med fly for å se femmila - i 1933!

    Dette bildet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. I heftet kan vi lese at bildet er tatt av flyveteranen Wiggo Widerøe, som stadig tok seg turer inn i Nordmarka. Han startet senere flyselskapet med samme navn. Hans far var venn med Magnus Elgstøen (f. 1863)...

    Nordmarka nord, 03.03.1933 17:00 - Wiggo Widerøe
  • darkblurbg
    Magnus Elgstøen på Gjerdingen

    Magnus Kristoffersen Elgstøen var født i 1863 og bodde på Elgstøa syd for Gjerdingen. Her er han på en rotur over vannet. Bildet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. Bildet kan være tatt rundt 1930.

    Nordmarka nord, 01.07.1930 13:00 - Ukjent
  • darkblurbg
    Sommer på Elgstøa en gang på 1920-tallet

    Dette bildet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. Fra heftet kan vi lese: "Bildet er tatt fra syd. I bakgrunnen ses den beste jordveien opp mot Lykkjehaugen. Der ble det dyrket poteter og havre. I dårlige somre hendte det at havren ikke gikk fram. Til venst...

    Nordmarka nord, 01.07.1925 12:00 - Ukjent
  • darkblurbg
    Skiturister på Elgstøa på 1920-tallet

    Dette bildet fra 1920-tallet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. Her ser vi at Elgstøen var et populært sted å søke seg inn mot for såkalte "skiturister". Det er en av disse som har tatt bildet. Det var ganske vanlig at ski-interesserte folk fra hovedstade...

    Nordmarka nord, 01.04.1925 12:00 - Ukjent
  • darkblurbg
    Elgstøa en vinterdag, ca. 1925

    Dette bildet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. Sannsynligvis er bildet tatt av en skiturist (ca. 1925), og det ble benyttet i Hadelandskalenderen i 1987. Vi ser her hovedbygningen på Elgstøa slik den så ut den gangen. Også stabburet og bryggerhuset (øver...

    Nordmarka nord, 01.03.1925 12:00 - Ukjent
  • darkblurbg
    Kaffefest på Elgstøa, 1920-tallet

    Karen Elgstøen (f. 1871) inviterte hver sommer til kaffefest på Elgstøen. Det kom da folk fra Nordmarka, Lunner og Jevnaker. Flere av gjestene hadde med seg musikkinstrumenter, slik vi ser på dette bildet som er tatt tidlig på 1920-tallet. Det er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfatte...

    Nordmarka nord, 01.07.1923 15:00 - Ukjent
  • darkblurbg
    Fjeldsjøkampen skogbrandstation

    Slik så brannvakthytta på den søndre toppen av Fjellsjøkampen ut. Bildet er hentet fra et hefte med oversikt over skogbrannvaktstasjoner utgitt i Christiania 1922 av Det norske gjensidige Skogbrandforsikringsselskap. Der finner vi også denne teksten: "Stationen blev bygget i 1920 av firmaet Haake...

    Hurdal - Feiring, 01.07.1921 12:00 - Ukjent
  • darkblurbg
    Nordmarken skole, ca. 1920

    Dette bildet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. Bildet er tatt i 1919 eller 1920 da Nordmarken skole startet opp ved Gjerdingdammen. Før den tid gikk elevene på omgangsskole, som alternerte mellom Elgstøa, Gjerdingdammen, Østbråtan, Sandungskalven, Katnos...

    Nordmarka nord, 25.08.1920 11:00 - Ukjent
  • darkblurbg
    Sanatoriet ved Øyangen

    Rundt 1920 så det slik ut vest i Øyangen, der et sanatorium tok i mot pasienter for rekreasjon. I dag er det fritidsbolig her, slik bilde nr. 14229 viser.

    Krokskogen - Hole, 12.06.1920 12:00 - Ukjent

Søk i bildearkivet

Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.

Søkeresultater

1 av 50 treff

#32086: Masovner ved Bærums Verk

Den første masovnen, Tobias Kupfers «Hohe Ofen», ble bygget ved Wøyen Gård i 1622, men revnet ved første gangs bruk, og fungerte aldri tilfredsstillende. Gabriel Marcelis flyttet aktiviteten til nåværende Bærums Verk i 1641-43, og Reinhart Stiger bygget der en dobbel vallonsk masovn som smeltet magnetitt med godt resultat. Den lokale jernmalmen hadde da tatt slutt, og malmen ble nå hentet fra verkets egne gruver på Sørlandet. I perioden 1768 – 1782 ble en ny engelsk-vallonsk dobbeltovn bygget og forbedret under Conrad Clausens ledelse. Den var vellykket og driftssikker, og var i drift helt til 1874. Bildet, som er stilt til disposisjon av Bærum bibliotek og fototeknisk behandlet av undertegnede, er et håndkolorert kobberstikk av C. A. Lorentzen fra 1786, og viser den siste masovnen på Verket.

  • 14.09.2019 10:48 - av Odd Tore Saugerud,
  • 21 treff
2 av 50 treff

#31968: Kirkebyvangen 1918: husene fra 1917

Dette bildet er oktoberbildet i Nittedal Historielags kalender for 1998, da utlånt av Else Bjørgen. Det er nå forstørret og fototeknisk behandlet av undertegnede. Det viser at låven lå rett bak låvebrua, og at det mellom det oppmurte fundamentet og låven var det ei låvebru av treverk.Til høyre for låven og noe lenger bak lå beboelseshuset med inngang og to skorsteiner. Til høyre for dette og noe lenger fram var det et stort uthus.

  • 07.09.2019 17:32 - av Odd Tore Saugerud,
  • 38 treff

3 av 50 treff

#29677: Skarudhyttas historie

Dette infoskiltet står ved Skarudhytta.

  • 23.05.2018 20:00 - av Steinar Bunæs,
  • 74 treff
4 av 50 treff

#27688: Sinnerdemningen 1916

Sinnerdemningen ble satt i stand til fløting i 1916. Disse to bildene viser hvordan den så ut den gangen. Røysene av brukte tømmerstokker viser at det hadde vært en ganske omfattende utskifting av tømmer da, sikkert også tidligere, siden demningen skal være fra 1820. Den ble sist brukt til fløting på slutten av 1930-tallet, og ble etter dette sporadisk brukt som bakvann for Spålen. Demningen har stått åpen siden 1967. Bildene er fra oslobilder.no og bearbeidet av fotografen.

  • 04.10.2017 13:41 - av Odd Tore Saugerud,
  • 149 treff

5 av 50 treff

#27631: Demning og utsprengt utløpsrenne i Daltjuven

Daltjuven var sannsynligvis ikke regulert før Gjerdingselva skulle ledes mot Kristiania. Det øverste bildet viser atthaldsdemningen nordøst i vannet. Dette var en lav demning bestående av solide tilhogde steinblokker med utmeislete spor hvor det var mulig å sette ned horisontale trestaver for å øke vannstanden. Det var også meislet ut spor for trebroer mellom blokkene. Dette er samme arrangement som ved Grimsvann. Bildet er beklageligvis av dårlig kvalitet. Det nedre bildet viser den utsprengte utløpsrenna frem til tunnelinnløpet i sydenden av vannet. Denne var fortsatt synlig fra reguleringshuset ved blankt vann. Bildene er fra oslobilder.no og bearbeidet av fotografen.

  • 26.09.2017 21:35 - av Odd Tore Saugerud,
  • 222 treff
6 av 50 treff

#27630: Bygging av Gjerdingsdemningen 1912-13

I Gjerdingen ble det i 1876 bygget en fløtningsdemning. Det var derfor mulig å lede vannet derfra gjennom tunnelen til Store Daltjuven allerede etter at den ble ferdig i 1909. I 1912 ble Gjerdingen likevel tappet ned for å bygge en ny atthaldsdemning med overløp. Det øvre bildet viser demningen tidlig under byggingen med stillas og tralleganger. På bildet er det minst fire arbeidere. En av dem bærer en tung, steinfylt kasse på skulderen. Sikkerhetstiltak slik de kreves i dag var ikke eksisterende. Det nedre bildet viser demningen som nesten ferdig. Gråsteindelen mangler bare fullføring av damkrona, mens overløpet da var utført i tømmer. Nå er det av betong. Her er også arbeidere i full aksjon. Bildene er fra oslobilder.no og bearbeidet av fotografen.

  • 26.09.2017 21:20 - av Odd Tore Saugerud,
  • 159 treff

7 av 50 treff

#26178: Dampsaga sett fra sydsiden av vika i 1921

Ved Eikestøa ble det rundt 1920 anlagt et sagbruk drevet av en dampmaskin. Fra sydsiden av vika tok fotograf Wilse dette bildet av sagbygningen og en annen bygning (lagerskur?) i 1921. Dessverre dekker stabler av ferdig skurlast sikten til husene, så det er vanskelig å vite hvordan de så ut og eksakt hvordan de lå i forhold til hverandre. På den tiden var vika mye mindre, og tydeligvis ganske grunn. Jeg har bearbeidet originalbildet (fra lite format) en god del for at det skal kunne tilfredsstille størrelseskravet i Markadatabasen uten å bli for uskarpt og kontrastfattig.

  • 11.10.2016 15:06 - av Odd Tore Saugerud,
  • 169 treff
8 av 50 treff

#23996: Retthellseter sett vest ca. 1920 og 1935

Det øverste bildet er fra ca. 1920, mens det nederste bildet er fra ca. 1935, i alle fall fra før 1936, da det nye størhuset ble bygget. Huset lengst til høyre er det faste punktet i bildene. Det er fjøset. I 1920 besto det av en laftet del i syd og et plankekledd påbygg i nord. I 1935 har tydeligvis tilbygget blitt forlenget og laftet. Huset på tvers til venstre for fjøset er det samme som det midtre huset på bilde nr. 23994. Huset helt til venstre på bildet fra 1920 er sannsynligvis det som står i midten på bildet fra 1935. Det hadde vært svært interessant å få vite hvilken funksjon husene på venstre side hadde, siden de, som bilde nr. 23997 viser, alle er revet nå. Foto: Hole Bygdearkiv

  • 21.07.2015 13:18 - av Odd Tore Saugerud,
  • 343 treff

9 av 50 treff

#23994: Retthellseter sett fra nordenden av setervollen ca. 1930

Bildet viser bebyggelsen på Retthellseter, som var synlig nordfra på setervollen. Bildet er først og fremst viktig som utgangspunkt for å kjenne igjen husene på andre gamle bilder, hvor det er mange fler og forskjellige hus i forhold til i dag. Bildet ser ut til å være et gammelt fargebilde med et dominerende rødstikk, men også fargerester av blått og grønt. Kvaliteten er så som så. Sent på 1930-tallet virker da mer sannsynlig, kanskje etter at det nye felles størhuset ble bygget, siden ingen av de andre gamle husene på bilde nr. 23996 er synlige her. Bilde nr. 23995 viser hvordan det ser ut fra omtrent samme sted i 2015. Foto: Hole Bygdearkiv

  • 21.07.2015 12:49 - av Odd Tore Saugerud,
  • 316 treff
10 av 50 treff

#23993: Gygra i gamle og ikke fullt så gamle dager

I mange år før og etter krigen var Gygra kjent, men noen beskrivelse av nøyaktig hvor hun sto og hvordan man kunne komme dit, fantes ikke. Det venstre bildet er fra den perioden, sjekk turistenes antrekk med trange eplenikkers og skjørt. Bildet er kanskje tatt rett før krigen, min far hadde i alle fall slike nikkers da. Dette kan være bildet som var på vår bruntonete kalender rett rundt 1950, men det er ikke helt som jeg mener å huske det. Bildet til høyre er tatt av Fredrik Schjander d.e. etter at han hadde funnet igjen Gygra en gang på 1960-tallet. Kvaliteten på det bildet (som nå er restaurert) var så dårlig at man kunne være fristet til å tro at det var eldre. Foto: Schjander 1970, offentligjort i Heftet Ringerike 1975.

  • 21.07.2015 11:31 - av Odd Tore Saugerud,
  • 444 treff

11 av 50 treff

#23952: Utsikten fra Dronningens utsikt før taubanen ble bygget

Dette er bildet på opplysningsskiltet på bilde nr. 23950. Data og fotograf er ikke kjent, men bildet er sikkert fra før 1948, da taubanen ble tatt i bruk. Sannsynligvis er det mye eldre, siden det ikke er noen tydelig vei fra Kroksund til Garntangen. Benken i forgrunnen har mistet ryggstøet, så forfallet var i gang. Ved Sundøya ligger det en stor tømmergrime.

  • 07.07.2015 17:09 - av Odd Tore Saugerud,
  • 250 treff
12 av 50 treff

#23833: Kafé Kringsjå på Kolsås

At Søndre Kolsås i sin tid var fattigmanns-Geilo, og at det var en kafé der, har jeg visst om lenge. Men hvor var kaféen? Ingen ruiner å se i området der folk vanligvis sitter og koser seg. Ny oppslagstavle ved inngangen til naturvernområdet hadde et gammelt bilde av kaféen, og det var en god ledetråd.

  • 09.06.2015 09:45 - av Odd Tore Saugerud,
  • 398 treff

13 av 50 treff

#5245: Kamphaug midtsommers

Kamphaug var en god gammel nordmarksplass, og lå åpent og trivelig til oppe i åsen på østsiden av Skjærsjøen. I dag er husene jevnet med jorden.

  • 09.07.1975 12:01 - av Steinar Kjærnsrød,
  • 669 treff
14 av 50 treff

#5244: Kamphaug midtvinters

Disse husene er i dag borte etter en brann på stedet på 90-tallet

  • 23.02.1975 12:01 - av Steinar Kjærnsrød,
  • 859 treff

15 av 50 treff

#19691: Ringeriksveien over Sollihøgda 1963: Skaret med brolegging

Ringeriksveien over Sollihøgda var helt frem til slutten av 1970-tallet beryktet for sin brolegging: Ujevn, slitt og sleip, særlig med væris eller regnvær. Mange bilister har snurret her, og for syklister var det nokså ristende avfære som krevet konsentrasjon. Her er broleggingen godt synlig, men jeg måtte vente en stund denne søndagen ved lunsjtider før det kom så mange biler som på bildet.

  • 09.06.1963 14:00 - av Odd Tore Saugerud,
  • 443 treff
16 av 50 treff

#15532: Liten gutt på flyet på Ringkolltoppen

Når en først snakker om Ringkolltoppen så kommer en ikke unna den legendariske flymaskinen som en gang på plassert på toppen. Luftforsvaret inngikk i 1949 en kontrakt med Olaf Borlaug fra Haugsbygd om leie av et mål tomt på toppen av Ringkollen. Formålet var å oppføre en fixstasjon eller peilestasjon. Denne ble oppført, men ikke bare den. Borlaug oppdaget at de også hadde oppført en hytte i tillegg til tårnet. Hytta var bygget ulovlig og utenfor det leide området. Etter hvert ble hytte leid bort til en gruppe veteraner fra den nylige nedlagte 337 skvadronen som hadde operert Vampirjagere fra Værnes. Ved avviklingen overtog pilotene skvadronssjefens flymaskin, og ved hjelp av Ingeniørregimentet på Hvalsmoen, ble den fraktet opp på Ringkolltoppen i 1959. Her skulle den være en markering av veteranenes feriehytte. Vampirjager er en enseters jagerbomber produsert av Havilland og denne var innkjøpt av Luftforsvaret i 1948. Maskinen kom etter hvert opp på en sokkel, hvor den raskt tiltrakk seg oppmerksomhet og bråket lot ikke vente på seg. Flere av landets aviser trykket en rekke kritiske artikler. Etter hvert begynte folk å ramponere jageren, og den ble mer eller mindre en skraphaug der den sto. I 1964 hadde saken gått langt nok og restene ble fraktet ned til bygda og videre til Hvalsmoen. Her har en liten pjokk satt seg på vingen, før flyet ble tatt vekk. Bildet er tatt ca. 1960.

  • 01.07.1960 13:00 - av Ukjent,
  • 1350 treff

17 av 50 treff

#19690: Veianlegg langs Storflåtan 1960: veivals uten servo

I 1959-60 ble det anlagt vei fra Sæterroa via Storflåtan gård og videre til Skotta. Da vi syklet der i juni 1960, var den fortsatt ikke ferdig fra Storflåtan og til Skotta, og til tross for gode hensikter og veivals, var det fortsatt mye om å gjøre før den var egnet til sykling. Her prøver Terje Leinaas førersetet på veivalsen. Ingen form for servostyring her!

  • 04.06.1960 19:30 - av Odd Tore Saugerud,
  • 390 treff
18 av 50 treff

#19689: Kjerraten i Åsa 1960: fundamentet til Tolverhjulet

Vannhjulet til Tolver’n sto og står i Vassendvika i Storflåtan. Selv om det ble bygget et omfattende system av demninger og renner for å skaffe driftsvann til dette, ble det aldri nok vann til ønsket drift. Det ble derfor bygget en hestebane for transport av tømmeret i stedet. Tolverhjulet står rett ved vei og skiløype, og der nok den delen av kjerraten som er best kjent av markatravere. Slik så det ut i motlys i 1960.

  • 04.06.1960 18:25 - av Odd Tore Saugerud,
  • 377 treff

19 av 50 treff

#19688: Kjerraten i Åsa 1960: fundamenter til Tolver’n

Tolver'n skulle føre tømmeret fra Damtjern og til Storflåtan. Det ble derfor gravd en kanal i Damtjern, og fra den bygget en kjerratbane til hjulhuset i Vassendvika i Storflåtan. Slik så det ut her ved lav vannstand en junikveld i 1960.

  • 04.06.1960 18:00 - av Odd Tore Saugerud,
  • 359 treff
20 av 50 treff

#24355: Bærums Verk Sag & Høvleri 1954

Dette flyfotoet fra sommeren 1954 viser Bærums Verk Sag & Høvleri slik som det var den gang. Tømmeret ligger i elvesvingen før lensa, og det går et transportbånd (kjerrat) derfra og til sagbygningen lenger nede langs elva (til venstre i bildet). Fra den øvre (høyre) enden av sagbygningen går det så et annet transportbånd over elva på broen på bilde nr. 24354, og videre til en annen bygning, kanskje høvleriet? De lyse firkantede klossene er materialstabler. I dag er området der sagbygningen lå, parkeringsplass for Lommedalen kirke, mens Mølladammen skole ligger der trelastlageret var. Sagbruket ble oppført i 1938, og var i alle fall i drift i 1954. Foto fra Bærumssamlingen Bærum Bibliotek, fotografert av Widerøes Flyveselskap, litt forstørret. Gjengitt av Odd Tore Saugerud 7. oktober 2015.

  • 15.08.1954 12:00 - av Odd Tore Saugerud,
  • 375 treff

21 av 50 treff

#23804: Bobsleighbanen fra OL 1952: starten og Ole Lukkøye

Slik så starten og første kurve, Ole Lukkøye, ut i 1952. Imponerende byggverk i snø, og arrangementsbygninger som det ikke er spor etter lenger. Bilde nr. 23805 viser hvordan det ser ut der i 2015.

  • 22.02.1952 11:00 - av Ukjent,
  • 457 treff
22 av 50 treff

#23802: Bobsleigh: en vinnende kombinasjon år 1952

Tyskland vant alle bobkonkurransene i 1952 med Andreas Östler som fører. Mannskapet i denne firern hadde en gjennomsnittsvekt på 117 kg, men ingen suksess uten dyktig fører, raske pushere og godt samkjørt mannskap. Bobben er ganske typisk for tiden, litt strømlinjeformet front, faste håndtak for pusherne, og stort ratt. Enkelte andre bobber manglet strømlinjedekslet foran, men typisk for alle var at mannskapet satt opprett med rak rygg.

  • 21.02.1952 13:00 - av Ukjent,
  • 272 treff

23 av 50 treff

#23784: Bobsleighbanen fra OL1952 sett fra helikopter

Nå, i 2015, er det for det meste høy skog omkring bobbanetraséen fra 1952, og selve bobbanen er begrodd med kratt. Dette bildet i Aftenpostens OlympiAposten fra 21. februar 1952 viser hvordan det så ut da. De åpne områdene på siden var til dels frosne snøtribuner med kapasitet på mer enn 10 000 tilskuere. Regnet ovenfra er kurvene på bildet Cattani-kurven, Syvern, Vendelboe-kurven, Veggen, Furuspretten, Snipp og Snapp. Heftyebakken, som var returvei for bobsledene, er godt synlig på venstre side av banen. Ved hjelp av dette bildet og kartet på bilde nr. 23783 er det mulig å finne bobbanen merket som utydelig sti på turkartet Nordmarka Syd M 1 : 12 500 fra 2013.

  • 21.02.1952 13:00 - av Ukjent,
  • 553 treff
24 av 50 treff

#23803: Bobsleighbanen fra OL 1952: snø, vann og kulde

Slik ble økonomiversjonen av en bobbane bygget opp og preparert. Bortsett fra en grovplanert banetrasé, var vannledningen fra Øvresetertjern den eneste faste installasjonen. To ganger ble banen bygget opp på denne måten, sannsynligvis hovedsakelig for hånd. Arbeidskraften må ha vært forholdsvis billig på den tiden.

  • 12.02.1952 15:00 - av Ukjent,
  • 349 treff

25 av 50 treff

#1219: Milorgfolk på Sandvikshytta vinteren 1945

Det er skrevet mye om Milorg-aktiviteten i Marka under okkupasjonen, og interesserte bør lete etter "Gutta på skauen" (Halvor & Larsen forlag, 1953) og "Minner fra krigen" (v. Våpenstaben 100/13001).

  • 04.05.1945 13:35 - av Ukjent,
  • 2589 treff
26 av 50 treff

#1218: Sandvikshytta vinteren 1945

I områdene rundt Spålen, Katnosa og Sandungen var det mye Milorg aktivitet under okkupasjonen, og Sandvikshytta var et sentralt sted

  • 12.02.1945 11:49 - av Ukjent,
  • 1880 treff

27 av 50 treff

#16539: Trangt på Bjønnåsen 17. mai 1942

Her var det trangt på toppen!

  • 17.05.1942 12:00 - av Håvard Tømte,
  • 329 treff
28 av 50 treff

#16538: 17. mai på Bjønnåsen 1942

Finn Rifsheim fra Rælingen med slips og flagg mens de andre ser ut til å være midt i avsyngingen av ”Ja, vi elsker.” Foto utlånt av Gunvor Fritsvold.

  • 17.05.1942 12:00 - av Ukjent,
  • 289 treff

29 av 50 treff

#16537: 17. maitog i Østmarka 1942

17.-maitoget passerer myra rett nedenfor Bjønnåsen. Her må det da være langt borti 100, og dette er heller ikke alle som var med. Foto utlånt av Gunvor Fritsvold, Strømmen.

  • 17.05.1942 12:00 - av Ukjent,
  • 194 treff
30 av 50 treff

#21316: Minne fra Gørjahytta

Dette bildet av Gørjahytta var opprinnelig i svart/hvitt, men det ble i ettertid håndkolorert av fotografen. Arbeidet ble utført på hytta.

  • 01.09.1939 12:00 - av Knut Berghøi,
  • 353 treff

31 av 50 treff
32 av 50 treff

#9804: Sandungskalven midt på 1930-tallet

Bildet stammer fra samme private fotoalbum som bilde nr. 9803. Albumet tilhører familien Berghøi. Fotografen er dog ukjent

  • 12.07.1936 12:21 - av Ukjent,
  • 493 treff

33 av 50 treff
34 av 50 treff

#9774: Gørjahytta en sommer på 1930-tallet

Bildet er tydeligvis tatt fra en båt på vannet (Store Gørja)

  • 06.07.1935 12:56 - av Knut Berghøi,
  • 424 treff

36 av 50 treff

#9801: Vinterlig ved Gørjahytta

  • 12.02.1935 12:21 - av Knut Berghøi,
  • 359 treff

37 av 50 treff

#9776: Vinter og utfart ved Gørja

Landskapet var mer åpent rundt Gørja på 1930-tallet, ser vi av dette gamle bildet. Men snø var det nok av og skiløpere på vannet.

  • 04.02.1935 10:56 - av Knut Berghøi,
  • 516 treff
38 av 50 treff

#9775: Servering for unge damer på Gørja

Hadde vært morsomt å kjenne bakgrunnen for dette bildet. Kanskje skiltet finnes ennå?

  • 04.02.1935 10:56 - av Ukjent,
  • 415 treff

39 av 50 treff

#9802: Sommer ved Gørjahytta

  • 12.07.1934 12:21 - av Knut Berghøi,
  • 343 treff
40 av 50 treff

#9808: Heggelia midt på 1930-tallet

Også den gangen gikk kraftledningen over Heggelivannene

  • 01.07.1934 13:08 - av Ukjent,
  • 611 treff

41 av 50 treff
42 av 50 treff

#14428: Med fly for å se femmila - i 1933!

Dette bildet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. I heftet kan vi lese at bildet er tatt av flyveteranen Wiggo Widerøe, som stadig tok seg turer inn i Nordmarka. Han startet senere flyselskapet med samme navn. Hans far var venn med Magnus Elgstøen (f. 1863), og var en trofast gjest på Elgstøa. Wiggo landet oftet på isen på de større nordmarksvannene. Flyet, som er av typen De Havilland DH 60 Moth, står her på Gjerdingen etter at Wiggo hadde fløyet Magnus Elgstøens sønn, Trygve Elgstøen (1906-1982) tur-retur Bjørnsjøen for å se den spennende femmila i Holmenkollen en marsdag i 1933. Løypa gikk den gangen via Kikut, og det var nok der de tok oppstilling for å se. Trygve Elgstøen, som var bror til den kjente skiløperen (Ole) Asbjørn Elgstøen (1900-1926), står som nummer to fra venstre med sixpence og lys skidress.

  • 03.03.1933 17:00 - av Wiggo Widerøe,
  • 415 treff

43 av 50 treff

#14424: Magnus Elgstøen på Gjerdingen

Magnus Kristoffersen Elgstøen var født i 1863 og bodde på Elgstøa syd for Gjerdingen. Her er han på en rotur over vannet. Bildet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. Bildet kan være tatt rundt 1930.

  • 01.07.1930 13:00 - av Ukjent,
  • 459 treff
44 av 50 treff

#14422: Sommer på Elgstøa en gang på 1920-tallet

Dette bildet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. Fra heftet kan vi lese: "Bildet er tatt fra syd. I bakgrunnen ses den beste jordveien opp mot Lykkjehaugen. Der ble det dyrket poteter og havre. I dårlige somre hendte det at havren ikke gikk fram. Til venstre i bildet ses våningshuset som her var ganske nytt (stod ferdig i 1916)." Nå er Elgstøas innmark, som var på 75 mål, tilplantet. Det har ført til at granskogen har overtatt. Bilde nr. 10863 viser hvordan det så ut her litt over åtti år senere fra samme kameravinkel.

  • 01.07.1925 12:00 - av Ukjent,
  • 407 treff

45 av 50 treff

#14429: Skiturister på Elgstøa på 1920-tallet

Dette bildet fra 1920-tallet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. Her ser vi at Elgstøen var et populært sted å søke seg inn mot for såkalte "skiturister". Det er en av disse som har tatt bildet. Det var ganske vanlig at ski-interesserte folk fra hovedstaden tok toget til Grua for så å gå på ski hjem. Mange la veien over Gjerdingen og Elgstøa.

  • 01.04.1925 12:00 - av Ukjent,
  • 352 treff
46 av 50 treff

#14377: Elgstøa en vinterdag, ca. 1925

Dette bildet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. Sannsynligvis er bildet tatt av en skiturist (ca. 1925), og det ble benyttet i Hadelandskalenderen i 1987. Vi ser her hovedbygningen på Elgstøa slik den så ut den gangen. Også stabburet og bryggerhuset (øverst) kan sees på bildet. Bryggerhuset ble blant annet benyttet som overnattingssted for turister. Bilde nr. 3773 viser hvordan det så ut her åtti år senere.

  • 01.03.1925 12:00 - av Ukjent,
  • 318 treff

47 av 50 treff

#14427: Kaffefest på Elgstøa, 1920-tallet

Karen Elgstøen (f. 1871) inviterte hver sommer til kaffefest på Elgstøen. Det kom da folk fra Nordmarka, Lunner og Jevnaker. Flere av gjestene hadde med seg musikkinstrumenter, slik vi ser på dette bildet som er tatt tidlig på 1920-tallet. Det er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen.

  • 01.07.1923 15:00 - av Ukjent,
  • 441 treff
48 av 50 treff

#15873: Fjeldsjøkampen skogbrandstation

Slik så brannvakthytta på den søndre toppen av Fjellsjøkampen ut. Bildet er hentet fra et hefte med oversikt over skogbrannvaktstasjoner utgitt i Christiania 1922 av Det norske gjensidige Skogbrandforsikringsselskap. Der finner vi også denne teksten: "Stationen blev bygget i 1920 av firmaet Haaken Mathiesen og er beliggende paa Fjeldsjøkampen i Hurdalen (797 moh). Stationen behersker store skogarealer fra Skreia i nord, Jessheim i syd, Bjønnkollen brandvaktstation i vest og til grænsen mot Odalen i øst. Stationens driftsutgifter dækkes av firmaet Haaken Mathiesen." Ut fra dette må bildet blitt tatt en gang mellom 1920 og 1922. På gamle kart er Fjellsjøkampen angitt til 797 moh. Dette er korrigert til 812 moh. ved senere målinger.

  • 01.07.1921 12:00 - av Ukjent,
  • 325 treff

49 av 50 treff

#14426: Nordmarken skole, ca. 1920

Dette bildet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. Bildet er tatt i 1919 eller 1920 da Nordmarken skole startet opp ved Gjerdingdammen. Før den tid gikk elevene på omgangsskole, som alternerte mellom Elgstøa, Gjerdingdammen, Østbråtan, Sandungskalven, Katnosa og Gjerdingen. Av personene på bildet skriver Bjørn Elgstøen at lærerinnen Bertha Hæhre står til venstre, mens hans far Trygve står nærmest henne. Skolen ved Gjerdingdammen var i bruk frem til 1947.

  • 25.08.1920 11:00 - av Ukjent,
  • 521 treff
50 av 50 treff

#14230: Sanatoriet ved Øyangen

Rundt 1920 så det slik ut vest i Øyangen, der et sanatorium tok i mot pasienter for rekreasjon. I dag er det fritidsbolig her, slik bilde nr. 14229 viser.

  • 12.06.1920 12:00 - av Ukjent,
  • 472 treff