Bildearkivet - slideshow

Det er ingen bilder tilgjengelig av interiøret i Sliperiet, men dette bildet fra Funnefoss Tresliperi tatt i 1913 av A. B. Wilse kan gi et inntrykk av maskiner og interiør. Til høyre i bildet henger en kubbe i en tømmersaks klar til sliping mot den runde slipetrommelen bak den. Foran denne står et mateapparat som betjenes av en arbeider. På venstre side er det et tilsynelatende likt mateapparat, men det er ikke mulig å se hva som står bak dette. Arbeidsantrekket er også tidstypisk. Dette var ikke en farefri arbeidsplass, da kubben kunne sperre i trommelen og hoppe ut.

• 18.11.2019 09:57 - av Odd Tore Saugerud,
• 37 treff

Den første masovnen, Tobias Kupfers «Hohe Ofen», ble bygget ved Wøyen Gård i 1622, men revnet ved første gangs bruk, og fungerte aldri tilfredsstillende. Gabriel Marcelis flyttet aktiviteten til nåværende Bærums Verk i 1641-43, og Reinhart Stiger bygget der en dobbel vallonsk masovn som smeltet magnetitt med godt resultat. Den lokale jernmalmen hadde da tatt slutt, og malmen ble nå hentet fra verkets egne gruver på Sørlandet. I perioden 1768 – 1782 ble en ny engelsk-vallonsk dobbeltovn bygget og forbedret under Conrad Clausens ledelse. Den var vellykket og driftssikker, og var i drift helt til 1874. Bildet, som er stilt til disposisjon av Bærum bibliotek og fototeknisk behandlet av undertegnede, er et håndkolorert kobberstikk av C. A. Lorentzen fra 1786, og viser den siste masovnen på Verket.

• 14.09.2019 10:48 - av Odd Tore Saugerud,
• 47 treff

Dette bildet er oktoberbildet i Nittedal Historielags kalender for 1998, da utlånt av Else Bjørgen. Det er nå forstørret og fototeknisk behandlet av undertegnede. Det viser at låven lå rett bak låvebrua, og at det mellom det oppmurte fundamentet og låven var det ei låvebru av treverk.Til høyre for låven og noe lenger bak lå beboelseshuset med inngang og to skorsteiner. Til høyre for dette og noe lenger fram var det et stort uthus.

• 07.09.2019 17:32 - av Odd Tore Saugerud,
• 98 treff

Her skimter vi Oslofjorden til venstre, veien ned til Mariholtet og benkene som står ved radarstasjonen. Sekken står klar for videre ferd nordover. En grå og regnfull vårdag.

• 18.05.2019 15:18 - av Morten Synstelien,
• 9 treff

Sinnerdemningen ble satt i stand til fløting i 1916. Disse to bildene viser hvordan den så ut den gangen. Røysene av brukte tømmerstokker viser at det hadde vært en ganske omfattende utskifting av tømmer da, sikkert også tidligere, siden demningen skal være fra 1820. Den ble sist brukt til fløting på slutten av 1930-tallet, og ble etter dette sporadisk brukt som bakvann for Spålen. Demningen har stått åpen siden 1967. Bildene er fra oslobilder.no og bearbeidet av fotografen.

• 04.10.2017 13:41 - av Odd Tore Saugerud,
• 167 treff

Daltjuven var sannsynligvis ikke regulert før Gjerdingselva skulle ledes mot Kristiania. Det øverste bildet viser atthaldsdemningen nordøst i vannet. Dette var en lav demning bestående av solide tilhogde steinblokker med utmeislete spor hvor det var mulig å sette ned horisontale trestaver for å øke vannstanden. Det var også meislet ut spor for trebroer mellom blokkene. Dette er samme arrangement som ved Grimsvann. Bildet er beklageligvis av dårlig kvalitet. Det nedre bildet viser den utsprengte utløpsrenna frem til tunnelinnløpet i sydenden av vannet. Denne var fortsatt synlig fra reguleringshuset ved blankt vann. Bildene er fra oslobilder.no og bearbeidet av fotografen.

• 26.09.2017 21:35 - av Odd Tore Saugerud,
• 261 treff

Det øverste bildet er fra ca. 1920, mens det nederste bildet er fra ca. 1935, i alle fall fra før 1936, da det nye størhuset ble bygget. Huset lengst til høyre er det faste punktet i bildene. Det er fjøset. I 1920 besto det av en laftet del i syd og et plankekledd påbygg i nord. I 1935 har tydeligvis tilbygget blitt forlenget og laftet. Huset på tvers til venstre for fjøset er det samme som det midtre huset på bilde nr. 23994. Huset helt til venstre på bildet fra 1920 er sannsynligvis det som står i midten på bildet fra 1935. Det hadde vært svært interessant å få vite hvilken funksjon husene på venstre side hadde, siden de, som bilde nr. 23997 viser, alle er revet nå. Foto: Hole Bygdearkiv

• 21.07.2015 13:18 - av Odd Tore Saugerud,
• 373 treff

Bildet viser bebyggelsen på Retthellseter, som var synlig nordfra på setervollen. Bildet er først og fremst viktig som utgangspunkt for å kjenne igjen husene på andre gamle bilder, hvor det er mange fler og forskjellige hus i forhold til i dag. Bildet ser ut til å være et gammelt fargebilde med et dominerende rødstikk, men også fargerester av blått og grønt. Kvaliteten er så som så. Sent på 1930-tallet virker da mer sannsynlig, kanskje etter at det nye felles størhuset ble bygget, siden ingen av de andre gamle husene på bilde nr. 23996 er synlige her. Bilde nr. 23995 viser hvordan det ser ut fra omtrent samme sted i 2015. Foto: Hole Bygdearkiv

• 21.07.2015 12:49 - av Odd Tore Saugerud,
• 336 treff

At Søndre Kolsås i sin tid var fattigmanns-Geilo, og at det var en kafé der, har jeg visst om lenge. Men hvor var kaféen? Ingen ruiner å se i området der folk vanligvis sitter og koser seg. Ny oppslagstavle ved inngangen til naturvernområdet hadde et gammelt bilde av kaféen, og det var en god ledetråd.

• 09.06.2015 09:45 - av Odd Tore Saugerud,
• 452 treff

Kamphaug var en god gammel nordmarksplass, og lå åpent og trivelig til oppe i åsen på østsiden av Skjærsjøen. I dag er husene jevnet med jorden.

• 09.07.1975 12:01 - av Steinar Kjærnsrød,
• 691 treff

Når en først snakker om Ringkolltoppen så kommer en ikke unna den legendariske flymaskinen som en gang på plassert på toppen. Luftforsvaret inngikk i 1949 en kontrakt med Olaf Borlaug fra Haugsbygd om leie av et mål tomt på toppen av Ringkollen. Formålet var å oppføre en fixstasjon eller peilestasjon. Denne ble oppført, men ikke bare den. Borlaug oppdaget at de også hadde oppført en hytte i tillegg til tårnet. Hytta var bygget ulovlig og utenfor det leide området. Etter hvert ble hytte leid bort til en gruppe veteraner fra den nylige nedlagte 337 skvadronen som hadde operert Vampirjagere fra Værnes. Ved avviklingen overtog pilotene skvadronssjefens flymaskin, og ved hjelp av Ingeniørregimentet på Hvalsmoen, ble den fraktet opp på Ringkolltoppen i 1959. Her skulle den være en markering av veteranenes feriehytte. Vampirjager er en enseters jagerbomber produsert av Havilland og denne var innkjøpt av Luftforsvaret i 1948. Maskinen kom etter hvert opp på en sokkel, hvor den raskt tiltrakk seg oppmerksomhet og bråket lot ikke vente på seg. Flere av landets aviser trykket en rekke kritiske artikler. Etter hvert begynte folk å ramponere jageren, og den ble mer eller mindre en skraphaug der den sto. I 1964 hadde saken gått langt nok og restene ble fraktet ned til bygda og videre til Hvalsmoen. Her har en liten pjokk satt seg på vingen, før flyet ble tatt vekk. Bildet er tatt ca. 1960.

• 01.07.1960 13:00 - av Ukjent,
• 1394 treff

I 1959-60 ble det anlagt vei fra Sæterroa via Storflåtan gård og videre til Skotta. Da vi syklet der i juni 1960, var den fortsatt ikke ferdig fra Storflåtan og til Skotta, og til tross for gode hensikter og veivals, var det fortsatt mye om å gjøre før den var egnet til sykling. Her prøver Terje Leinaas førersetet på veivalsen. Ingen form for servostyring her!

• 04.06.1960 19:30 - av Odd Tore Saugerud,
• 423 treff

Dette flyfotoet fra sommeren 1954 viser Bærums Verk Sag & Høvleri slik som det var den gang. Tømmeret ligger i elvesvingen før lensa, og det går et transportbånd (kjerrat) derfra og til sagbygningen lenger nede langs elva (til venstre i bildet). Fra den øvre (høyre) enden av sagbygningen går det så et annet transportbånd over elva på broen på bilde nr. 24354, og videre til en annen bygning, kanskje høvleriet? De lyse firkantede klossene er materialstabler. I dag er området der sagbygningen lå, parkeringsplass for Lommedalen kirke, mens Mølladammen skole ligger der trelastlageret var. Sagbruket ble oppført i 1938, og var i alle fall i drift i 1954. Foto fra Bærumssamlingen Bærum Bibliotek, fotografert av Widerøes Flyveselskap, litt forstørret. Gjengitt av Odd Tore Saugerud 7. oktober 2015.

• 15.08.1954 12:00 - av Odd Tore Saugerud,
• 417 treff

Slik så starten og første kurve, Ole Lukkøye, ut i 1952. Imponerende byggverk i snø, og arrangementsbygninger som det ikke er spor etter lenger. Bilde nr. 23805 viser hvordan det ser ut der i 2015.

• 22.02.1952 11:00 - av Ukjent,
• 507 treff

Slik ble økonomiversjonen av en bobbane bygget opp og preparert. Bortsett fra en grovplanert banetrasé, var vannledningen fra Øvresetertjern den eneste faste installasjonen. To ganger ble banen bygget opp på denne måten, sannsynligvis hovedsakelig for hånd. Arbeidskraften må ha vært forholdsvis billig på den tiden.

• 12.02.1952 15:00 - av Ukjent,
• 383 treff

Det er skrevet mye om Milorg-aktiviteten i Marka under okkupasjonen, og interesserte bør lete etter "Gutta på skauen" (Halvor & Larsen forlag, 1953) og "Minner fra krigen" (v. Våpenstaben 100/13001).

• 04.05.1945 13:35 - av Ukjent,
• 2609 treff

Finn Rifsheim fra Rælingen med slips og flagg mens de andre ser ut til å være midt i avsyngingen av ”Ja, vi elsker.” Foto utlånt av Gunvor Fritsvold.

• 17.05.1942 12:00 - av Ukjent,
• 304 treff

17.-maitoget passerer myra rett nedenfor Bjønnåsen. Her må det da være langt borti 100, og dette er heller ikke alle som var med. Foto utlånt av Gunvor Fritsvold, Strømmen.

• 17.05.1942 12:00 - av Ukjent,
• 213 treff

Bildet stammer fra samme private fotoalbum som bilde nr. 9803. Albumet tilhører familien Berghøi. Fotografen er dog ukjent

• 12.07.1936 12:21 - av Ukjent,
• 524 treff

• 12.07.1936 12:21 - av Ukjent,
• 347 treff

• 12.02.1935 12:21 - av Knut Berghøi,
• 368 treff

Landskapet var mer åpent rundt Gørja på 1930-tallet, ser vi av dette gamle bildet. Men snø var det nok av og skiløpere på vannet.

• 04.02.1935 10:56 - av Knut Berghøi,
• 526 treff

Også den gangen gikk kraftledningen over Heggelivannene

• 01.07.1934 13:08 - av Ukjent,
• 653 treff

• 12.02.1934 13:08 - av Ukjent,
• 492 treff

Dette bildet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. Fra heftet kan vi lese: "Bildet er tatt fra syd. I bakgrunnen ses den beste jordveien opp mot Lykkjehaugen. Der ble det dyrket poteter og havre. I dårlige somre hendte det at havren ikke gikk fram. Til venstre i bildet ses våningshuset som her var ganske nytt (stod ferdig i 1916)." Nå er Elgstøas innmark, som var på 75 mål, tilplantet. Det har ført til at granskogen har overtatt. Bilde nr. 10863 viser hvordan det så ut her litt over åtti år senere fra samme kameravinkel.

• 01.07.1925 12:00 - av Ukjent,
• 445 treff

Dette bildet fra 1920-tallet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. Her ser vi at Elgstøen var et populært sted å søke seg inn mot for såkalte "skiturister". Det er en av disse som har tatt bildet. Det var ganske vanlig at ski-interesserte folk fra hovedstaden tok toget til Grua for så å gå på ski hjem. Mange la veien over Gjerdingen og Elgstøa.

• 01.04.1925 12:00 - av Ukjent,
• 380 treff