Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Dette flyfotoet fra 1954 viser bebyggelsen på Trøytve gård og jordene rundt den. Sammenlignet med i dag (2020) er bebyggelsen omtrent som nå, men låvebygningen er senere bygd på med en dobbeltgarasje. Også våningshuset er noe forandret. I 1954 dyrket de høy, og bildet er fra midt i høyonna med tradisjonelle hesjer. Nå var det ikke mulig å si hva de dyrker, men områdene nærmest bebyggelsen hadde preg av plener, og det kunne se ut som det nå var mer et feriested/weekendsted enn en gård. Det lange, åpne skuret nord for veien der det nå er en parkeringsmulighet, er saga som ble satt opp i 1920 med utstyret fra gamle Gjedsø sag. Fra Akershusbasen DigitaltMuseum, fotograf Rolf Ingelsrud. Bildet er litt behandlet i Photoshop.
Dette bildet viser at Dammyrhytta sannsynligvis også var i bruk som seter en periode. Bildet er ikke datert, og det er heller ikke andre informasjoner tilgjengelig om det. Men ut fra det man kan ane om klesdrakten til kvinnene, er det fra rett før eller rett etter krigen. Kvaliteten på bildet peker også i den retning, kanskje helst mot før krigen. Fra Ski historielags kalender september 2008. Bildet er litt behandlet i Photoshop.
Under første verdenskrig ble fly og ballonger utviklet til brukbare våpenbærere. For forsvar av sprengstoffindustrien i området ble to franske 75 mm antiballongkanoner installert på toppen av Verpenåsens vestrygg. Dette kartet fra 1918 viser installasjonene. Kartet er tegnet med syd oppover, og jeg har derfor snudd det 180 grader for å unngå forvirring.
Det er ingen bilder tilgjengelig av interiøret i Sliperiet, men dette bildet fra Funnefoss Tresliperi tatt i 1913 av A. B. Wilse kan gi et inntrykk av maskiner og interiør. Til høyre i bildet henger en kubbe i en tømmersaks klar til sliping mot den runde slipetrommelen bak den. Foran denne står et mateapparat som betjenes av en arbeider. På venstre side er det et tilsynelatende likt mateapparat, men det er ikke mulig å se hva som står bak dette. Arbeidsantrekket er også tidstypisk. Dette var ikke en farefri arbeidsplass, da kubben kunne sperre i trommelen og hoppe ut.
Den første masovnen, Tobias Kupfers «Hohe Ofen», ble bygget ved Wøyen Gård i 1622, men revnet ved første gangs bruk, og fungerte aldri tilfredsstillende. Gabriel Marcelis flyttet aktiviteten til nåværende Bærums Verk i 1641-43, og Reinhart Stiger bygget der en dobbel vallonsk masovn som smeltet magnetitt med godt resultat. Den lokale jernmalmen hadde da tatt slutt, og malmen ble nå hentet fra verkets egne gruver på Sørlandet. I perioden 1768 – 1782 ble en ny engelsk-vallonsk dobbeltovn bygget og forbedret under Conrad Clausens ledelse. Den var vellykket og driftssikker, og var i drift helt til 1874. Bildet, som er stilt til disposisjon av Bærum bibliotek og fototeknisk behandlet av undertegnede, er et håndkolorert kobberstikk av C. A. Lorentzen fra 1786, og viser den siste masovnen på Verket.
Dette bildet er oktoberbildet i Nittedal Historielags kalender for 1998, da utlånt av Else Bjørgen. Det er nå forstørret og fototeknisk behandlet av undertegnede. Det viser at låven lå rett bak låvebrua, og at det mellom det oppmurte fundamentet og låven var det ei låvebru av treverk.Til høyre for låven og noe lenger bak lå beboelseshuset med inngang og to skorsteiner. Til høyre for dette og noe lenger fram var det et stort uthus.
Sinnerdemningen ble satt i stand til fløting i 1916. Disse to bildene viser hvordan den så ut den gangen. Røysene av brukte tømmerstokker viser at det hadde vært en ganske omfattende utskifting av tømmer da, sikkert også tidligere, siden demningen skal være fra 1820. Den ble sist brukt til fløting på slutten av 1930-tallet, og ble etter dette sporadisk brukt som bakvann for Spålen. Demningen har stått åpen siden 1967. Bildene er fra oslobilder.no og bearbeidet av fotografen.
Daltjuven var sannsynligvis ikke regulert før Gjerdingselva skulle ledes mot Kristiania. Det øverste bildet viser atthaldsdemningen nordøst i vannet. Dette var en lav demning bestående av solide tilhogde steinblokker med utmeislete spor hvor det var mulig å sette ned horisontale trestaver for å øke vannstanden. Det var også meislet ut spor for trebroer mellom blokkene. Dette er samme arrangement som ved Grimsvann. Bildet er beklageligvis av dårlig kvalitet. Det nedre bildet viser den utsprengte utløpsrenna frem til tunnelinnløpet i sydenden av vannet. Denne var fortsatt synlig fra reguleringshuset ved blankt vann. Bildene er fra oslobilder.no og bearbeidet av fotografen.
I Gjerdingen ble det i 1876 bygget en fløtningsdemning. Det var derfor mulig å lede vannet derfra gjennom tunnelen til Store Daltjuven allerede etter at den ble ferdig i 1909. I 1912 ble Gjerdingen likevel tappet ned for å bygge en ny atthaldsdemning med overløp. Det øvre bildet viser demningen tidlig under byggingen med stillas og tralleganger. På bildet er det minst fire arbeidere. En av dem bærer en tung, steinfylt kasse på skulderen. Sikkerhetstiltak slik de kreves i dag var ikke eksisterende. Det nedre bildet viser demningen som nesten ferdig. Gråsteindelen mangler bare fullføring av damkrona, mens overløpet da var utført i tømmer. Nå er det av betong. Her er også arbeidere i full aksjon. Bildene er fra oslobilder.no og bearbeidet av fotografen.
Ved Eikestøa ble det rundt 1920 anlagt et sagbruk drevet av en dampmaskin. Fra sydsiden av vika tok fotograf Wilse dette bildet av sagbygningen og en annen bygning (lagerskur?) i 1921. Dessverre dekker stabler av ferdig skurlast sikten til husene, så det er vanskelig å vite hvordan de så ut og eksakt hvordan de lå i forhold til hverandre. På den tiden var vika mye mindre, og tydeligvis ganske grunn. Jeg har bearbeidet originalbildet (fra lite format) en god del for at det skal kunne tilfredsstille størrelseskravet i Markadatabasen uten å bli for uskarpt og kontrastfattig.
Det øverste bildet er fra ca. 1920, mens det nederste bildet er fra ca. 1935, i alle fall fra før 1936, da det nye størhuset ble bygget. Huset lengst til høyre er det faste punktet i bildene. Det er fjøset. I 1920 besto det av en laftet del i syd og et plankekledd påbygg i nord. I 1935 har tydeligvis tilbygget blitt forlenget og laftet. Huset på tvers til venstre for fjøset er det samme som det midtre huset på bilde nr. 23994. Huset helt til venstre på bildet fra 1920 er sannsynligvis det som står i midten på bildet fra 1935. Det hadde vært svært interessant å få vite hvilken funksjon husene på venstre side hadde, siden de, som bilde nr. 23997 viser, alle er revet nå. Foto: Hole Bygdearkiv
Bildet viser bebyggelsen på Retthellseter, som var synlig nordfra på setervollen. Bildet er først og fremst viktig som utgangspunkt for å kjenne igjen husene på andre gamle bilder, hvor det er mange fler og forskjellige hus i forhold til i dag. Bildet ser ut til å være et gammelt fargebilde med et dominerende rødstikk, men også fargerester av blått og grønt. Kvaliteten er så som så. Sent på 1930-tallet virker da mer sannsynlig, kanskje etter at det nye felles størhuset ble bygget, siden ingen av de andre gamle husene på bilde nr. 23996 er synlige her. Bilde nr. 23995 viser hvordan det ser ut fra omtrent samme sted i 2015. Foto: Hole Bygdearkiv
I mange år før og etter krigen var Gygra kjent, men noen beskrivelse av nøyaktig hvor hun sto og hvordan man kunne komme dit, fantes ikke. Det venstre bildet er fra den perioden, sjekk turistenes antrekk med trange eplenikkers og skjørt. Bildet er kanskje tatt rett før krigen, min far hadde i alle fall slike nikkers da. Dette kan være bildet som var på vår bruntonete kalender rett rundt 1950, men det er ikke helt som jeg mener å huske det. Bildet til høyre er tatt av Fredrik Schjander d.e. etter at han hadde funnet igjen Gygra en gang på 1960-tallet. Kvaliteten på det bildet (som nå er restaurert) var så dårlig at man kunne være fristet til å tro at det var eldre. Foto: Schjander 1970, offentligjort i Heftet Ringerike 1975.
Dette er bildet på opplysningsskiltet på bilde nr. 23950. Data og fotograf er ikke kjent, men bildet er sikkert fra før 1948, da taubanen ble tatt i bruk. Sannsynligvis er det mye eldre, siden det ikke er noen tydelig vei fra Kroksund til Garntangen. Benken i forgrunnen har mistet ryggstøet, så forfallet var i gang. Ved Sundøya ligger det en stor tømmergrime.
At Søndre Kolsås i sin tid var fattigmanns-Geilo, og at det var en kafé der, har jeg visst om lenge. Men hvor var kaféen? Ingen ruiner å se i området der folk vanligvis sitter og koser seg. Ny oppslagstavle ved inngangen til naturvernområdet hadde et gammelt bilde av kaféen, og det var en god ledetråd.
Ringeriksveien over Sollihøgda var helt frem til slutten av 1970-tallet beryktet for sin brolegging: Ujevn, slitt og sleip, særlig med væris eller regnvær. Mange bilister har snurret her, og for syklister var det nokså ristende avfære som krevet konsentrasjon. Her er broleggingen godt synlig, men jeg måtte vente en stund denne søndagen ved lunsjtider før det kom så mange biler som på bildet.
Når en først snakker om Ringkolltoppen så kommer en ikke unna den legendariske flymaskinen som en gang på plassert på toppen. Luftforsvaret inngikk i 1949 en kontrakt med Olaf Borlaug fra Haugsbygd om leie av et mål tomt på toppen av Ringkollen. Formålet var å oppføre en fixstasjon eller peilestasjon. Denne ble oppført, men ikke bare den. Borlaug oppdaget at de også hadde oppført en hytte i tillegg til tårnet. Hytta var bygget ulovlig og utenfor det leide området. Etter hvert ble hytte leid bort til en gruppe veteraner fra den nylige nedlagte 337 skvadronen som hadde operert Vampirjagere fra Værnes. Ved avviklingen overtog pilotene skvadronssjefens flymaskin, og ved hjelp av Ingeniørregimentet på Hvalsmoen, ble den fraktet opp på Ringkolltoppen i 1959. Her skulle den være en markering av veteranenes feriehytte. Vampirjager er en enseters jagerbomber produsert av Havilland og denne var innkjøpt av Luftforsvaret i 1948. Maskinen kom etter hvert opp på en sokkel, hvor den raskt tiltrakk seg oppmerksomhet og bråket lot ikke vente på seg. Flere av landets aviser trykket en rekke kritiske artikler. Etter hvert begynte folk å ramponere jageren, og den ble mer eller mindre en skraphaug der den sto. I 1964 hadde saken gått langt nok og restene ble fraktet ned til bygda og videre til Hvalsmoen. Her har en liten pjokk satt seg på vingen, før flyet ble tatt vekk. Bildet er tatt ca. 1960.
I 1959-60 ble det anlagt vei fra Sæterroa via Storflåtan gård og videre til Skotta. Da vi syklet der i juni 1960, var den fortsatt ikke ferdig fra Storflåtan og til Skotta, og til tross for gode hensikter og veivals, var det fortsatt mye om å gjøre før den var egnet til sykling. Her prøver Terje Leinaas førersetet på veivalsen. Ingen form for servostyring her!
Vannhjulet til Tolver’n sto og står i Vassendvika i Storflåtan. Selv om det ble bygget et omfattende system av demninger og renner for å skaffe driftsvann til dette, ble det aldri nok vann til ønsket drift. Det ble derfor bygget en hestebane for transport av tømmeret i stedet. Tolverhjulet står rett ved vei og skiløype, og der nok den delen av kjerraten som er best kjent av markatravere. Slik så det ut i motlys i 1960.
Dette flyfotoet fra sommeren 1954 viser Bærums Verk Sag & Høvleri slik som det var den gang. Tømmeret ligger i elvesvingen før lensa, og det går et transportbånd (kjerrat) derfra og til sagbygningen lenger nede langs elva (til venstre i bildet). Fra den øvre (høyre) enden av sagbygningen går det så et annet transportbånd over elva på broen på bilde nr. 24354, og videre til en annen bygning, kanskje høvleriet? De lyse firkantede klossene er materialstabler. I dag er området der sagbygningen lå, parkeringsplass for Lommedalen kirke, mens Mølladammen skole ligger der trelastlageret var. Sagbruket ble oppført i 1938, og var i alle fall i drift i 1954. Foto fra Bærumssamlingen Bærum Bibliotek, fotografert av Widerøes Flyveselskap, litt forstørret. Gjengitt av Odd Tore Saugerud 7. oktober 2015.
Tyskland vant alle bobkonkurransene i 1952 med Andreas Östler som fører. Mannskapet i denne firern hadde en gjennomsnittsvekt på 117 kg, men ingen suksess uten dyktig fører, raske pushere og godt samkjørt mannskap. Bobben er ganske typisk for tiden, litt strømlinjeformet front, faste håndtak for pusherne, og stort ratt. Enkelte andre bobber manglet strømlinjedekslet foran, men typisk for alle var at mannskapet satt opprett med rak rygg.
Nå, i 2015, er det for det meste høy skog omkring bobbanetraséen fra 1952, og selve bobbanen er begrodd med kratt. Dette bildet i Aftenpostens OlympiAposten fra 21. februar 1952 viser hvordan det så ut da. De åpne områdene på siden var til dels frosne snøtribuner med kapasitet på mer enn 10 000 tilskuere. Regnet ovenfra er kurvene på bildet Cattani-kurven, Syvern, Vendelboe-kurven, Veggen, Furuspretten, Snipp og Snapp. Heftyebakken, som var returvei for bobsledene, er godt synlig på venstre side av banen. Ved hjelp av dette bildet og kartet på bilde nr. 23783 er det mulig å finne bobbanen merket som utydelig sti på turkartet Nordmarka Syd M 1 : 12 500 fra 2013.
Slik ble økonomiversjonen av en bobbane bygget opp og preparert. Bortsett fra en grovplanert banetrasé, var vannledningen fra Øvresetertjern den eneste faste installasjonen. To ganger ble banen bygget opp på denne måten, sannsynligvis hovedsakelig for hånd. Arbeidskraften må ha vært forholdsvis billig på den tiden.
Dette bildet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. I heftet kan vi lese at bildet er tatt av flyveteranen Wiggo Widerøe, som stadig tok seg turer inn i Nordmarka. Han startet senere flyselskapet med samme navn. Hans far var venn med Magnus Elgstøen (f. 1863), og var en trofast gjest på Elgstøa. Wiggo landet oftet på isen på de større nordmarksvannene. Flyet, som er av typen De Havilland DH 60 Moth, står her på Gjerdingen etter at Wiggo hadde fløyet Magnus Elgstøens sønn, Trygve Elgstøen (1906-1982) tur-retur Bjørnsjøen for å se den spennende femmila i Holmenkollen en marsdag i 1933. Løypa gikk den gangen via Kikut, og det var nok der de tok oppstilling for å se. Trygve Elgstøen, som var bror til den kjente skiløperen (Ole) Asbjørn Elgstøen (1900-1926), står som nummer to fra venstre med sixpence og lys skidress.
Dette bildet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. Fra heftet kan vi lese: "Bildet er tatt fra syd. I bakgrunnen ses den beste jordveien opp mot Lykkjehaugen. Der ble det dyrket poteter og havre. I dårlige somre hendte det at havren ikke gikk fram. Til venstre i bildet ses våningshuset som her var ganske nytt (stod ferdig i 1916)." Nå er Elgstøas innmark, som var på 75 mål, tilplantet. Det har ført til at granskogen har overtatt. Bilde nr. 10863 viser hvordan det så ut her litt over åtti år senere fra samme kameravinkel.