Bildearkivet - slideshow

Den første masovnen, Tobias Kupfers «Hohe Ofen», ble bygget ved Wøyen Gård i 1622, men revnet ved første gangs bruk, og fungerte aldri tilfredsstillende. Gabriel Marcelis flyttet aktiviteten til nåværende Bærums Verk i 1641-43, og Reinhart Stiger bygget der en dobbel vallonsk masovn som smeltet magnetitt med godt resultat. Den lokale jernmalmen hadde da tatt slutt, og malmen ble nå hentet fra verkets egne gruver på Sørlandet. I perioden 1768 – 1782 ble en ny engelsk-vallonsk dobbeltovn bygget og forbedret under Conrad Clausens ledelse. Den var vellykket og driftssikker, og var i drift helt til 1874. Bildet, som er stilt til disposisjon av Bærum bibliotek og fototeknisk behandlet av undertegnede, er et håndkolorert kobberstikk av C. A. Lorentzen fra 1786, og viser den siste masovnen på Verket.

• 14.09.2019 10:48 - av Odd Tore Saugerud,
• 21 treff

Dette bildet er oktoberbildet i Nittedal Historielags kalender for 1998, da utlånt av Else Bjørgen. Det er nå forstørret og fototeknisk behandlet av undertegnede. Det viser at låven lå rett bak låvebrua, og at det mellom det oppmurte fundamentet og låven var det ei låvebru av treverk.Til høyre for låven og noe lenger bak lå beboelseshuset med inngang og to skorsteiner. Til høyre for dette og noe lenger fram var det et stort uthus.

• 07.09.2019 17:32 - av Odd Tore Saugerud,
• 38 treff

Dette infoskiltet står ved Skarudhytta.

• 23.05.2018 20:00 - av Steinar Bunæs,
• 74 treff

Sinnerdemningen ble satt i stand til fløting i 1916. Disse to bildene viser hvordan den så ut den gangen. Røysene av brukte tømmerstokker viser at det hadde vært en ganske omfattende utskifting av tømmer da, sikkert også tidligere, siden demningen skal være fra 1820. Den ble sist brukt til fløting på slutten av 1930-tallet, og ble etter dette sporadisk brukt som bakvann for Spålen. Demningen har stått åpen siden 1967. Bildene er fra oslobilder.no og bearbeidet av fotografen.

• 04.10.2017 13:41 - av Odd Tore Saugerud,
• 149 treff

Ved Eikestøa ble det rundt 1920 anlagt et sagbruk drevet av en dampmaskin. Fra sydsiden av vika tok fotograf Wilse dette bildet av sagbygningen og en annen bygning (lagerskur?) i 1921. Dessverre dekker stabler av ferdig skurlast sikten til husene, så det er vanskelig å vite hvordan de så ut og eksakt hvordan de lå i forhold til hverandre. På den tiden var vika mye mindre, og tydeligvis ganske grunn. Jeg har bearbeidet originalbildet (fra lite format) en god del for at det skal kunne tilfredsstille størrelseskravet i Markadatabasen uten å bli for uskarpt og kontrastfattig.

• 11.10.2016 15:06 - av Odd Tore Saugerud,
• 169 treff

Det øverste bildet er fra ca. 1920, mens det nederste bildet er fra ca. 1935, i alle fall fra før 1936, da det nye størhuset ble bygget. Huset lengst til høyre er det faste punktet i bildene. Det er fjøset. I 1920 besto det av en laftet del i syd og et plankekledd påbygg i nord. I 1935 har tydeligvis tilbygget blitt forlenget og laftet. Huset på tvers til venstre for fjøset er det samme som det midtre huset på bilde nr. 23994. Huset helt til venstre på bildet fra 1920 er sannsynligvis det som står i midten på bildet fra 1935. Det hadde vært svært interessant å få vite hvilken funksjon husene på venstre side hadde, siden de, som bilde nr. 23997 viser, alle er revet nå. Foto: Hole Bygdearkiv

• 21.07.2015 13:18 - av Odd Tore Saugerud,
• 343 treff

Dette er bildet på opplysningsskiltet på bilde nr. 23950. Data og fotograf er ikke kjent, men bildet er sikkert fra før 1948, da taubanen ble tatt i bruk. Sannsynligvis er det mye eldre, siden det ikke er noen tydelig vei fra Kroksund til Garntangen. Benken i forgrunnen har mistet ryggstøet, så forfallet var i gang. Ved Sundøya ligger det en stor tømmergrime.

• 07.07.2015 17:09 - av Odd Tore Saugerud,
• 250 treff

At Søndre Kolsås i sin tid var fattigmanns-Geilo, og at det var en kafé der, har jeg visst om lenge. Men hvor var kaféen? Ingen ruiner å se i området der folk vanligvis sitter og koser seg. Ny oppslagstavle ved inngangen til naturvernområdet hadde et gammelt bilde av kaféen, og det var en god ledetråd.

• 09.06.2015 09:45 - av Odd Tore Saugerud,
• 398 treff

Ringeriksveien over Sollihøgda var helt frem til slutten av 1970-tallet beryktet for sin brolegging: Ujevn, slitt og sleip, særlig med væris eller regnvær. Mange bilister har snurret her, og for syklister var det nokså ristende avfære som krevet konsentrasjon. Her er broleggingen godt synlig, men jeg måtte vente en stund denne søndagen ved lunsjtider før det kom så mange biler som på bildet.

• 09.06.1963 14:00 - av Odd Tore Saugerud,
• 443 treff

Når en først snakker om Ringkolltoppen så kommer en ikke unna den legendariske flymaskinen som en gang på plassert på toppen. Luftforsvaret inngikk i 1949 en kontrakt med Olaf Borlaug fra Haugsbygd om leie av et mål tomt på toppen av Ringkollen. Formålet var å oppføre en fixstasjon eller peilestasjon. Denne ble oppført, men ikke bare den. Borlaug oppdaget at de også hadde oppført en hytte i tillegg til tårnet. Hytta var bygget ulovlig og utenfor det leide området. Etter hvert ble hytte leid bort til en gruppe veteraner fra den nylige nedlagte 337 skvadronen som hadde operert Vampirjagere fra Værnes. Ved avviklingen overtog pilotene skvadronssjefens flymaskin, og ved hjelp av Ingeniørregimentet på Hvalsmoen, ble den fraktet opp på Ringkolltoppen i 1959. Her skulle den være en markering av veteranenes feriehytte. Vampirjager er en enseters jagerbomber produsert av Havilland og denne var innkjøpt av Luftforsvaret i 1948. Maskinen kom etter hvert opp på en sokkel, hvor den raskt tiltrakk seg oppmerksomhet og bråket lot ikke vente på seg. Flere av landets aviser trykket en rekke kritiske artikler. Etter hvert begynte folk å ramponere jageren, og den ble mer eller mindre en skraphaug der den sto. I 1964 hadde saken gått langt nok og restene ble fraktet ned til bygda og videre til Hvalsmoen. Her har en liten pjokk satt seg på vingen, før flyet ble tatt vekk. Bildet er tatt ca. 1960.

• 01.07.1960 13:00 - av Ukjent,
• 1350 treff

Tolver'n skulle føre tømmeret fra Damtjern og til Storflåtan. Det ble derfor gravd en kanal i Damtjern, og fra den bygget en kjerratbane til hjulhuset i Vassendvika i Storflåtan. Slik så det ut her ved lav vannstand en junikveld i 1960.

• 04.06.1960 18:00 - av Odd Tore Saugerud,
• 359 treff

Dette flyfotoet fra sommeren 1954 viser Bærums Verk Sag & Høvleri slik som det var den gang. Tømmeret ligger i elvesvingen før lensa, og det går et transportbånd (kjerrat) derfra og til sagbygningen lenger nede langs elva (til venstre i bildet). Fra den øvre (høyre) enden av sagbygningen går det så et annet transportbånd over elva på broen på bilde nr. 24354, og videre til en annen bygning, kanskje høvleriet? De lyse firkantede klossene er materialstabler. I dag er området der sagbygningen lå, parkeringsplass for Lommedalen kirke, mens Mølladammen skole ligger der trelastlageret var. Sagbruket ble oppført i 1938, og var i alle fall i drift i 1954. Foto fra Bærumssamlingen Bærum Bibliotek, fotografert av Widerøes Flyveselskap, litt forstørret. Gjengitt av Odd Tore Saugerud 7. oktober 2015.

• 15.08.1954 12:00 - av Odd Tore Saugerud,
• 375 treff

Nå, i 2015, er det for det meste høy skog omkring bobbanetraséen fra 1952, og selve bobbanen er begrodd med kratt. Dette bildet i Aftenpostens OlympiAposten fra 21. februar 1952 viser hvordan det så ut da. De åpne områdene på siden var til dels frosne snøtribuner med kapasitet på mer enn 10 000 tilskuere. Regnet ovenfra er kurvene på bildet Cattani-kurven, Syvern, Vendelboe-kurven, Veggen, Furuspretten, Snipp og Snapp. Heftyebakken, som var returvei for bobsledene, er godt synlig på venstre side av banen. Ved hjelp av dette bildet og kartet på bilde nr. 23783 er det mulig å finne bobbanen merket som utydelig sti på turkartet Nordmarka Syd M 1 : 12 500 fra 2013.

• 21.02.1952 13:00 - av Ukjent,
• 553 treff

Slik ble økonomiversjonen av en bobbane bygget opp og preparert. Bortsett fra en grovplanert banetrasé, var vannledningen fra Øvresetertjern den eneste faste installasjonen. To ganger ble banen bygget opp på denne måten, sannsynligvis hovedsakelig for hånd. Arbeidskraften må ha vært forholdsvis billig på den tiden.

• 12.02.1952 15:00 - av Ukjent,
• 349 treff

Her var det trangt på toppen!

• 17.05.1942 12:00 - av Håvard Tømte,
• 329 treff

Finn Rifsheim fra Rælingen med slips og flagg mens de andre ser ut til å være midt i avsyngingen av ”Ja, vi elsker.” Foto utlånt av Gunvor Fritsvold.

• 17.05.1942 12:00 - av Ukjent,
• 289 treff

• 12.07.1936 12:21 - av Ukjent,
• 389 treff

Bildet stammer fra samme private fotoalbum som bilde nr. 9803. Albumet tilhører familien Berghøi. Fotografen er dog ukjent

• 12.07.1936 12:21 - av Ukjent,
• 493 treff

• 12.02.1935 12:21 - av Ukjent,
• 586 treff

• 12.02.1935 12:21 - av Knut Berghøi,
• 359 treff

• 12.07.1934 12:21 - av Knut Berghøi,
• 343 treff

Også den gangen gikk kraftledningen over Heggelivannene

• 01.07.1934 13:08 - av Ukjent,
• 611 treff

Magnus Kristoffersen Elgstøen var født i 1863 og bodde på Elgstøa syd for Gjerdingen. Her er han på en rotur over vannet. Bildet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. Bildet kan være tatt rundt 1930.

• 01.07.1930 13:00 - av Ukjent,
• 459 treff

Dette bildet er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen. Fra heftet kan vi lese: "Bildet er tatt fra syd. I bakgrunnen ses den beste jordveien opp mot Lykkjehaugen. Der ble det dyrket poteter og havre. I dårlige somre hendte det at havren ikke gikk fram. Til venstre i bildet ses våningshuset som her var ganske nytt (stod ferdig i 1916)." Nå er Elgstøas innmark, som var på 75 mål, tilplantet. Det har ført til at granskogen har overtatt. Bilde nr. 10863 viser hvordan det så ut her litt over åtti år senere fra samme kameravinkel.

• 01.07.1925 12:00 - av Ukjent,
• 407 treff

Karen Elgstøen (f. 1871) inviterte hver sommer til kaffefest på Elgstøen. Det kom da folk fra Nordmarka, Lunner og Jevnaker. Flere av gjestene hadde med seg musikkinstrumenter, slik vi ser på dette bildet som er tatt tidlig på 1920-tallet. Det er skannet inn fra heftet "Elgstøen", som er forfattet av Bjørn M. Elgstøen.

• 01.07.1923 15:00 - av Ukjent,
• 441 treff

Slik så brannvakthytta på den søndre toppen av Fjellsjøkampen ut. Bildet er hentet fra et hefte med oversikt over skogbrannvaktstasjoner utgitt i Christiania 1922 av Det norske gjensidige Skogbrandforsikringsselskap. Der finner vi også denne teksten: "Stationen blev bygget i 1920 av firmaet Haaken Mathiesen og er beliggende paa Fjeldsjøkampen i Hurdalen (797 moh). Stationen behersker store skogarealer fra Skreia i nord, Jessheim i syd, Bjønnkollen brandvaktstation i vest og til grænsen mot Odalen i øst. Stationens driftsutgifter dækkes av firmaet Haaken Mathiesen." Ut fra dette må bildet blitt tatt en gang mellom 1920 og 1922. På gamle kart er Fjellsjøkampen angitt til 797 moh. Dette er korrigert til 812 moh. ved senere målinger.

• 01.07.1921 12:00 - av Ukjent,
• 325 treff