• darkblurbg
    Utelunsj på Langen

    På Geitholmen fant vi ly for vinden og en geocache å logge. Fine skøyteforhold, selv om nysnøen dekket noen hull og hakk.

    Sørmarka, 09.03.2021 13:27 - Nina Didriksen
  • darkblurbg
    Like langt til Ski som til Vangen

    Det er tre uker siden løypa på langs av Langen ble preparert, leser vi i føremeldingen. I løypa mot Skeidarkollen og Ski er det derimot tre år siden vi kunne gå i preparerte spor.

    Sørmarka, 09.03.2021 12:07 - Nina Didriksen
  • darkblurbg
    Skiløype møter skøytebane

    Det var fine skøyteforhold på Langen tross noe nysnø denne andre tirsdagen i mars. Skiforholdene var noe begrenset. Her er vi i løypekrysset i retning Skeidarkollen/Ski.

    Sørmarka, 09.03.2021 12:07 - Nina Didriksen
  • darkblurbg
    Solfylte SJødalsstrand på Svartskog

    Søndag var det stor utfart til Sjødalsstrand på Svartskog. Kyststien langs østsiden av Bunnefjorden passerer like forbi dette fine friområdet, mellom Svartskog kolonial og Breivoll/Kjærnes. Vi ser skrått over mot Blylaget.

    Sørmarka, 28.02.2021 14:40 - Lise Henriksen
  • darkblurbg
    Tårnet på Grønliåsen i vintersol

    Det populære utsiktstårnet på Grønliåsen har stadig besøk, selv i sprengkulda.

    Sørmarka, 31.01.2021 15:41 - Lise Henriksen
  • darkblurbg
    Badeliv en kald januardag

    Denne kvinnen brydde seg ikke om kuldegradene, og gikk ut i vannet i Hvervenbukta. Vi andre nøyde oss med å gå tur på land, og noen køet opp for en ta med-kaffe fra kafeen.

    Sørmarka, 28.01.2021 13:25 - Nina Didriksen
  • darkblurbg
    Flott eik ved Hvervenbukta

    Det var en del folk som nøt solskinnet denne flotte januartorsdagen, alle kuldegradene til tross. I bakgrunnen skimtes en av danskebåtene, som har «koronatilhold» på fjorden. Se også bilde nr. 27771 som viser eika i høstdrakt.

    Sørmarka, 28.01.2021 13:17 - Nina Didriksen
  • darkblurbg
    Bålkos i Grønliåsen

    På "Utsikten" ved Oldtidsveien koser folk seg med bål sent og tidlig. Utsynet er mektig; nærmest oss ser vi Bunnefjorden og Nesodden.

    Sørmarka, 16.01.2021 16:32 - Lise Henriksen
  • darkblurbg
    Øverst på Verpåsen

    Det går en rødmerket skiløype over Verpåsen, men det står at det er to år siden forrige preparering. Med dagens regn og plussgrader ser det ut som om det er en stund til vi kan vinterbestige denne toppen, som, i likhet med naboen Slettåsen lenger nord, hadde kjentmannspost i 1994.

    Sørmarka, 13.12.2020 15:31 - Nina Didriksen
  • darkblurbg
    Øverst på Slettåsen

    Her er Slettåsens øverste punkt, men med mindre utsikt enn ved varden på 220 moh. (20 meter lavere). Det er fin furuskog og en del bart fjell i dette området. Kjentmannsposten i 1994 sto på en furu rett ved, mens det er noe uklart for fotografen hvor posten sto i 1978.

    Sørmarka, 13.12.2020 12:51 - Nina Didriksen
  • darkblurbg
    Et parti sjakk på Slettåsen?

    Dette er første gang vi har kommet over et sjakkbrett ute i skogen. På Slettåsen i Sørmarka er det bare å sette i gang. Bordet står ved varden på 220 moh., men hovedtoppen er på 240 moh., litt mer inni skogen. Slettåsen hadde kjentmannsposter i 1978 og 1994.

    Sørmarka, 13.12.2020 12:29 - Nina Didriksen
  • darkblurbg
    Issørpe på Gjeddetjern

    Ikke akkurat skøytemuligheter på dette lille tjernet sør for Slettåsen i Siggerud. I terrenget rundt er det helt snøfritt.

    Sørmarka, 13.12.2020 12:19 - Nina Didriksen
  • darkblurbg
    Første prepp på golfbanen på Greverud

    Det ble nok snø til en 400 meters rundløype på driving rangen.

    Sørmarka, 30.11.2020 13:51 - Terje Martinsen
  • darkblurbg
    Trøytve gård 1954

    Dette flyfotoet fra 1954 viser bebyggelsen på Trøytve gård og jordene rundt den. Sammenlignet med i dag (2020) er bebyggelsen omtrent som nå, men låvebygningen er senere bygd på med en dobbeltgarasje. Også våningshuset er noe forandret. I 1954 dyrket de høy, og bildet er fra midt i høyonna med tr...

    Sørmarka, 17.11.2020 19:50 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Dammyrhytta som seter

    Dette bildet viser at Dammyrhytta sannsynligvis også var i bruk som seter en periode. Bildet er ikke datert, og det er heller ikke andre informasjoner tilgjengelig om det. Men ut fra det man kan ane om klesdrakten til kvinnene, er det fra rett før eller rett etter krigen. Kvaliteten på bildet pek...

    Sørmarka, 17.11.2020 19:00 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Men Salsteinen ligger da på den andre siden av stien?

    Kartet viser kjentmannsposten på østsiden av stien, mens den uten tvil er på vestsiden. Det var minst åtte personer som lette i krattet på østsiden av stien i et virvar av ferske tråkk. Beskrevne spor etter bebyggelse ble funnet, men ingen Salstein. Så kom GPS-en frem, og dermed også steinen. Med...

    Sørmarka, 14.11.2020 12:45 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Mellom to kjentmannsposter

    Vi passerer Snekkerstua på vei fra post 49 Prekestolen (som ligger ca. 150 meter sydøst for tretoppen på kartutsnittet - rett over/ved Rustadelva) til post 47 Dammyrbekkdemningen. Egentlig en ganske enkel runde når man bruker GPS med gode turkart. Vått, litt vilt og gode og mindre gode, gamle vei...

    Sørmarka, 08.11.2020 13:32 - Sverre Samuelsen
  • darkblurbg
    Skiføret er nok et stykke unna

    Mange kjente navn på skiltstolpen ved Stunner, men med mange plussgrader må vi vente en stund på skiføret.

    Sørmarka, 07.11.2020 14:20 - Nina Didriksen
  • darkblurbg
    Gammel post på Stunneråsen

    Det er 28 år siden det ble hengt ut en kjentmannspost på Stunneråsen. Etter det har det vært skautraverposter her i dette flotte området.

    Sørmarka, 07.11.2020 13:58 - Nina Didriksen
  • darkblurbg
    Topptur til Stunneråsen

    Det høres tøffere ut med «topptur» enn at vi bare gikk opp på Stunneråsen. Vi endte 208 meter over havet i vakker, åpen furuskog, med bålplass og en gammel kjentmannspost.

    Sørmarka, 07.11.2020 13:57 - Nina Didriksen
  • darkblurbg
    Steinalderboplassen Stunner

    For rundt 11 000 år siden var dette en skjærgård. Bosettingen på høyden foran oss, kalles Stunnerøya.

    Sørmarka, 07.11.2020 13:49 - Nina Didriksen
  • darkblurbg
    Steinen på Stunnerøya

    I 1928 ble det funnet ting som tydet på at dette har vært en steinalderboplass. Det er anslått at bosettingen var her for 11 000 år siden, og at det var øyer her i en slags skjærgård.

    Sørmarka, 07.11.2020 13:45 - Nina Didriksen
  • darkblurbg
    Her bodde Hønse-Fredrik

    Han ble kalt Hønse-Fredrik og bodde her på 1800-tallet. Navnet fikk han kanskje fordi huset ble bygget opp av rester fra et gammelt hønsehus, eller fordi han hadde høner. Han ble også kalt Godte-Fredrik, fordi han solgte knekk til arbeiderne som bygde Østfoldbanen og på gårder i området. Ifølge t...

    Sørmarka, 07.11.2020 12:35 - Nina Didriksen
  • darkblurbg
    Dammen i Dammyrsdalen

    Den gamle dammen er solid og mosegrodd. Dagens tur inn gikk fra Smerta i sørvest, mens første gangs besøk til høstens nye kjentmannspost gikk fra Trøytve i nord. Her er også en geocache for de som liker slikt turkrydder.

    Sørmarka, 07.11.2020 12:26 - Nina Didriksen
  • darkblurbg
    Arbeid i traseen

    Dette slepet mellom Smerta/golfbanen i Ski og Dammyrsdammen er ikke merket som skiløype på kartet i Skiforeningens Imarka-app, men alle de nyplasserte stokkene tyder på at dette er tiltenkt skiturer. Vi får håpe på kulde og snø snart.

    Sørmarka, 07.11.2020 12:08 - Nina Didriksen
  • darkblurbg
    Rustadelva: Prekestolen og utsikten

    Turen til Prekestolen og Rustadelva dagen før var en rekognoseringstur for å finne et hensiktsmessig veivalg til Prekestolen, og dessuten om det var mulig å gjennomføre en tur langs Rustadelva i tillegg. Veivalget ble fra Trøytve mot syd til snuplassen i enden av veien og deretter på spor etter s...

    Sørmarka, 04.11.2020 11:41 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Aftenstemning ved Trøytve gård

    Trøytve (eller Trøytvedt) gård ligger ved vei 154, og veien forbi den og Langbråtan kan være et egnet veivalg til Rustadelva og Prekestolen. Gården ble først registrert i 1791, men mer informasjon er ikke tilgjengelig på Internett. Gården ser meget velholdt ut. Flyfoto fra 1954 viser omtrent samm...

    Sørmarka, 03.11.2020 16:41 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Rustadelva: øvre del av Helvete

    Kløfta som karakteriserer Helvete, er er nær 400 meter lang. Dette er fra den øvre delen. Det var ikke mulig å krysse kløfta, og det var heller ikke mulig å krysse elva tørrskodd ovenfor denne der den meandret seg gjennom et ganske flatt myrlendt område. Der blåstien og skiløypa krysser elva, er ...

    Sørmarka, 03.11.2020 15:10 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Rustadelva: nedre del av Helvete

    Helvete er den mest kjente delen av kløfta Rustelva renner gjennom. Bildet viser grunnen: ti meter høye stup på begge sider, storsteinet ur i bunnen og tett med trær på mosebunn, noen av den døde med dekke av lyst lav. Ved flomvannføring som nå, er det ganske ufremkommelig langs elva. Før Helvete...

    Sørmarka, 03.11.2020 15:01 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Rustadelva: på motsatt side av Prekestolen

    På østsiden av elva er det enklere å ta seg frem om man går litt inn fra elvekløfta. Her er det jorder og hogstfelt som går over i en gammel og fin mosekledd driftsvei. Denne går gjennom granskog med helt grønt moseteppe og hengestry, bare brutt av skrenter på kryss og tvers. Fra denne kan man me...

    Sørmarka, 03.11.2020 14:07 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Rustadelva: slutten på er trang kløft

    Lenger nede langs elva er det en ca. 200 meter lang trang kløft hvor det bare er plass til elva i bunnen. På østsiden er det et ca. 10 meter høyt nær sammenhengende stup, mens vestsiden her er noe slakere, men med mange vindfall. Det var derfor ikke enkelt å få tatt et bilde av kløfta med rimelig...

    Sørmarka, 03.11.2020 13:10 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Rustadelva: vindfall og toppbrekk langs elvebredden

    Der elvebredden på vestsiden er forholdsvis flat, er den ofte dekket av vindfall og toppbrekk. Her er det meget tidkrevende å ta seg frem. Tverrskrenter og stup som går helt ned i elva, gjør at man må snu og gå tilbake til et sted hvor det er mulig å krabbe opp av elvekløfta. Dessverre er skogbun...

    Sørmarka, 03.11.2020 12:46 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Rustadelva: ved foten av Prekestolen

    Ved foten av Prekstolen er dalbunnen forholdsvis flat med grasdekket tuemyr iblandet råtnende treverk. Elva renner ganske rolig, og det er vannhull mellom tuene, gode muligheter for fotbad. Ned hit går det et bratt tråkk syd for Prekestolen, men veien videre nedover langs elvebredden er sperret a...

    Sørmarka, 03.11.2020 12:26 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Rustadelva: Prekestolen

    Rustadelva renner gjennom en kløft/forkastningssprekk i den nordvestre delen av Gaupesteinmarka naturreservat. Helt inntil elva på vestsiden ligger et nær 20 meter høyt stup, kjent lokalt som Prekestolen. Bildet viser utsikten fra denne mot stupet på motsatt side. I dyp skygge renner Rustadelva h...

    Sørmarka, 03.11.2020 11:51 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Snekkerstua i Gaupesteinmarka

    I det småkollete området vest for Rustadelva ligger Snekkerstua. Denne eiendommen ble i 1825 skilt ut fra Gjedsjø gård som Svenskestua, men skiftet i 1865 navn til Snekkerstua. Rydningene rundt plassen ble etter hvert tilplantet med skog som nylig ble hogstmoden, og hogd for et par år siden. Bygn...

    Sørmarka, 31.10.2020 16:06 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Opp fra Rustadelva i Gaupesteinmarka

    Rustadelva kommer fra traktene øst for Høgesset og renner ned i Langen. Den renner for det meste i en trang dal med stup og store steinblokker, blant annet gjennom et område som er kjent som (vesle) Helvete. Vi hadde tenkt å følge den forbi Helvete og så opp på Kollerøysåsen, men stor vannføring,...

    Sørmarka, 31.10.2020 14:35 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Dammyrhytta

    Dammyrhytta syd for Dammyrdemningen var boligkoie, vedskjul og stall under ett langt tak. Her holdt skogsarbeidere til. En ugift skogsarbeider, Rasmus Næss fra Vestfold, bodde her i mange år. Han døde i 1985. Nå ser stedet ganske forlatt ut.

    Sørmarka, 31.10.2020 13:43 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Dammyra i Sagstubekken

    Dette bildet er tatt fra toppen av Dammyrdemningen, og viser litt av området som var demt ned. Dammen kan ha vært ca. 450 meter lang, men ganske smal. Nå er området grøftet og bevokst med tett skog.

    Sørmarka, 31.10.2020 13:24 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Dammyrdemningen i Sagstubekken

    Der terrenget rundt bekken flater ut i et myrområde, ble det på slutten av 1800-tallet bygget en tørrmurt natursteindemning for å demme opp et reservoar med driftsvann for saga. Det er ikke urimelig å anta at dette har skjedd samtidig med en modernisering av selve saga.

    Sørmarka, 31.10.2020 13:11 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    En gammel driftsvei i Kleiva

    Langs Sagstubekken og opp mot Dammyra går det en ganske fint oppmurt driftsvei. Som navnet antyder er den bratt, men gjør tjeneste fortsatt. Denne nedbørrike høsten hadde det vært kjørt traktor opp og ned, og toppdekket på mesteparten av veien var kjørt i stykker, så den var som et sammenhengende...

    Sørmarka, 31.10.2020 12:26 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Spor etter fangdemningen til Gjedsjøsaga?

    Det var ikke spor etter noen fangdemning lenger ned i bekken, men den flate steinen på venstre side av bekken kan være en del av en støpt fangdemning. På motsatt side lå det også noe som lignet på en luke av grove (tyri)materialer. Om dette var en fangdemning, er den yngre enn den opprinnelige sa...

    Sørmarka, 31.10.2020 12:16 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Kløften ovenfor Gjedsjøsaga

    Gaupesteinmarka er forholdsvis småkupert, men likevel med tallrike koller og daler med stup og kløfter på kryss og tvers. Ovenfor Gjedsjøsaga renner bekken gjennom en trang og bratt kløft med kampesteiner og ur på sidene. Her var det fall nok til å drive et vannhjul med stor diameter.

    Sørmarka, 31.10.2020 12:13 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Ruinene etter Gjedsjøsaga

    Mye av Gaupesteinmarka er naturreservat, og i nabolaget er det også områder med såkalt eventyrskog. Der renner Dammyrbekken eller Sagstubekken ned i Gjedsjøvannet. Bekken har fått navn etter saga og demningen for den. Saga ble anlagt som bygdesag etter kongelig bevilling i 1791 eller 1793. Den va...

    Sørmarka, 31.10.2020 12:04 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Halo over kommende uvær

    Vel tilbake til bilen var en ganske farvesvak halo synlig over mørke skyer over Nesoddlandet. Det var et forvarsel om det kommende nedbørfeltet, som heldigvis ble noe forsinket. Som silhuetter i strandkanten er til høyre en fisker og til venstre en badende som forsøker å komme seg på land igjen e...

    Sørmarka, 09.10.2020 17:19 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Kulturstien mot Hvitebjørn

    Der Gjersjøelva ender, fortsetter kulturstien mot Hvitebjørn og rundturen tilbake. Stien i dette partiet med storsteinet ur under overheng og korte strekninger som er oversvømmet ved høy vannstand, er ikke egnet for spasersko, men det er greit fremkommelig om man tar tiden til hjelp. Etter dette ...

    Sørmarka, 09.10.2020 16:15 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Spor etter håndboring

    Den gamle veien langs Gjersjøelva ble anlagt før Alfred Nobels oppfinnelse dynamitt ble allment tilgjengelig. Jernbor ble drevet ned i berget for hånd, og borehullet ble deretter minert med svartkrutt. Atie peker her på spor etter et borehull.

    Sørmarka, 09.10.2020 15:58 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Elva og støtter til rørledningen

    I øvre fall renner elva stri. På vestsiden går den gamle veien under stup med overheng, og mellom den og elva står støttene til rørledningen til kraftverket fra 1915 for det meste fortsatt oppreist.

    Sørmarka, 09.10.2020 15:56 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Kraftverksbygningen fra 1915

    Ljans nedre mølle i øvre fall ble revet i 1914, og et elektrisitetsverk ble anlagt på samme sted. Det fikk vann gjennom en rørledning fra Nydammen. Fallhøyden var 15 meter, installert effekt 185 kW. Det ble nedlagt i 1962, og bygningen ble omgjort til bilverksted for familien Greger Strøm. Strøm ...

    Sørmarka, 09.10.2020 15:32 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Langstrømmen – et stille parti

    Ovenfor damhuset og demningen flater dalen ut, og elva renner rolig gjennom sumpaktig svartorskog. På vestsiden av elva ligger en stor båtopplagsplass. Litt oppstrøms Langstrømmen ligger kraftverksbygningen til elektrisitetsverket fra 1915. På bildet er den synlig gjennom skogen til høyre i bildet.

    Sørmarka, 09.10.2020 15:29 - Odd Tore Saugerud
  • darkblurbg
    Damhuset til det første kraftverket

    Som nevnt under bilde nr. 35475, fikk Ljansbruket sitt første elektrisitetsverk i 1908. På dette stedet var det da en høyere fangdemning med utløpsstuss i grunnmuren på kortenden av huset. Denne er fortsatt synlig. Kraftverket lå nedenfor Gurisaga, og var i bruk til 1964. I fossen er det nå bygge...

    Sørmarka, 09.10.2020 14:56 - Odd Tore Saugerud

Søk i bildearkivet

Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.

Søkeresultater

1 av 50 treff

#36930: Utelunsj på Langen

På Geitholmen fant vi ly for vinden og en geocache å logge. Fine skøyteforhold, selv om nysnøen dekket noen hull og hakk.

  • 09.03.2021 13:27 - av Nina Didriksen,
  • 11 treff
2 av 50 treff

#36932: Like langt til Ski som til Vangen

Det er tre uker siden løypa på langs av Langen ble preparert, leser vi i føremeldingen. I løypa mot Skeidarkollen og Ski er det derimot tre år siden vi kunne gå i preparerte spor.

  • 09.03.2021 12:07 - av Nina Didriksen,
  • 6 treff

3 av 50 treff

#36931: Skiløype møter skøytebane

Det var fine skøyteforhold på Langen tross noe nysnø denne andre tirsdagen i mars. Skiforholdene var noe begrenset. Her er vi i løypekrysset i retning Skeidarkollen/Ski.

  • 09.03.2021 12:07 - av Nina Didriksen,
  • 7 treff
4 av 50 treff

#36868: Solfylte SJødalsstrand på Svartskog

Søndag var det stor utfart til Sjødalsstrand på Svartskog. Kyststien langs østsiden av Bunnefjorden passerer like forbi dette fine friområdet, mellom Svartskog kolonial og Breivoll/Kjærnes. Vi ser skrått over mot Blylaget.

  • 28.02.2021 14:40 - av Lise Henriksen,
  • 12 treff

5 av 50 treff

#36669: Tårnet på Grønliåsen i vintersol

Det populære utsiktstårnet på Grønliåsen har stadig besøk, selv i sprengkulda.

  • 31.01.2021 15:41 - av Lise Henriksen,
  • 12 treff
6 av 50 treff

#36463: Badeliv en kald januardag

Denne kvinnen brydde seg ikke om kuldegradene, og gikk ut i vannet i Hvervenbukta. Vi andre nøyde oss med å gå tur på land, og noen køet opp for en ta med-kaffe fra kafeen.

  • 28.01.2021 13:25 - av Nina Didriksen,
  • 10 treff

7 av 50 treff

#36464: Flott eik ved Hvervenbukta

Det var en del folk som nøt solskinnet denne flotte januartorsdagen, alle kuldegradene til tross. I bakgrunnen skimtes en av danskebåtene, som har «koronatilhold» på fjorden. Se også bilde nr. 27771 som viser eika i høstdrakt.

  • 28.01.2021 13:17 - av Nina Didriksen,
  • 17 treff
8 av 50 treff

#36668: Bålkos i Grønliåsen

På "Utsikten" ved Oldtidsveien koser folk seg med bål sent og tidlig. Utsynet er mektig; nærmest oss ser vi Bunnefjorden og Nesodden.

  • 16.01.2021 16:32 - av Lise Henriksen,
  • 4 treff

9 av 50 treff

#35911: Øverst på Verpåsen

Det går en rødmerket skiløype over Verpåsen, men det står at det er to år siden forrige preparering. Med dagens regn og plussgrader ser det ut som om det er en stund til vi kan vinterbestige denne toppen, som, i likhet med naboen Slettåsen lenger nord, hadde kjentmannspost i 1994.

  • 13.12.2020 15:31 - av Nina Didriksen,
  • 35 treff
10 av 50 treff

#35910: Øverst på Slettåsen

Her er Slettåsens øverste punkt, men med mindre utsikt enn ved varden på 220 moh. (20 meter lavere). Det er fin furuskog og en del bart fjell i dette området. Kjentmannsposten i 1994 sto på en furu rett ved, mens det er noe uklart for fotografen hvor posten sto i 1978.

  • 13.12.2020 12:51 - av Nina Didriksen,
  • 21 treff

11 av 50 treff

#35909: Et parti sjakk på Slettåsen?

Dette er første gang vi har kommet over et sjakkbrett ute i skogen. På Slettåsen i Sørmarka er det bare å sette i gang. Bordet står ved varden på 220 moh., men hovedtoppen er på 240 moh., litt mer inni skogen. Slettåsen hadde kjentmannsposter i 1978 og 1994.

  • 13.12.2020 12:29 - av Nina Didriksen,
  • 22 treff
12 av 50 treff

#35916: Issørpe på Gjeddetjern

Ikke akkurat skøytemuligheter på dette lille tjernet sør for Slettåsen i Siggerud. I terrenget rundt er det helt snøfritt.

  • 13.12.2020 12:19 - av Nina Didriksen,
  • 14 treff

13 av 50 treff

#35812: Første prepp på golfbanen på Greverud

Det ble nok snø til en 400 meters rundløype på driving rangen.

  • 30.11.2020 13:51 - av Terje Martinsen,
  • 99 treff
14 av 50 treff

#35696: Trøytve gård 1954

Dette flyfotoet fra 1954 viser bebyggelsen på Trøytve gård og jordene rundt den. Sammenlignet med i dag (2020) er bebyggelsen omtrent som nå, men låvebygningen er senere bygd på med en dobbeltgarasje. Også våningshuset er noe forandret. I 1954 dyrket de høy, og bildet er fra midt i høyonna med tradisjonelle hesjer. Nå var det ikke mulig å si hva de dyrker, men områdene nærmest bebyggelsen hadde preg av plener, og det kunne se ut som det nå var mer et feriested/weekendsted enn en gård. Det lange, åpne skuret nord for veien der det nå er en parkeringsmulighet, er saga som ble satt opp i 1920 med utstyret fra gamle Gjedsø sag. Fra Akershusbasen DigitaltMuseum, fotograf Rolf Ingelsrud. Bildet er litt behandlet i Photoshop.

  • 17.11.2020 19:50 - av Odd Tore Saugerud,
  • 36 treff

15 av 50 treff

#35695: Dammyrhytta som seter

Dette bildet viser at Dammyrhytta sannsynligvis også var i bruk som seter en periode. Bildet er ikke datert, og det er heller ikke andre informasjoner tilgjengelig om det. Men ut fra det man kan ane om klesdrakten til kvinnene, er det fra rett før eller rett etter krigen. Kvaliteten på bildet peker også i den retning, kanskje helst mot før krigen. Fra Ski historielags kalender september 2008. Bildet er litt behandlet i Photoshop.

  • 17.11.2020 19:00 - av Odd Tore Saugerud,
  • 48 treff
16 av 50 treff

#35686: Men Salsteinen ligger da på den andre siden av stien?

Kartet viser kjentmannsposten på østsiden av stien, mens den uten tvil er på vestsiden. Det var minst åtte personer som lette i krattet på østsiden av stien i et virvar av ferske tråkk. Beskrevne spor etter bebyggelse ble funnet, men ingen Salstein. Så kom GPS-en frem, og dermed også steinen. Med riktig inntegning hadde kartet vært tilstrekkelig, og det bør det også være.

  • 14.11.2020 12:45 - av Odd Tore Saugerud,
  • 48 treff

17 av 50 treff

#35671: Mellom to kjentmannsposter

Vi passerer Snekkerstua på vei fra post 49 Prekestolen (som ligger ca. 150 meter sydøst for tretoppen på kartutsnittet - rett over/ved Rustadelva) til post 47 Dammyrbekkdemningen. Egentlig en ganske enkel runde når man bruker GPS med gode turkart. Vått, litt vilt og gode og mindre gode, gamle veifar.

  • 08.11.2020 13:32 - av Sverre Samuelsen,
  • 21 treff
18 av 50 treff

#35647: Skiføret er nok et stykke unna

Mange kjente navn på skiltstolpen ved Stunner, men med mange plussgrader må vi vente en stund på skiføret.

  • 07.11.2020 14:20 - av Nina Didriksen,
  • 31 treff

19 av 50 treff

#35649: Gammel post på Stunneråsen

Det er 28 år siden det ble hengt ut en kjentmannspost på Stunneråsen. Etter det har det vært skautraverposter her i dette flotte området.

  • 07.11.2020 13:58 - av Nina Didriksen,
  • 16 treff
20 av 50 treff

#35650: Topptur til Stunneråsen

Det høres tøffere ut med «topptur» enn at vi bare gikk opp på Stunneråsen. Vi endte 208 meter over havet i vakker, åpen furuskog, med bålplass og en gammel kjentmannspost.

  • 07.11.2020 13:57 - av Nina Didriksen,
  • 16 treff

21 av 50 treff

#35648: Steinalderboplassen Stunner

For rundt 11 000 år siden var dette en skjærgård. Bosettingen på høyden foran oss, kalles Stunnerøya.

  • 07.11.2020 13:49 - av Nina Didriksen,
  • 15 treff
22 av 50 treff

#35646: Steinen på Stunnerøya

I 1928 ble det funnet ting som tydet på at dette har vært en steinalderboplass. Det er anslått at bosettingen var her for 11 000 år siden, og at det var øyer her i en slags skjærgård.

  • 07.11.2020 13:45 - av Nina Didriksen,
  • 10 treff

23 av 50 treff

#35645: Her bodde Hønse-Fredrik

Han ble kalt Hønse-Fredrik og bodde her på 1800-tallet. Navnet fikk han kanskje fordi huset ble bygget opp av rester fra et gammelt hønsehus, eller fordi han hadde høner. Han ble også kalt Godte-Fredrik, fordi han solgte knekk til arbeiderne som bygde Østfoldbanen og på gårder i området. Ifølge teksten fra Ski historielag var han ikke alene om å bo her inne i skogen, det var både enslige og familier som valgte eller mer eller mindre ble tvunget til å bo slik.

  • 07.11.2020 12:35 - av Nina Didriksen,
  • 19 treff
24 av 50 treff

#35644: Dammen i Dammyrsdalen

Den gamle dammen er solid og mosegrodd. Dagens tur inn gikk fra Smerta i sørvest, mens første gangs besøk til høstens nye kjentmannspost gikk fra Trøytve i nord. Her er også en geocache for de som liker slikt turkrydder.

  • 07.11.2020 12:26 - av Nina Didriksen,
  • 13 treff

25 av 50 treff

#35643: Arbeid i traseen

Dette slepet mellom Smerta/golfbanen i Ski og Dammyrsdammen er ikke merket som skiløype på kartet i Skiforeningens Imarka-app, men alle de nyplasserte stokkene tyder på at dette er tiltenkt skiturer. Vi får håpe på kulde og snø snart.

  • 07.11.2020 12:08 - av Nina Didriksen,
  • 22 treff
26 av 50 treff

#35625: Rustadelva: Prekestolen og utsikten

Turen til Prekestolen og Rustadelva dagen før var en rekognoseringstur for å finne et hensiktsmessig veivalg til Prekestolen, og dessuten om det var mulig å gjennomføre en tur langs Rustadelva i tillegg. Veivalget ble fra Trøytve mot syd til snuplassen i enden av veien og deretter på spor etter skogsmaskin mot sydøst og til og over et stort hogstfelt, deretter i terrenget opp på et lite flatere parti, og derfra ned mellom stupene til Prekestolen. Igjen hørte vi folk ovenfor oss, men vi så ingen.

  • 04.11.2020 11:41 - av Odd Tore Saugerud,
  • 77 treff

27 av 50 treff

#35624: Aftenstemning ved Trøytve gård

Trøytve (eller Trøytvedt) gård ligger ved vei 154, og veien forbi den og Langbråtan kan være et egnet veivalg til Rustadelva og Prekestolen. Gården ble først registrert i 1791, men mer informasjon er ikke tilgjengelig på Internett. Gården ser meget velholdt ut. Flyfoto fra 1954 viser omtrent samme bebyggelse, men låvebygningen er senere bygd på med en dobbeltgarasje. På det som nå er en ganske gjørmete parkeringmulighet på nordsiden av vei 154 sto det da et langt byggverk.

  • 03.11.2020 16:41 - av Odd Tore Saugerud,
  • 40 treff
28 av 50 treff

#35623: Rustadelva: øvre del av Helvete

Kløfta som karakteriserer Helvete, er er nær 400 meter lang. Dette er fra den øvre delen. Det var ikke mulig å krysse kløfta, og det var heller ikke mulig å krysse elva tørrskodd ovenfor denne der den meandret seg gjennom et ganske flatt myrlendt område. Der blåstien og skiløypa krysser elva, er det en klopp av gamle trestammer og nye bjørkestammer. Der er det mulig å krysse elva tørrskodd, men siden vi var der for fire dager siden, har flommen flyttet bjørkestammene sideveis slik at de ligger på skrå med helning mot elva. Herfra kan man gå i terrenget til Søretjernet og derfra videre på sti og traktorvei til Snekkerstua og snuplassen i enden av veien fra Trøytve. På oversiden av kloppa heter elva Svartebekken og drenerer østsiden av Høgesset.

  • 03.11.2020 15:10 - av Odd Tore Saugerud,
  • 48 treff

29 av 50 treff

#35622: Rustadelva: nedre del av Helvete

Helvete er den mest kjente delen av kløfta Rustelva renner gjennom. Bildet viser grunnen: ti meter høye stup på begge sider, storsteinet ur i bunnen og tett med trær på mosebunn, noen av den døde med dekke av lyst lav. Ved flomvannføring som nå, er det ganske ufremkommelig langs elva. Før Helvete er det en ganske lang strekning med våt myr og en gammel beverhytte på østbredden. Ned til bredden går det flere tydelige tråkk fra det flatere partiet ovenfor myra, men de fortsetter ikke langs elva.

  • 03.11.2020 15:01 - av Odd Tore Saugerud,
  • 38 treff
30 av 50 treff

#35621: Rustadelva: på motsatt side av Prekestolen

På østsiden av elva er det enklere å ta seg frem om man går litt inn fra elvekløfta. Her er det jorder og hogstfelt som går over i en gammel og fin mosekledd driftsvei. Denne går gjennom granskog med helt grønt moseteppe og hengestry, bare brutt av skrenter på kryss og tvers. Fra denne kan man med litt presisjonsorientering ta seg ut til kanten på elvekløfta rett overfor Prekestolen. Bildet er tatt fra stupkanten, som ligger omtrent i samme høyde som Prekestolen. Herfra kunne jeg høre folk i lia ovenfor Prekestolen, men de var for høyt oppe, og kom ikke nærmere den mens jeg så på utsikten.

  • 03.11.2020 14:07 - av Odd Tore Saugerud,
  • 23 treff

31 av 50 treff

#35620: Rustadelva: slutten på er trang kløft

Lenger nede langs elva er det en ca. 200 meter lang trang kløft hvor det bare er plass til elva i bunnen. På østsiden er det et ca. 10 meter høyt nær sammenhengende stup, mens vestsiden her er noe slakere, men med mange vindfall. Det var derfor ikke enkelt å få tatt et bilde av kløfta med rimelig tidsforbruk, så dette bildet fra utløpet av kløfta får gjøre nytten. Om noen tok sjansen på å ake seg over på vindfallene, ville dette vært det første stedet elva kunne krysses tørrskodd etter Prekestolen. Etter dette var det omtrent halvveis til vei 154 en glatt trestamme over elva med tråkk på begge sider, farlig ved flom og vått vær.

  • 03.11.2020 13:10 - av Odd Tore Saugerud,
  • 27 treff
32 av 50 treff

#35619: Rustadelva: vindfall og toppbrekk langs elvebredden

Der elvebredden på vestsiden er forholdsvis flat, er den ofte dekket av vindfall og toppbrekk. Her er det meget tidkrevende å ta seg frem. Tverrskrenter og stup som går helt ned i elva, gjør at man må snu og gå tilbake til et sted hvor det er mulig å krabbe opp av elvekløfta. Dessverre er skogbunnen høyere opp mange steder også dekket av vindfall og nærmest ugjennomtrengelige kratt av smågran.

  • 03.11.2020 12:46 - av Odd Tore Saugerud,
  • 23 treff

33 av 50 treff

#35618: Rustadelva: ved foten av Prekestolen

Ved foten av Prekstolen er dalbunnen forholdsvis flat med grasdekket tuemyr iblandet råtnende treverk. Elva renner ganske rolig, og det er vannhull mellom tuene, gode muligheter for fotbad. Ned hit går det et bratt tråkk syd for Prekestolen, men veien videre nedover langs elvebredden er sperret av en tverrskrent som går helt ut i elva.

  • 03.11.2020 12:26 - av Odd Tore Saugerud,
  • 39 treff
34 av 50 treff

#35617: Rustadelva: Prekestolen

Rustadelva renner gjennom en kløft/forkastningssprekk i den nordvestre delen av Gaupesteinmarka naturreservat. Helt inntil elva på vestsiden ligger et nær 20 meter høyt stup, kjent lokalt som Prekestolen. Bildet viser utsikten fra denne mot stupet på motsatt side. I dyp skygge renner Rustadelva her ganske rolig. De hvite flekkene er ikke rester av snø, men skum som ligger igjen etter flommen i helgen.

  • 03.11.2020 11:51 - av Odd Tore Saugerud,
  • 38 treff

35 av 50 treff

#35604: Snekkerstua i Gaupesteinmarka

I det småkollete området vest for Rustadelva ligger Snekkerstua. Denne eiendommen ble i 1825 skilt ut fra Gjedsjø gård som Svenskestua, men skiftet i 1865 navn til Snekkerstua. Rydningene rundt plassen ble etter hvert tilplantet med skog som nylig ble hogstmoden, og hogd for et par år siden. Bygningen har hatt innlagt elektrisitet, men er nå forlatt og i forfall. Nordøst for denne stua ligger det flere bygninger i varierende grad av forfall. Stedet ligger utenfor naturvernområdet.

  • 31.10.2020 16:06 - av Odd Tore Saugerud,
  • 55 treff
36 av 50 treff

#35603: Opp fra Rustadelva i Gaupesteinmarka

Rustadelva kommer fra traktene øst for Høgesset og renner ned i Langen. Den renner for det meste i en trang dal med stup og store steinblokker, blant annet gjennom et område som er kjent som (vesle) Helvete. Vi hadde tenkt å følge den forbi Helvete og så opp på Kollerøysåsen, men stor vannføring, våte og glatte steiner og skrenter, og begynnende regn gjorde at vi trakk opp tidligere på vestsiden gjennom dette lille skaret. ifølge kartet var det ingen mangel på slike bratte områder videre nedover langs elva.

  • 31.10.2020 14:35 - av Odd Tore Saugerud,
  • 36 treff

37 av 50 treff

#35602: Dammyrhytta

Dammyrhytta syd for Dammyrdemningen var boligkoie, vedskjul og stall under ett langt tak. Her holdt skogsarbeidere til. En ugift skogsarbeider, Rasmus Næss fra Vestfold, bodde her i mange år. Han døde i 1985. Nå ser stedet ganske forlatt ut.

  • 31.10.2020 13:43 - av Odd Tore Saugerud,
  • 29 treff
38 av 50 treff

#35601: Dammyra i Sagstubekken

Dette bildet er tatt fra toppen av Dammyrdemningen, og viser litt av området som var demt ned. Dammen kan ha vært ca. 450 meter lang, men ganske smal. Nå er området grøftet og bevokst med tett skog.

  • 31.10.2020 13:24 - av Odd Tore Saugerud,
  • 36 treff

39 av 50 treff

#35600: Dammyrdemningen i Sagstubekken

Der terrenget rundt bekken flater ut i et myrområde, ble det på slutten av 1800-tallet bygget en tørrmurt natursteindemning for å demme opp et reservoar med driftsvann for saga. Det er ikke urimelig å anta at dette har skjedd samtidig med en modernisering av selve saga.

  • 31.10.2020 13:11 - av Odd Tore Saugerud,
  • 27 treff
40 av 50 treff

#35599: En gammel driftsvei i Kleiva

Langs Sagstubekken og opp mot Dammyra går det en ganske fint oppmurt driftsvei. Som navnet antyder er den bratt, men gjør tjeneste fortsatt. Denne nedbørrike høsten hadde det vært kjørt traktor opp og ned, og toppdekket på mesteparten av veien var kjørt i stykker, så den var som et sammenhengende gjørmebad.

  • 31.10.2020 12:26 - av Odd Tore Saugerud,
  • 22 treff

41 av 50 treff

#35598: Spor etter fangdemningen til Gjedsjøsaga?

Det var ikke spor etter noen fangdemning lenger ned i bekken, men den flate steinen på venstre side av bekken kan være en del av en støpt fangdemning. På motsatt side lå det også noe som lignet på en luke av grove (tyri)materialer. Om dette var en fangdemning, er den yngre enn den opprinnelige saga, kanskje samtidig med bygningen av Dammyrdemningen.

  • 31.10.2020 12:16 - av Odd Tore Saugerud,
  • 28 treff
42 av 50 treff

#35597: Kløften ovenfor Gjedsjøsaga

Gaupesteinmarka er forholdsvis småkupert, men likevel med tallrike koller og daler med stup og kløfter på kryss og tvers. Ovenfor Gjedsjøsaga renner bekken gjennom en trang og bratt kløft med kampesteiner og ur på sidene. Her var det fall nok til å drive et vannhjul med stor diameter.

  • 31.10.2020 12:13 - av Odd Tore Saugerud,
  • 14 treff

43 av 50 treff

#35596: Ruinene etter Gjedsjøsaga

Mye av Gaupesteinmarka er naturreservat, og i nabolaget er det også områder med såkalt eventyrskog. Der renner Dammyrbekken eller Sagstubekken ned i Gjedsjøvannet. Bekken har fått navn etter saga og demningen for den. Saga ble anlagt som bygdesag etter kongelig bevilling i 1791 eller 1793. Den var opprinnelig en oppgangssag med et vannhjul med stor diameter. Den var i drift til 1907. Den ble revet i 1920, og inventarlisten fra da nevner moderne utstyr som dobbel sagspindel og selvtrekk. Dette tyder på at saga ble modernisert i annen halvdel av 1800-tallet. Bildet viser de ganske imponerende bærepilarene som fortsatt står der. Atie står som målestokk på den gjemte pilar nr. 2 på høyre side.

  • 31.10.2020 12:04 - av Odd Tore Saugerud,
  • 49 treff
44 av 50 treff

#35483: Halo over kommende uvær

Vel tilbake til bilen var en ganske farvesvak halo synlig over mørke skyer over Nesoddlandet. Det var et forvarsel om det kommende nedbørfeltet, som heldigvis ble noe forsinket. Som silhuetter i strandkanten er til høyre en fisker og til venstre en badende som forsøker å komme seg på land igjen etter ettermiddagsbadet. Kanskje ble det årets siste badebilde på Skiforeningens bildesider?

  • 09.10.2020 17:19 - av Odd Tore Saugerud,
  • 13 treff

45 av 50 treff

#35482: Kulturstien mot Hvitebjørn

Der Gjersjøelva ender, fortsetter kulturstien mot Hvitebjørn og rundturen tilbake. Stien i dette partiet med storsteinet ur under overheng og korte strekninger som er oversvømmet ved høy vannstand, er ikke egnet for spasersko, men det er greit fremkommelig om man tar tiden til hjelp. Etter dette kommer delvis hulvei (oldtidsveien).

  • 09.10.2020 16:15 - av Odd Tore Saugerud,
  • 28 treff
46 av 50 treff

#35481: Spor etter håndboring

Den gamle veien langs Gjersjøelva ble anlagt før Alfred Nobels oppfinnelse dynamitt ble allment tilgjengelig. Jernbor ble drevet ned i berget for hånd, og borehullet ble deretter minert med svartkrutt. Atie peker her på spor etter et borehull.

  • 09.10.2020 15:58 - av Odd Tore Saugerud,
  • 17 treff

47 av 50 treff

#35480: Elva og støtter til rørledningen

I øvre fall renner elva stri. På vestsiden går den gamle veien under stup med overheng, og mellom den og elva står støttene til rørledningen til kraftverket fra 1915 for det meste fortsatt oppreist.

  • 09.10.2020 15:56 - av Odd Tore Saugerud,
  • 17 treff
48 av 50 treff

#35479: Kraftverksbygningen fra 1915

Ljans nedre mølle i øvre fall ble revet i 1914, og et elektrisitetsverk ble anlagt på samme sted. Det fikk vann gjennom en rørledning fra Nydammen. Fallhøyden var 15 meter, installert effekt 185 kW. Det ble nedlagt i 1962, og bygningen ble omgjort til bilverksted for familien Greger Strøm. Strøm var en stor fordentusiast og racerbilbygger, og Early Ford V8-klubben arrangerer hvert år et minneløp til bygningen. Vi snakket med yngste generasjon Greger Strøm, og han sa at nå blir også bilverkstedet nedlagt.

  • 09.10.2020 15:32 - av Odd Tore Saugerud,
  • 41 treff

49 av 50 treff

#35477: Langstrømmen – et stille parti

Ovenfor damhuset og demningen flater dalen ut, og elva renner rolig gjennom sumpaktig svartorskog. På vestsiden av elva ligger en stor båtopplagsplass. Litt oppstrøms Langstrømmen ligger kraftverksbygningen til elektrisitetsverket fra 1915. På bildet er den synlig gjennom skogen til høyre i bildet.

  • 09.10.2020 15:29 - av Odd Tore Saugerud,
  • 12 treff
50 av 50 treff

#35476: Damhuset til det første kraftverket

Som nevnt under bilde nr. 35475, fikk Ljansbruket sitt første elektrisitetsverk i 1908. På dette stedet var det da en høyere fangdemning med utløpsstuss i grunnmuren på kortenden av huset. Denne er fortsatt synlig. Kraftverket lå nedenfor Gurisaga, og var i bruk til 1964. I fossen er det nå bygget en laksetrapp. Denne dagen var den oversvømt, og fiskerioppsynsmannen sa at det var for stor vannføring til at laksen skulle gå opp. Han hadde rett.

  • 09.10.2020 14:56 - av Odd Tore Saugerud,
  • 20 treff