Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Med mellom syv og ti minusgrader var det flott føre i Vestmarka i dag. Her er vi ved Vestergyllen (som ligger i Lier kommune), et av de bedre utsiktspunktene i denne delen av Marka. Det er ikke bare for utsiktens skyld mange tar turen hit. Løypa opp og ned er kjempefin i seg selv, enten man går fra Øyevann eller Store Sandungen.
Endelig er den flotte Myrløypa i Vestmarka preparert. Det har vært mye jobb med å fjerne trær som har falt ned i løypa, men i ettermiddag var det supre forhold her. Faste, fine spor, lett snødryss og mange kuldegrader. Det var elleve av dem ved Kattås, der fotografen startet skituren.
Det var kaldt i den nordlige delen av Vestmarka i ettermiddag, spesielt i Brekkedalen og Syljudalen opp fra Skoglund. Der var føret temmelig trått. Her oppe på myrene nord for Mikkelsbonn (ved Ormekollen) var temperaturen noe høyere, og ved Mikkelsbonn var det ti kuldegrader. En skyfri dag var snart over, og lyset ble pastellfarget etter hvert som dis og tåke kom inn over landskapet.
Med dagens temperaturer, -10 grader om morgenen, var en tur i solskinnet prioritert. Tanumplatået er solrikt også rundt vintersolverv, og på mørke flater smeltet nok snø til at det dannet seg istapper. Selv om snødybden er begrenset, var det kjørt og sporsatt to parallelle scooterspor over jordene, men fortsettelsen i terrenget mot Kattås var krevende. I forgrunnen av bygningene den gamle gårdssaga, og mot høyre bildekant den karakteristiske gamlelåven.
Nysnø og flotte løyper mange steder var med på å få folk ut i Vestmarka i dag. Parkeringsplassene på Kattås og Franskleiv ved Vestmarksetra ble etter hvert helt fulle, og det var tatt med folk i løypene. Bildet er tatt på Grønlandsveien, i løypekrysset på Langåsen.
Også Vestmarka har fått mye snø nå, og flere trær har falt ned ved og i løypene. Det blir ekstra arbeid for løypekjørerne. Veien opp til parkeringsplassen på Franskleiv/Vestmarksetra ble også stengt i en kort periode. Bildet er tatt i lysløypa mellom Kattås og Vestmarksetra
I dag ble traseen Vestmarksetra - Jongsmyr - Mikkelsbonn kjørt med scooter for første gang denne sesongen. Foreløpig er det temmelig vått i terrenget, så det var ikke satt spor. Noen steder måtte de våte partiene krysses med en viss kreativitet. Det regnet det meste av dagen, og temperaturen lå på 1 °C, både ved Vestmarksetra og inne ved Mikkelsbonn. Føret var imidlertid bra, i alle fall for oss som gikk på zeroski.
Det var nesten ikke til å tro, men det er full vinter og flotte skispor i Vestmarka, selv om i dag var snøfritt, varmegrader og regn i lavlandet. Det var nypreparert på Grønlandsveien, men litt lite snø helt nederst. Etter det var forholdene meget gode. Bildet er tatt ved Stovivollen.
Det var litt mildere i dag enn tidligere i uken. Ved Vestmarksetra var det to plussgrader, mens temperaturen lå rundt null på Mikkelsbonn og Grønland. Det gjorde at sporene på Grønlandsveien ble glatte, og det måtte klister eller smørefrie ski til for å få feste. For enkelte var alternativet å stake opp alle bakkene, slik karen på bildet gjorde, eller ta frem skøyteskiene. Fotografen gjorde det. Fortsatt holder føret på Grønlandsveien seg, selv om det begynner å bli litt isete den første kilometeren opp fra parkeringsplassen på Franskleiv.
Også i dag var det gode skimuligheter på Grønlandsveien, der løypetraseen var helt fri for stein og grus. Det var mange som benyttet muligheten til å få seg en skitur her i dag, men klassisksporet ble slingrete, litt isete og delvis utvisket etter hvert. Det var tryggest å ha på litt klister for å få feste, om man da ikke gikk på felleski. Skøyting var for øvrig et godt alternativ i dag. Bildet er tatt mellom Grønland og løypekrysset på Langåsen.
Det har kommet en del snø i Vestmarka, og i dag var det preparerte løyper på Grønlandsveien. Det var fint å gå på ski helt fra parkeringsplassen på Franskleiv/Vestmarksetra, der det var null grader da fotografen startet skituren. Føremeldingen advarte mot litt grus i sporet før Stovivollen, men det siste snødrysset hadde tydeligvis bedret forholdene. Det ble i alle fall ingen riper i skiene i dag. Turen gikk over Langåsen til Grønland, og deretter via Langåsen til Svartvann og Mikkelsbonn. Det var ikke preparert helt inn til Mikkelsbonn, men løypa var gått opp. Termometeret ved Mikkelsbonn viste mellom to og tre kuldegrader, og det fungerte fint med myk voks som festesmøring.
Sollibråtan fikk navnet fordi det var fri utsikt til Solli gård da husene der ble bygd. Senere vokste granskogen seg stor og tett rundt husene. Nå er Sollibråtan omgitt av store hogstfelt. Det eneste stedet det står igjen høy skog, er i lia nedenfor veien opp dit, og den hindrer derfor direkte utsikt mot Solli. Men i en sving litt lenger ned er det igjen fri utsikt, så bildet viser utsikten omtrent slik den var i 1930.
Grana som vokste opp gjennom takskjegget på bilde nr. 35774 (fra 2008), har nå blitt stor. Den ser ikke ut til å ha gjort mer skade, men virker heller avstivende. Foran vinduet er det spikret på planker vannrett. Slike er det også over hullet i sydveggen og over et hull i nordveggen. Kanskje er det kombinerte avstivninger og sauestengsler. Mer effektive avstivninger ville vært diagonale, helst i kryss.
Siden tuften på bilde nr. 35750 og tuften på stien lå nokså nær hverandre, må det ha vært setervoll mellom dem. Slik ser den ut i dag, bush med en blanding av vindfall, gamle trær og ungskog. Vi fant likevel en forholdsvis rett kant, som kan ha vært etter den vestre langveggen til seterhuset med idstedet, men denne ganske mørke novemberdagen var ikke egnet til videre undersøkelser i marka. Vel hjemme igjen fant vi at Asker og Bærum historielag i sin bok "Vestmarka – seterliv og kølabrenning" hadde et kart over Ringivollen. Posisjonen til seterhuset stemte ganske bra, men der var ildstedet i sørøstre hjørne. Hit kan det bli en interessant tur en sommerdag.
Langs blåstien og skiløypa fra Grønland til Mikkelsbonn står det et skilt merket Ringivollen. Her på slutten av 1700-tallet en av de største setrene i Vestmarka. Ved skiltet går stien over en, riktig nok ganske utydelig hustuft, men hvor er de andre seks? Vi tok en runde i bushen i området, og fant litt lenger mot nordøst denne nokså firkantede steinansamlingen. Formasjonen er typisk for det åpne hjørneildstedet i gamle seterhus: firkantet, med flate hellesteiner/mur mot hjørneveggene, ingen rester etter pipe, bare ljore i taket. Formen antyder ildsted i det nordøstre hjørnet av huset.
Sterk sønnavind og lett snø fra morgenen av, men så klarnet det opp og ble sol. Da vi hadde passert Tveiter gård på vår tur rundt Semsvannet, badet den sene novembersola Skaugumsåsen i gyllent lyst. Samtidig stilnet også vinden så vannet ble blankt, og åsen kunne speile seg i fred og ro en kort stund før det igjen blåste opp, denne gangen med kald vind fra nord.
I forbindelse med OL på Lillehammer i 1994 fikk skogbrukerne for seg at skolebarn burde plante skog. Det skjedde i et lite område syd for løypa over Semsmåsan vest for Furuholmen. For å minnes begivenheten ble det laget en minneplate som ble festet på en stein. Men granplantene vokste fort, og steinen var ikke stor. Selv om den ble funnet verdig til o-kartet, har vi passert den drøssevis av ganger uten å se den, helt til nå når det er hogd en kile inn til den, og det er satt opp solide benker til de som besøker den.
Teksten i kjentmannsheftet fra 1996 pekte ut en furu, men i og med at det er noe uklart hvor punktet er, får vi se litt vidt på det. Kartet indikerer at Ringiåsen har en høydekote til over 267-punktet. Den omtalte utsikten var noe begrenset denne mandagen, men naturen er vakker.
Det er en fin runde å gå over Kraftkollen og videre til Glasåsen. Her lengst vest i Vestmarka er det storslått utsikt over blant annet Lier og Finnemarka. Førstnevnte gjemte seg i tåka i dag. I klarvær hadde vi vel sett Drammensfjorden under solen i sør.