Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Solnedgangen denne kvelden var tidvis flammende rødgyllen, og vi håpet på å rekke eika med slik bakgrunn. Men det drev inn ganske mørke skyer fra syd, så vi måtte klare oss med det vi fikk på dette bildet. Vi antar at Henrik Sørensen hadde mange mer gylne opplevelser enn denne, i alle fall slapp han traktoregg og bil.
Stien merket med hvit mann på rød bakgrunn går et stykke langs denne stuprekken, som flere steder viser hvordan berget har blitt bearbeidet og glattskurt av isbreens ferd ned dalen. Her er solen i ferd med å gå bak åsryggen på motsatt side av dalen, og blandingen av gyllent sollys og himmellys fra blå himmel skaper det ganske spesielle fargestikket som særlig er synlig på den nedre delen av trærne. Slik var det der, ingen triks i Photoshop her! Rett etter dette kom stien med hvit mann sammen med stien på midtryggen i dalen igjen.
Tilbake på stien merket med hvit mann på rød bakgrunn venter nye opplevelser, som denne ganske fredsommelige bekken. Men her blir det også utfordringer, for merkingen er dårlig enkelte steder, særlig der det er bratt leirbakke med svinger og hufs. Her er det ingen trapper eller støttetau. På Skiforeningens kart eller kartet på ut.no er stien tegnet inn, og det er mulig å følge den eller finne den igjen på ut.no med bruk av GPS-funksjonen.
Om du etter brua på bilde nr. 38064 ikke får med deg merket med hvit mann på rød bakgrunn som viser en alternativ sti tilbake til eika på bilde nr. 38061, havner du omtrent øverst i dette hyttefeltet. Belønningen er denne fine utsikten over Drammensfjorden. Straffen er at du må ned igjen alle meterne du gikk opp, og så bratt opp igjen alle meterne du gikk ned.
I teksten til bilde nr. 38065 står det at vi overså der stien med hvit mann på rød bakgrunn tar av fra stien ned midtryggen, som er en del av den merkede Blekkulfstien. Men kameraet fikk skiltingen før delet med seg på bildet tatt fra brua på bilde nr. 38064. Litt lenger mot nord går Blekkulfstien opp en liten flatere dal mot venstre, mens stien med hvit mann tar brått av opp en rygg på nordøstsiden av bekken. Ovenfor brua renner bekken i en trang dal med sider av berg i stedet for av leire. En vannledning i form av en plastslange viser at det er noen inngrep også i naturreservatet.
Under hele den siste istiden lå Holtnesdalen under vann. Da isen begynte å smelte og landet hevet seg, ble dalen fylt opp med leirmasser. Gjennom de siste 10 000 årene har bekker gravd seg ned i leira og dannet disse dype og bratte bekkedalene og raviner. Hovedstien her på midtryggen i dalen er mest på leirgrunn, til dels på skarpe rygger. På kritiske steder er det støttetau og enkelte steder trapper som på bildet.
Dette bildet gir et ganske typisk bilde av Holtnesdalen naturreservat: typisk ravinelandskap med snirklete V-daler i leirrike avsetninger. Dalsidene er tettvokste med artsrik varmekjær edelløvskog, som skal inneholde alle norske løvtrearter unntatt bøk. I dalbunnen slynger det seg en liten bekk, som sikkert kan vokse kraftig ved nedbør og snøsmelting. I dalsidene er det tette belter med snellearten skavgras.
Denne eika helt i enden av Holtnesveien er anslått til å være 400 år gammel, og var et av maleren Henrik Sørensens mest yndete motiver. Når du ser denne, har du også kommet til nedgangen til Holtnesdalen naturreservat. Har du kart, er veien dit kronglete, men ganske enkel: kjør Rødtangveien nesten til Rødtangen, ta av til venstre på grusveien Holtnesveien og fortsett denne oppover mot sørøst og så mot nord helt til du ser et jorde på høyre side og Holtnes gård rett foran. Holtnesveien dreier der skarpt mot øst langs jordekanten, og ender ved eika på bildet hvor det også er parkeringsmuligheter. Denne veien er smal og uten opparbeidete møteplasser, men det er avkjøringsmuligheter på veiskulderen et par steder.
Sønnen ville bade, så med 4-5 grader i lufta, ble det badetur til Steinsbystranda. Tradisjonen tro kastet jeg badetemperaturmåleren uti, lot være å kjenne på vannet og stupte uti. Ca. 8 grader i vannet, så det var ikke så ille å bade, vi badet 3-4 minutter. Men kaldt å komme opp. Så da var både kaffe og dunjakka gode å ha, for sola varmet ikke mye.