Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Fortsatt åpent vann kombinert med streng kulde og minkende vannføring gir gode betingelser for vekst av istapper. De fleste fantes på kanter på undersiden av isflak, og var vanskelig tilgjengelige for fotografering. Disse et stykke ovenfor «Kavlebrua», var enklest tilgjengelige, og også de største.
Veien til Kjaglienga er også blåsti og gammel rødmerket skiløype. Dette bildet viser den siste bakken opp til husene, men er typisk for veien fra «Kavlebrua», som ikke er noen kavlebru, se bilde nr. 17671, og til plassen: store og små vindfall tvers over veien, stedvis slik at man ikke kommer frem på veien hverken til fots eller på ski, men må ned i elveskråningen. Det er nok ikke gjort på én dag å gjøre veien skikkelig farbar igjen.
Vi er her på vestsida av Randsfjorden. Her er det mer «iskunst» enn på østsida. Tre flotte turskøyteløpere med både kompetanse og utstyr i orden. Det ble 34-35 km på isen i dag. Litt motvind nordover, og den snudde, så vi fikk kraftig motvind sydover...
Kjaglienga ligger åpent og ganske høyt over dalbunnen i Kjaglidalen, og her er det sol lenge etter at dalen har kommet i skyggen. Stedet ser fortsatt ut til å være ute av bruk, og de uisolerte strømledningene til husene henger ned og ligger delvis under snøen. Forhåpentligvis er strømmen dit koblet ut. Jeg sjekket det ikke.
Vi er innunder Nilsåsen, øst for sørenden av Nord-Elvåga. Hulen ble kalt «Nilsehula» i kjentmannsheftet fra 1994. Om den har hatt andre navn vites ikke, men dalen heter Tjuvdalen, og det setter fantasien i sving. Fint å gå med brodder på hard snø og is.
Vadestedet ved Kjaglienga er vanligvis en nokså fuktig opplevelse, men i år har det vært kaldt nok vær til at det har dannet seg en sikker is- og snøbro der. Her går både blåstien og den gamle skiløypa, og det har vært bra med trafikk av folk med og uten ski. I bakgrunnen skimtes plassen Kjaglienga.
Det har blitt mange falne trær på grunn av tung snø og vind også i Kjaglidalen i vinter. Her har et ganske grovt tre med dobbeltstamme falt tvers over elva. Stort nok til å ake seg over på, eller kanskje også til å balansere på. Snølaget viser at det foreløpig ikke er brukt av hverken dyr eller folk.
Her på neset ved Bjertnes sag kunne vi nok sittet og kost oss hele dagen, i le for vinden. Vi så fire rådyr. Kaffekoppen smakte utsøkt. Flott utsikt inn i Dalsvika. Men vi greide å rive oss løs etter hvert, og fortsatte skøyteturen nordover langs østsida av Randsfjorden.
Men først må skøytene på! Ofte er det enkle det beste, ha et kne nedi. Legg merke til hullet vi har hugget med øks til venstre i bildet. Dette er for å sjekke hvordan isen er under vårisen som dere ser på toppen. Vi er på Haugerstranda og ser over på feil side? Vestsida ifølge de som bor på østsida. Megaflott vær.