Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
I det småkollete området vest for Rustadelva ligger Snekkerstua. Denne eiendommen ble i 1825 skilt ut fra Gjedsjø gård som Svenskestua, men skiftet i 1865 navn til Snekkerstua. Rydningene rundt plassen ble etter hvert tilplantet med skog som nylig ble hogstmoden, og hogd for et par år siden. Bygningen har hatt innlagt elektrisitet, men er nå forlatt og i forfall. Nordøst for denne stua ligger det flere bygninger i varierende grad av forfall. Stedet ligger utenfor naturvernområdet.
Stiene i Bærumsmarka er nå dyvåte. Gjørmete noen steder, vannansamlinger andre steder. Her og der lignet stiene små bekker, selv om det også var noe tørrere strekninger. Tørrere forhold (men også der noen vanndammer) var det på skogsbilveiene, som nok var å foretrekke for joggere og syklister.
Rustadelva kommer fra traktene øst for Høgesset og renner ned i Langen. Den renner for det meste i en trang dal med stup og store steinblokker, blant annet gjennom et område som er kjent som (vesle) Helvete. Vi hadde tenkt å følge den forbi Helvete og så opp på Kollerøysåsen, men stor vannføring, våte og glatte steiner og skrenter, og begynnende regn gjorde at vi trakk opp tidligere på vestsiden gjennom dette lille skaret. ifølge kartet var det ingen mangel på slike bratte områder videre nedover langs elva.
Der terrenget rundt bekken flater ut i et myrområde, ble det på slutten av 1800-tallet bygget en tørrmurt natursteindemning for å demme opp et reservoar med driftsvann for saga. Det er ikke urimelig å anta at dette har skjedd samtidig med en modernisering av selve saga.
Statnetts planer om å fjerne brua over Bjørnsjøhelvete overlevde ikke protestaksjonen på Facebook, og i forrige uke var brua ferdig rehabilitert. Mens det før bare var erfarne marketraverne som visste om brua, har avisomtalen gjort at det i dag var den rene folkevandringen dit. Den store andelen av disse som spurte etter veien, tyder på at de fleste ikke hadde noen personlige erfaringer med brua før rehabiliteringen, men nå er den åpenbart blitt et populært turmål.
Langs Sagstubekken og opp mot Dammyra går det en ganske fint oppmurt driftsvei. Som navnet antyder er den bratt, men gjør tjeneste fortsatt. Denne nedbørrike høsten hadde det vært kjørt traktor opp og ned, og toppdekket på mesteparten av veien var kjørt i stykker, så den var som et sammenhengende gjørmebad.
Det var ikke spor etter noen fangdemning lenger ned i bekken, men den flate steinen på venstre side av bekken kan være en del av en støpt fangdemning. På motsatt side lå det også noe som lignet på en luke av grove (tyri)materialer. Om dette var en fangdemning, er den yngre enn den opprinnelige saga, kanskje samtidig med bygningen av Dammyrdemningen.
Gaupesteinmarka er forholdsvis småkupert, men likevel med tallrike koller og daler med stup og kløfter på kryss og tvers. Ovenfor Gjedsjøsaga renner bekken gjennom en trang og bratt kløft med kampesteiner og ur på sidene. Her var det fall nok til å drive et vannhjul med stor diameter.
Mye av Gaupesteinmarka er naturreservat, og i nabolaget er det også områder med såkalt eventyrskog. Der renner Dammyrbekken eller Sagstubekken ned i Gjedsjøvannet. Bekken har fått navn etter saga og demningen for den. Saga ble anlagt som bygdesag etter kongelig bevilling i 1791 eller 1793. Den var opprinnelig en oppgangssag med et vannhjul med stor diameter. Den var i drift til 1907. Den ble revet i 1920, og inventarlisten fra da nevner moderne utstyr som dobbel sagspindel og selvtrekk. Dette tyder på at saga ble modernisert i annen halvdel av 1800-tallet. Bildet viser de ganske imponerende bærepilarene som fortsatt står der. Atie står som målestokk på den gjemte pilar nr. 2 på høyre side.
På oktobers siste dag var det mildt og fuktig i Kjekstadmarka. Det regnet ikke, men det var avgjort ingen skogbrannfare etter mye regn den siste tiden. Bildet viser løypekrysset rett sør for Stordammen (som kan skimtes mellom trærne), ved Kjekstad golfbanes nordlige ende. Det blir nok en stund til det blir løyper her.