Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
På nordsiden av denne idylliske vika skulle det ifølge orienteringskartet være enda en ruin. Vi fant noe som minnet mer om en tilfeldig steinrøys der ruinen var avmerket, og en bølgeblikkplate på toppen av den lille høyden nordøst for vika. Dette kan ha vært en hytte tilsvarende de som lå på vestsiden av Lille Åklungen.
Denne store ruinen ligger nær vannkanten ca. 120 meter nord for Lynhytta. Den ble oppført i 1893 av hovedaksjonær i VG, Hans Lauritz Jensen, som en «stue» for ham og hans arvinger. Etter århundreskiftet ble den solgt som skihytte til naturelskeren Thorbjørn Heyerdahl. På grunn av en serie innbrudd i hyttene i området omkring 1910, ble den demontert og gjenreist syd for Ullevålseter. Den er en av de to skihyttene ved Store Åklungen som er avmerket på Kristian Petersens skikart fra 1895.
Det er avmerket tre ruiner på vestsiden av Store Åklungen. Denne ligger nesten rett vest for Lynhytta, og litt høyere enn denne. Denne noe uregelmessige åttekantede støpte konstruksjonen har nok vært drikkevannsreservoar for hytta, muligens med rørledning for innlagt vann. Det var for mye bunnfall til å undersøke om det var noen rørstuss inn i den.
Brua til Lynhytta har vært ubrukelig i mange år allerede, se f.eks. bilde nr. 13008 fra desember 2010. Nå har den forfalt ytterligere, men den er da gangbar så langt at man kan nyte aftensolen på den lille øya sydvest i vannet. Det er anlagt blåsti med klopp over myra lenger syd, så dette er neppe hovedgrunnen til at hytta ser ut til å være lite brukt.
Huldreheim ble bygget i 1894 som jakthytte av Emil Frøen på Frøen gård. Han eide også grunnen som hytta står på. Etter hvert ble den solgt til statsminister Carl Løvenskiold, som solgte den til Sportsklubben Lyn i 1918 for 10 000 kroner. I dag bærer Lynhytta preg av liten aktivitet og begynnende forfall, blant annet med en madrass på vollen utenfor.
I den nordligste og siste gruppen er bare én ruin synlig. Den er delvis bygd inn i bakken, og taket av bølgeblikk lå rast sammen inne i den. Den kunne også ha hatt utsikt mot vannet før skogen vokste opp. Det var ingen spor etter ferdsel ned til denne. Disse hyttene ser for forseggjorte ut til å være for uteliggere, som hadde hytter langs elven ned mot Sognsvann. Det er vel også lite sannsynlig at Milorg ville lagt en liten hyttegrend her, selv om utførelsen kan ligne på andre steinhytter som jeg har sett. Hyttene er fortsatt en gåte.
Litt lenger mot nord er det merket av to ruiner på orienteringskartet. Den øverste av disse er omtrent midt i bildet, og Atie står ved den nedre. Den øverste kan se ut som restene etter en liten og sannsynligvis lav hytte. Den nedre er vist i mer detalj på bilde nr. 35454.
Terrenget mot Lille Åklungen er meget bratt med stup. På en liten hylle nedenfor ruinen på bilde nr. 35450 er det laget en utsiktsplass med steinmur. Det er tydelig at det er lagt mye arbeid ned i denne gruppen, men hvilken bruk ruinene har hatt, er ikke opplagt. HK-hytte (=Hold Kjeft, hemmelig) for jegere, fiskere, uteliggere eller kanskje Milorg? Jeg har ikke funnet noen informasjon på Internett eller i bøkene om Marka.
På orienteringskartet Åklungen M 1 : 10 000 fra 2010 er det tegnet inn seks ruiner på vestsiden av vannet mellom dette og traktorveien på er flatere parti et stykke opp i den bratte lia. Disse er fordelt i tre grupper. Dette er hytteruinen i den sydligste gruppen, som består av tre ruiner. Her fører en begrodd trapp av flate steiner til denne ruinen og naboruinen, som ser ut som om den kunne vært et slags forråd.