Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Kulden de siste dagene begynner å vises på Mylla, hvor den begynnende isen lager interessante mønstre. Dagens solnedgang var ikke av de mer spektakulære, men hva kan man vente seg i ni kalde minusgrader og klar himmel unntatt i vest, hvor skybanken skygger for sola? Det kjentes enda kaldere ut enn det bildet gir inntrykk av.
Dette bildet viser nærmeste aksel med kobling til turbinsakselen og flatremhjul. Koblingen er en vanlig flenskobling, men denne har nok hatt store påkjenninger, for den har en sprekk som går gjennom de to øverste boltehullene slik at den øvre delen av koblingen er helt løs. Flattstålet som er festet til periferien av koblingen med fire bolter skulle holde den løse biten på plass og overføre dreiemoment fra turbinen. En nokså dristig reparasjon.
I elvekanten rett nedenfor den nærmeste akselen på bilde nr. 32743 står det rester etter turbinfundamentet til saga. Fundamentet er noe ødelagt, men noen av festeboltene til turbinen sitter fortsatt på plass. Med den fallhøyden som var her, var det sannsynligvis en Fracisturbin, som hadde utløp i hullet der fundamentet er knekt. Men avløpshullet i toppen av fundamentet er ikke synlig. Det kan være dekket av topplata som har forskjøvet seg.
Oversiktsbildet, bilde nr. 31552, viser pillarene etter saga, men det tette løvverket dekker bunnen. Uten løv er det nå mulig å se mer av drivverket: Det nærmeste hjulet, egentlig et stort remhjul for flatremsdrift, satt koblet direkte til turbinakselen, og fungerte som drivhjul for removerføringen videre. Det drev høyre remhjul på neste aksel, mens venstre remhjul på denne fungerte som drivhjul for removerføringene oppe i selve saga. Slike remsystermer kunne være meget omfattende med muligheter til å koble inn og ut forskjellige funksjoner ved hjelp av føringsgafler og blindhjul.
Det er ikke lett å få et godt inntrykk av Noackdemningen fra veien, særlig når det er løv på trærne, se bilde nr. 31571. Men fra nordsiden og uten løv går det ganske bra, om man først finner ut hvor elva kan krysses og tar turen gjennom myr, beverfelte trær og tynningshogst. Her er luftsiden med elva i bakgrunnen. Demningen er i sementfuget gråstein. Demningen brøt sammen i storflommen 1908, ble gjenoppbygd, men ikke vedlikeholdt etter at Bolchen Træsliberi ble nedlagt en gang før 1914. Senere storflommer har ødelagt lukepartiet og mer til.
Terrenget ovenfor Noackdemningen er ganske flatt, og elva deler seg i flere løp der. En blanding av myr/sump og beverfelte trær gjorde det svært tregt å ta seg frem langs det nordligste løpet. Bare trær som var gnagd for en god stund siden, ingen beverhytte eller demning. Men beveren hadde hatt større ambisjoner enn et sideløp: Rett etter at alle tre løpene hadde gått sammen igjen, hadde den demt opp hele Myllselva. Aktiviteten i et stort, litt eldre hogstfelt rett ved hadde antageligvis fordrevet beveren, og så hadde en flom tatt nesten halve demningen.
Rett ovenfor bebyggelsen på Friland er det som vist på bildet en fordypning i terrenget. Med fall leder kanalen fra Kubbdammen og kanalen fra Myllselva med vann fra Klattertjernsbekken og lekkasje- og overvann fra Noackdammen dit. Ut av fordypningen er det gravd kanal med fall mot tresliperiet i retning mellom husene på bildet. Den er synlig på dette bildet, som er tatt fra toppen av muren på bilde nr. 32740. Bildet viser også en eldre oppslagstavle slik som Lunner Historielag bruker, men der er det intet oppslag. I forbindelse med utbyggingen av Friland har gravearbeider ødelagt deler av kanalene og kanskje også påvirket det som kan ha vært en fordelingsdam.
Fra Kubbdammen og nesten til Friland går det en gravd kanal. Den går helt inntil den solide murkonstruksjonen på bildet. Hva murkonstruksjonen hadde for funksjon, er ikke kjent for Lunner historielag. Fra utløpsdemningen i Kubbdammen til muren er det nesten ikke fall, og det er heller ikke flere rester etter installasjoner lavere i terrenget. Hvis de lagret tømmerstokker i Kubbdammen og skar kubb før tresliperiet, kan den ha hatt noe med kubbkapping å gjøre, men det blir gjettverk.
Her står han på ganske trygg is og sjekker en markant isovergang. Han har laget et hull med en isstav for å måle istykkelsen. Bildet viser noe av området som ikke har farbar is akkurat nå. Husk at isen kan forandre seg fort. Her er riktig kompetanse og utstyr essensielt. Oppfordrer til å ta kurs.
Ni kalde minusgrader langs Myllselva i dag. Kulden de siste dagene begynner å vises i og langs elva. Dette er en liten foss et stykke nedenfor fangdemningen på bilde nr. 32131, der elva og veien har skilt lag et stykke. Det var ingen spor nedenfor fangdemningen som kunne gi et hint om hva den hadde samlet vann til. Det var mer is i elva jo lenger ned man kom. Ovenfor Bolchen Træsliberi var det omtrent ikke is.
Første uke i november, og isen har allerede lagt seg på Fjellsjøen. Fjellsjøen (520 moh.) ligger rett under Fjellsjøkampen i Hurdal kommune. På skogsbilveien langs nordsida av sjøen går skiløypa mellom Gjødingsætra og Abbortjenn (løype 979). På andre sida av sjøen har Hurdal turlag merket en sommersti. Bak i bildet ser vi Bjørtomt, et av de mange bruka i Skrukkelia der finner slo seg ned på 1600-tallet.