Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Harestuvannet er demt opp med en kombinasjon av demning og bru. Bildet viser at vannstanden er langt under normal reguleringshøyde, og på nedsiden av demningen er det tydelig at det kommer vann ut av bunnlukene. Så her reguleres det for tiden etter minste tillatte vannføring, og vannet som skulle kommet hit fra Grimsvannet, Gjerdingen og Store Daltjuven, går til Oslo i stedet.
Det renner også friskt ut av tunnelen Store Daltjuven-Ingvaldsflaten, betraktelig mer enn det gjorde på bilde nr. 27595 fra september 2017. Så det er vel et hint om hvorfor noen elver har minst normal sommervannføring, tørken til tross: Oslo kommune trenger vann, og har sørget for at de kan tappe reservoarene innover i Marka til laveste reguleringsstand for å skaffe byen drikkevann, ref. markanyttartikkelen «Det store vanntyveriet». Jeg rakk dessverre ikke å sjekke vannstanden i reservoarene ovenfor Store Sandungen, men det kan være mulig med litt mindre varme dager.
Langs nordvestsiden av Sandungen er det et stort, ganske nytt hogstfelt. Som bildet viser, har det ikke satt særlig pris på tørkesommeren, og mesteparten har et brunt og vissent preg. Men utsikten er flott, men brune og lange strender viser at også Sandungen har merket tørken godt. Vanntilførselen fra Katnoselva og også fra Gjerdingen/Store Daltjuven, se bilde nr. 29753, er normal, og det betyr da at også Sandungen må tappes hardt.
Lenseløken ser ut til å være ganske grunn, og er omgitt av myrer. Ved fløting og høy vannstand ville tømmeret lett forville seg ut over de flate områdene. Men skåmurer og myr går ikke godt sammen, så i stedet ble det brukt lenser til å holde tømmeret på plass. Det var ikke mulig å se spor etter disse denne dagen, men kanskje lensefester i vannet kunne oppdages ved en tur i båt.
Dette trange sundet kan vel regnes som utløpet av Lenseløken, siden det her er tydelig at vannet strømmer igjen. Lenseløken er/var kjent for sitt gode fiske, og her observerte jeg også dagens eneste vak. Med flatt vann og mange insekter over og på vannet burde det vel vært flere.
På vestsiden av Katnoselva, nær øvre ende av Sæterløken ligger denne gamle tømmerplattingen. Funksjonen er egentlig ikke kjent, men siden den er forholdsvis lett tilgjengelig fra vest kan man anta at den ble brukt til å velte tømmer ut i elva for fløting videre nedover.
Mellom Sæterløken og Målfossen er det mange stryk og noen småfosser. Her er det et parti der et vindfall sperrer elveløpet. På østsiden står flere tørrgraner og venter på tur. Blåstien langs Katnoselva følger bare delvis elva, og gir mindre utsyn til den enn ventet. Den ser også ut til å være lite brukt, og er dårlig vedlikeholdt med mengder av vindfall og toppbrekk tvers over.
Målfossen er den andre store fossen i Katnoselva. Også den kan høres oppe på Katnosveien, som går 350 skogkledte meter høyere oppe i lia. Det er en lang foss i forhold til total fallhøyde. Nedenfor er det en solid skåmur for å hindre at tømmeret skulle ta veien inn i det flatere partiet på vestsiden.
Kvernhusfossen har tilnærmet loddrett fall, og et bilde tatt ovenfra burde gi det rette suget. Med lett regnvær var det ingen risikofrie ståsteder direkte over den loddrette delen, men dette gir i alle fall et visst inntrykk. Kverna lå på den andre siden av elva, med vanninntak ovenfor fossen. Ikke noe av dette var synlig nå. Det duskregnet til og fra under hele turen, ganske uvanlig denne sommeren.
I denne lange tørkesommeren er det liten vannføring i mange elver, og lav vannstand i flere vann. Spålen ble tappet ned til minimumsnivå for reparasjon av demningen allerede i slutten av mai, og Spålselva, som er en hovedtilførselsåre til Katnosa, er nå en liten sildrebekk. Det var derfor ganske overraskende å høre duren fra Kvernhusfossen allerede oppe på Katnosveien. Bildet viser grunnen. Sammenlignet med Erik Unnebergs bilde nr. 9012 fra 26. juni 2008 er vannføringen nå i hvert fall ikke mindre. Den saken kommer jeg tilbake til senere.