Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Det ble ikke den helt store solnedgangen denne kvelden. Skybanken fra uværet over Vestlandet henger over horisonten, og da blir det ganske brått mørkt uten særlig fargeprakt. Men blånene er godt synlige i disen, og Tyrifjorden ser ekstra kald ut. Og det var tendens til tele på myrene på vei nedover mot Øyangen.
For de som liker solnedganger, ligger Merråsen riktig til i vinterhalvåret. Det var godt med noen varmende stråler i den sure vinden som tok seg opp mot kvelden. I bakgrunnen ruver Ringkollen. Nedre del av åsryggen mot nord er nå snauhogd. Stien fra hyttene blir borte i hogsten, og det er til dels dype og meget klinete spor etter hogstmaskinene.
Gjennom den åpne inngangsdøra til uthuset var det god oversikt over alt rotet inne i uthuset. Her var det blant annet en vedkomfyr som nok hadde stått i hytta. Vi skimtet også en aluminiumskjele og et emaljert vaskevannsfat, eller kanskje det var en vannmugge? Ganske typisk for tiden før krigen.
Seksputthøgda må ha fått navnet sitt fra Seksputtmyrene, så da måtte de undersøkes nøyere. Store og flate gras- og mosemyrer, med enkelte områder med strå som typisk vokser i fuktig lende. Men kartene, også de i stor målestokk, viser ingen putter, og jeg fant heller ikke noen. Men de var vel der den gangen myrene fikk navnet sitt.
Mens jeg puslet rundt ved posten, kom det flere folk på besøk. Det var Anders Nordberg, ikke ukjent norsk eliteløper, og Laura Leiboma, Latvia, nå Nydalen, hvor Anders er trener. De tok runden Tverrsjøen – Langvassbrenna – cella ved Seksputthøgda – cella ved Svartvann – Svartvannshøgda – Tverrsjøen. Litt uvant med kart i målestokk 1 : 50 000?
Milorgcella i Styggdalen rett under Seksputthøgda lå på en ganske smal og utilgjengelig hylle i bratt terreng. Samme mønster som cella ved Svarttjern. Ikke så rart, for det var de samme folka fra Jevnaker som bygde cellene og holdt til der. Her er tomta, med restene av en vedkomfyr, og det tradisjonell og lite prangende minnesmerket i rustfritt stål. I bakgrunnen er den søndre myra i Styggdalen, en dal med stupbratte, men tilvokste sider, og bløte myrer i bunnen.