Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Det er bra med øyenstikkere i forskjellige størrelser og farger ved Store Gryta. Her kommer en metallisk blå bakfra på en litt mindre og glinsende rød vannymfe. Men den røde var nok utsett som et parringsobjekt heller enn et bytte. Dette gjentok seg minst tre ganger mens vi så på. Ingen av gangene klarte de blå å feste kloen på bakkroppen i nakken på den røde. Det var kanskje ikke så merkelig, for begge var hanner, men av forskjellige arter i familien blåvannymfer, henholdsvis (vanlig) blå blåvannymfe, og rød blåvannymfe, kroppslengde ca. 3 cm. Parringsforsøkene kan muligens ha blitt utløst av at den røde ikke satt i vanlig hvilestilling med taklagte vinger over bakkroppen, men hadde vingene i flyvestilling og på rask tomgang.
Det er bra med gule og hvite vannliljer i Store Gryta, og i det klare vannet og ettermiddagssol var også bunnen godt synlig. Vi oppdaget at gule vannliljer har både overflateblad og bunnblad, mens hvite bare har overflateblad. Så nå kan vi se forskjell også når vannliljene ikke blomstrer.
Bilde nr. 16765 viser den røde ura på østsiden av Store Gryta på nært hold. Her er den slik den kan sees fra vestbredden, hvor rødberglavet setter farge på speilingen i vannet. Som bildet viser, dekker lavet bare en del av ura, og det forekommer omtrent ikke i de andre store urene langs østsiden.
Nord for Store Gryta er Grytedalen flat og ganske bred. Grytebekken renner der bred gjennom et myr- og graslandskap. For den som kommer fra østsiden, ser det ikke ut til å være lett å krysse den før dalen blir trangere nærmere 400 meter vekk fra vannet. Men på vestsiden er denne kloppa bare 50 meter fra utløpet lett synlig og fortsatt passérbar. Uheldigvis har det ikke dannet seg en sti over til østsiden, så derfra er et søk i myr og høyt gras nødvendig.