Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Skarpsnoåsen er flere steder omtalt for sine fine utsikter. Denne dagen hadde det etter hvert dratt seg mørke skyer over mesteparten av himmelen, og det var disig. Men utsikten over høstskogen mot Tyrifjorden var likevel verdt å ta med seg. Det vokser til rundt toppartiet nå, og for å få skikkelig utsikt er det nødvendig å gå rundt på dette og også ta seg turer til åpne partier nedenfor selve toppen.
Skarpsnoåsen var kjentmannspost i urtiden, i alle fall i slutten av den i perioden 1978-81. Postbeskrivelsen da var i 1978 «På tårnet på trig.pkt. 520 moh», senere forandret til «På gran på trig.pkt. (520 moh)». Så det er klart at tårnet hadde falt sammen allerede i 1978, men var det fortsatt spor etter posten? Toppen på Skarpsnoåsen er en ganske lang rygg med bare eller bevokste småkoller. Den nordligste av dem hadde en liten varde, og ut av mosen på svaberget ved denne stakk det et metallfeste av den typen som ble brukt til trig.tårn, se til venstre nedenfor midt av bildet. Flere spor var det ikke.
Vollen rundt Sønsterudsetra holdes fint åpen, og her var det fortsatt både grønt og frodig. Været var etter hvert ganske vekslende. Her har solen akkurat funnet seg et hull i et heller mørkt skyparti. Samtidig lyste en fin regnbue opp under de mørke skyene mot øst.
Foran seterhuset blomstrer skogstorkenebb fortsatt friskt her på 445 meters høyde et stykke inn i oktober. Også tveskjeggveronika og natt og dag, og noen hvite skjermplanter sto i blomst. Kanskje ikke så rart, det var 18 °C og nesten stekende sol da jeg startet nede ved Homledal denne dagen.
Helt syd på setervollen står nå hytta til HS-cellen Etcetera. Umalt plankehytte, som har fått ny pipe og nytt tak. Taket begynner allerede å bli mosegrodd. Råte i bunnstokker og bordkledning antyder at her kreves vedlikehold, ellers kan hyttas dager snart være talte. Dagens funksjon er lagerskur.
Dette ubetydelige metallskiltet, riktig nok i rustfritt stål, er minnesmerket etter Milorgs HS-celle Etcetera rett syd for Sønsterudseter. Navnet fikk den på grunn av vanskelig beliggenhet og en så diffus veibeskrivelse at den like gjerne kunne ha blitt avsluttet med «etcetera, etcetera».
På vei på ryggen videre oppover mot Skarpsnoseter fant jeg disse restene etter en vedkomfyr stablet opp mot en stubbe. I nærheten var det også murstein og bølgeblikk. Sverre Grimsrud kan fortelle at dette var plassen der Milorg HS-cellen Etcetera lå. Selve hytta er nå flyttet til Sønsterudseter, se bilde nr. 20369.
Bilde nr. 20365 ble tatt fra en åpen rygg med tre store steiner og en steinvarde. Sikkert ikke tilfeldig, og Sverre Grimsrud kan fortelle at dette er Signalplassen. Herfra hadde gutta på skauen kontakt med Homledal og kunne gi beskjeder med lys til avtalte tider. I dag er lia nedenfor i den retningen gjenvokst.
Den gamle mosegrodde veien mot syd fra Nesseterveien ble etter et kort stykke overgrodd med grankratt, og svingte så mot nordvest inn i en liten dal med tettvokst kratt av både gran og lauvtrær. Å følge veien tok lenger tid enn å gå skauleis oppover på grov kurs. Men åssiden er gjennomskåret av kløfter med stup og skrenter, og det ble mange omgående veivalg. Her har jeg nådd ryggen rett syd for Sønsterudsetra, og ser fra toppen av et om lag åtte meter høyt stup over på Nordlandsåsen på den andre siden av Sønsteruddalen.
Rett før Nesseterveien krysser Sønsterudelva er veien sprengt ut på ei berghylle idet den passerer en bratt fjellvegg. Sverre Grimsrud kan fortelle at dette kalles Altanen. Før dagens vei fra 1960 gikk veien høyere opp, og passerte fjellveggen på ei trebru som var boltet fast i fjellet. Jeg fant ingen tydelige spor etter gamleveien. Jernbolter i fjellet over nyveien ser ut som borstenger som har kilt seg fast i sprekker eller som er boret inn og etterlatt som sikring mot utglidning og ras.
Nesseterveien går på juvkanten mot Sønsterudelva før den krysser elva. Glimtet av elva nede mellom trærne overlevde dessverre ikke komprimeringen til formatet i Markadatabasen. Rett etter at veien krysser Sønsterudelva går det en gammel mosegrodd vei mot syd. Det har alltid vært fristende å følge denne og se om den etter hvert ender ved Sønsterudseter, så det ble dagens veivalg.