Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Blåstien fra Slora mot Gråbergseter over Otertjerna passerer flere store hogstfelt etter starten fra Slora. På oversiden av den øvre enden av det øverste ligger disse to parallelle steinrøysene med renne mellom. Her gikk Otertjernsrenna, og dette er det siste tydelige sporet før Slora. Steinrøysene er godt synlige fra blåstien.
Bergveggen ved Revekleiva og utsikten mot Sørkedalen rett ved denne er vel det mest kjente på blåstien fra Slora mot Gråbergseter over Otertjerna. Her gjorde renna en ganske krapp sving. Dette skal være det eneste stedet det var nødvendig å sprenge langs den nedre del av Otertjernsrennetraseen. En fin rasteplass i dagens siste streif av sol.
Det ser mørkt og myrgørraktig ut, og er det også. Men i vannet ligger noen solide stokker i en fortsettelse av en rad med bolter som stikker opp av myrmosen. Det er restene etter bukkedammen ved Otertjernsrennas utløp fra Otertjern mot Slora, omtrent det eneste som er igjen av synlig treverk etter renna.
Otertjernene ble brukt som et slags mellomlager/buffer for tømmeret mellom de to delene av Oterjernsrenna. Men Otertjernene har har naturlig utløp mot nord, mens Otertjernsrenna går mot syd. Det ble derfor nødvendig å demme opp vannene slik at de ble ett stort vann, og dette ble gjort med en atthaldsdemning ved enden av en lang myrtarm som vannsiget fra Otertjernene går i. Bortsett fra de nedre steinvarvene med luke ser denne demningen nærmest ut som en tilfeldig steinrøys, ganske typisk for laftedammer hvor tømmeret har råtnet ned.
Den utsprengte renna på bilde nr. 19991 ender over et stup, såpass høyt at man ser rett i trekronene på de velvoksne granene i dalen under. Her er det ikke sannsynlig at tømmerrenna har gått rett frem. Alternativet er en dreining mot øst inn i området med store steiner og skrenter på dette bildet. Jeg prøvegikk det, ikke ufremkommelig, og det hele flatet seg ut mot myra som ender i Vestre Otertjern. I myra var det et tydelig åpent parti som gikk rett mot der renna er tegnet inn på et kart fra 1930. Muligens et spor etter renna, selv om det ikke var noen tydelige rester av renna der, og jeg nok heller ville lagt renna i den tørre kanten av myra. Men den er helt gjengrodd av kratt nå.
Etter å ha passert hylla ved Homleberget, bøyer rennetraseen vekk fra Gråseterveien. Terrenget videre er først ulendt, og hele tiden er det tettvokst, slik at det er omtrent umulig å bedømme hvor renna har gått. Men på en ikke navngitt bergnabb er rennetraseen skutt ut i en lengde på nærmere hundre meter. Det er mulig å finne den ved å følge et lite bekkedrag fra der Gråseterveien knekker mot vest etter Gråseterbrua, og følge dette langs sydsiden av et stort hogstfelt til det kommer en sti fra syd. Denne stien går rett til renna. Kjentmannspost 2008-10, GPS-koordinater 850 571.
Den utsprengte hylla som Otertjernsrenna lå på er ikke lett å finne, selv om den ligger midt under kraftledningen. Det er enklest å ta den fra nord, der det går et svakt tråkk opp bratta før den går over til å bli et stup. Hylla er helt ute på stupkanten, og det er mulig å se veien fra den. Stien fører naturlig inn i et søkk som ser utsprengt ut, men som heller feil vei og fører til stadig nye skrenter. Bildet viser stupdelen av Homleberget.
Bortsett fra der det ble skutt fjell eller fjernet masser, er det omtrent ikke spor etter Otertjernsrenna i dag. Om lag 900 meter fra demningen i Søndre Heggelivann (regnet langs Gråseterveien) er det et bratt parti med stup og skrenter ovenfor veien. Her var det nødvendig å sprenge ut en hylle for at renna skulle få riktig fall, og denne er synlig også i dag. Her var det kjentmannspost 2004-06.
Otertjernsrenna startet på vestsiden av Heggelielva, men krysset høyt over elveleiet på en bro allerede etter snaue hundre meter. Deretter tok den en sving inn i dalen før Evjeåsen for å holde høyde, før den fortsatte omtrent parallelt med Gråseterveien, men høyere opp i bratta.