Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Dette bildet viser midtpartiet av S-svingen i bilde nr. 17913, men sett fra østsiden av elva. Her er det mange rester av treverk som turen sommeren 2007 viste at fortjener mer oppmerksomhet, men skygge og kuldedis gjorde at det dannet seg en ishinne på steiner og veier som gjorde det for farlig. Kanskje til sommeren?
Solen var i ferd med å avslutte dagens stråling, og oppe fra Hagahogget på Bergsåsen kunne vi se hvordan landskapet gradvis fikk aftenrøde farger. Til venstre i bildet har vi Askers fremste landemerke, Skaugumsåsen, og Semsvannet ligger ved foten av den. Legg merke til at de høyeste trærne på ryggen av Semskollen fortsatt har litt sollys, mens resten av denne åsryggen (nærmest kameraet og til høyre) har gått i kveldsmodus.
På orienteringskartet over området er det merket en ruin mellom kraftledningen og kulturstien om lag 120 meter fra Skjærsjødemningen. Det er ikke noen vanlig ruin, men en modell av den da planlagte kraftstasjonen ved Solbergfoss i Glomma M 1:25. Bildet viser arrangementet av demning med overløp. Modellen fra 1919 omfattet også innløp til demningen og utløp av driftsvann og spillvann. Som bildet viser er modellen tilgrodd og viser tegn til omfattende forfall, særlig nedstrøms demningen. Bilde nr. 17918 viser samme område slik det var sommeren 2007.
Bildet er tatt om lag 250 meter nedenfor Skjærsjødemningen, og viser i forgrunnen tre høye murer og deretter to parallelle lange murer lenger vekk og lavere ned. Muren nærmest elva (til venstre i bildet) er grei, det er en skåmur, men hva er de andre? Da murene ble gjenfunnet i 1995 var konklusjonen at dette var ruinene etter Kamphaug sag, omtalt allerede på 1600-tallet. Dette var den største oppgangssaga i denne delen av landet på den tiden. Området ble ryddet i 1995, men er allerede så mye tilvokst at det er vanskelig å få god oversikt over ruinene.
Fundamentene på dette bildet er de samme som på bilde nr. 17913, men tatt med moderat teleobjektiv. Bildet viser hvordan steinblokkene holdes sammen med jernhaker, og hvordan skåveggene av tre ble holdt fast med jernbolter. Det står også igjen noen ganske medtatte rester av treverk.
Om lag 400 meter nedenfor Skjærsjødemningen gjør elva en speilvendt S-sving, delvis med stup på begge sider. I bunnen av fossen er det fortsatt en stor trekonstruksjon som kan ha dannet en kunstig kulp. Etter at elva har roet seg igjen er det fundamenter for skåvegger av tre. Bilde nr. 17914 viser samme foss med større vannføring, bilde nr. 17915 viser restene etter skåveggene.
Skåmurene var ledemurer, i motsetning til demninger. Likevel kunne de fungere som en demning, og danne små vann som dette omtrent midtveis mellom Hammeren og Skjærsjødemningen. Her har også beveren nylig funnet grunn til å prøvegnage et par trær, men flere spor etter den fant vi ikke.
Etter at fløtningen ble slutt på slutten av 1960-tallet (eller var det tidlig på 1970-tallet, jeg mener å huske at jeg gikk glipp av den siste ordentlige fløtningen etter at jeg hadde flyttet til Oslo i 1970?), fikk kratt og trær gode vekstbetingelser i områdene som bare ble oversvømmet under fløtningen.
Plassene Steinsrud, Sørseter og Nordseter mellom elva og Ullevåseterveien var opprinnelig husmannsplasser under Skjerven gård, men ble senere boliger for arbeiderne ved stangjernshammeren. Plassene Bråten og Bakken lenger mot øst ble bygget som arbeiderboliger, såkalte hammersmedplasser. Nordseter er i dag hestebruk.
Veldig fuktig i skogen nå. Ser ut til å være mye mose også. Dette treet i nærheten av Gupu hadde betydelige mengder på stammer og grener som solen tok tak i. Ellers er det hyggelig å se at det er fjernet betydelige mengder med kratt, både rundt Semsvannet og på veien derfra til Gupu. En stor takk til dem som står for det.
Langs Skjærsjøelva er det fortsatt mange spor etter tømmerfløtingen i tidligere tider. På begge sider av den femte og siste fossen før elva renner ut i Maridalsvannet, er det store skåmurer som fortsatt er i ganske god tilstand, og i elveleiet er det skåttbruer av tømmer. Syd for søndre skåmur (til høyre i bildet) er det rester etter brukaret der Ankerveien krysset elva.