Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
I de siste solstrålene en klar høstdag er nedre del av Fløyta pur idyll. Men under World Cup i 1996 var dette området åstedet for et av orienteringsidrettens store spontane massebad. Starten i damestafetten gikk på Gupu-siden, og første post lå på motsatt side av Fløyta. I en slik fellesstart er det mye fart og adrenalin, og lite detaljlesning av kartet. Så de færreste hadde sjekket ut hvor Fløyta kunne vades, og bare kastet seg uti da de kom ut av krattet på østbredden. Det ble noen herlige TV-opptak og stilstudier! Løypeleggere har til tider en noe spesiell form for humor.
Etter at Fløyta har passert restene av demningen og blitt til Gupuelva er den ikke fredelig og idyllisk lenger. Her er fosser og strie stryk, kløfter og litt preg av urskog. Midt på 1990-tallet la og arrangerte jeg natt-o-løp fra Vestmarksetra hvor en del av løypa gikk vest for Fløyta. Kraftig høstregn fikk elva til svulme opp så mye at vadestedet ved demningen ble nærmest usynlig, og strømmen stri og farlig. Løsningen ble ekstra post på vestbredden rett overfor dagens kjentmannspost, og så solid tau med tallrike reflekser stramt spent over demningen. Ingen forsvant eller ble skadet, men mange var opptatt av å vise høy vannlinje på klærne til arrangør etter målgang!
Idyllisk er det også her i østenden av Plassevannet, og greit å krysse bekken ut av vannet. Stien/veien fortsetter videre rundt vannet. Litt videre nedstrøms var det en skikkelig steindemning på 1800-tallet, se bilde nr. 12847. Da lå dette området langt under vann, så stien/veien langs vannet er av nyere dato enn dette.
Åspartiet sør for Mosjøen kalles Kjerringhøgda, og også Byseterhøgda (eldste navn) og Tårnåsen (nyere navn). Kjært barn har mange navn, men uansett er denne åsen som har et trig.punkt på 349 moh. svært vakker, særlig på en krystallklar høstdag som i dag.
Pur idyll, utsikt, vannliljer og gode muligheter til en forfriskende dukkert. For bare ti år siden var her også både rundt steinbord og benk, men disse har siden blitt ødelagt av personer med ustyrlige krefter. Tåka ligger hele tiden på lur i sydenden av vannet.
Vestre del av demningen ved Damtjern (nord for Sollihøgda) er fortsatt i god stand. Rett utenfor høyre bildekant ligger en rad av steiner som er parallelle med dagens demning. Er det spor etter den første demningen som regulerte driftsvann til saga ved Gorrmyr? Se også bilde nr. 12846.