I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Tilrettelagt toppbesøk
Benker, plakater, sikteskive og bålplass - det er blitt mange innretninger på Skis høyeste punkt, Tømmerås. En lokal Lions-klubb har sørget for dette. Informerte kilder kan fortelle at de 313 meterne over havet er det høyeste punktet herfra og til et sted i Tyskland.
Se på bildet -
Skispor, eller ...?
Ønsketenkning fra fotografen: Disse gangbanene nord for Tømmerås i Østmarka ser ut som skispor. Men det var bare vinden som minnet om vinter i dag.
Se på bildet -
Krokhol golfbane er preparert med snøsamler og scooter.
5 cm snø i sporet. Noe gress og grus, så vær obs!
Se på bildet -
Smalvann - stemning
Fredelig stemning ved Smalvann. Vannet er islagt, men terrengeter helt snøbart.
Se på bildet -
Vakker myr på Slettfjellet
Nord på Slettfjellet finner vi denne vesle idyllen rett ved blåmerket sti, mellom Hestehullet og Høyås.
Se på bildet -
Nøklevann med enslig skøytegåer
Isen så ikke veldig tjukk ut, så folk holdt seg unna vannene denne fine søndagen, bortsett fra en enslig våghals.
Se på bildet -
Svever over Østmarka
Mange hadde tatt beina eller sykkelen fatt inn fra Bysetermosan søndag. Underveis fikk noen av oss øye på denne luftballongen i bakgrunnen ved Igletjernet.
Se på bildet -
Skøyenputten i januarsol
Snøbart i terrenget og tynn is på vannet. En idyll ikke langt fra bebyggelsen på Oppsal.
Se på bildet -
På skøyter på Losby-vassdraget
Litt snø på isen i dag var ikke til hinder, og til dels mange gikk fra Mønevann og videre sørover. Ingen is ved Knurra, og stien på østsiden måtte følges. Her er en gruppe ved Tappenbergvann før det bar videre mot Midtre og Søndre Krokvann.
Se på bildet -
På ski over Losby -jordene
Brukbare skiforhold i dag i Losbymarka, spesielt mot Setertjernstua var det bra føre. Mot ettermiddagen ble det kaldere, og tåka kom sigende.
Se på bildet -
Førjulsdag ved Mønevann
Minus 9 grader ved Losby i dag, og skogen er som et «julekort». Til tross for enkelte partier med skare, var det helt OK føreforhold mot Morterudvann. Men noe universalklister var nødvendig som grunnlag.
Se på bildet -
-
På ski fra Krokhol
Minus 10 grader og fint på skogsbilveiene fra Krokhol mot Skjelbreia i dag. Imidlertid var det for lite snø i terrenget, og det ble samme vei tilbake.
Se på bildet -
Vannet fosser ut fra Heftyes basseng
Også i Østmarka er det stor vannføring om dagen. Her fosser vannet ut fra bassenget ovenfor Sarabråten som Thomas Heftye bygde for over 100 år siden.
Se på bildet -
-
Scooterprepping ved Sandbakken
Nysnøen har gjort det mulig å preparere løyper på noen skogsbilveier i Østmarka. Her ved Sandbakken.
Se på bildet -
Nye spor på Krokholveien
Det har kommet en del snø i Østmarka, og løypebasen har fått preparert løype på Krokholveien.
Se på bildet -
-
Skimuligheter på Krokhol
Preparert et klassisk spor med snøsamler på golfbanen på Krokhol i dag. Total snødybde er 6 cm.
Se på bildet -
Lett snøfall ved Lutvann
Ennå ingen is på Lutvann, men et lite snølag lyste opp i ettermiddag.
Se på bildet -
Myrsetra: tuntreet
Enhver plass med respekt for seg selv måtte ha et tuntre, og her, på høyre side av bildet, er tuntreet til Myrsetra. Det kan ligne på en stor og gammel ask i veksten, og asker har vært tuntre også på amdre setrer. På venstre side av bildet markerer de høye løvtrærne hvor seterhuset lå.
Se på bildet -
Myrsetra: flere spor etter bygninger
Selve seterhuset ligger på vestsiden av en liten kolle. Men tar man seg en tur til østsiden av den, finnes det rester i form av pillarer etter minst to lange bygninger. Dette er restene av den sydligste av disse. Den andre ligger i grankratt med nordenden helt inntil blåstien.
Se på bildet -
Myrsetra: kjelleren i seterhuset
Det ser ut til å være ganske typisk at gamle bolighus har en ganske dyp og utmurt kjeller under en del av huset. Det var nok stort behov for et kjølig lagerrom for mat. Her har også Østmarkas venner satt opp skilt med kortversjonen av Myrsetras historie.
Se på bildet -
Myrsetra: en av de store grasmyrene som har gitt setra navn
Myrsetra er omgitt av myrer på alle kanter, så navnet er treffende. Denne myra ligger rett vest for setra, og det er bekken fra Myrsetersvarttjern som slynger seg gjennom den. Litt lenger syd går den sammen med bekken fra Bøletjernet. Om myrene kunne brukes som slåttmyrer, måtte det ha gitt et godt tilskudd til vinterfôret. Men det var også mange rydningsrøyser og fortsatt åpne områder i dalen mot Bøletjernet, så plassen hadde bra med innmark i tørrere lende.
Se på bildet -
Bøletjernet i sol og skygge
Bøletjernet er et lite skogstjern som ligger i den østre dalen som fører ned til Myrsetra. I motsetning til enkelte andre vann lenger øst var det fortsatt isfritt, men en kald nordavind feide over det og sørget for bølger. Kaldt i skyggen, men sola varmet fortsatt der det var ly. Dalen videre nedover har bratt østside med skrenter og stup. Ved utløpet av bekken er det tuer med langt gras. Kanskje Halfdan Egedius var inspirerert av slike da han laget illustrasjonen til «Seidmennene på Skratteskjær» i Olav Tryggvasons saga i Snorre?
Se på bildet -
Nedstigningen til Bøletjernet
Blåstien fra Flateby til Myrsetra går forbi sydenden av Bøletjernet. For å komme ned dit, må man ned denne bratte og nokså teknisk krevende mosekledde dalsiden. Greit nok sommerstid, men i november med frosne sig kreves det konsentrasjon og forsiktighet. Dette var også en del av Flyktningeruta gjennom Østmarka, men de gikk den opp, og det er mye enklere. I bunnen av stien er et av Østmarkas tallrike sauegjerder.
Se på bildet -
Hit, men ikke lenger!
Dette skiltet på massivt gjerde med elektrisk drevet skyveport møter dem som har tenkt seg til Børtervann fra Kirkebygda. Det gjelder kjøretøyer, hester, syklister og fotfolk, med andre ord alle som ikke har fått løyve, og det er bare spesielt inviterte, ifølge lokalpressen. Denne dagen var porten fjernet, men med videokameraene oppe i treet til venstre for porten hadde man oversikt likevel, og kunne gjennomføre de aksjoner som sørger for at overtredere blir stoppet og ikke får lyst til å komme dit igjen.
Se på bildet -
Søndre Kytetjern: sunkne tømmerstokker ved utløpet
Det skal ha vært drevet tømmerfløting på Søndre Kytetjern fra Kytetjernssleppa og videre i retning Børtervann. I det klare vannet er da også tømmerstokker som har sunket, synlige flere steder. Flest stokker er det her ved utløpet, både i vannet og i myra langs starten på bekken. I bekkedalen til Deliseterfjorden, kjent som Østre Deliseterdal eller Gjørmedalen, er det tydelige spor etter en om lag én meter bred tømmervei fra vannet og ned til gjørmemyra. Veien er en typisk vintervei med grovt og nokså ujevnt steindekke, enkelte steder ryddet, andre steder oppbygget med en lav mur. Så man bør vel konkludere med at vannet har blitt fløtet, selv om bekken videre ikke er fløtbar.
Se på bildet -
Søndre Kytetjern: grunnmuren
Om lag 50 meter fra enden på tangen på bilde nr. 32678 ligger denne ganske enkle grunnmuren. Den er ikke stor, neppe mer enn 3 x 3 meter, men såpass stor at det ble plass til å ligge utstrakt med litt ekstra rom. Intet tydelig spor etter ildsted eller ovn, så dette var nok et enkelt overnattingssted, muligens for fiskere. Det skal være pen regnbueørret i tjernet, dette også ifølge en som hadde fisket der flere år tilbake.
Se på bildet -
Søndre Kytetjern: en kunstig øy der to stokker møtes
I nordenden av tjernet har to tømmerstokker lagt seg til ro på tvers av hverandre, og i årenes løp har det dannet seg ei lita øy med mose, blomster og små trær. Idyllisk i novemberlys, sikkert enda finere sommerstid med grønne blader og blomstrende planter.
Se på bildet -
Søndre Kytetjern: en fallen bjerk med knuskkjuker
Langs bredden på vannet sørget våt myr og mange vindfall for at det ikke var raskt å ta seg frem. Denne store bjørka hadde nok ligget der noen år, og var full av store kjuker. Kjukene hadde hestehovform og vekstmønster som er typisk for knuskkjuker, men knuskkjuker er vanligvis mye lysere grå. Men det skal også finnes versjoner som blir nesten svarte som gamle, og etter mye leting på Internett fant jeg to bilder av kjuker som så ut som disse, og som kjukekjennere hadde funnet ut at var knuskkjuker. Unge knuskkjuker ble brukt til å lage knusk, en viktig ingrediens når folk i gamle dager skulle slå ild med flintstein.
Se på bildet -
Søndre Kytetjern: Kytetjernsleppa
Slik tar stupet på bilde nr. 32678 sett fra siden. Bratt berg i dagen, for bratt og glatt til å ferdes i, men med muligheter for furu til å finne rotfeste i sprekker. I bratta er det også et parti med mørkerød mose, som faktisk var synlig fra den andre siden av vannet, selv i novemberlys. Dette var området hvor tømmeret fra Strutsåsen ble seilt ned, kanskje helst den delen som er bak hjørnet midt på bildet.
Se på bildet -
Søndre Kytetjern: et ganske idyllisk tjern
Slik tar Søndre Kytetjern seg ut når man kommer langs Kytetjernbekken i Østre Deliseterdal, også kalt Gjørmedalen på grunn av særlig bløt myr med dårlig bæreevne og til dels dyp gjørme. Til høyre tangen med fin rasteplass og rester av grunnmuren til ei lita koie. Rett frem et stup som går rett til vanns, og hvor man sendte tømmer som var hogd på åsen i bakgrunnen, Strutsåsen, ned på tjernet til fløting. Skrenten fortsetter videre oppover, men er tilvokst nå.
Se på bildet -
Møte ved Bjønnebetet
Ved Bjønnebetet traff jeg ormen, var veldig treg, men da jeg spurte om å få ta bilde, kviknet den til. Freste litt og viste fram de fine gifttennene sine. Vi dro hver til vårt, jeg tilbake til Losby, ormen til vinterdvalen i hula si.
Se på bildet -
Fin høstdag ved Losby
Gresset er fortsatt grønt på Losby, men løvtrærne har kvittet seg med de fleste bladene.
Se på bildet -
Mild oktoberdag ved Losby
Det var flere som gikk tur fra Losby i dag. Været varierte mellom sol og litt regn, men temperaturen lå opp mot ti grader. Fint turvær!
Se på bildet -
Varme i en gammel stall
Den nyoppussede stallen ved Røyrivannskoia er åpnet som DNT-losji. Hytta ligger et par timeter fra Røyrivannskoia. Stemingsfullt begge steder.
Se på bildet -
Kveld ved Stallen
Det mørkner, men det er fremdeles lys nok til å få et utsyn over Røyrivann. Inne i den koselige gamle hytta, som er pusset opp fra stall til DNT-hytte, begynner vedovnen å gjøre jobben sin. Veldig god atmosfære i hytta!
Se på bildet -
Skjer det noe?
Vårt firbente turfølge sjekker omgivelsene ved Røyrivann. Siden hun er hund, må hun bo på Røyrivannskoia, som DNT gjorde om til hundevennlig hytte da foreningen åpnet Stallen et halvt steinkast unna.
Se på bildet -
Restaurering av Losby-hjulet
Vannhjulet ved Losbyelva trenger sårt vedlikehold. Motivet finnes i kommunevåpenet til Lørenskog.
Se på bildet -
-
Høst in Losbymarka
Fargene er på vei, i ettermiddag behagelige temperaturer for en sykkeltur fra Losby. Her er vi ved Sør-Tangen.
Se på bildet -
ØX med dugnad Østmarka
Dugnadsgruppa ØX jobbet i dag med løypestrekket Tretjerna - Fjellfugleleiken.
Se på bildet -
Stier og veier var som bekker og gjørmebad
Som turledere for DNT Senior Turbussen er det alltid lurt å rekognosere på forhånd. Her krysser Atie den delen av en større bekk som renner i anleggsveien til Ramstadsjøen, antageligvis bygget i forbindelse med vannverket i 1951. Vannet i bakgrunnen dekker fortsettelsen av veien. Vann og gjørme på stier og veier gjorde at turene til Huldreheim måtte legges om og også flyttes. Og under turen i morgen spår yr.no styrtregn og 25 mm nedbør!
Se på bildet -
En av ruinene etter gamle Huldreheim
Den første hytta Huldreheim ble satt opp i 1893 av konsul William Duborg på denne plassen, men den ble flyttet allerede i 1894 og erstattet av en større hytte på samme sted. Dette er derfor ruinen etter den andre hytta. Nå har skogen tatt over nærområdet, men her må utsikten over Ramstadsjøen i alle retninger ha vært formidabel. Bebyggelsen ble revet i 1958 etter at Ramstadsjøen ble drikkevann i 1951. Etter dette ble ruiner brukt som grunnlag for enklere og midlertidige byggverk som gapahuken på bilde nr. 32016.
Se på bildet -
Nye Huldreheim speiler seg i Ramstadsjøen
DNTs nye hytte Huldreheim ved Ramstadsjøen er målet for DNT Senior Turbussen denne uken. Det har blitt et trivelig sted, som her speiler seg i ei vik av Ramstadsjøen.
Se på bildet -
Mange muligheter på Losby
Skiltene viser forskjellige turmål enten du går, sykler eller går på ski. Siste tilskudd er Fiskelaushytta, som er åpnet av DNT/Lørenskog turlag.
Se på bildet -
Morgen ved Fiskelaushytta
Det merkes at høsten er på gang, med mye fuktig luft kveld og natt. Etter et hyggelig opphold på den nyåpnede Fiskelaushytta, trasket vi av gårde for å rekke jobben denne fredagsmorgenen.
Se på bildet -
Høstkveld ved Fiskelaushytta
Ved Fiskelausa i Østmarka har DNT åpnet sin 31. markahytte. Med bare rundt tre kilometer å gå fra Losby gård eller det dobbelte fra busstoppet ved Sørlihavna, er det fullt mulig å dra inn etter jobb på en hverdag.
Se på bildet -
Idyllisk ved Myrdammen
Ved Myrdammen i Rælingen er badeplassen oppgradert med både grillplasser og benker, og det er blitt riktig så fint. I kveld var det speidere her som fikk prøve seg på kanotur.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Markjordbær på gang 22.05.2022 12:05
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen