I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Stille etter Den store turdagen
Det var folksomt i Finnemarka i finværet på Den store turdagen, men nå hadde akkurat de siste bilene forlatt Eiksetra. Bare vi etternølere var igjen, og vi hadde fortsatt drøye tre kilometers gange på veien tilbake til Eggevollen. Det ble en fin og lang dag, og vi tror også på fine turer i området for DNTs turbussen neste uke.
Se på bildet -
Typisk natur på Skimtplatået
Skimtplatået, eller Skimtheia som det også kalles, har ganske grunt jordsmonn, med glissen furuskog, store myrer og lyngrabber. Et landskap som ser mer ut som høytliggende skog enn beliggenheten rundt 500 moh. skulle tilsi. Ganske lettgått med mange blåstier når man først har kommet seg de ca. 200 høydemeterne med til dels bratt stigning opp dit.
Se på bildet -
Eggedammen
Eggedammen har ikke fått sitt navn fordi den ble demt opp, men heller fordi den er så liten. I dagens siste solstråler på østbredden, hvor høstfargene begynner å gjøre seg gjeldende, er den ganske idyllisk.
Se på bildet -
Demningen ved Eikdammen
Som nevn under bilde nr. 30013, var Eikdammen demt opp med en ganske imponerende demning. Her er den delen som har tappeløp, overløp og bunnluke. I dag står alt åpent uten spor av luke i tappeløpet. I tillegg er det en nesten like stor og svært solid utført atthaldsdemning litt lenger øst. Demningen ble bygd for å gi vann til Vivelstad mølle, antagelig litt før 1888. Mølla ble drevet direkte med vannkraft frem til 1917. Det var bygd dam i Eikdammen før 1708, da den ble nevnt der første gang. Gården Nord-Eik hadde kvern i elva nedenfor den gang.
Se på bildet -
Eikdammen
Eikdammen er det største vannet på Skimtplatået. For mange år siden var det mye større, for dette var en ekte dam, demt opp av en ganske imponerende demning som vist på bilde nr. 30014. I dag er det tilbake til omtrent opprinnelig størrelse, bare demt opp av en lav terskel.
Se på bildet -
Kjerringa på Storsteinsfjellet
Som seg hør og bør, må Storsteinfjellet også ha ei kjerring som svarer til navnet. I forhold til henne blir Atie på 172 cm liten. Steinkjerringa bygget i 1960 av Olaf Sørum.
Se på bildet -
Høstutsikt fra Tveitersetra
En klar septemberdag er det mange flotte utsiktsplasser sør i Vestmarka. En kaffe på trappa til Tveitersetra eller Halvorsenhytta blir ikke feil da. Skaugumsåsen byr også på flott utsikt, selvsagt.
Se på bildet -
Tømmerdrift ved Marimyr
Oslo kommune har i sommer og høst hugget en god del tømmer i området mellom Tryvann og Skjennungen, og mye av dette ligger nå i tømmerlunner som denne ved krysset like ved Marimyr.
Se på bildet -
Flott høstdag ved Søndre Kytetjern
Vi er langt inne i Østmarka naturreservat, og ved Søndre Kytetjern var det utrolig flott og vakkert i sola. Her inne møter du få eller ingen.
Se på bildet -
Flagget vaier på Bøvelstad
Flott høstvær i dag og på Bøvelstad var det dugnad med god innsats fra en sprek gjeng.
Se på bildet -
Nye bevergnag ved Nøklevann
I 2016 var Nøklevann tappet kraftig ned for rehabilitering av demningen, og beverhytta i området ved Bremsrud lå på tørt land, se bilde nr. 25618. Grana som på det bildet lener seg over hytta, ligger nå oppå den, men tallrike beverfelte trær viser at hytta er bebodd. Dette var et av de mest elegante gnagene. Til tross for støtte i nabotrærne blir det litt spennende å se om treet overlever «Knud» stående.
Se på bildet -
Store Sarabråtbakken
Dette bildet viser ikke en rydningsrøys eller gravrøys, men sannsynligvis den oppbygde overgangen i den store Sarabråtbakken. Den lå i den bratte sydlia av Sarabråtåsen om lag 70 meter øst for Sleppa, og tillot hopplengder på opp til 40 meter. Nå er det meget bratte unnarennet tilgrodd, men for rundt 40 år siden var det fortsatt godt synlig fra veien til Mariholtet. Her er nå en Ola Dilt-post, og vi husker den som en tidligere historisk post (2009).
Se på bildet -
Gullsmedgrana, Oslos høyeste
I en liten dal nær Elvåga står det flere høye graner, og en av de to på bildet er den høyeste med sine 44 meter i 2010, og gjerne noe mer i 2018. Den var historisk post i turorienteringen Ola Dilt i 2017. I nabolaget er det flere høye trær, i dalen også bjørker, og på åsryggen slanke furuer. Det blir litt spennende å se hvordan ekstremværet «Knud» slår til her, for en av de høye nabobjørkene hadde akkurat gått over ende.
Se på bildet -
Rydningsrøys ved østre Gullsmeden
Plassen østre Gullsmeden, se bilde nr. 23674, hadde etter rydningsrøysene å dømme, ganske store jordveier nærmere Elvåga. I dag er de tett tilplantet med gran, og for det meste er bunnen fri for vegetasjon. I så måte er ikke bildet typisk.
Se på bildet -
En ruin langs veien til Gullsmeden 2018
På Finfallåsen/Høyås ligger denne ruinen nær veien til Gullsmeden, men likevel ikke synlig fra veien. På orienteringskartet er den markert, og tjener som post i turorienteringen Ola Dilt. I år er den en repetisjonspost, for det var post der også i 2012, se bilde nr. 30003.
Se på bildet -
Myrtjern øst for Honerudsetra
Øst forHonerudsetra ligger et ganske stort myrområde med to tjern og en putt. Dette er det vestligste tjernet, hvor det også ligger en hytte. Denne dagen holdt to stokkender og en dykkerand til her. Dykkeranden er synlig på bildet bak vannliljebladene litt ovenfor midten av bildet. Det østligste tjernet kan skimtes i bakgrunnen.
Se på bildet -
Honerudsetra
Stort lager av vinterved og ny vannpumpe fra borebrønn viser at Honerudsetra fortsatt er i bruk som hytte. Bortsett fra pipene ser husene nokså opprinnelige ut. Den eneste blåstien i området nord for Ringkollen går forbi Honerudsetra.
Se på bildet -
Gammelsetra på Nysetra
Øverst på den nordre vollen på Nysetra ligger Gammelsetra, velholdt og med ganske ny terrasse. Slik så den ikke ut da jeg var der i julen 1964. Da var den nok mer original, og i behov av vedlikehold. Bildene fra den gang har dessverre forsvunnet.
Se på bildet -
Utsikt fra Nyseteråsen mot Øyangen
Nyseteråsen med sine 679 moh. er på delt 14. plass blant de høyeste toppene i Marka. Her redder et stort hogstfelt mot øst utsikten over Øyangen. Denne dagen midt i september var uvanlig varm og solrik, 18 grader på Ringkollen, men også uvanlig disig, noe som preger bildet.
Se på bildet -
-
Mot toppen
Det blir stint på stien når alle skal opp til toppen. Dagens seniortur gikk fra Gransetervollen til Heikampen.
Se på bildet -
En annerledes hytte ved Store Gulbrandstjern
Fra Nyseterløypa er flere store og velholdte hytter synlige ved Store Gulbrandstjern. Denne hytta i sydenden er unntaket. Her mangler tydeligvis diagonalstivere i reisverket, de utvendige støttene som skulle gjøre den jobben råtner opp, og så vil den sige helt sammen.
Se på bildet -
Høstlig idyll ved Store Gulbrandstjern
Det er to Gulbrandstjern. Begge ligger i myrområdet nord for for Kolltjern. Det lille tjernet ligger sydsydvest for det store. Et stille område i den bare årstiden, men vinterstid er det trafikk her, da Nyseterløypa går forbi begge tjernene. For at de fleste skal kjenne seg igjen, har jeg også tatt med et vinterbilde fra Store Gulbrandstjern, se bilde nr. 29991.
Se på bildet -
Sultne gjester på Gransetervollen
Det er ikke alltid så folksomt på Gransetervollen som når tirsdagsturen kommer på besøk.
Se på bildet -
En gammel plass
Dette er nok ikke den eldste bebyggelsen der Raabe bygget sin opprinnelige hytte. Men restene av den opprinnelige er ikke langt unna. Dagens seniortur startet med 70 deltagere til Gransetervollen, men fortsatte med 45 til topps på Heikampen.
Se på bildet -
Stup og steinblokker i Godbekkdalen
Øverst er Godbekkdalen mosekledd og ganske idyllisk, mens lenger mot syd blir bekkeløpet smalere, og særlig østsiden brattere. Her har den gått over i stup med store steinblokker under, mens bekken roer seg litt og danner en liten kulp omgitt av bløt mose.
Se på bildet -
«Dyret» i Øvre Blanksjø
Tørrfurua i Øvre Blanksjø må være en av de mest fotografert tørrfuruer i Marka der den ligger med sin mange styltebein i vannet. Nord for seg har den en slektning som har mistet mesteparten av beina, men som fortsatt holder seg oppreist. Hvor lenge det varer, er usikkert.
Se på bildet -
Den mellomste Kollbakken
Langs Ankerveien, litt over en kilometer fra Svartkulpkrysset, har det kommet en ny veiviser til Jøssingkollen og de tre nedlagte Kollbakkene. Dette er litt av ovarennet, hopperestene, kulen og sletta på den mellomste bakken, som var en K40 bakke. Unnarennet etter kulen var svært bratt. Her moret enkelte løypeleggere seg med å legge orienteringsstrekk opp eller ned bakken: oppover først langs og over den våte og krattfylte sletta og så nærmest krabbing opp til hoppet, nedover i løs grus blandet med stein med gode muligheter til å skli. Et upopulært strekk, særlig oppover, da ovarennet fortsatte videre omtrent like mange høydemeter som det unnarennet utgjorde.
Se på bildet -
Det høstner på flytetorvene på Svartkulp
Ganske grå himmel og høst i været i dag. Det begynner å bli høstfarger på mose og gras på flytetorvene på Svartkulp. Sju unge stokkender, sannsynligvis søsken, holdt det fortsatt gående i østenden av vannet. Her har seks av dem gitt opp å tigge mat fra oss, mens den sjuende ikke har gitt opp håpet om at Atie har noe godt.
Se på bildet -
Septemberlandskap
Lørdag ettermiddag var full av sol ved Dælivann, og i kombinasjon med høstfarger og behagelig temperatur var det godt å ferdes i kulturlandskapet i landskapsvernområdet. På bildet ser vi låven til Dalbo gård, med Skotta gård oppe til høyre i bildet. Ta gjerne en kikk på bilde nr. 24642, som er tatt fra samme sted, men i desember 2015.
Se på bildet -
Den beste hytta på Haneborgåsen
På orienteringskartet fra 2004 er det merket av ni ruiner og fem hytter på Haneborgåsen. Dette er den eneste hvor noe fortsatt står igjen. De andre er revet eller brent ned, bare grunnmurer og gjerder står igjen. Vi vet ikke hvorfor dette har skjedd, men de fire hyttene som har blitt til ruiner siden 2004, er alle brent ned.
Se på bildet -
En mindre gravrøys på Haneborgåsen
På opplysningskartet over gravrøyser på Haneborgåsen er det merket av ikke mindre enn tolv røyser. Fire av dem er tydelige og er merket av på orienteringskartet, mens resten er mer eller mindre nedgrodd i mose og vanskelige å finne. Man kan undres over hva haugbonden i denne røysa ville tenkt hvis han hadde gjenoppstått og kunne se rett mot en boligblokk under oppføring og hørt duren fra E6 og helikoptertrafikken til Gardermoen og Ahus sykehus.
Se på bildet -
Svarttjern på Skjettenkollen
Enhver del av Marka bør ha minst ett Svarttjern, og dette er Skjettenkollens versjon. Dette er også det eneste vannet på kollen, sammen med fire myrputter lenger nord i den samme lange myra. Her går også kollens to rødmerkede skiløyper med kryss og veiviser, selv om de ikke er merket i Markadatabasen. Øst i vannet er det svaberg med badeplasser, ellers er det et myrvann.
Se på bildet -
Variert og krevende terreng på Skjettenkollen
Skjettenkollen sydøst for E6 over Gjelleråsen er for meg velkjent og krevende orienteringsterreng. Fullt av småkoller med bratte sider uten klar retningsorientering og som stort sett ligner på hverandre, knapt nok vann og bekker, og tett stinett på kartet og enda tettere i virkeligheten. Men i rolig tempo er terrenget variert med mange interessante detaljer, vel verdt en tur.
Se på bildet -
Den største gravrøysa på Haneborgåsen
Haneborgåsen er den sydligste delen av Skjettenkollen, som ligger sydøst for E6 over Gjelleråsen. På en av de mange småkollene der ligger denne store bronsealdergravrøysa, en branngrav fra perioden omkring 1800 - 500 år f. Kr. Utsikten til og fra den døde er ikke imponerende i dag, men var det nok før skogen vokste seg stor.
Se på bildet -
En mystisk ruin
Et stykke oppe i dalsiden på vestsiden av Brekkedalen, omkring 800 meter syd for Skoglund, ligger denne ruinen inntil en skrent. Foran den er det en liten rydning, men rundt den er det uryddig terreng med tettvokst skog. Dør og tak er borte, men vinduet står fortsatt på plass og er ikke knust. Rundt omkring ligger en mengde endelokk fra (olje)fat i stabel eller spredt i terrenget. De var sannsynligvis brukt som takplater. Hytta er mosegrodd og av gammel dato, men jeg har ikke funnet hverken omtale eller bilder av den noe sted. Kanskje en Milorg-celle fra krigen? Byggestandard og beliggenhet kan tyde på noe slikt.
Se på bildet -
En nedbrent låve
På vestsiden av Brekkedalen, omkring 200 meter syd for Skoglund, ligger det en hytte og et stort uthus. Uthuset, i Budstikka karakterisert som en låve, brant delvis ned den 27. august i år, og bare den laftede delen i syd holder seg fortsatt oppreist. Det ble en påminnelse om at selvfølgelige motiv plutselig ikke er selvfølgelige lenger, men da er det for sent å ta det bildet som viser hvordan det var.
Se på bildet -
Fossene i Tvetjernbekken
Etter ha passert de tre (!) Tvetjerna, var det fristende å se nærmere på bekken fra Tvetjerna til Øyangen. Fra Øyangern er den merkelig rett og med pene stryk, men så går den inn i kløften på bildet, med mannshøye steinblokker, urskogaktige vegger, og flere fine fossefall. Det fortsetter med flere fosser oppover, men dette er ikke stedet hvor det er enkelt å fotografere.
Se på bildet -
Søndre Svarttjern i sol og begynnende høstfarger
Merkelig nok kom nedbøren på bilde nr. 29973 ikke frem til oss. I stedet ble det sol som varmet godt i sydhellinga, selv om det fortsatt blåste ganske kraftig.
Se på bildet -
Gjensyn med koia ved Søndre Svarttjern
Koia ved Søndre Svarttjern var siktepunktet for turen over åsene, og den traff vi rett på. Men siden oktober 2013, se bilde nr. 20402, har forfallet fortsatt: Åpningen i kortveggen har blitt brutt mer opp, døra faller snart fra hverandre grunnet råte, og verst, bunnstokken på motsatt langvegg har mistet understøttelsen og er pill råtten. Heldigvis holder taket fortsatt tett.
Se på bildet -
Nedbør på vei over Tyrifjorden
Mens vi inntok lunsj i gapahuken ved Borgersetra sammen med sauer som tydeligvis var vant til å bli matet, økte vinden kraftig, og det begynte å komme hvite slør ut av skyene. Bildet viser de som kom fra Modum og Vikersund, men samtidig gikk det flere i vest. Best å ta korteste veien skauleis til Svarttjerna og tilbake til Jonsetangen.
Se på bildet -
Utsikt mot Gausta uten snø og med skyhatt
I dag morges viste webkameraene at på Hardangervidda var vei og vidde dekket av nysnø. Med håp om høstens første bilde av snøen på Gausta ble langtelen pakket i sekken for turen til utsikten ved Borgersetra. Men Gausta hadde skyhatt og ingen synlig snø, og været hadde slått om fra sol til skyet med blåstikk. Mange blåner ble det i alle fall. Bilde nr. 29979 viser utsikten mot Hønefoss og Follum før runden til utsikten var rødmerket.
Se på bildet -
Borgersetra 2018
Borgersetra er setra der Borger gård ved Klekken setret. To gamle bygninger, en noe nyere. Seterhuset fra 1942 er i god stand og i forholdsvis moderne utførelse. Nå hadde sauene inntatt setervollen, men de overlot plassen til oss etter å ha lagt igjen visittkortene sine.
Se på bildet -
Hytta ved Svarttjern langs Vambuløypa
Bilde nr. 20407 fra oktober 2013 viser denne plankehytta som står ved Svarttjern langs Vambuløypa, og gir også litt av historien rundt den. Nå har forfallet fortsatt, og dette bildet viser hvordan den tar seg ut i september 2018. Takket være bjørka i hjørnet, holder et par vegger seg fortsatt sånn noenlunde oppreist.
Se på bildet -
En demning i Tvetjernsbekken
Tvetjernsbekken er demt opp med en ganske lav, men 45 meter lang murdemning i nedkant av myra ovenfor fossene ned mot Øyangen. Den ble anlagt for oppdrett av bekkeørret, men jeg kan ikke huske å ha sett aktivitet der i min tid som speider. Bildet viser den østligste av lukene. I vestenden av demningen er det to luker til, som står tett sammen. Alle lukene står helt åpne.
Se på bildet -
Interiør i bua ved Tvetjernsbekken
Om hytta ved Tvetjernsbekken ser shabby ut utvendig, er den ikke bedre innvendig: sopp under taket, råte i taket, skumgummimadrass i full oppløsning. Men ovnen står der fortsatt, riktig nok uten pipe, og kjøkkenredskap og litt annet inventar er også på plass.
Se på bildet -
En uanselig bu ved Tvetjernsbekken
Denne bua skal ha stått ved Tvetjernsbekken siden starten på 1950-tallet. Hønefosspeiderne arvet Solbu i 1957, og jeg har gått stien opp dit fra Øyangen tallrike ganger, dog uten å få øye på bua. Men her er den, etter et godt tips fra Kjentmannsmerket. Forfallet har kommet langt, og ytterdøra ligger nå som en slags tram foran døråpningen.
Se på bildet -
Bekkemøtet sett fra nedsiden
Etter turen til demningen ved Åbortjern var det grunn til å undersøke om det var flere spor etter et vannverk i eller ved bekken. Det var det ikke, men det gikk en gammel og helt mosegrodd vei langs den og videre nedover langs Kleivbekken. Litt av den er synlig i venstre side på bilde nr. 29964 som stablete, mosegrodde steiner. Markahistorikere nevner en mulig gammel (kull)vei opp Krokkleiva før Kongeveien ble bygd, men beskrivelsene er noe diffuse. Et mulig prosjekt litt frem i tid.
Se på bildet -
Betongdemningen i Åbortjernbekken
Murhuset ved Kleivbekken på bilde nr. 29964 viste seg å være ganske tomt, men det var rørstusser der og et manøvreringsratt for en ventil. I skråningen ovenfor var det ogsa typiske vannledningsrør av den typen som ble brukt før og rett etter krigen. Det var derfor grunn til ved den lille betongdemningen i Åborbekken å gjøre et nytt søk etter flere spor etter vannverk. Det var ikke noe nytt å se, men muren der og i murhuset så ut til å være fra samme tid. I alle fall dannet demningen to fine småfosser.
Se på bildet -
Bekkene fra Kleivmyra og Åbortjern møtes
Omtrent 30 meter nedenfor kloppa der blåstien fra Kleivstua til Kongens utsikt krysser bekken fra Kleivmyra, møter den bekken fra Åbortjern og blir til Kleivbekken. Bekkene går videre i juv som blir stadig dypere. Fra fremspringet på bildet er det omtrent fem nær loddrette meter ned til bekkemøtet.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Stille etter Den store turdagen 23.09.2018 18:09
- Ursdalen – Bærum før bygda ble urbanisert 12.08.2018 13:00
Nyttige linker
Copyright 2001-18 © Skiforeningen