I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Flott utsikt over Ringerike og Holebygda
Du får fin utsikt over Ringerike og Holebygda et par steder på veien opp fra Klekken.
Se på bildet -
Ny asfalt nesten hele veien fra Klekken og til Ringkollen
Det er lagt ny asfalt på store deler av strekningen. Det har blitt veldig fint. Bra for de på rulleski.
Se på bildet -
Skilt ved Steinbuseter
Trillestien går helt tydelig rundt Steinbuseter, og skiltet viser vel litt konflikt ...
Se på bildet -
Mot Steinbutjern i septembersol
Klar, fin høstdag ved Steinbutjern. Vi ser trillestien mot tjernet.
Se på bildet -
Turpostkassa lyser opp ved Steinbutjern
Turpostkassa flytter tydeligvis litt på seg. Var ikke helt der den skulle være. Men fant den 10 på topp Ringerike. Mye vann på trillestien.
Se på bildet -
Høyvann ved Steinbutjern
Tok sjansen og syklet gjennom, og satset på at balansen og treverket holdt. Kunne blitt et bra mageplask. Mye vann etter alt regnet. Ser på tidligere bilder herfra at plankene synker stadig mer ned i myra.
Se på bildet -
Flott høstdag ved Steinbutjern
Til tross for litt vind, var det flott ved Steinbutjern i dag.
Se på bildet -
Trillestien ved Steinbutjern
Plankene gjør det lett å sykle på trillestien ved Steinbutjern.
Se på bildet -
Fin høstdag vest for Fagervann
Dette bildet er tatt på trillestien ved Fagervann mot Steinbutjern.
Se på bildet -
Mot verneområdet ved Spålen
Her går løypetraseen inn til Spålsetra, om vinteren er det løypekryss her. Det er en traktor-/hestevei videre inn til setra. Høsten er kommet.
Se på bildet -
Snuplassen ved Spålsetra
Her er den klassiske snuplassen i enden av Spålsveien. Fint å raste her, selv med lav sol, spesielt om du har glemt å ta av trillestien mot Øyangen en kilometer tidligere. Litt mat hjelper.
Se på bildet -
Rester av høststormen har lagt ned et tre
Det er ikke bare bare å være høy. Her har vinden lagt ned et høyt tre på veien ved Storflåtan gård, og det har havnet i veien. Naturen er hard med det som ikke står bra nok. Mye kongler i toppen.
Se på bildet -
Krysset ved Sæterroa
Mange barnefamilier har dette som sitt store mål. Fin utsikt over Storflåtan, god plass til telt. Her har jeg sovet noen netter i telt, da barna var små. Veien til Damtjern til høyre, og til venstre går den til Storflåtan gård. Bildet er tatt i veien over Høgåsen som går til Jaklefoss.
Se på bildet -
Utsikt fra rasteplass 500 meter nord for Sæterroa
Litt høyspent her, men ser du bort fra den, er det fin utsikt mot Storflåtan og i retning Løvlia. Rasteplassen har innlagt vann.
Se på bildet -
Rasteplass like før Sæterroa
En halv kilometer før Sæterroa, der hvor bekken krysser veien, er det en stein som bord, og en benk. Dette er et bra alternativ til Sæterroa hvis det er kaldt i vannet og litt vind. Fin utsikt også.
Se på bildet -
Grov pukk et stykke
Her har de lagt på litt grov pukk, vannet står i grunnen, og ødelegger bæringa på veien. Fra toppen ved Høgåsen og ned til Sæterroa er veien ikke veldig god. Ta det med ro her!
Se på bildet -
Høsten her kommet til Høgåsen
Nå har høsten kommet i høyden. Klart og fint, og myra står klar for vinterens skitrasé.
Se på bildet -
Utsikt over Holebygda
Det er litt utsikt fra veien mot bygda, litt høyspent hører med i denne traseen. Finnemarka i bakgrunnen.
Se på bildet -
Demningen ovenfor Sliperiet: tappeluken
Demningen ovenfor sliperiet var reguleringsdemningen for vanntilførselen til sliperiet. Dette var tappeluka, med jernbolter og rester av føringer av treverk. I hogstfeltet nedenfor finnes fortsatt rester av understøttelser av gråstein med jernhaker til rørledningen fra demningen.
Se på bildet -
Demningen ovenfor Sliperiet: luftsiden
Bilde nr. 31560 viser demningen i dalen overnfor Sliperiet sett fra vannsiden. Fra det bildet er det vanskelig å bedømme dimensjonene, men på dette bildet fra luftsiden må Atie igjen tjene som målestokk. I bakgrunnen kombinert traktorvei og rødmerket skiløype.
Se på bildet -
Blyverket ved Myllselva
Den første industrielle installasjon langs Myllselva var Blyverket. Blymalm ble funnet noen steder i Grua-området, gjerne blandet med litt sølv. Det gjorde utvinning interessant,og langs Myllselva ble det reist et større anlegg med blant annet smeltehytte i nedre del av elva. Første smelting skjedde i 1794. Nå er slagghaugene de mest tydelige sporene etter denne virksomheten. Disse finnes rett overfor Bolchen Træsliberi på motsatt side av elva.
Se på bildet -
En fangdemning nedenfor Bolchen Træsiberi
Rett nedenfor Bolchen Træsliberi står disse restene av en demning. Det må ha vært en fangdemning til en eller annen installasjon lenger ned i elva, for det er ikke plass til noe reservoar på oversiden, kanskje til Blyverket. Demningen holdes på plass med jenbolter i hull som er boret ned i svaberget som elva renner over.
Se på bildet -
Bolchen Træsliberi: en sold grunnmur
Bilde nr. 31562 viser grunnmuren til Bolchen Træsiberi, men gir ikke noe klart inntrykk av dimensjonene. Her tjener Atie som målestokk, og viser at selve muren er meget solid, men grunnflaten på sliperibygningen er ganske smal. Her må det ha vært flere bygninger til for- og etterbehandling av kubb og tremasse. Bilde nr. 32130 fra Kistefos Tresliperi viser slipeapparat med horisontal aksel, som nok hadde fylt opp hele bygningen alene.
Se på bildet -
Hvilebenk for slitne pilegrimer/syklister
Pilegrimsleden går her. Legg merke til at benken står i skyggen. Sola kan være hard her, det samme kan vinden, som ofte kommer fra syd. Kjekt med en benk for de som sykler også.
Se på bildet -
-
Rester av høststormer på Bønsnes
Tyrifjorden gikk hvit, opptil 20 m/s i kasta. Viktig å sykle rett vei i dag.
Se på bildet -
-
Bønsnes kirke - et flott syn
Kirka har fått restaurert taket, ser veldig flott ut. Bildet er tatt fra syd.
Se på bildet -
Olav den Hellige-støtta ved Bønsnes kirke
Ikke lett å lese teksten lenger. Men det står: "Olav Haraldsson den Hellige vokste opp i Hole. Falt på Stiklestad 1030".
Se på bildet -
-
Bra med folk på Myggheim
Myggheim er blant de mindre serveringstedene i Marka, men det var ikke noe å si på fremmøtet denne septembersøndagen. PS: Myggen var ikke til stede da bildet ble tatt.
Se på bildet -
Fint ved Asdøltjern
Med sterk vestavind var det viktig å holde seg på "riktig" side av Asdøltjern dersom man ville ha litt le. Dammen ligger på vestsiden av tjernet, og har var det fint å spise matpakken.
Se på bildet -
Blåsti i Asdalsjuvet
Den blå streken markerer at stien virkelig går her, selv om mengden av vann heller indikerer at man er på en vannvei.
Se på bildet -
Vilt i Asdalsjuvet
Asdalsjuvet var et nytt sted for fotografen, og det fristet absolutt til gjensyn. Men det bør kanskje være på en dag med litt mindre vannføring - dagens tur ble en skikkelig ekspedisjon med innlagt vading. Og etter hvert måtte fotografen innse at det ikke var mulig å følge elva helt opp til Asdøltjern, og trekke opp til veien på sydsiden av elva.
Se på bildet -
Fossen i Asdalsjuvet
Midt i Asdalsjuvet ligger denne flotte fossen. At det er nok vann i fossen, er fint for den som vil fotografere, men ikke så greit for den som vil følge stien gjennom juvet uten å bli altfor våt.
Se på bildet -
Disenbekken på vei mot Alnsjøen
I lia vest for Alnsjøen renner Disenbekken og krysser både umerkede og blåmerkede stier. Her ser vi litt av den blåmerkede stien rett før vi kommer ned på grusveien vest for Alnsjøen.
Se på bildet -
Morgen ved Høveldammen
Værmeldingen varslet sterk vind i løpet av dagen, men denne søndagsmorgenen var det fortsat stille ved Høveldammen, like nedstrøms Semsvannet i Asker.
Se på bildet -
Masovner ved Bærums Verk
Den første masovnen, Tobias Kupfers «Hohe Ofen», ble bygget ved Wøyen Gård i 1622, men revnet ved første gangs bruk, og fungerte aldri tilfredsstillende. Gabriel Marcelis flyttet aktiviteten til nåværende Bærums Verk i 1641-43, og Reinhart Stiger bygget der en dobbel vallonsk masovn som smeltet magnetitt med godt resultat. Den lokale jernmalmen hadde da tatt slutt, og malmen ble nå hentet fra verkets egne gruver på Sørlandet. I perioden 1768 – 1782 ble en ny engelsk-vallonsk dobbeltovn bygget og forbedret under Conrad Clausens ledelse. Den var vellykket og driftssikker, og var i drift helt til 1874. Bildet, som er stilt til disposisjon av Bærum bibliotek og fototeknisk behandlet av undertegnede, er et håndkolorert kobberstikk av C. A. Lorentzen fra 1786, og viser den siste masovnen på Verket.
Se på bildet -
Varm sol ved Øyevann
Etter en soppekspedisjon i tett og skyggefull skog var det fristende å varme seg litt opp igjen ved Øyevann før tilbaketuren til Franskleiv. Bildet av Øyevann med begynnende høstfarger og i litt gyllen sol står ikke mye tilbake for vinterbilder fra samme sted, men med blauthøl og flytetorver er dette ikke turterreng når det er barmark.
Se på bildet -
Kølabonnen Buråsbonn i Vestmarka
Buråsbonn er én av de tallrike kølabonnene i Vestmarka, og er kjentmannspost denne perioden. I Kjentmannshåndboken står det at malmen i dette området (Vestre Bærum) ikke var god nok. Det er ikke riktig: Jernmalmen her var jernglans, i motsetning til magnetitt ellers i landet. Jernglans var lettere å bearbeide til jern i de primitive renneverksovnene, eller rennherdene, som var i bruk til begynnelsen av 1600-tallet. Innledningsvis ble derfor malm fra Vestre Bærum fraktet til Kongens jernhytter langs Akerselva. Langs Lomma var det fossekraft, i omegnen skog for produksjon av trekull og kortere transport av jernglans. Kongen ga derfor Paul Smelter i oppdrag å etablere nye jernhytter der i 1610. I 1615 ble de gamle langs Akerselva lagt ned. Kilder: bl.a. geolog Johannes A. Dons (1920 – 2009). Se også bilde nr. 27275 og bilde nr. 32086.
Se på bildet -
ØX med dugnad Østmarka
Dugnadsgruppa ØX jobbet i dag med løypestrekket Tretjerna - Fjellfugleleiken.
Se på bildet -
Panoramautsikt ytterst på Røyse
Når du kommer ovenifra og gjennom et lite stykke skog, åpner denne utsikten seg. Du ser hele Krokskogryggen med blant annet Ringkollen og Gyrihaugen. Du ser også ryggen på Vestmarka. Kommer du nedenfra, må du stoppe her og snu deg for å nyte utsikten - det passer sikkert fint med en stopp også, for bakken er seig å sykle opp. Du ser Bønsnes kirke rett frem. Vær oppmerksom på at det ofte er mye jord i veien her, da gartneriet ligger i bunnen av bakken, så ta det pent.
Se på bildet -
Flott utsikt mot Vikersund ytterst på Røysehalvøya
Ca. 200 meter ned bakken fra krysset på Leinetajet er det flott utsikt over Tyrifjorden. Vi ser at det er mye salat som vanlig. Holleia/Vikersund til høyre. Til venstre Frognøya, med Finnemarka i bakgrunnen.
Se på bildet -
Grå dag på Leinetajet
Her står jeg like før krysset, faktisk så nær at vikepliktskiltet er med. Det er Frognøya vi ser ute i Tyrifjorden. Der er det et lite småbruk og én fastboende. Vi ser i retning Holsfjorden, med Finnemarka i bakgrunnen.
Se på bildet -
Ved Leinetajet
Fra Y-krysset og ned til høyre er det en lang bakke som går helt til Bønsnes. Til venstre kommer du til Hundstad. Tyrifjorden og Finnemarka i bakgrunnen.
Se på bildet -
Stier og veier var som bekker og gjørmebad
Som turledere for DNT Senior Turbussen er det alltid lurt å rekognosere på forhånd. Her krysser Atie den delen av en større bekk som renner i anleggsveien til Ramstadsjøen, antageligvis bygget i forbindelse med vannverket i 1951. Vannet i bakgrunnen dekker fortsettelsen av veien. Vann og gjørme på stier og veier gjorde at turene til Huldreheim måtte legges om og også flyttes. Og under turen i morgen spår yr.no styrtregn og 25 mm nedbør!
Se på bildet -
En av ruinene etter gamle Huldreheim
Den første hytta Huldreheim ble satt opp i 1893 av konsul William Duborg på denne plassen, men den ble flyttet allerede i 1894 og erstattet av en større hytte på samme sted. Dette er derfor ruinen etter den andre hytta. Nå har skogen tatt over nærområdet, men her må utsikten over Ramstadsjøen i alle retninger ha vært formidabel. Bebyggelsen ble revet i 1958 etter at Ramstadsjøen ble drikkevann i 1951. Etter dette ble ruiner brukt som grunnlag for enklere og midlertidige byggverk som gapahuken på bilde nr. 32016.
Se på bildet -
Nye Huldreheim speiler seg i Ramstadsjøen
DNTs nye hytte Huldreheim ved Ramstadsjøen er målet for DNT Senior Turbussen denne uken. Det har blitt et trivelig sted, som her speiler seg i ei vik av Ramstadsjøen.
Se på bildet -
Særdeles vått ved Tryvann
Det var ikke meldt regnvær i dag, men ved Tryvann måtte likevel regntøyet på, for det silte ned fra tåkelokket.
Se på bildet -
De nye preppemaskinene?
Vi har jo alle hørt at Oslo skal bli grønnere, og kanskje er dette de nye preppemaskinene i Tryvann? En våt dag, der tåka «lekket» så kraftig at regntøyet måtte på her i høyden. Ved Midtstuen og Bogstad var det tørt.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Flott utsikt over Ringerike og Holebygda 16.09.2019 16:56
- Bedre sesong enn gjennomsnittet for de siste årene 25.05.2019 15:30
Nyttige linker
Copyright 2001-19 © Skiforeningen