I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
I strykene et stykke nedenfor Hammarfossen holdt et laksandpar til. De livnærer seg av småfisk, men også av snegler og muslinger. Navnet har de fått etter hannens underside, som er svakt laksefarget vinter og vår. Hunnen har brunt hode med strittende nakkeragg. Trekkfugl til Danmark, særlig i harde vintre, men noen få overvintrer i Norge i isfrie områder.
Se på bildetOgså nedenfor fossene over demningen ved Osdammen har fossetåka satt sitt preg på landskapet. Her har vi sett fossekall tidligere, men ikke denne dagen.
Se på bildetOvenfor Hammarfossen er lokalklimaet tørrere, ikke rim på trærne, og bare små rimflak på ujevnheter nær åpent vann. Rett ovenfor demningen er restene etter et laftet steinkistefundament synlig. På høyre elvebredd sto en kald gråhegre og speidet da vi kom, men den hadde kameraskrekk og fløy sin vei da den så kameraet.
Se på bildetDen lange kuldeperioden har satt sitt preg på området nedenfor Hammarfossen. Her danner fossen sitt lokale miljø: Dråper fra fossespruten lager isformasjoner der de treffer, mens fossetåka sørger for tykke rimlag på terreng og trær ellers.
Se på bildetGangbrua mellom Jar og Lilleaker er en ganske smekker og elegant konstruksjon, en vellykket kontrast til steinfyllingen som Kolsåsbanen trafikkerer. Den sparer fotgjengere og syklister for bratte høydemeter ned og opp igjen.
Se på bildetNår det er for vått til å ta bilder av fossetåka nedenfra, må man prøve ovenfra i stedet. For å forhindre utbrenning i vanndråpene mest mulig, var lukkertiden 1/2500 sekund.
Se på bildetNå er Marka gjennomvåt, og alle magasiner er fulle og renner over. For ikke å få for høy vannstand i de nedre magasinene, må disse tappes ned. Dette får Granfossen til å vise seg fra sin beste og våteste side. Å ta bilder i fossetåka nedenfor fossen ble bare en fuktig drøm. I trygg avstand fra den kan man i stedet studere gamle rørledninger med bærebru. Den klinkede med størst diameter passer i rørstussen på nærmeste bygning, mens rørledningen av trestaver sannsynligvis er av eldre dato.
Se på bildetSterk vind har ført til mye løvfall allerede. Ovenfor Hammarfossen samler det seg foran to store beverfelte trestammer som ligger på tvers foran brofundamentene. Denne dagen var det ingen fossekall å se i den øvre delen av elva.
Se på bildetMed åtte grader, vind og litt regn var det ingen tvil om at vegetasjonen langs Lysakerelven hadde ikledd seg riktige farger i dag.
Se på bildetDette bildet er tatt fem døgn etter bilde nr. 31375. Sommervarmen de siste døgnene satte fart på snøsmeltingen, og under dagens tur med DNT Senior Turbussen viste Lysakerelven seg fra sin beste side med friske stryk og fosser. Bladene på noen av løvtrærne er allerede over musørestadiet.
Se på bildetFortsatt kalde netter, men varmere luft og sol har startet snøsmeltingen i Marka. Det renner over i alle løp i demningen ovenfor Fåbrofossen/Granfossen, og løvtrærne har fått det første grønnskjær. Bildet viser også rester av rørgata til Granfos Brug på bærumssiden av fossen, og den noe slankere rørgata på oslosiden, antageligvis til Mustad Fabrikker.
Se på bildetVinterkulden de siste dagene kombinert med tåke i lavlandet om morgenen har ført til at sporene av vinter er lettest å se i lavlandet, særlig i nærheten av åpent vann. Her ser vi utløpet av Bogstadvannet den siste lørdagen i november 2018. Fotografen kan skrive under på at det var så kaldt som bildet gir inntrykk av.
Se på bildetDette bildet er tatt fra broen ved Lysaker mølle (t.h.), og viser litt av Lysakerelvens siste ferd mot fjorden. I motsatt retning går laksen opp for å gyte, via laksetrappene til høyre. På den andre siden av broen så vi åtte store, slitne laks som var ferdig med den forseringen.
Se på bildetHovedhuset på Fåbro ved Lysakerelven ble oppført ca. 1760, og var i sin tid sommerhus for dikteren Christian Braunman Tullin (1728-1765). Han var medeier i en av industribedriftene langs elven: Faabro Spigerfabrique. Den var i virksomhet fra 1750 til 1830. Fåbro gård var for øvrig utskilt fra Sollerud gård. Bildet er tatt fra broen over Granfossen.
Se på bildetDet var yr i luften denne grå novemberdagen, men fint turvær før det varslede regnet. På den fine turveien langs Lysakerelven er det flere fine rasteplasser, men denne er nok mer aktuell på tørrere dager.
Se på bildetSelv om det er november og høstlig som bare det, var det en relativ beskjeden vannmengde som kastet seg ut i Jarfossen i dag.
Se på bildetDet var grått i dag, men fint å gå tur langs Lysakerelven. Bildet er tatt på Bærums-siden.
Se på bildetDen tørre sommeren har satt sitt preg på fossen i Lysakerelva nesten nede ved Oslofjorden. Men både fugl og fisk trives og viste seg for fotografen, blant annet en laksand som dykket ivrig.
Se på bildetVed Hammarfossen ble Fossum jernverk anlagt i 1791 på østsiden av elva. Her var det tredemning med veibru og vannhjul for drift av masovnens blåsebelg og for drift av stangjernshammerne. Jernverksdriften opphørte totalt i 1874, og Fosssumsaga ble etablert på vestsiden i 1888. Dagens steindemning med luke til vannrør til den nye saga og ny veibru ble anlagt i forbindelse med dette.
Se på bildetEtter Osdammen renner Lysakerelva forholdsvis rolig til Hammarfossen. Delen nærmest fossen ble kalt Hammardammen. Her ligger det fortsatt rester av en gammel trekonstruksjon i elva, rundstokker som holdes sammen av jernstenger gjennom utborede hull i stokkene. Kan det være rester av understøttelse til tømmerrenna? Det er også rester av en konstruksjon på ei kunstig steinøy rett oppstrøms Hammardemningen.
Se på bildetDemningen Osdammen ligger i utløpet fra Bogstadvannet. Her skal det ha vært en tredemning og sag allerede på 1500-tallet. Senere kom det flere demninger i treverk av forskjellige utførelser. Dagens steindemning er antageligvis fra om lag 1913, ref. inskripsjonen C. L. 1913. På 1920-tallet ble det bygget et anlegg for barking av tømmer her, med tømmerrenne videre til Fossumsaga ved Hammarfossen.
Se på bildetMøllefossen er den nederste fossen i Lysakerelven. Til tross for at vi bare er noen få meter over havet og kalenderen viser april, var det ikke tegn til vår andre påskedag.
Se på bildetTil tross for at april er den andre vårmåneden og at Granfossen ligger nesten nede ved fjorden, var det ikke tegn til isgang andre påskedag. Her ses fossen fra brua som går over toppen. Utsikten den andre veien (under litt mer sommerlige forhold) kan ses på bilde nr. 27402.
Se på bildetVed Jarfossen, som også kalles Storengfossen, har Lysakerelvens sitt høyeste fall. Det er på 22 meter. I dag var imidlertid vannføringen i elven ganske lav, så det gikk fint å gå litt ut i vannet for å få tatt et bilde.
Se på bildetEtter å ha gått nedover Lysakerelven på bærumssiden, var det å ta fatt på turen oppover, på østsiden av elven. Bildet er tatt like ved Lysaker stasjon.
Se på bildetGranfossen, som tidligere ble kalt "Fåbrofossen" har et fall på tolv meter. Det er et av Lysakerelvens største. Over fossen går det en bro, og helt siden middelalderen har det vært ferdsel her.
Se på bildetRett før Granfossen flyter Lysakerelven sakte nedover. Bildet er tatt mot nord.
Se på bildetSelv om vannføringen i Lysakerelven ikke er særlig stor for tiden, er Jarfossen likevel imponerende.
Se på bildetHoltesag på oslosiden av Lysakerelven var i drift til et stykke ut på 1800-tallet, men nå er det bare ruiner igjen.
Se på bildetIdet solen kom frem, ble det riktig idyllisk ved Lysakerelven. Bildet er tatt fra østsiden av elven, rett nedenfor Linhusveien (mellom Griniveien og Bogstad).
Se på bildetDet går en flott tursti langs østsiden av Lysakerelven. Den er omkranset av løvtrær, som gir omgivelsene et harmonisk grønnskjær. Bildet er tatt håndholdt med en lukkertid på 1/100 sekund, så isoverdien måtte opp til 2500.
Se på bildetEn varm og fin augustkveld var det et jevnt sig av folk på broen over Hammerfossen. Dette er Lysakerelva et steinkast (eller utslag) fra Bogstad golfbane. Geocachen var også på plass, så fotografen var fornøyd med besøket.
Se på bildetVæret er nesten høstlig, men vannføringen vårfrisk øverst i Lysakerelva siste tirsdag i mars.
Se på bildetIkke så mye som minner om vinter på Lysaker denne siste lørdagen i februar, men om ca. en time er disse skiløperne i vintereventyret på Ringkollen.
Se på bildetPå den øvre delen av Lysakerelva har Bærum kommune satt opp nye solide gelendre som sikrer alle fotturister. Det står noen av de gamle gelenderne igjen langs den nedre delen av elva, men de er fortsatt sikre. Her sees noen av de 53 deltagerne på seniorturen på veg ned en av kneikene mot Lysejordet.
Se på bildetI vårflommen er det fin vannføring i Lysakerelva, og det sees flotte fossefall. Her har gruppen på dagens seniortur stoppet for å beundre Jarfossen i ville sprang. I flott vårvær gjennomførte 53 deltagere den åtte kilometer lange turen fra Bogstad til Lysaker.
Se på bildetVed Bogstadvannets utløp kan vi passere på broen over Hammerfossen der vannet starter sin ville ferd ned gjennom gjel og slukter mot Lysaker. Broen er en del av veien som ble anlagt av Peder Anker, og fossen var kraftkilde for jernforedlingsvirksomheten i området. Der ble det blant annet utført hamring av jern til spiker og plater.
Se på bildetDet er stor vannføring i Lysakerelven nå i oktober. Og elven får en god start, skal vi dømme etter vannmassene som strømmer ut fra demningen i sydenden av Bogstadvannet.
Se på bildetDet er solid vannføring i Lysakerelven nå om dagen. Bildet er tatt der elven starter, ved utløpet av Bogstadvannet. De siste årene er det fjernet en del trær og busker på Oslo-siden av elven, slik at sikten mot broen og demningen er bedret. Derfor kunne vi konstatere at de store vannmassene har gitt elven en god start.
Se på bildetDet er NÅ du skal gå turen langs Lysakerelven! Fin tørr sti. Masse vann i elven og store stryk og fosser! Is!
Se på bildetLysakerelven er demmet opp ved Grini mølle, og dammen heter Grinidammen. Her finnes et par fine badeplasser. Bildet er tatt mot syd, slik at vi har Bærum til høyre og Oslo til venstre for dammen. På broen går Østeråsbanen. Grini mølle er nå et 7 etasjers bygg som huser flere småindustribedrifter. Men det er lenge siden det ble malt korn her, for møllen var i drift bare mellom 1876 og 1904.
Se på bildetEtter at Grini mølle stanset driften i 1904, anla godseier Løvenskiold en kraftstasjon ved fossen. Herfra ble Røa, Fossum og Sørkedalen forsynt med strøm frem til avviklingen rundt 1950. Nå er det ingen utnyttelse av fossen.
Se på bildetEtter den siste tids regnvær er Marka blitt fylt opp av vann, og det har vassdragene fått merke. Lysakerelven er intet unntak, slik vi ser av den kraftige vannføringen noen hundre meter syd for Griniveien. Den ville ferden nedover mot Oslofjorden er riktignok myket opp av kameraets lange eksponeringstid.
Se på bildetDet største fossefallet i Lysakerelven er på 20 meter, og vi finner det her ved Røafossen. Nå om dagen går det spesielt vilt for seg her (fart, sprut, trykk og lyd!) etter all nedbøren som vi har hatt den siste tiden. I tidligere tider ga fossefallet kraft til sag og mølle.
Se på bildetLike ved Røafossen er restene etter den gamle Røa Mølle, som var et kjempeanlegg på fem etasjer. Det ble bygget i 1888, men brant ned syv år senere. Tidligere var det sag her, men den brant i 1764. Samtidig gikk både saghytta og tømmeret tapt. Det økonomiske tapet var betydelig etter datidens verdier, omtrent tusen riksdaler.
Se på bildetLysakerelven danner grensen mellom Oslo og Bærum. Den starter ved utløpet av Bogstadvannet. Nå ved sankthanstider flyter den ganske dovent avsted den første biten.
Se på bildet50 bilder vist.