I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Bratt i Krokkleiva
Den siste kneika er temmelig bratt. Tenk hvordan det var å være hest her når det var isete og glatt. Må ha vært litt av et slit, og ei heller ufarlig. Krokkleiva ble restaurert i år, og vi ser at det er laget hull i muren, slik at vannet kan komme ut.
Se på bildet -
Flott utførte lange murer i Krokkleivas øvre del
Muren har blitt veldig lang, men nå har de kontroll på Kleivbekken. Vi er nesten på toppen av Krokkleiva, og Kleivstua ligger rett opp.
Se på bildet -
Flott utførte murer i Krokkleiva
Her krysser Kleivbekken veien helt øverst. Fint utført arbeid. Lett å se hva som er gammelt og nytt på mosen på steinene. Vi ser også stabbesteiner i bakgrunnen. Bildet er tatt fra grøfta på utsiden av muren.
Se på bildet -
Øvre del av Krokkleiva er restaurert
Da har sherpaene gjort en fin jobb i øvre del av Krokkleiva. Det er fortsatt litt arbeider i bunnen av kleiva, de legger på litt toppdekke. Nå blir det mulig å sykle både opp og ned, hvis du liker grov pukk. Men bakken er like seig som før.
Se på bildet -
Krokkleiva helt stengt på dagtid denne uka
På grunn av transport av masser er Kleiva helt stengt mellom kl. 7 og 17 denne uka. Du kan derfor ikke gå via nedre del av Nordkleiva heller. I tillegg pågår steinarbeider øverst, med innkjøring av og legging av store steiner til støttemur. Murarbeidene vil pågå enda et par uker for å avslutte ved Kleivstua. Det ser veldig fint ut, det som er utført så langt.
Se på bildet -
Forlenget stenging av Krokkleiva
Utbedringsarbeidet i Krokkleiva tar lenger tid enn først anslått. Tidligere i sommer fikk fotografen oppgitt at kleiva skulle være stengt i tre uker fra 16. juli, men skiltet står der fremdeles, og ny dato er 6. september. Mer informasjon finnes på Hole kommunes nettsider.
Se på bildet -
Øvre del av Krokkleiva stengt
På grunn av restaureringen av Krokkleiva, er de siste 200 meterne mot toppen helt stengt frem til 6. september. Frem til det kan være mulig for grupper å få dispensasjon til å passere, men det må avtales med entrepenøren. Arbeidet vil vare til et stykke ut på høsten, men det går fortsatt an å bruke Nordkleiva.
Se på bildet -
Oppgradering av Krokkleiva
Krokkleiva settes nå tilbake i stand som den var i 1805. Veien er er bygget, og er ikke naturlig, så her er tilbakeføring veldig bra.
Se på bildet -
Arbeider i Krokkleiva
Det pågår nå arbeidene i Krokkleiva. De har fått tilkjørt litt masse som ser lokal ut. Dette blir bra. Øverste delen av kleiva er stengt, men du kan gå via Nordkleiva hvis du vil/må gå opp. Du skimter så vidt skiltet om at det er stengt.
Se på bildet -
Sherpaer i arbeid i Kleiva
Det pågår arbeider i øvre del av Krokkleiva. Sherpaer bygger med stein. Kleiva skal settes tilbake slik den var i 1805. Det er litt rotete her nå, men det blir topp når arbeidet er ferdig. Selve kleiva er stengt nå i noen uker, men du kan gå via Nordkleiva om du må opp til Kleivstua. Viktig at de som holder på med arbeidet, får jobbe i fred. Gleder meg til det blir ferdig. Blir enda bedre å kjøre ned med snowracer, selv med lite snø!
Se på bildet -
Sherpaarbeider i Krokkleiva
Sherpaene har fått kontroll på vannet i Krokkleiva. Rennende vann ødelegger veier. Det skal ikke renne mange meter i så bratt lende som her før det graver store renner i veien.
Se på bildet -
Flotte steinarbeider i Krokkleiva
Her ledes vannet ut og i rør over til juvet. Det er egentlig mange slike steder oppover, men de fleste er ødelagt.
Se på bildet -
Flotte murer i Krokkleiva
Sherpaene i Krokkleiva gjør en god jobb. Stabbesteiner er på plass. Disse ble fjernet den gangen de kjørte slalåm her. For å se den flotte muren godt, lønner det seg å gå på nedsiden av veien, og ikke på veien.
Se på bildet -
Særegent skilt
Like før du kommer til Krokkleiva går det inn en liten vei til et jorde. Dette jordet rett nedenfor Sundvolden oppvekstsenter blir brukt som landingsplass for paraglidere og hangglidere, eller PG og HG som det ofte blir forkortet. Du ser skiltet fra gangveien om du går eller sykler rute 303 Sundvollen - Kleivstua. Skiltet hadde trengt en vask.
Se på bildet -
Aketur i Krokkleiva
Det er alltid gøy å ake i Kleiva, en bakke på over 1300 meter og ca. 270 høydemeter, må bare bli gøy. Men et lite men, er det kommet mye løs snø, greier du ikke å ake, og det blir vabbing i løs snø. Er det hardt, noe det kan være på grunn av høydeforskjellen, er det også vondt og ikke helt ufarlig. Under ideelle forhold får du fart midt i sporet, og kjører ut i løssnøen og bremser på den måten. Like gøy selv om du er over 50 år! Her var det topp forhold. Legg merke til vedkommende som går tur oppover, det er den lille prikken midt i bildet.
Se på bildet -
Aking i kleiva
Den lengste akebakken i distriktet er fra Kleivstua og ned til Sundvollen. Det er mang en mamma som har jobben som sjåfør, kjøre mann og barn på toppen. De som aker, kommer som regel først ned. Veldig spent på hvordan dette blir etter restaureringa av kleiva.
Se på bildet -
Det gror bra i Krokkleiva
Grønt og fint i Kleiva, vi skimter også Steinsfjorden helt i bunnen. Kleiva skal restaureres tilbake til slik den var som kjerrevei i sin tid. Hadde også vært fint om mastene og luftstrekket ble borte, i det minste de øverste.
Se på bildet -
Isete i Krokkleiva
Tidlig på vinteren og på våren er det alltid isete i Krokkleiva. Det er mange høydemeter mellom bunn (Sundvollen )og topp (Kleivstua), og den ligger i skyggen om vinteren. Så det er lurt å ha med brodder. Her tok vi av til venstre og gikk opp stien til Nordkleiva.
Se på bildet -
Stupet ved Furua
Bratt er det ned til Kleivbekken langs mesteparten av Krokkleiva nedenfor Snobakken, men bare ved Furua er det skikkelig stup. Navnet kommer av at her sto det i sin tid ei diger furu.
Se på bildet -
Malebakken: rodetavle 5 Fieldstad
Vi så etter rodetavle 5 på vei oppover, men så den ikke da. På tilbakeveien var den der: «No 5 Fielstad 157 alen 1807». 157 alen er 98,5 meter.
Se på bildet -
Sundvolden Møllebrug: demningen ved Kleivmyra
Kombinasjonen av Hole Bygdebok bd. V og et detaljstudium av orienteringskartet over området, se bilde nr. 17312, viste at det sannsynligvis fantes en femte demning for driftsvann til Sundvolden Møllebrug. Til nå ukjent, i den betydning at det i nyere litteratur, som for eksempel Kjentmannshåndboken, bare er nevnt fire demninger. Men her er den, selv om den er tegnet inn med et uvanlig symbol på o-kartet, i nordvestenden av den store, gule (åpne) myra sydøst for Kleivstua. I enkelte kilder er den kalt for Kleivtjernet, som også var det gamle navnet på Bønnerudtjern, hvor det også var demning.
Se på bildet -
Kleivbekken: en fin, tørrmurt liten hvelbro
Veien krysset Kleivbekken første gang midt i Snobakken på en «moderne» betongbro. Ovenfor Doktorberget krysser den bekken igjen, denne gang på en fin, tørrmurt liten hvelvbro. Etter denne går veien på en steinmur opp den siste brattbakken til Kleivstua. Dessverre er også denne nå overvokst av vegetasjon.
Se på bildet -
Doktorberget: minnesmerket om en ulykke i 1844
2. oktober 1844 ble en ung lege drept her da hesten hans sprang ut og karjolen hans veltet. Det røde korset er minnesmerket. Atie peker her på restene av rodetavle 6 Aver(øen). Ulykken minner meg om en skoleskidag, antageligvis i 1957. Etter endt skoleslalåm på Ringkollen valgte jeg og flere andre fra klassen min å gå til Damtjern, for så å fortsette mot Gyrihaugen og videre til Kleivstua. Så ned Krokkleiva, jeg var sist for å holde orden på køen. Fort gikk det selv om vi ploget. Så ble løypa avløst av spor etter hest med tømmer på slep. Vanskeligere å ploge, enda mer fart. Så lå de foran meg i veien i små klynger, og det var bare å kaste seg ned. De første hadde tatt igjen en tømmertransport, og måtte kaste seg ned for å ikke kjøre på den, og så ble det en kjedereaksjon. Dette skjedde ved stupet ved Furua, så muligheter for å kjøre ut av veien fantes ikke. Krokkleiva var, og er, fortsatt ikke å spøke med!
Se på bildet -
Malebakken: Løkkepotten i Tranga
Et stykke opp i nordre bergvegg er det et mørkt hull i bergveggen. Veifarende prøvde lykken sin der (løkke = lykke ). Tre steiner eller snøballer som ble liggende i hullet skulle bety at et ønske gikk i oppfyllelse.
Se på bildet -
Malebakken: Malesteinen i Tranga
Tranga er den mest spektakulære delen av Krokkleiva, et yndet motiv for malere og en inspirasjon for diktere. Her ligger en stor, flat stein, som var velegnet som underlag for staffeliene til malekunstnere som J. C. Dahl, Thomas Fearnley, Johannes Flintoe og Henrik Sørensen. På en dag som denne med flatt lys, grå himmel og Tranga full av høyspentledninger og –master hadde det nok vært enklere å male enn å fotografere. Krokkleiva ble fredet i 1957, men da Ringerike Interkommunale kraftverk rundt 1980 oppgarderte den gamle kraftledningen fra 1922, tok de ikke hensyn til dette. Kanskje var de inspirert av kraftledningen i Vindhella, Lærdal?
Se på bildet -
Snobakken: fjelldronning i blomst
På de bratte bergsidene i Snobakken er det bra vokseforhold for fjelldronning, også kalt bergfrue, (Saxifraga cotyledon): berg, gjerne bart, med sprekker som holder på fuktigheten, ofte utligjengelig for folk og dyr som her. Ganske vanlig på Vestlandet (Måbødalen, Aurlandsdalen), ikke vanlig på Østlandet. I Pipeskaret var det også et par planter, men de var utligjengelige for fotografering. På bildet er det flere rosetter, som vil sette blomst når de er ca. syv år gamle.
Se på bildet -
Snobakken: ei naturlig tømmerrenne i bergveggen
Den bratte bakken der kleiva smalner av til et skar heter Snobakken, fordi det alltid var gjennomtrekk der og skikkelig kaldt. Slik var det også denne dagen, kald luft fra Krokskogen rant ned i bra fart. Bak rosebusken går det ei renne ned i bergveggen. Denne fungerte i sin tid som ei naturlig tømmerrenne for å få tømmeret ned veien i Krokkleiva. I bekken nedenfor denne ligger det fortsatt store, mosegrodde tømmerstokker.
Se på bildet -
Vanninga i Krokkleiva 2015
I Heftet Ringerike 1993-94 skriver Sverre Grimstad: «Ut i en vanntro renner en kilde som aldri går tørr». I 2015 renner vannet fortsatt i ei typisk vannrenne av tre, men vanntroa er nå borte, og vannet renner i veigrøfta. Hole kommune ryddet og renoverte Krokkleiva i 1992, men siden da har det grodd til med vegetasjon igjen. Kartet fra 1993-94 gjengitt i Grimstads bok «Nordmarka i nord» fra 2013 er fortsatt nyttig for turer i Krokkleiva, men mange av severdighetene nær veien er vanskelige eller umulige å finne nå. Her leser Atie opplysningsskiltet.
Se på bildet -
Dypt ned fra Krokskogen til Ringeriksbygdene
Krokkleiva er ett av mange dype skar som munner ut fra Krokskogen og ned på Ringerikssiden. Ferdselen over Krokskogen har i uminnelige tider gått gjennom disse skarene. Fra Kleivstua til Sundvollen er det et fall på drøye 300 meter.
Se på bildet -
Full fart
Disse guttene hadde skysskar som kjørte dem opp, og så satte de utfor Krokkleiva gang på gang.
Se på bildet -
-
Vanninga i Krokkleiva
Her tok ferdafolk og hester og drakk av det friske kildevannet som aldri tørker ut.
Se på bildet -
Nedover Krokkleiva
Den gamle ferdelsveien Krokkleiva mellom Kleivstua og Sundvollen er fortsatt i brukbar stand for gående, men kjøretøyer vil nå ha problemer med å komme frem her. På en gråværsdag et godt stykke ut i oktober var det fra flere steder i kleiva utsikt mot Steinsfjorden, som her hvor vi ser Amundøya med Braksøya bakenfor.
Se på bildet -
Snefritt i Krokkleiva
Krokkleiva starter på Sundvollen og går bratt opp til Kleivstua. I sin tid var denne bakken en del av stamveien mellom Christiania og Bergen. Den ble bygget rundt år 1800 av Peder Anker. Krokkleiva har blitt besøkt av konger, keisere, diktere og malere. Det er historisk sus over dette stedet!
Se på bildet
34 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen