I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Toppen av vollen på Retthellseter
Mye vær, og vi ser sydøstover i retning Lommedalen. Jeg tror det Tjæregrashøda som stikker opp midt i bildet, men er noe usikker.
Se på bildet -
Vollen på Retthella står flott
Det må ha vært en flott vekstsesong, graset står meget bra.
Se på bildet -
Trippel merking
To ringer betyr stikryss, men tre har jeg aldri sett før. Her står jeg i Retthellaveien og ser mot Retthella.
Se på bildet -
Utsikten fra toppen av Retthella
Du ser forbausende langt fra toppen på setervollen på Retthella. Overskyet og litt vind i dag. Vi så bare tre andre på hele dagens tur. Våren har ikke kommet så langt her i høyden den 16. mai.
Se på bildet -
Utsikt mot syd fra Retthellseter
Det er ganske bra utsikt mot syd, om du går helt på toppen av Retthella. Disse få meterne hjelper mye på utsikten.
Se på bildet -
Retthellseter kan ses fra Bukkehøgda
Fra toppen av Bukkehøgda kan du se Retthellseter (til høyre i bildet) fra en artig vinkel, og Tyrifjorden kan også skimtes. Kunne vært et sted for en kjentmannspost.
Se på bildet -
Milorgskilt på Retthella
De høye åsene med god sikt gir fine radioforhold, sikkert derfor disse plassene ble valgt.
Se på bildet -
Ein skigard kan´kje vara evig, veit du
Skigarden på bilde nr. 12997 fra desember 2010 har nå fått merke sannheten i sangen om skigarden. Staurene mister fotfeste, og skiene ramler ned. Skumringslyset etter solnedgang passet godt for dette motivet.
Se på bildet -
Retthellseter sett vest ca. 1920 og 1935
Det øverste bildet er fra ca. 1920, mens det nederste bildet er fra ca. 1935, i alle fall fra før 1936, da det nye størhuset ble bygget. Huset lengst til høyre er det faste punktet i bildene. Det er fjøset. I 1920 besto det av en laftet del i syd og et plankekledd påbygg i nord. I 1935 har tydeligvis tilbygget blitt forlenget og laftet. Huset på tvers til venstre for fjøset er det samme som det midtre huset på bilde nr. 23994. Huset helt til venstre på bildet fra 1920 er sannsynligvis det som står i midten på bildet fra 1935. Det hadde vært svært interessant å få vite hvilken funksjon husene på venstre side hadde, siden de, som bilde nr. 23997 viser, alle er revet nå. Foto: Hole Bygdearkiv
Se på bildet -
Retthellseter sett fra nordenden av setervollen ca. 1930
Bildet viser bebyggelsen på Retthellseter, som var synlig nordfra på setervollen. Bildet er først og fremst viktig som utgangspunkt for å kjenne igjen husene på andre gamle bilder, hvor det er mange fler og forskjellige hus i forhold til i dag. Bildet ser ut til å være et gammelt fargebilde med et dominerende rødstikk, men også fargerester av blått og grønt. Kvaliteten er så som så. Sent på 1930-tallet virker da mer sannsynlig, kanskje etter at det nye felles størhuset ble bygget, siden ingen av de andre gamle husene på bilde nr. 23996 er synlige her. Bilde nr. 23995 viser hvordan det ser ut fra omtrent samme sted i 2015. Foto: Hole Bygdearkiv
Se på bildet -
Retthellseter sett fra nordenden av setervollen 2015
Setervollen nord for det nye størhuset på Retthellseter er vokst til med flere lunder av velvoksen gran. Dette er det bildet som best tilsvarer bilde nr. 23994 fra ca. 1930. Huset til venstre i bildet har samme plassering av døra og samme lafting i endeveggen mot nord, så selv om sideveggen nå er panelt, kan man slutte at dette er det samme huset. Huset til høyre ligger bak omtrent samme formasjon av berg i dagen, og takvinkelen stemmer. Dette er fjøset, som har fått et påbygg i nordenden siden da. Huset midt mellom disse er revet. Det er nå kommet et nytt hus syd for fjøset.
Se på bildet -
Retthellseter sett fra vest 2015
Siden mesteparten av husene på bilde nr. 23996 er revet og områdene med berg i dagen delvis er vokst til, er det ikke enkelt å finne ut hvor de gamle bildene er tatt fra. Jeg har derfor valgt en vinkel som gjør at endeveggen på fjøset får omtrent samme utseende som på bildet fra 1935, og som samtidig tar med det «nye» størhuset. Fjøset tilsvarer stort sett bildet fra 1935. Det ser ut som om det har vært omlaftet, og at døren da ble flyttet lenger mot nord. Det lille, grå huset omtrent midt på bildet er det samme som huset til venstre på bilde nr. 23994 og nr. 23995. Alle de andre gamle husene er revet, også det av stein til venstre på bildet fra 1935. Det er ikke tydelige spor etter grunnmurene, men noen av steinen har sikkert blitt brukt i grunnmuren til størhuset fra 1936. Det er også steinrøyser i granlundene som har vokst opp, men en inngjerding med tre hester på beite gjorde det lite fristende å undersøke disse nærmere i dag.
Se på bildet -
Høysommer på Retthellseter
Yr.no lovet lettskyet, pent vær denne kvelden, men det ble enda en halvbom. Men til tross for ganske tett skydekke og heller flatt lys, var det grunn til å glede seg over blomsterprakten på den gamle setervollen, som fortsatt holder seg åpen.
Se på bildet -
St. Olavs brønn 2015
Seksten år har gått siden bilde nr. 23955 ble tatt. Nå har myrkanten krøpet enda nærmere, og det vokser gras i avtrykket etter bunnen av bøtta, eller var det etter hestehoven? Denne lille jettegropa er også kjent som St. Olavs kilde, da en versjon av sagnet forteller at Hellig Olav bare senket bøtta ned i fjellgrunnen, og så oppsto en grop full av vann. I en tørkeperiode på 1980-tallet hadde bekken tørket helt ut, men brønnen var fortsatt full av vann. I den svømte også en hop med svært store og lange metemark. Hellig Olav hadde neppe drukket slikt vann med levende proteiner.
Se på bildet -
18. mai på Retthellseter
Vollen lå øde i dag, med fravær av både budeier og krøtter. Men løvtrærne stod grønne og fine i vårsola.
Se på bildet -
En skigardrest
Det er ikke mange spor etter seterdriften her lenger, men en skigardstump mellom to av husene holder stand. Det er nedlagt mye arbeid her for å stoppe forfallet og få seterhusen tilbake i god stand.
Se på bildet -
Stille på Retthllaseter
I dag var det ikke mye liv rundt Retthellseter. Skogens dyr hadde streifet over vollen om natten, men det eneste ferske sporet var fotografens. Og iståka hadde veket for en iskald nordasno.
Se på bildet -
Hogstfelt og halo
Blåstien nordover fra Retthellseter går over en liten ås med et stort hogstfelt. Dette er egentlig den eneste fine utsikten før bronsealdergravrøysa, og må derfor nytes. I dag var lufta såpass fuktig at det dannet seg en halo rundt sola. Kolsås skimtes mot venstre bildekant.
Se på bildet -
Vet de hva som venter?
Høsten er tid en for å sanke sauer. Disse ulldottene ved Retthelleseter går nok en utrygg skjebne i møte. Men de har vel ingen anelse om det.
Se på bildet -
Kveldsridning på Retthelleseter
Det var store kontraster mellom lys og skygge da fjordinger og ryttere kom inn på vollen på Retthellseter. Det så ut som om hestene likte å røre på seg denne lørdagskvelden i september.
Se på bildet -
Septemberidyll ved Retthelleseter
Den første lørdagen i september var rik på solskinn, og hestene som beitet på vollen på Retthelleseter hadde det godt denne ettermiddagen.
Se på bildet -
Hemmelig radio
Dramatikk fra krigens dager - det kom hemmelige radiosignaler hit til Retthellseter.
Se på bildet -
Høstbeite på setra
En stor flokk med sauer og kyr beiter på den frodige vollen denne septemberdagen. De går på historisk grunn.
Se på bildet -
Godt, gammeldags gjerde
"Ein skigard kan'kje vara evig", heter det i sangen, men denne skigarden her på Retthellseter har nok gjort sin gjerning i temmelig mange år. De kunne sine ting, de som laget gjerde før i tiden.
Se på bildet -
Mørk himmel over Retthellseter
I det tunge skyer la seg over Retthellseter kom det noen regndråper. Men i motsetning til mange andre ganger i sommer så ble det ikke noe særlig regn på denne frodige setervollen i ettermiddag.
Se på bildet -
Skispor ved Retthellseter
Retthellseter ligger tett ved skiløypen mellom Kleivstua og Fjellseter. Noen få tar en avstikker opp hit. Det er pent her, så flere burde gjøre det!
Se på bildet -
Grått, men vakkert på setervollen
Det kom en del sne i dag, men innimellom var det opphold, og det ble riktig så vakkert Retthellseter.
Se på bildet -
Retthellseter i morgensol
Retthellseter ligger fint og sydvendt til på nordsiden av skogsbilveien mellom Kleivstua og Fjellseter. Bildet er tatt med telelinse fra en av de grankledte åsene noen hundre meter i sørlig retning.
Se på bildet -
Retthellseter en dag i mai
Med fin, sydvendt beliggenhet og god tilgjengelighet fra skogsbilveien fra Kleivstua er et besøk på Retthellseter å anbefale. Her er det mye kulturhistorie! Hole historielag prøver å ta vare på noe av det gamle setermiljøet. Retthellseter har trolig navn etter flate (rette) heller eller svaberg som det er mye av her.
Se på bildet -
Skigard ved Retthellseter
Før var det vanlig med skigard rundt setervollene i Marka. Den var laget av 3-4 meter lange granklovninger (stokker delt på langs) som lå på snei. Klovningene var bundet sammen med tynne, bøyelige kvister, gjerne av brisk. På vollen på Retthellseter er det noen meter skigard som Hole historielag tar vare på.
Se på bildet -
Retthellseter sett fra nord
Den nedlagte Retthellseter har en av de største setervollene i Marka. Sommerstid kommer det beitende sauer her, noe som sikkert har bidratt til at vollen ikke har grodd igjen.
Se på bildet -
Krokskogens siste seter som var i bruk
På Retthellseter var det seterdrift helt frem til 1972. Dette var ikke bare en seter, men en setergrend der hele ti gårdsbruk setret. Man kan se spor etter flere av de revne husene på setervollen.
Se på bildet -
Olavsbrønnen på Retthellseter
Sagnet forteller at brønnen ble til en gang kong Olav (den hellige) skulle vanne hesten sin her. Kongen senket bare bøtta ned i fjellet, og da kom det vann. I fjellet ved siden av brønnen er det også merke etter bunnen av bøtta, eller etter hestehoven. Mange mener at vannet i denne brønnen aldri fryser...
Se på bildet -
Bukk- og geitedoning 1999
Lent inn til påbygget i nordenden av fjøset på Retthellseter sto det i juni 1999 en bukk- og geitedoning. Bukken med feste for drag og dreibart anlegg for tømmeret står underst, med geita, som holdt bakenden av tømmeret, oppå. Slike doninger for tømmerkjøring med hest husker jeg godt fra min barndom. Ofte ble det brukt bare bukk, med bakenden av tømmeret slepende direkte på snøen. Sist så jeg tømmerkjøring med hest, var for to år siden ved plukkhogst i lia syd for Drengsrud.
Se på bildet -
St. Olavs brønn 1999
St. Olav brønn ligger i bekken litt nord for der blåstien krysser bekken. Ikke synlig fra stien, og mange går rett forbi uten å se hverken brønnen eller informasjonsskiltet litt vest for den. Restene etter steingjerdet(?) mellom stien og bekken kan nok være en grunn til dette. Da jeg kommenterte bildet i 1999 bemerket jeg at sammenlignet med eldre bilder, har myrkanten krøpet nærmere selve brønnen. Bilde nr. 23956 viser hvordan situasjonen er i 2015.
Se på bildet
35 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen