I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
Lette tåkeskyer hindret ikke den fine utsikten fra Øyungskollen. Vi ser så vidt demningen til venstre i bildet.
Se på bildetHelgheim fikk sitt innlagte vann fra Fagervannsbekken. På orienteringskartet er det avmerket en brønn ved bekken, ca. 180 meter ovenfor våningshuset. Høydeforskjellen er ca. 17 meter, så det skulle bli brukbart trykk på vannet. Jeg tok turen oppover langs bekken i håp om å finne den, men våt myr og svermer av HLF (hjortelusfluer) gjorde at jeg sannsynligvis ga opp litt for tidlig.
Se på bildetVåningshuset på Helgheim lå nesten helt ute på kanten av den trange og ganske ville kløften som Fagervannsbekken renner gjennom. Det var bare en smal passasje utenfor og under et fremspring på en pilar. På dette bildet ser det ut som om det måtte ha vært fin utsikt mot Øyungen fra huset. Det skyldes at Oslo Skogvesen nå driver med omfattende flatehogst i området. Skogsmaskinene har kjørt over en av de nedre murene. Da det var beboere her, klaget de over tett skog uten utsikt, men skogvesenet ville ikke hogge den gang.
Se på bildetSett fra nedsiden er det en stor åpning i grunnmuren mot oppmurte innervegger i kjelleren. Forholdene er beskrevet som enkle, ikke strøm, men lys fra parafinlamper, matlaging på primus og vedkomfyr og selvfølgelig all oppvarming med vedfyring. Det var sommervannledning inn på kjøkkenet, men vannet frøs tidlig på høsten. I 1985 var en rest av vannledningen synlig i kjelleren, men vi så den ikke nå.
Se på bildetSett ovenfra passer grunnmuren godt sammen med formen på våningshuset som vist på fotografiet fra 1951. Dette var en ganske stor to-etasjes bygning, bygget av laftet tømmer med stående utvendig panel i tiden mellom første og annen verdenskrig av ingeniør Hans Harloff fra Bergen, født 1855, og Helga Lilloe, født 1874.
Se på bildetRuinene er nå ganske begrodde, men på grunnlag av murene og et bilde fra 1951 er det mulig med ganske stor sikkerhet å si at dette var våningshuset. Grunnmuren sett ovenfra er vist på bilde nr. 35441. Bilde nr. 35446 viser ruinen fra omtrent samme vinkel slik den så ut i 2003.
Se på bildetNår man kommer veien inn til Helgheim, er denne trappen den første ruinen man får se. Den fører ut i løse luften, og siden bebyggelsen på Helgheim omfattet i alt fire hus, våningshus, uthus med fjøs/stall, vedskjul og hønsehus, er det ikke enkelt å vite hva som sto her.
Se på bildetPå Nydalens orienteringskart M 1 : 10 000 fra 2000 er det tegnet inn to vannfylte groper rett nord for veien til Helgheim, omtrent der porten sto. Slik tar de seg ut i dag sett fra veien, ganske tilgrodd med mose og kratt på land, og med flytende mose i gropene. Bilde nr. 35438 viser hvordan de så ut i 2003.
Se på bildetDet er forståelig at Kikutstua spøkefullt anbefalte vannski i lørdagens føremelding. På Øyungen er det overvann og van(n)skelige forhold, noen skøytere snudde etter kort tid.
Se på bildetMed flere varme dager forsvinner nok isen på Øyungen fort. Den nye skiløypa kan skimtes som en stripe i hogstfeltet bak odden. Nesten helt bart på stiene opp, over og ned fra Øyungskollen. Det er noe snø og is øverst på veien vest for Skarselva.
Se på bildetForrige gang jeg gikk her (løype 1516), var det mye stubber og stein. Det er nå helt borte, det eneste som var å utsette på løypa denne dagen, var et lite elveløp som gikk tvers over. Derfor måtte man gå rundt inne i skogen, eller ta det veldig rolig over bekken. Her ser vi over mot Øyungen og Liggeren.
Se på bildetDen nyåpnede løypa gjennom Øyungslia er langt fra kjedelig. Her er det både korte og lange bakker, mange svinger - og en bred og nesten flat strekning i den vestre delen. Fra deler av løypa er det fin utsikt mot Øyungen.
Se på bildetHunden Dolly og Skiforeningens løypesjef er selvsagt med når løype 1516 (Øyungen - Øyungslia - Rottungen) preppes for første gang.
Se på bildetForeløpig litt lite snø i den krevende, men svært morsomme løypa.
Se på bildetMange finner seg vel til rette rundt Øyungen i fellesferien, men ennu er det ikke så mange mennesker der at man ikke finner en vakker plass til telt og kano. Men alle passer godt på og benytter seg av lovlige bålplasser - det er veldig tørt i Marka nå.
Se på bildetNatt til andre søndag i september var av det stormfulle slaget, også i Oslo-traktene, med mye regn og vind. Langs Øyungen var det tett med teltliggere som på morgenkvisten tørket tøy, og var glad da frokosten kunne inntas idet sola igjen brøt frem, som her ved Kalven (283 moh.) nord i Øyungen.
Se på bildetDet er fortsatt brukbare forhold fra Skar og videre over Øyungen, Gåslungen og Rottungen, men man møter ikke så veldig mange i løypene.
Se på bildetTåka over Øyungskollen inspirerte til en liten fotoavstikker på damkronen. Helt vindstille på Øyungen, heller ingen mennesker å se i skogen i løpet av dagens tur.
Se på bildetSøndag midt i november, og ved Øyungen (283 moh.) er det yrende liv med telt, leirbål og solnytere langs breddene! Og turfolket vet å benytte anledningen, parkeringsplassene på Skar var fulle som på en skisøndag. Restaureringen av dammen ble fullført i oktober, og vannet har fylt seg bra opp igjen etter nedtappingen i sommer.
Se på bildetEtter en fin tur gjennom Marka nyter vi solnedgangen fra Sellanrå, Friluftsklubbens hytte i Maridalsalpene. Ingen trengsel i Marka i dag, vi møtte ingen etter Ullevålseter. Hverdagslykke.
Se på bildetStokkender i motlys kan være et fristende motiv, men her var det heller et nokså rettlinjet mønster av steiner og grunner som fanget interessen. Om demningene i Øyungen står det at dagens demning erstattet en steinkistedemning som lå lenger vest, og som fortsatt kan anes ved lavvann. Vanskelige lysforhold gjorde det dessverre umulig å undersøke dette nærmere denne gangen.
Se på bildetFra Storholmen ser man rett mot Liggeren, og kan fornemme hvilken flott utsikt over Øyungen og dens omgivelser det må ha vært derfra før jordveien ble tilplantet. Også i dag er nok utsikten fra våningshuset verdt å ta med seg.
Se på bildetFra Storholmen mot nord ser man tydelig at vannstanden i Øyungen er lav. Omtrent midt i bildet skimtes Liggeren, og foran denne innløpet til Kalven. I bukta til høyre ligger det fortsatt et tynt islag. I nordhellingene i høyden var det rim og tendens til glatte stier.
Se på bildetPå kartet er Storholmen i Øyungen tegnet som en øy, og slik har vi da også opplevet den ved tidligere besøk. Men nå er vannet tappet ned med om lag to meter, og flytetorva, som har dannet seg mellom bredden og holmen, har stabilisert seg noe slik at stranglene som er lagt ut ikke synker faretruende raskt og dypt under vekten av et menneske. Skyggene er allerede lange!
Se på bildetØyungskollen (430 moh.) er nok den toppen i Maridalsalpene som flest har sett opp på og færrest ned fra! Langturer på ski gjennom Nordmarka ender gjerne via Kikut og ned til Skar i Maridalen, og på vår vei over Øyungen ser vi den ruvende åsen vest i Maridalsalpene. Fin høsttur oppover fra Skar til fots gjennom gammelskog, kløfter og skar belønnes med vid utsikt over Øyungen mot Kobberhaugene og Tryvannstårnet.
Se på bildetMars sies å være en vårmåned, det har jeg aldri vært enig i! I morges var det -14 grader på Skar i Maridalen. Men allerede på Øyungen (283 moh.) var det behagelig i sola. I nordøst ser vi Øyungskollen (430 moh.).
Se på bildetEn tirsdag ettermiddag er det ikke trengsel av skiløpere over Øyungen. Tåka sørget for en trolsk stemning, mens fotografen var fornøyd på tur til noen dager på en hytte midt i smørøyet.
Se på bildetPadleturen fra Mylla er over, og vi går i land for siste gang. Seksten vann har vi padlet over på denne flotte tredagersturen gjennom Marka.
Se på bildetOver Øyungen har løypesystemet nesten slått knute på seg og skaper små utfordringer for møtende skiløpere. Det har heldigvis gått bra hver gang vi har møtt noen, men hvis begge pukker på sin rett kan det gjøre vondt.
Se på bildetSkikkelig våtmark rundt Kalven nord i Øyungen. Beste fremkomstmiddel i disse dager er kano.
Se på bildetNå er vannet fullt, og elvene går buldrende og svære. Blåstien på østsiden av vannet går rett som det er ut på dypt vann.
Se på bildetPå Øyungen er innerste del nå islagt, men det er så tynt, så tynt. Øyungen er et mye brukt vann, både til padling, fisking, bading og særlig til generell sitting ved bål.
Se på bildetØyungen en praktfull dag i oktober, vi går fra Skar og passerer dette vakre vannet på vei mot Liggeren.
Se på bildetVi er nord i Øyungen ved utløpet fra Gåslungen og har akkurat kommet oss i land på vei til Kikut og absolutt siste turen fra Skar i år. Mye åpent vann ved inn og utløp nå så vær forsiktige.
Se på bildetEn søndag med silkeføre betyr stor utfart. Her er glade skiløpere over Øyungen, 2-3 km fra Skar i Maridalen, som er et mye brukt utgangspunkt.
Se på bildetMidten av oktober, og isen har såvidt begynt å legge seg i et hjørne av Kalven, eller Øyungskalven, det nordøstre hjørnet av Øyungen.
Se på bildetØyungen er tappet ned i år på grunn av arbeider på demningen i utløpet for Skarselva. Men den er likevel en perle i marka.
Se på bildetSola har gått ned, kveldsmørket siger på, og det er på tide å komme seg hjem. Disen lager en trolsk kulisse for de siste skiløperne som er på vei hjem over Øyungen.
Se på bildetSolveig Nyberg og Kolbjørn Bredrup tilbringer hele denne helgen i telt her inne ved Øyungen. Gitaren er med på å skape stemning ved vannet denne lørdagskvelden.
Se på bildetØyungen er et utmerket rekreasjonsområde. Mange tar veien opp hit fra Skar (et par kilometer) for å nyte freden og roen ved vannet.
Se på bildetI 2003 var det mindre kratt utenfor ruinen på bilde nr. 35445 fra 2020, og mye mindre kratt inne i den. Selve grunnmuren har holdt seg bra. I 2003 hadde det nok vært enklere å se hva som befant seg inne i de forskjellige rommene i kjelleren, men det var det ikke tid til den gang.
Se på bildetI november 2003 la vi på turen til demningen i Gåslungen veien innom ruinene som senere viste seg å være Helgheim. Da var gropene fortsatt lett synlige og med klart vann. På 1950-tallet lekte et av barna som bodde her da, med barkebåter i gropene. Under manøvreringen falt han på hodet ut i en av dammene, og kom ikke opp ved egen hjelp. Morens oppmerksomhet og snarrådighet reddet livet hans.
Se på bildetØyungen ligger speilblank. Bildet er tatt ved Kvehøgda langs blåmerket sti mellom Helgerndammen og Liggeren.
Se på bildet50 bilder vist.