Skiforeningen: Bildearkivet

I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende omr�der som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du s�ker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte s�kefunksjonen. Du kan evt. ogs� gj�re enkelt friteksts�k mot bildenes titler ved hjelp av s�kefeltet oppe til h�yre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.

Utl�pet av Myllsfl�yta

Myllsfl�yta er for det meste isdekket, men i det skyggefulle utoset og i starten p� Myllselva er det �pent vann. Bildet er tatt fra brua over elva.
Se p� bildet
- 05.03.2020
- Odd Tore Saugerud
- Marka - vinter
- 30 treff
Inntaksdemningen til Sliperiet - luftsiden

For � se luftsiden av demningen, m� man ut av l�ypa omtrent ved det nedsn�dde bordet med benker. Her var det noen interessante detaljer i nysn�en, spor etter dyr og/eller spor etter vind?
Se p� bildet
- 05.03.2020
- Odd Tore Saugerud
- Marka - vinter
- 31 treff
Inntaksdemningen til Sliperiet - vannsiden

Inntaksdemningen til Sliperiet ved Myllselva ligger rett nedenfor skil�ypa fra Mylla til Svea, og er lett synlig. Bildet av vannsiden er tatt fra l�ypa.
Se p� bildet
- 05.03.2020
- Odd Tore Saugerud
- Marka - vinter
- 37 treff
Kart over industriruiner langs Myllselva

Selv om det er satt opp oppslagstavler ved de fleste av sporene etter tidlig industri langs Myllselva, har disse bare bilder, ikke kart. Det er derfor ikke alltid enkelt � finne sporene i terrenget. Dette kartet er basert p� Markadatabasens kart fra november 2019. Ruiner og spor er tegnet inn p� grunnlag av observasjoner i terrenget og GPS-m�linger, og markert med r�de sirkler. M�lestokken skrevet direkte ut p� A4-ark er 1 : 18 000, ekvidistanse 5 meter. Kartet b�r skrives ut p� h�yoppl�sningspapir.
Se p� bildet
- 18.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Diverse
- 153 treff
Et flyfoto fra 1963 av omr�det rundt Sliperiet

Bildet er et utsnitt av et st�rre bilde fra 1963 satt sammen av mange opptak, og finnes tilgjengelig i Kartverkets arkiver. I venstre kant �stenden av Myllsfl�yta med bru og demning. N�rmere midten av bildet og litt h�yere er demningen p� bilde nr. 31560 godt synlig. Allerede da var det laget driftsvei gjennom skj�ringa p� bilde nr. 32789. N�r sentrum krysset mellom Myllaveien og Vestbygdveien. Huset lengst mot venstre m� v�re R�dekorshytta p� bilde nr. 11962. Veikrysset er antagelig noe omlagt siden 1963. Det er ingen fabrikkbygninger eller rester etter slike p� bildet, og heller ikke spor etter r�rledningen fra demningen og til sliperiomr�det. �verst mot h�yre hj�rne er det lille vannet Knippah�la, p� den andre siden av Myllaveien demningen til Mylla sag med reservoar, og nedenfor denne Mylla sag med saghus. R�rledningen til saga er ikke synlig, og vannstanden i reservoaret er lav.
Se p� bildet
- 18.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- Marka sett fra luften
- 112 treff
Myllselva med industri p� kart fra 1918 og 1945

I l�pet av over 100 �r forandrer b�de bebyggelse og veinett seg, s� derfor er ogs� gamle kart sjekket opp for � se utviklingen av industrianleggene. P� rektangelkartet fra ca. 1918 viser symboler beliggenheten av b�de Sliperiet (fabrikk) og Mylla sag (sagbruk), og Bolchen Tr�sliberi (fabrikk). Navnet Mylselven Tr�sliberi er feilaktig plassert ved symbolet for sag. Demningene ved Mylla og ved Myllsl�ken er vist, men ingen flere. Det er ikke vei mellom Sliperiet og Bolchen Tr�sliberi. Det er et lite vann, Knippah�la, �st for Sliperiet. Rimeligvis var ingen av industrianleggene vist p� f�rsteutgaven av kartet fra 1872. Gradteigskartet fra 1945 viser bare Mylla sag. N� er det vei mellom Sliperiet og Bolchen Tr�sliberi, Vestbygdveien. Det er fortsatt ikke vei mellom Sliperiet og Svesgrinda. Det lille vannet �st for Sliperiet har blitt til ei myr. Terrenget har ogs� forandret seg if�lge kartene, men rektangelkartet er laget p� grunnlag av en eldre og mer primitiv oppm�ling.
Se p� bildet
- 18.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Diverse
- 87 treff
Et flyfoto fra 1969 og en fabrikkbygning ved Sliperiet

Det lille bildet er et utsnitt i full bredde av et st�rre bilde av omr�det �st for Mylla. Bildet er et flyfoto tatt av Wider�e Flyveselskap, angivelig i 1969, men med sp�rsm�lstegn bak �rstallet. Det er fritt tilgjengelig i Oslo Byarkiv i denne grove oppl�sningen. Bildet viser �stenden av Mylla, Myllsfl�yta og muligens to bygninger �st p� Sliperiet. Det store bildet kommer fra Lunner Historielag, og kan vise en av fabrikkbygningene ved Sliperiet. I bakgrunnen skimtes muligens ogs� en bit av r�rledningen til turbinen. Bygningen ser meget luftig ut, men har likevel to skorsteiner. Muligens en lagerbygning? Den har ikke grunnmur, men st�r p� pillarer. Dett kan forklare mangelen p� ruiner i omr�det. Bildet kan ha v�rt h�ndkolorert. Dette, og lavspent trefase kraftledning kan tyde p� at det kan v�re tatt i tiden rundt f�rste verdenskrig.
Se p� bildet
- 18.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- Marka sett fra luften
- 89 treff
Drivakselen med kobling til turbinen

Dette bildet viser n�rmeste aksel med kobling til turbinsakselen og flatremhjul. Koblingen er en vanlig flenskobling, men denne har nok hatt store p�kjenninger, for den har en sprekk som g�r gjennom de to �verste boltehullene slik at den �vre delen av koblingen er helt l�s. Flattst�let som er festet til periferien av koblingen med fire bolter skulle holde den l�se biten p� plass og overf�re dreiemoment fra turbinen. En noks� dristig reparasjon.
Se p� bildet
- 06.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 52 treff
Turbinfundamentet etter saga nedenfor Sliperiet

I elvekanten rett nedenfor den n�rmeste akselen p� bilde nr. 32743 st�r det rester etter turbinfundamentet til saga. Fundamentet er noe �delagt, men noen av festeboltene til turbinen sitter fortsatt p� plass. Med den fallh�yden som var her, var det sannsynligvis en Fracisturbin, som hadde utl�p i hullet der fundamentet er knekt. Men avl�pshullet i toppen av fundamentet er ikke synlig. Det kan v�re dekket av topplata som har forskj�vet seg.
Se p� bildet
- 06.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 49 treff
Ruiner og drivverksrester etter saga nedenfor Sliperiet

Oversiktsbildet, bilde nr. 31552, viser pillarene etter saga, men det tette l�vverket dekker bunnen. Uten l�v er det n� mulig � se mer av drivverket: Det n�rmeste hjulet, egentlig et stort remhjul for flatremsdrift, satt koblet direkte til turbinakselen, og fungerte som drivhjul for removerf�ringen videre. Det drev h�yre remhjul p� neste aksel, mens venstre remhjul p� denne fungerte som drivhjul for removerf�ringene oppe i selve saga. Slike remsystermer kunne v�re meget omfattende med muligheter til � koble inn og ut forskjellige funksjoner ved hjelp av f�ringsgafler og blindhjul.
Se p� bildet
- 06.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 109 treff
Noackdemningen � et flott eksempel p� gr�steinmuringens kunst

Det er ikke lett � f� et godt inntrykk av Noackdemningen fra veien, s�rlig n�r det er l�v p� tr�rne, se bilde nr. 31571. Men fra nordsiden og uten l�v g�r det ganske bra, om man f�rst finner ut hvor elva kan krysses og tar turen gjennom myr, beverfelte tr�r og tynningshogst. Her er luftsiden med elva i bakgrunnen. Demningen er i sementfuget gr�stein. Demningen br�t sammen i storflommen 1908, ble gjenoppbygd, men ikke vedlikeholdt etter at Bolchen Tr�sliberi ble nedlagt en gang f�r 1914. Senere storflommer har �delagt lukepartiet og mer til.
Se p� bildet
- 06.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 70 treff
En demning i Noackdammen

Terrenget ovenfor Noackdemningen er ganske flatt, og elva deler seg i flere l�p der. En blanding av myr/sump og beverfelte tr�r gjorde det sv�rt tregt � ta seg frem langs det nordligste l�pet. Bare tr�r som var gnagd for en god stund siden, ingen beverhytte eller demning. Men beveren hadde hatt st�rre ambisjoner enn et sidel�p: Rett etter at alle tre l�pene hadde g�tt sammen igjen, hadde den demt opp hele Myllselva. Aktiviteten i et stort, litt eldre hogstfelt rett ved hadde antageligvis fordrevet beveren, og s� hadde en flom tatt nesten halve demningen.
Se p� bildet
- 06.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 68 treff
Kubbdammen

Omr�det som var Kubbdammen, er n� temmelig gjenvokst med kratt, men en ganske stor �pen myr/sivfylt tjern holder seg fortsatt �pent. Bildet er tatt fra atthaldsdemningen p� bilde nr. 31573.
Se p� bildet
- 06.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 80 treff
Fordelingsdammen ved Friland

Rett ovenfor bebyggelsen p� Friland er det som vist p� bildet en fordypning i terrenget. Med fall leder kanalen fra Kubbdammen og kanalen fra Myllselva med vann fra Klattertjernsbekken og lekkasje- og overvann fra Noackdammen dit. Ut av fordypningen er det gravd kanal med fall mot tresliperiet i retning mellom husene p� bildet. Den er synlig p� dette bildet, som er tatt fra toppen av muren p� bilde nr. 32740. Bildet viser ogs� en eldre oppslagstavle slik som Lunner Historielag bruker, men der er det intet oppslag. I forbindelse med utbyggingen av Friland har gravearbeider �delagt deler av kanalene og kanskje ogs� p�virket det som kan ha v�rt en fordelingsdam.
Se p� bildet
- 06.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 55 treff
En hesteskoformet mur ved Friland

Fra Kubbdammen og nesten til Friland g�r det en gravd kanal. Den g�r helt inntil den solide murkonstruksjonen p� bildet. Hva murkonstruksjonen hadde for funksjon, er ikke kjent for Lunner historielag. Fra utl�psdemningen i Kubbdammen til muren er det nesten ikke fall, og det er heller ikke flere rester etter installasjoner lavere i terrenget. Hvis de lagret t�mmerstokker i Kubbdammen og skar kubb f�r tresliperiet, kan den ha hatt noe med kubbkapping � gj�re, men det blir gjettverk.
Se p� bildet
- 06.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 84 treff
Myllselva begynner � bli hvit

Ni kalde minusgrader langs Myllselva i dag. Kulden de siste dagene begynner � vises i og langs elva. Dette er en liten foss et stykke nedenfor fangdemningen p� bilde nr. 32131, der elva og veien har skilt lag et stykke. Det var ingen spor nedenfor fangdemningen som kunne gi et hint om hva den hadde samlet vann til. Det var mer is i elva jo lenger ned man kom. Ovenfor Bolchen Tr�sliberi var det omtrent ikke is.
Se p� bildet
- 06.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 65 treff
Demningen ovenfor Sliperiet: tappeluken

Demningen ovenfor sliperiet var reguleringsdemningen for vanntilf�rselen til sliperiet. Dette var tappeluka, med jernbolter og rester av f�ringer av treverk. I hogstfeltet nedenfor finnes fortsatt rester av underst�ttelser av gr�stein med jernhaker til r�rledningen fra demningen.
Se p� bildet
- 16.09.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 66 treff
Demningen ovenfor Sliperiet: luftsiden

Bilde nr. 31560 viser demningen i dalen overnfor Sliperiet sett fra vannsiden. Fra det bildet er det vanskelig � bed�mme dimensjonene, men p� dette bildet fra luftsiden m� Atie igjen tjene som m�lestokk. I bakgrunnen kombinert traktorvei og r�dmerket skil�ype.
Se p� bildet
- 16.09.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 55 treff
Blyverket ved Myllselva

Den f�rste industrielle installasjon langs Myllselva var Blyverket. Blymalm ble funnet noen steder i Grua-omr�det, gjerne blandet med litt s�lv. Det gjorde utvinning interessant,og langs Myllselva ble det reist et st�rre anlegg med blant annet smeltehytte i nedre del av elva. F�rste smelting skjedde i 1794. N� er slagghaugene de mest tydelige sporene etter denne virksomheten. Disse finnes rett overfor Bolchen Tr�sliberi p� motsatt side av elva.
Se p� bildet
- 16.09.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 100 treff
En fangdemning nedenfor Bolchen Tr�sliberi

Rett nedenfor Bolchen Tr�sliberi st�r disse restene av en demning. Det m� ha v�rt en fangdemning til en eller annen installasjon lenger ned i elva, for det er ikke plass til noe reservoar p� oversiden, kanskje til Blyverket. Demningen holdes p� plass med jenbolter i hull som er boret ned i svaberget som elva renner over.
Se p� bildet
- 16.09.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 89 treff
Bolchen Tr�sliberi: en sold grunnmur

Bilde nr. 31562 viser grunnmuren til Bolchen Tr�siberi, men gir ikke noe klart inntrykk av dimensjonene. Her tjener Atie som m�lestokk, og viser at selve muren er meget solid, men grunnflaten p� sliperibygningen er ganske smal. Her m� det ha v�rt flere bygninger til for- og etterbehandling av kubb og tremasse. Bilde nr. 32130 fra Kistefos Tresliperi viser slipeapparat med horisontal aksel, som nok hadde fylt opp hele bygningen alene.
Se p� bildet
- 16.09.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 82 treff
Tappe-/reguleringsdemningen i Kubbdammen

I �stenden av Kubbdammen ble det bygget en t�rrmurt gr�steindemning med tappe-/reguleringsluke. Det st�r fortsatt jernbolter igjen etter festene til luken. Navnet Kubbdammen hentyder at dammen hadde noe � gj�re med kubb, dvs. t�mmerstokker med lengde 60-80 cm som ble slipt i sliperiet. Kanskje var dammen et oppbevaringsmagasin for kubb, som skal v�re gjennomtrukket av vann f�r sliping. I demningen er det ikke spor etter noen r�rledning til turbinen som drev sliperiet, men nedenfor er det spor etter en kanal og kanskje gr�ft for r�rledning, som f�rer til en mulig fordelingsdam.
Se p� bildet
- 22.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- Kulturminner
- 102 treff
Atthaldsdemningen i Kubbdammen

Kubbdammen var det siste vannmagasinet f�r Bolchen Tr�sliberi. Det var en naturlig fordypning i terrenget med st�rste lengde ca. 170 meter og st�rste bredde ca. 125 meter. I syd ble det bygget en atthaldsdemning i jord blandet med stein. Som bildet viser, er den n� �delagt av erosjon ved flom etter at tresliperiet ble lagt ned. Selve Kubbdammen er n� en noks� bl�t og tettvokst myr med et grunt og sivbevokst vann i sydenden.
Se p� bildet
- 22.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 85 treff
En 600 meter lang h�ndgravd kanal

Fra Noackdammen til Kubbdammen ca. 150 meter sydvest for Friland ble det h�ndgravd en 600 meter lang kanal. Kanalen er �delagt der den krysser Vestbygdveien, og er gjemt av kratt der den g�r n�r og parallelt med veien, til veien svinger av mer mot �st. Det er noks� overraskende at vannet ble ledet i denne retningen, fordi terrenget stiger mot �nsket fallretning. P� enkelte steder, slik som p� dette bildet, er kanalgr�ften da mer enn tre meter dyp. Med tilgjengelig redskap p� 1870-tallet m� dette ha v�rt et voldsomt slit i den ganske storsteinete morenegrusen.
Se p� bildet
- 22.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 77 treff
Noackdammen og demningen

Det var ikke bare ved Sliperiet at Myllselva ble ledet vekk fra sitt naturlige l�p. Ogs� f�r den nedre brattere delen ble vannet ledet vekk for � drive turbinen p� Bolchen Tr�sliberi. Denne t�rrmurte gr�steindemningen, bygget av dambygger Noack Olsen, demte opp et magasin i Myllselva , og ledet elva inn i en h�ndgravet kanal p� 600 meter til enda et magasin, Kubbdammen. Demningen br�t sammen under storflommen i 1908, men ble gjenoppbygd. Den er n� merket med oppslagstavle langs Vestbygdveien, men restene ligger p� motsatt side av elva, og er vanskelige � se fra oppslaget.
Se p� bildet
- 22.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 106 treff
Bolchen Tr�sliberi

Ogs� i den nedre bratte delen av Myllselva ble det anlagt et tresliperi p� 1870-tallet. Det fikk navn etter Hans Bolchen, som var primus motor i arbeidet. For � drive dette og skaffe til veie t�mmer (kubb), ble det gravd kanaler og bygget demninger for � �ke fallh�yden, se bilde nr. 31561. Denne solide muren skal v�re grunnmuren til fabrikken. Her er ikke spor etter noen turbin, men litt lenger ned i elva er det noe som ligner p� en liten fangdemning. Men drivvannet skulle komme fra Kubbdammen, og den skulle ligge i en helt annen retning. Her er det mye usikkert. Dette anlegget ble ogs� delvis �delagt av en flom i 1908, men ble bygget opp igjen. Det ble nedlagt f�r 1914.
Se p� bildet
- 09.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 181 treff
En 300 meter lang h�ndgravd kanal

Mesteparten av �ret har Myllselva ganske liten vannf�ring, s� for � holde Bolchen Tr�esliberi i drift var det viktig � samle inn s� mye vann som mulig. Denne h�ndgravde kanalen fra Myllselvas den gang noks� t�rrlagte l�p og videre langs gjerdet rett ovenfor Friland ledet lekkasjevann fra Noackdammen og vannet i bekken fra Klattertjern til fordelingsdammen ved Friland.
Se p� bildet
- 09.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 124 treff
Demningen ovenfor Sliperiet

Denne demningen har v�rt gjemt av stor skog i mange �r, og var nok temmelig ukjent, selv om skil�ypa gikk rett forbi. N� har flatehogsten �pnet opp landskapet, og slik tar den seg ut fra skil�ypa en julidag. Bak demningen er det n� nesten gjengrodde �vre delen av magasinet til saga, Knippah�la, synlig.
Se p� bildet
- 09.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 100 treff
To underst�ttelser for r�rledning

Fra demningen p� bilde nr. 31560 gikk det r�rledning til turbinen p� Sliperiet. Disse to fundamentene ligger i riktig retning for en r�rledning. Selv om de ser noks� medtatte ut, er de tydelig oppmurte, og p� det n�rmeste er ogs� en jernhake som holder to steiner sammen synlig.
Se p� bildet
- 09.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 62 treff
Kanalen fra Myllsfl�yta til reservoaret ovenfor Sliperiet

Det ser ut som en driftsvei, og vinterstid er det ogs� skil�ypa mot Svea. Men her var det opprinnelig gravd en kanal som ledet vannet vekk fra selve Myllselva og til reservoaret som demningen p� bilde nr. 31560 laget. Kanalen ble �delagt av Myllsveien da den ble oppgradert, men er synlig ved utgangen av skj�ringen mot nord.
Se p� bildet
- 09.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 65 treff
Demningen i Fl�yta i Myllselva

Fl�yta, ogs� kjent som Myllsfl�yta, er tjernet rett �st for Myllsdammen. Fl�yta var ogs� demt opp med en demning for at vannet i elva skulle bli f�rt over til enda en dam rett ovenfor Sliperiet, se bilde nr. 31560. Men hvor var n� denne demningen? Fra brua over elva ser det ut som om elva bare har sk�ret seg gjennom en jordrygg. Men g�r du �st for og nedenfor denne, viser denne t�rrmurte demningen seg. P� vannsiden har den blitt forsterket med en solid jordvoll.
Se p� bildet
- 09.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 149 treff
Demningen til Mylla Sag sett fra luftsiden

Dette bildet viser luftsiden til demningen til Mylla Sag. Det viser klart at demningen er mye h�yere enn bildet av vannsiden indikerer. I forhold til de andre demningene er muringen mindre forseggjort, med mange flere mindre steiner for � fylle ut rommene mellom de store byggesteinene. Demningen har to tappeluker og et overl�p, og antageligvis en bunnluke hvor r�rledningen til sagas turbin startet. I alle fall er det i det omr�det vannet kommer ut n�. I vestenden av demningen har forfallet tatt til, og den er ikke sikkert tilgjengelig derfra.
Se p� bildet
- 09.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 78 treff
Demningen til Mylla Sag sett fra vannsiden

Demningen til Mylla Sag ligger p� sydsiden av Myllaveien i et flatt omr�de som ogs� omfatter det lille vannet Knippah�la. P� den m�ten kunne selv en forholdsvis lav demning gi et betydelig reservoar uten � komme i konflikt med turbinen til Sliperiet og utnyttbar fallh�yde til denne. Den er utf�rt som en gr�asteinsdemning med betongforsterket krone. Det kan se ut som om elva har l�ftet og flatet ut den nedre delen mot demningen med bunnfall.
Se p� bildet
- 09.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 82 treff
Ruiner ved Mylselven Tr�sliberi

Mylselven Tr�sliberi ble etablert i 1887/88 og utnyttet de �vre fallene i Myllselva. Vannet dit ble ledet gjennom et system av demninger og kanaler til en dam, og derfra gjennom en r�rledning ned til bunnen av sliperiet. Dette var et stort anlegg med fabrikkbygninger og boliger for ledelsen og arbeidere. Sliperiet skiftet senere navn til Lunner Tr�sliperi, deretter til Lunner Tr�massefabrik. Sliperiet gikk konkurs i 1929/30, og alle bygninger er n� revet. Bildet viser sannsynligvis dammen som samlet opp vannet til saga p� bilde nr. 31552.
Se p� bildet
- 05.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- Kulturminner
- 134 treff
Ruiner etter saga nedenfor Mylselven Tr�sliberi

I tiden da Mylselven Tr�sliberi var i drift, var det store dimensjoner p� t�mmeret. Med gode priser p� skurlast var det mer l�nnsomt � bruke de grove stokkene til materialer og bare lage tremasse av mindre dimensjoner og avkapp. Eieren av Mylselven Tr�sliberi bygget da en turbindrevet sag rett nedenfor sliperiet. Turbindriften gjorde det mulig � utnytte vannet fra sliperiet en gang til. Bildet viser s�ylene som sagbygget sto p�, og en drivaksel med to remhjul. Sagdriften opph�rte i 1949.
Se p� bildet
- 05.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- Kulturminner
- 119 treff
Demningen ved Storfl�yta i Myllselva

Fra bilveien ser det ut som ei bru, men det er en demning med bunnluke, tappeluke eller muligens fl�tningsl�p, og overfall p� to niv�er. Dette er en t�rrmurt gr�steindemning, antageligvis bygget etter storflommen i 1908, og senere tettet med st�p p� vannsiden. Flytetorver demmer n� opp vannet f�r demningen.
Se p� bildet
- 05.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 98 treff
Storfl�yta i Myllselva

Tjernet Storfl�yta er synlig p� nordsiden av veien mellom Svartbekken og Sliperiet (Mylselven Tr�sliberi). Dette er ikke et naturlig tjern, men et oppdemt vannmagasin for industrien som l� lenger ned langs elva (Bolchen tresliperi). N� er bunnluka �pen og vannstanden p� minimumsniv�, og tjernet vokser igjen med siv.
Se p� bildet
- 05.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 131 treff
Kald morgen ved Myllselva

Minus ti grader ved turstart i dag, men sola varmer allerede. Og vakkert er det ved dammen der Myllselva renner ut og ned til Harestuvannet.
Se p� bildet
- 07.03.2013
- Kjersti von Krogh
- Marka - vinter
- 221 treff

38 bilder vist.

Markadatabasens bilder - fra stedet Myllselva - Nordmarka nord

Nytt fra Marka

Nyttige linker

Kontakt oss