I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
Myllsfløyta er for det meste isdekket, men i det skyggefulle utoset og i starten på Myllselva er det åpent vann. Bildet er tatt fra brua over elva.
Se på bildetFor å se luftsiden av demningen, må man ut av løypa omtrent ved det nedsnødde bordet med benker. Her var det noen interessante detaljer i nysnøen, spor etter dyr og/eller spor etter vind?
Se på bildetInntaksdemningen til Sliperiet ved Myllselva ligger rett nedenfor skiløypa fra Mylla til Svea, og er lett synlig. Bildet av vannsiden er tatt fra løypa.
Se på bildetSelv om det er satt opp oppslagstavler ved de fleste av sporene etter tidlig industri langs Myllselva, har disse bare bilder, ikke kart. Det er derfor ikke alltid enkelt å finne sporene i terrenget. Dette kartet er basert på Markadatabasens kart fra november 2019. Ruiner og spor er tegnet inn på grunnlag av observasjoner i terrenget og GPS-målinger, og markert med røde sirkler. Målestokken skrevet direkte ut på A4-ark er 1 : 18 000, ekvidistanse 5 meter. Kartet bør skrives ut på høyoppløsningspapir.
Se på bildetBildet er et utsnitt av et større bilde fra 1963 satt sammen av mange opptak, og finnes tilgjengelig i Kartverkets arkiver. I venstre kant østenden av Myllsfløyta med bru og demning. Nærmere midten av bildet og litt høyere er demningen på bilde nr. 31560 godt synlig. Allerede da var det laget driftsvei gjennom skjæringa på bilde nr. 32789. Nær sentrum krysset mellom Myllaveien og Vestbygdveien. Huset lengst mot venstre må være Rødekorshytta på bilde nr. 11962. Veikrysset er antagelig noe omlagt siden 1963. Det er ingen fabrikkbygninger eller rester etter slike på bildet, og heller ikke spor etter rørledningen fra demningen og til sliperiområdet. Øverst mot høyre hjørne er det lille vannet Knippahøla, på den andre siden av Myllaveien demningen til Mylla sag med reservoar, og nedenfor denne Mylla sag med saghus. Rørledningen til saga er ikke synlig, og vannstanden i reservoaret er lav.
Se på bildetI løpet av over 100 år forandrer både bebyggelse og veinett seg, så derfor er også gamle kart sjekket opp for å se utviklingen av industrianleggene. På rektangelkartet fra ca. 1918 viser symboler beliggenheten av både Sliperiet (fabrikk) og Mylla sag (sagbruk), og Bolchen Træsliberi (fabrikk). Navnet Mylselven Træsliberi er feilaktig plassert ved symbolet for sag. Demningene ved Mylla og ved Myllsløken er vist, men ingen flere. Det er ikke vei mellom Sliperiet og Bolchen Træsliberi. Det er et lite vann, Knippahøla, øst for Sliperiet. Rimeligvis var ingen av industrianleggene vist på førsteutgaven av kartet fra 1872. Gradteigskartet fra 1945 viser bare Mylla sag. Nå er det vei mellom Sliperiet og Bolchen Træsliberi, Vestbygdveien. Det er fortsatt ikke vei mellom Sliperiet og Svesgrinda. Det lille vannet øst for Sliperiet har blitt til ei myr. Terrenget har også forandret seg ifølge kartene, men rektangelkartet er laget på grunnlag av en eldre og mer primitiv oppmåling.
Se på bildetDet lille bildet er et utsnitt i full bredde av et større bilde av området øst for Mylla. Bildet er et flyfoto tatt av Widerøe Flyveselskap, angivelig i 1969, men med spørsmålstegn bak årstallet. Det er fritt tilgjengelig i Oslo Byarkiv i denne grove oppløsningen. Bildet viser østenden av Mylla, Myllsfløyta og muligens to bygninger øst på Sliperiet. Det store bildet kommer fra Lunner Historielag, og kan vise en av fabrikkbygningene ved Sliperiet. I bakgrunnen skimtes muligens også en bit av rørledningen til turbinen. Bygningen ser meget luftig ut, men har likevel to skorsteiner. Muligens en lagerbygning? Den har ikke grunnmur, men står på pillarer. Dett kan forklare mangelen på ruiner i området. Bildet kan ha vært håndkolorert. Dette, og lavspent trefase kraftledning kan tyde på at det kan være tatt i tiden rundt første verdenskrig.
Se på bildetDette bildet viser nærmeste aksel med kobling til turbinsakselen og flatremhjul. Koblingen er en vanlig flenskobling, men denne har nok hatt store påkjenninger, for den har en sprekk som går gjennom de to øverste boltehullene slik at den øvre delen av koblingen er helt løs. Flattstålet som er festet til periferien av koblingen med fire bolter skulle holde den løse biten på plass og overføre dreiemoment fra turbinen. En nokså dristig reparasjon.
Se på bildetI elvekanten rett nedenfor den nærmeste akselen på bilde nr. 32743 står det rester etter turbinfundamentet til saga. Fundamentet er noe ødelagt, men noen av festeboltene til turbinen sitter fortsatt på plass. Med den fallhøyden som var her, var det sannsynligvis en Fracisturbin, som hadde utløp i hullet der fundamentet er knekt. Men avløpshullet i toppen av fundamentet er ikke synlig. Det kan være dekket av topplata som har forskjøvet seg.
Se på bildetOversiktsbildet, bilde nr. 31552, viser pillarene etter saga, men det tette løvverket dekker bunnen. Uten løv er det nå mulig å se mer av drivverket: Det nærmeste hjulet, egentlig et stort remhjul for flatremsdrift, satt koblet direkte til turbinakselen, og fungerte som drivhjul for removerføringen videre. Det drev høyre remhjul på neste aksel, mens venstre remhjul på denne fungerte som drivhjul for removerføringene oppe i selve saga. Slike remsystermer kunne være meget omfattende med muligheter til å koble inn og ut forskjellige funksjoner ved hjelp av føringsgafler og blindhjul.
Se på bildetDet er ikke lett å få et godt inntrykk av Noackdemningen fra veien, særlig når det er løv på trærne, se bilde nr. 31571. Men fra nordsiden og uten løv går det ganske bra, om man først finner ut hvor elva kan krysses og tar turen gjennom myr, beverfelte trær og tynningshogst. Her er luftsiden med elva i bakgrunnen. Demningen er i sementfuget gråstein. Demningen brøt sammen i storflommen 1908, ble gjenoppbygd, men ikke vedlikeholdt etter at Bolchen Træsliberi ble nedlagt en gang før 1914. Senere storflommer har ødelagt lukepartiet og mer til.
Se på bildetTerrenget ovenfor Noackdemningen er ganske flatt, og elva deler seg i flere løp der. En blanding av myr/sump og beverfelte trær gjorde det svært tregt å ta seg frem langs det nordligste løpet. Bare trær som var gnagd for en god stund siden, ingen beverhytte eller demning. Men beveren hadde hatt større ambisjoner enn et sideløp: Rett etter at alle tre løpene hadde gått sammen igjen, hadde den demt opp hele Myllselva. Aktiviteten i et stort, litt eldre hogstfelt rett ved hadde antageligvis fordrevet beveren, og så hadde en flom tatt nesten halve demningen.
Se på bildetOmrådet som var Kubbdammen, er nå temmelig gjenvokst med kratt, men en ganske stor åpen myr/sivfylt tjern holder seg fortsatt åpent. Bildet er tatt fra atthaldsdemningen på bilde nr. 31573.
Se på bildetRett ovenfor bebyggelsen på Friland er det som vist på bildet en fordypning i terrenget. Med fall leder kanalen fra Kubbdammen og kanalen fra Myllselva med vann fra Klattertjernsbekken og lekkasje- og overvann fra Noackdammen dit. Ut av fordypningen er det gravd kanal med fall mot tresliperiet i retning mellom husene på bildet. Den er synlig på dette bildet, som er tatt fra toppen av muren på bilde nr. 32740. Bildet viser også en eldre oppslagstavle slik som Lunner Historielag bruker, men der er det intet oppslag. I forbindelse med utbyggingen av Friland har gravearbeider ødelagt deler av kanalene og kanskje også påvirket det som kan ha vært en fordelingsdam.
Se på bildetFra Kubbdammen og nesten til Friland går det en gravd kanal. Den går helt inntil den solide murkonstruksjonen på bildet. Hva murkonstruksjonen hadde for funksjon, er ikke kjent for Lunner historielag. Fra utløpsdemningen i Kubbdammen til muren er det nesten ikke fall, og det er heller ikke flere rester etter installasjoner lavere i terrenget. Hvis de lagret tømmerstokker i Kubbdammen og skar kubb før tresliperiet, kan den ha hatt noe med kubbkapping å gjøre, men det blir gjettverk.
Se på bildetNi kalde minusgrader langs Myllselva i dag. Kulden de siste dagene begynner å vises i og langs elva. Dette er en liten foss et stykke nedenfor fangdemningen på bilde nr. 32131, der elva og veien har skilt lag et stykke. Det var ingen spor nedenfor fangdemningen som kunne gi et hint om hva den hadde samlet vann til. Det var mer is i elva jo lenger ned man kom. Ovenfor Bolchen Træsliberi var det omtrent ikke is.
Se på bildetDemningen ovenfor sliperiet var reguleringsdemningen for vanntilførselen til sliperiet. Dette var tappeluka, med jernbolter og rester av føringer av treverk. I hogstfeltet nedenfor finnes fortsatt rester av understøttelser av gråstein med jernhaker til rørledningen fra demningen.
Se på bildetBilde nr. 31560 viser demningen i dalen overnfor Sliperiet sett fra vannsiden. Fra det bildet er det vanskelig å bedømme dimensjonene, men på dette bildet fra luftsiden må Atie igjen tjene som målestokk. I bakgrunnen kombinert traktorvei og rødmerket skiløype.
Se på bildetDen første industrielle installasjon langs Myllselva var Blyverket. Blymalm ble funnet noen steder i Grua-området, gjerne blandet med litt sølv. Det gjorde utvinning interessant,og langs Myllselva ble det reist et større anlegg med blant annet smeltehytte i nedre del av elva. Første smelting skjedde i 1794. Nå er slagghaugene de mest tydelige sporene etter denne virksomheten. Disse finnes rett overfor Bolchen Træsliberi på motsatt side av elva.
Se på bildetRett nedenfor Bolchen Træsliberi står disse restene av en demning. Det må ha vært en fangdemning til en eller annen installasjon lenger ned i elva, for det er ikke plass til noe reservoar på oversiden, kanskje til Blyverket. Demningen holdes på plass med jenbolter i hull som er boret ned i svaberget som elva renner over.
Se på bildetBilde nr. 31562 viser grunnmuren til Bolchen Træsiberi, men gir ikke noe klart inntrykk av dimensjonene. Her tjener Atie som målestokk, og viser at selve muren er meget solid, men grunnflaten på sliperibygningen er ganske smal. Her må det ha vært flere bygninger til for- og etterbehandling av kubb og tremasse. Bilde nr. 32130 fra Kistefos Tresliperi viser slipeapparat med horisontal aksel, som nok hadde fylt opp hele bygningen alene.
Se på bildetI østenden av Kubbdammen ble det bygget en tørrmurt gråsteindemning med tappe-/reguleringsluke. Det står fortsatt jernbolter igjen etter festene til luken. Navnet Kubbdammen hentyder at dammen hadde noe å gjøre med kubb, dvs. tømmerstokker med lengde 60-80 cm som ble slipt i sliperiet. Kanskje var dammen et oppbevaringsmagasin for kubb, som skal være gjennomtrukket av vann før sliping. I demningen er det ikke spor etter noen rørledning til turbinen som drev sliperiet, men nedenfor er det spor etter en kanal og kanskje grøft for rørledning, som fører til en mulig fordelingsdam.
Se på bildetKubbdammen var det siste vannmagasinet før Bolchen Træsliberi. Det var en naturlig fordypning i terrenget med største lengde ca. 170 meter og største bredde ca. 125 meter. I syd ble det bygget en atthaldsdemning i jord blandet med stein. Som bildet viser, er den nå ødelagt av erosjon ved flom etter at tresliperiet ble lagt ned. Selve Kubbdammen er nå en nokså bløt og tettvokst myr med et grunt og sivbevokst vann i sydenden.
Se på bildetFra Noackdammen til Kubbdammen ca. 150 meter sydvest for Friland ble det håndgravd en 600 meter lang kanal. Kanalen er ødelagt der den krysser Vestbygdveien, og er gjemt av kratt der den går nær og parallelt med veien, til veien svinger av mer mot øst. Det er nokså overraskende at vannet ble ledet i denne retningen, fordi terrenget stiger mot ønsket fallretning. På enkelte steder, slik som på dette bildet, er kanalgrøften da mer enn tre meter dyp. Med tilgjengelig redskap på 1870-tallet må dette ha vært et voldsomt slit i den ganske storsteinete morenegrusen.
Se på bildetDet var ikke bare ved Sliperiet at Myllselva ble ledet vekk fra sitt naturlige løp. Også før den nedre brattere delen ble vannet ledet vekk for å drive turbinen på Bolchen Træsliberi. Denne tørrmurte gråsteindemningen, bygget av dambygger Noack Olsen, demte opp et magasin i Myllselva , og ledet elva inn i en håndgravet kanal på 600 meter til enda et magasin, Kubbdammen. Demningen brøt sammen under storflommen i 1908, men ble gjenoppbygd. Den er nå merket med oppslagstavle langs Vestbygdveien, men restene ligger på motsatt side av elva, og er vanskelige å se fra oppslaget.
Se på bildetOgså i den nedre bratte delen av Myllselva ble det anlagt et tresliperi på 1870-tallet. Det fikk navn etter Hans Bolchen, som var primus motor i arbeidet. For å drive dette og skaffe til veie tømmer (kubb), ble det gravd kanaler og bygget demninger for å øke fallhøyden, se bilde nr. 31561. Denne solide muren skal være grunnmuren til fabrikken. Her er ikke spor etter noen turbin, men litt lenger ned i elva er det noe som ligner på en liten fangdemning. Men drivvannet skulle komme fra Kubbdammen, og den skulle ligge i en helt annen retning. Her er det mye usikkert. Dette anlegget ble også delvis ødelagt av en flom i 1908, men ble bygget opp igjen. Det ble nedlagt før 1914.
Se på bildetMesteparten av året har Myllselva ganske liten vannføring, så for å holde Bolchen Træesliberi i drift var det viktig å samle inn så mye vann som mulig. Denne håndgravde kanalen fra Myllselvas den gang nokså tørrlagte løp og videre langs gjerdet rett ovenfor Friland ledet lekkasjevann fra Noackdammen og vannet i bekken fra Klattertjern til fordelingsdammen ved Friland.
Se på bildetDenne demningen har vært gjemt av stor skog i mange år, og var nok temmelig ukjent, selv om skiløypa gikk rett forbi. Nå har flatehogsten åpnet opp landskapet, og slik tar den seg ut fra skiløypa en julidag. Bak demningen er det nå nesten gjengrodde øvre delen av magasinet til saga, Knippahøla, synlig.
Se på bildetFra demningen på bilde nr. 31560 gikk det rørledning til turbinen på Sliperiet. Disse to fundamentene ligger i riktig retning for en rørledning. Selv om de ser nokså medtatte ut, er de tydelig oppmurte, og på det nærmeste er også en jernhake som holder to steiner sammen synlig.
Se på bildetDet ser ut som en driftsvei, og vinterstid er det også skiløypa mot Svea. Men her var det opprinnelig gravd en kanal som ledet vannet vekk fra selve Myllselva og til reservoaret som demningen på bilde nr. 31560 laget. Kanalen ble ødelagt av Myllsveien da den ble oppgradert, men er synlig ved utgangen av skjæringen mot nord.
Se på bildetFløyta, også kjent som Myllsfløyta, er tjernet rett øst for Myllsdammen. Fløyta var også demt opp med en demning for at vannet i elva skulle bli ført over til enda en dam rett ovenfor Sliperiet, se bilde nr. 31560. Men hvor var nå denne demningen? Fra brua over elva ser det ut som om elva bare har skåret seg gjennom en jordrygg. Men går du øst for og nedenfor denne, viser denne tørrmurte demningen seg. På vannsiden har den blitt forsterket med en solid jordvoll.
Se på bildetDette bildet viser luftsiden til demningen til Mylla Sag. Det viser klart at demningen er mye høyere enn bildet av vannsiden indikerer. I forhold til de andre demningene er muringen mindre forseggjort, med mange flere mindre steiner for å fylle ut rommene mellom de store byggesteinene. Demningen har to tappeluker og et overløp, og antageligvis en bunnluke hvor rørledningen til sagas turbin startet. I alle fall er det i det området vannet kommer ut nå. I vestenden av demningen har forfallet tatt til, og den er ikke sikkert tilgjengelig derfra.
Se på bildetDemningen til Mylla Sag ligger på sydsiden av Myllaveien i et flatt område som også omfatter det lille vannet Knippahøla. På den måten kunne selv en forholdsvis lav demning gi et betydelig reservoar uten å komme i konflikt med turbinen til Sliperiet og utnyttbar fallhøyde til denne. Den er utført som en gråasteinsdemning med betongforsterket krone. Det kan se ut som om elva har løftet og flatet ut den nedre delen mot demningen med bunnfall.
Se på bildetMylselven Træsliberi ble etablert i 1887/88 og utnyttet de øvre fallene i Myllselva. Vannet dit ble ledet gjennom et system av demninger og kanaler til en dam, og derfra gjennom en rørledning ned til bunnen av sliperiet. Dette var et stort anlegg med fabrikkbygninger og boliger for ledelsen og arbeidere. Sliperiet skiftet senere navn til Lunner Træsliperi, deretter til Lunner Træmassefabrik. Sliperiet gikk konkurs i 1929/30, og alle bygninger er nå revet. Bildet viser sannsynligvis dammen som samlet opp vannet til saga på bilde nr. 31552.
Se på bildetI tiden da Mylselven Træsliberi var i drift, var det store dimensjoner på tømmeret. Med gode priser på skurlast var det mer lønnsomt å bruke de grove stokkene til materialer og bare lage tremasse av mindre dimensjoner og avkapp. Eieren av Mylselven Træsliberi bygget da en turbindrevet sag rett nedenfor sliperiet. Turbindriften gjorde det mulig å utnytte vannet fra sliperiet en gang til. Bildet viser søylene som sagbygget sto på, og en drivaksel med to remhjul. Sagdriften opphørte i 1949.
Se på bildetFra bilveien ser det ut som ei bru, men det er en demning med bunnluke, tappeluke eller muligens fløtningsløp, og overfall på to nivåer. Dette er en tørrmurt gråsteindemning, antageligvis bygget etter storflommen i 1908, og senere tettet med støp på vannsiden. Flytetorver demmer nå opp vannet før demningen.
Se på bildetTjernet Storfløyta er synlig på nordsiden av veien mellom Svartbekken og Sliperiet (Mylselven Træsliberi). Dette er ikke et naturlig tjern, men et oppdemt vannmagasin for industrien som lå lenger ned langs elva (Bolchen tresliperi). Nå er bunnluka åpen og vannstanden på minimumsnivå, og tjernet vokser igjen med siv.
Se på bildetMinus ti grader ved turstart i dag, men sola varmer allerede. Og vakkert er det ved dammen der Myllselva renner ut og ned til Harestuvannet.
Se på bildet38 bilder vist.