Markadatabasen: Bildearkivet

I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende omr�der som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du s�ker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte s�kefunksjonen. Du kan evt. ogs� gj�re enkelt friteksts�k mot bildenes titler ved hjelp av s�kefeltet oppe til h�yre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.

Tappe-/reguleringsdemningen i Kubbdammen

I �stenden av Kubbdammen ble det bygget en t�rrmurt gr�steindemning med tappe-/reguleringsluke. Det st�r fortsatt jernbolter igjen etter festene til luken. Navnet Kubbdammen hentyder at dammen hadde noe � gj�re med kubb, dvs. t�mmerstokker med lengde 60-80 cm som ble slipt i sliperiet. Kanskje var dammen et oppbevaringsmagasin for kubb, som skal v�re gjennomtrukket av vann f�r sliping. I demningen er det ikke spor etter noen r�rledning til turbinen som drev sliperiet, men nedenfor er det spor etter en kanal og kanskje gr�ft for r�rledning, som f�rer til en mulig fordelingsdam.
Se p� bildet
- 22.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- Kulturminner
- 30 treff
Atthaldsdemningen i Kubbdammen

Kubbdammen var det siste vannmagasinet f�r Bolchen Tr�sliberi. Det var en naturlig fordypning i terrenget med st�rste lengde ca. 170 meter og st�rste bredde ca. 125 meter. I syd ble det bygget en atthaldsdemning i jord blandet med stein. Som bildet viser, er den n� �delagt av erosjon ved flom etter at tresliperiet ble lagt ned. Selve Kubbdammen er n� en noks� bl�t og tettvokst myr med et grunt og sivbevokst vann i sydenden.
Se p� bildet
- 22.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 19 treff
En 600 meter lang h�ndgravd kanal

Fra Noackdammen til Kubbdammen ca. 150 meter sydvest for Friland ble det h�ndgravd en 600 meter lang kanal. Kanalen er �delagt der den krysser Vestbygdveien, og er gjemt av kratt der den g�r n�r og parallelt med veien, til veien svinger av mer mot �st. Det er noks� overraskende at vannet ble ledet i denne retningen, fordi terrenget stiger mot �nsket fallretning. P� enkelte steder, slik som p� dette bildet, er kanalgr�ften da mer enn tre meter dyp. Med tilgjengelig redskap p� 1870-tallet m� dette ha v�rt et voldsomt slit i den ganske storsteinete morenegrusen.
Se p� bildet
- 22.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 21 treff
Noackdammen og demningen

Det var ikke bare ved Sliperiet at Myllselva ble ledet vekk fra sitt naturlige l�p. Ogs� f�r den nedre brattere delen ble vannet ledet vekk for � drive turbinen p� Bolchen Tr�sliberi. Denne t�rrmurte gr�steindemningen, bygget av dambygger Noack Olsen, demte opp et magasin i Myllselva , og ledet elva inn i en h�ndgravet kanal p� 600 meter til enda et magasin, Kubbdammen. Demningen br�t sammen under storflommen i 1908, men ble gjenoppbygd. Den er n� merket med oppslagstavle langs Vestbygdveien, men restene ligger p� motsatt side av elva, og er vanskelige � se fra oppslaget.
Se p� bildet
- 22.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 20 treff
Bolchen Tr�sliberi

Ogs� i den nedre bratte delen av Myllselva ble det anlagt et tresliperi p� 1870-tallet. Det fikk navn etter Hans Bolchen, som var primus motor i arbeidet. For � drive dette og skaffe til veie t�mmer (kubb), ble det gravd kanaler og bygget demninger for � �ke fallh�yden, se bilde nr. 31561. Denne solide muren skal v�re grunnmuren til fabrikken. Her er ikke spor etter noen turbin, men litt lenger ned i elva er det noe som ligner p� en liten fangdemning. Men drivvannet skulle komme fra Kubbdammen, og den skulle ligge i en helt annen retning. Her er det mye usikkert. Dette anlegget ble ogs� delvis �delagt av en flom i 1908, men ble bygget opp igjen. Det ble nedlagt f�r 1914.
Se p� bildet
- 09.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 61 treff
En 300 meter lang h�ndgravd kanal

Mesteparten av �ret har Myllselva ganske liten vannf�ring, s� for � holde Bolchen Tr�esliberi i drift var det viktig � samle inn s� mye vann som mulig. Denne h�ndgravde kanalen fra Myllselvas den gang noks� t�rrlagte l�p og videre langs gjerdet rett ovenfor Friland ledet lekkasjevann fra Noackdammen og vannet i bekken fra Klattertjern til fordelingsdammen ved Friland.
Se p� bildet
- 09.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 42 treff
Demningen ovenfor Sliperiet

Denne demningen har v�rt gjemt av stor skog i mange �r, og var nok temmelig ukjent, selv om skil�ypa gikk rett forbi. N� har flatehogsten �pnet opp landskapet, og slik tar den seg ut fra skil�ypa en julidag. Bak demningen er det n� nesten gjengrodde �vre delen av magasinet til saga, Knippah�la, synlig.
Se p� bildet
- 09.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 34 treff
Demningen i Fl�yta i Myllselva

Fl�yta, ogs� kjent som Myllsfl�yta, er tjernet rett �st for Mylla dam. Fl�yta var ogs� demt opp med en demning for at vannet i elva skulle bli f�rt over til enda en dam rett ovenfor Sliperiet, se bilde nr. 31560. Men hvor var n� denne demningen? Fra brua over elva ser det ut som om elva bare har sk�ret seg gjennom en jordrygg. Men g�r du �st for og nedenfor denne, viser denne t�rrmurte demningen seg. P� vannsiden har den blitt forsterket med en solid jordvoll.
Se p� bildet
- 09.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 27 treff
Ruiner ved Mylselven Tr�sliberi

Mylselven Tr�sliberi ble etablert i 1887/88 og utnyttet de �vre fallene i Myllselva. Vannet dit ble ledet gjennom et system av demninger og kanaler til en dam, og derfra gjennom en r�rledning ned til bunnen av sliperiet. Dette var et stort anlegg med fabrikkbygninger og boliger for ledelsen og arbeidere. Sliperiet skiftet senere navn til Lunner Tr�sliperi, deretter til Lunner Tr�massefabrik. Sliperiet gikk konkurs i 1929/30, og alle bygninger er n� revet. Bildet viser sannsynligvis dammen som samlet opp vannet til saga p� bilde nr. 31552.
Se p� bildet
- 05.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- Kulturminner
- 29 treff
Ruiner etter saga nedenfor Mylselven Tr�sliberi

I tiden da Mylselven Tr�sliberi var i drift, var det store dimensjoner p� t�mmeret. Med gode priser p� skurlast var det mer l�nnsomt � bruke de grove stokkene til materialer og bare lage tremasse av mindre dimensjoner og avkapp. Eieren av Mylselven Tr�sliberi bygget da en turbindrevet sag rett nedenfor sliperiet. Turbindriften gjorde det mulig � utnytte vannet fra sliperiet en gang til. Bildet viser s�ylene som sagbygget sto p�, og en drivaksel med to remhjul. Sagdriften opph�rte i 1949.
Se p� bildet
- 05.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- Kulturminner
- 27 treff
Demningen ved Storfl�yta i Myllselva

Fra bilveien ser det ut som ei bru, men det er en demning med bunnluke, tappeluke eller muligens fl�tningsl�p, og overfall p� to niv�er. Dette er en t�rrmurt gr�steindemning, antageligvis bygget etter storflommen i 1908, og senere tettet med st�p p� vannsiden. Flytetorver demmer n� opp vannet f�r demningen.
Se p� bildet
- 05.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 18 treff
Storfl�yta i Myllselva

Tjernet Storfl�yta er synlig p� nordsiden av veien mellom Svartbekken og Sliperiet (Mylselven Tr�sliberi). Dette er ikke et naturlig tjern, men et oppdemt vannmagasin for industrien som l� lenger ned langs elva (Bolchen tresliperi). N� er bunnluka �pen og vannstanden p� minimumsniv�, og tjernet vokser igjen med siv.
Se p� bildet
- 05.07.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 23 treff
Kald morgen ved Mylla dam

Minus ti grader ved turstart i dag, men sola varmer allerede. Og vakkert er det ved dammen der Myllselva renner ut og ned til Harestuvannet.
Se p� bildet
- 07.03.2013
- Kjersti von Krogh
- Marka - vinter
- 194 treff