I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
Vondt å gå i grov ur, med mose som skjuler hull.
Se på bildetOppe ved Gygra. Første gang Konemor har vært her, selv om vi bor knappe 900 meter unna i luftlinje. Det er ikke den beste turen å gå, og det er mye huggorm i disse steinrøysene.
Se på bildetFra denne vinkelen ser en at Gjesvold og boligområdet som blir kalt Kroksund (Kroksund er sundet mellom Slettøya og Sundøya), er ei halvøy.
Se på bildetVel er selve nedstigningen til Gygra krevende, men det er heller ikke enkelt å komme ned til det flatere partiet hvor nedstigningen starter. I nord og øst er det stup, og i syd er denne kløften med et par minigygrer vanskelig å krysse. Men innerst i denne er det nærmest en hylle som leder forbi, om man klarer å komme seg ned til denne blant stup og skrenter. Som nevnt under bilde nr. 23941 er det nord for kollen 480 moh. en bratt revne som er passerbar, men også her er et tau på ca. 15 meter å anbefale på grunn av løsmasser.
Se på bildetMens jeg prøvekrabbet ned til Gygra og opp igjen, passet Atie på tauet og beundret utsikten fra toppen av nedstigningen. Vi konkluderte med at sikkerheten ville være akseptabel for de som hadde erfaring med å krabbe i meget bratt lende med støtte av tau. Men med en taulengde på 50 meter ville det ta altfor lang tid for et turfølge å krabbe seg ned og opp, så besøket til Gygra må utelates.
Se på bildetFor DNT planlegger vi en tur nordover langs Krokskogstupet fra Kronprinsens utsikt. Gygra er den best kjente attraksjonen her, men den er vanskelig tilgjengelig. Her prøvekrabber jeg en alternativ og litt mindre bratt rute rett syd for den vi har brukt tidligere, se bilde nr. 23941. Fortsatt bratt nok, men med mer løsmasser og en travers bort til den tidligere ruten. Bildet er tatt med fjernutløser (Atie).
Se på bildetSkal du til Gygra fra toppen, må du ha tau, aller helst klatreutstyr. Hella på toppen viser veien ned. Men selv hella (tror det er rombeporfyr) er ikke lett å finne hvis du ikke vet hvor du skal gå for å komme ned til den.
Se på bildetDet er veldig bratt om du vil fortsette å klatre opp, det er heller ikke helt klart hvor du skal klatre. Ikke mulig å klatre ned uten tau.
Se på bildetNår du klatrer opp ura mot Gygra, er siktelinja i Storøysundet kjekk å ha. Selve Gygra ligger bare 165 meter i luftlinje fra parkeringsplassen ved veien opp. Det anbefales å gå ned samme veien som du kom opp.
Se på bildetDen karakteristiske fura er lett å se, lettere enn selve Gygra. Du må gå til venstre og rundt for å komme opp.
Se på bildetI mange år før og etter krigen var Gygra kjent, men noen beskrivelse av nøyaktig hvor hun sto og hvordan man kunne komme dit, fantes ikke. Det venstre bildet er fra den perioden, sjekk turistenes antrekk med trange eplenikkers og skjørt. Bildet er kanskje tatt rett før krigen, min far hadde i alle fall slike nikkers da. Dette kan være bildet som var på vår bruntonete kalender rett rundt 1950, men det er ikke helt som jeg mener å huske det. Bildet til høyre er tatt av Fredrik Schjander d.e. etter at han hadde funnet igjen Gygra en gang på 1960-tallet. Kvaliteten på det bildet (som nå er restaurert) var så dårlig at man kunne være fristet til å tro at det var eldre. Foto: Schjander 1970, offentligjort i Heftet Ringerike 1975.
Se på bildetMange anbefaler å klatre opp til Gygra fra Dronningveien og langs nordsiden av det store raset. Noen av de som fulgte dette rådet, foretrakk å klatre videre oppover i stedet for ned igjen i ur og ras. Vi har besøkt Gygra flere ganger før, og har alltid tatt den ovenfra. Nord på kollen 480 moh. er det en revne i stupet som fører ned til et platå med mosegrodd ur. Platået ender i et høyere stup. På kanten av dette er det satt opp ei helle av rombeporfyr ovenfor en bratt revne. Dette er veien ned mot Gygra. Bratt og til dels med få fester, men ved å bruke armer og ben samtidig, går det på et vis. IKKE prøv denne hvis det er vått og/eller glatt! Et sikringstau hadde gjort seg øverst. Nedstigningene er stedvis merket med mørkegrønn maling.
Se på bildetSyd for vaktgygra på bilde nr. 23942 står det fire vaktgygre til på rekke og rad. Tre av disse er av den mer klumpete sorten, mens den lengst mot syd er høy og kraftig. Her var det så trangt og mye kratt at bare tre kom med på bildet, og den sydligste (til venstre i bildet) er nesten ikke synlig bak løvverket. Den er synlig fra Dronningveien nedenfor Kronprinsens utsikt, og også fra veien der den passerer nedenfor det store raset.
Se på bildetDette er Gygra slik som jeg husker henne fra gammel Ringerikskalender med bruntonet trykk. Andre gamle bilder fra svart/hvitt-tiden viser henne også slik. I teksten til bilde nr. 16438 gir LarsAS en grei oppsummering av sagnet om Gygra. Bilde nr. 23946 og bilde nr. 23947 viser Gygra slik hun var i år 2000.
Se på bildetFra vaktgygra på bilde nr. 23942 er det bare om lag 50 meter til selve Gygra, men terrenget er mest mosegrodd ur med krattområder, og Gygra vet å gjemme seg. For den som går for høyt og for langt mot nord, ser hun slik ut. Selv om jeg har hilst på henne flere ganger tidligere, ble det bom på første forsøk denne gangen. Toppvarden, som markerte at Gygra er besteget, er nå borte.
Se på bildetDen bratteste delen av nedstigningen mot Gygra ender i en liten dal langsmed stupet mot vest. Her står denne vaktgygra og passer på at de som skal til Gygra ikke fortsetter nedover, men dreier av mot nordvest.
Se på bildetGygra holder vakt over Sundvollen. På nettsiden http://www.hole.no/andre_html/gygra.html kan man lese: "St. Olav var på vei over Krokskogen til hest. På vei ned stupet møter han Gygra. En gyger er søster til trollet eller i norrøn mytologi: betegnelsen på en jotunkvinne, et frastøtende vesen med hals og lang nese. Forholdet mellom Gygra og St. Olav var ikke godt. Kongen var kristen og gjorde ofte korsets tegn. og bygde mange kirker. Lyden av kirkeklokker kunne ikke Gygra tåle. Da St. Olav møtte henne, forvandlet han henne til en sten." "Gygra finner man lettest ved å følge Dronningveien fra Sundvollen opp til bommen, og videre opp til det store raset. Ca 1,5 km etter bommen. Nord for raset er det løst og vanskelig, men mulig å ta seg opp. Fra veien vil du se noen steinsøyler oppe under skrenten på toppen av ura. Gygra ser du fremdeles ikke, den er gjemt av trær. Men har du gått riktig opp ura kommer du til en varde. I samme høyde nordover vil du finne Gygra".
Se på bildetGygra er majestetisk der hun står og skuer utover Hole og Ringerike. Her sett i en annen vinkel enn på bilde nr. 16437.
Se på bildetHelt siden jeg fra jeg var fem år og bodde i hytte på vestsiden av Tyrifjorden, har jeg hatt lyst til å se Gygra i solnedgang. På den tiden var det fortsatt brannvakthytte på Gyrihaugen, og på slutten av solnedgangen var det sterkt gjenskinn i de store vinduene. Da passet det for mine foreldre å fortelle om den fæle Gygra som holdt til der. Slik så det da ut en sen maidag år 2000. Ingen grunn til å være redd, det mest spennende var å krabbe opp revnene i stupene etterpå i tussmørket.
Se på bildetTrollkvinner som Gygra ser alltid gamle ut, men eldes deretter meget langsomt. Her er Gygra i år 2000. Ved å sammenlignet med bilde nr. 23944 fra 2015, ser man at hun har blitt mer mosegrodd med årene, særlig rundt føttene. Her ser toppvarden fortsatt ut til å være på plass.
Se på bildet21 bilder vist.