Markadatabasen: Bildearkivet

I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende omr�der som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du s�ker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte s�kefunksjonen. Du kan evt. ogs� gj�re enkelt friteksts�k mot bildenes titler ved hjelp av s�kefeltet oppe til h�yre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.

S�terbekken

S�terbekken renner under Ankerveien og inn p� Haga golfbane, hvor den danner en liten idyllisk dam f�r den renner videre til m�tet med �verlandselva. I dag speilte den siste avglansen av solnedgangen seg i vannet, og kulda seg inn. Det ble en noks� m�rk tur gjennom arboretet og til Godth�p.
Se p� bildet
- 29.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - vinter
- 41 treff
Husmannsplassen/hytta �Olla� �st for S�terbekken

Husmannsplassen/hytta �Olla� ligger bare 100 meter nord for Ankerveien, men er herpet og til nedfalls, og stien forbi gror igjen. Dette er en laftet t�mmerstue med nyere p�bygg av et inngangsparti, type plankehytte. B�rumsmarkas Venner omtaler den som en husmannsplass under Haga, og lange steinr�yser kan peke i en slik retning. Den ble modernisert noe p� 1950-60 tallet,og endte nok sine bruksdager som hytte.
Se p� bildet
- 29.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - vinter
- 31 treff
Madserud mot solnedgangen

I denne novemberm�neden er solnedganger en sjeldenhet, men i dag slo den til bak Madserud. Madserud ble gjenoppbygget i 2010 etter brannen, og er heldigvis et av byggverkene i B�rumsmarka som ikke er preget av forfall. Sn�dekket p� veiene herfra var tynt og blandet med is og stein.
Se p� bildet
- 29.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - vinter
- 18 treff
Hytta �Borgen�: �stveggen 2019

Dette bildet er tatt fr� omtrent samme vinkel som bilde nr. 19485 fra 2013. Utviklingen av forfallet er p�fallende, og det er n� mulig � se tvers gjennom hytta. Laftingen er ogs� i ferd med � gi etter, og den solide d�ra er nok det som fortsatt stabiliserer veggen s�nn noenlunde.
Se p� bildet
- 29.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - vinter
- 21 treff
Hytta �Borgen�: interi�r 2019

Dette er status for interi�ret i 2019 for hytta p� bilde nr. 19486 fra 2013. Her har forfallet fortsatt, og det er ikke lenger tilr�delig � g� inn for � ta flere bilder. N� har ogs� brannmuren ramlet ned, deler av taket likes�, og det r�tnende gulvet er dekket av nedfalne materialer. P� gamle turorienteringskart er den navnsatt som �Borgen�, og det bekreftes ogs� av Arne Mohus' fortegnelse over navn i B�rum. Mer informasjon er fortsatt ikke tilgjengelig.
Se p� bildet
- 29.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - vinter
- 21 treff
Kart over industriruiner langs Myllselva

Selv om det er satt opp oppslagstavler ved de fleste av sporene etter tidlig industri langs Myllselva, har disse bare bilder, ikke kart. Det er derfor ikke alltid enkelt � finne sporene i terrenget. Dette kartet er basert p� Markadatabasens kart fra november 2019. Ruiner og spor er tegnet inn p� grunnlag av observasjoner i terrenget og GPS-m�linger, og markert med r�de sirkler. M�lestokken skrevet direkte ut p� A4-ark er 1 : 18 000, ekvidistanse 5 meter. Kartet b�r skrives ut p� h�yoppl�sningspapir.
Se p� bildet
- 18.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Diverse
- 39 treff
Et flyfoto fra 1963 av omr�det rundt Sliperiet

Bildet er et utsnitt av et st�rre bilde fra 1963 satt sammen av mange opptak, og finnes tilgjengelig i Kartverkets arkiver. I venstre kant �stenden av Myllsfl�yta med bru og demning. N�rmere midten av bildet og litt h�yere er demningen p� bilde nr. 31560 godt synlig. Allerede da var det laget driftsvei gjennom skj�ringa p� bilde nr. 32789. N�r sentrum krysset mellom Myllaveien og Vestbygdveien. Huset lengst mot venstre m� v�re R�dekorshytta p� bilde nr. 11962. Veikrysset er antagelig noe omlagt siden 1963. Det er ingen fabrikkbygninger eller rester etter slike p� bildet, og heller ikke spor etter r�rledningen fra demningen og til sliperiomr�det. �verst mot h�yre hj�rne er det lille vannet Knippah�la, p� den andre siden av Myllaveien demningen til Mylla sag med reservoar, og nedenfor denne Mylla sag med saghus. R�rledningen til saga er ikke synlig, og vannstanden i reservoaret er lav.
Se p� bildet
- 18.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- Marka sett fra luften
- 28 treff
Myllselva med industri p� kart fra 1918 og 1945

I l�pet av over 100 �r forandrer b�de bebyggelse og veinett seg, s� derfor er ogs� gamle kart sjekket opp for � se utviklingen av industrianleggene. P� rektangelkartet fra ca. 1918 viser symboler beliggenheten av b�de Sliperiet (fabrikk) og Mylla sag (sagbruk), og Bolchen Tr�sliberi (fabrikk). Navnet Mylselven Tr�sliberi er feilaktig plassert ved symbolet for sag. Demningene ved Mylla og ved Myllsl�ken er vist, men ingen flere. Det er ikke vei mellom Sliperiet og Bolchen Tr�sliberi. Det er et lite vann, Knippah�la, �st for Sliperiet. Rimeligvis var ingen av industrianleggene vist p� f�rsteutgaven av kartet fra 1872. Gradteigskartet fra 1945 viser bare Mylla sag. N� er det vei mellom Sliperiet og Bolchen Tr�sliberi, Vestbygdveien. Det er fortsatt ikke vei mellom Sliperiet og Svesgrinda. Det lille vannet �st for Sliperiet har blitt til ei myr. Terrenget har ogs� forandret seg if�lge kartene, men rektangelkartet er laget p� grunnlag av en eldre og mer primitiv oppm�ling.
Se p� bildet
- 18.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Diverse
- 18 treff
Et tidstypisk interi�r fra et sliperi i 1913

Det er ingen bilder tilgjengelig av interi�ret i Sliperiet, men dette bildet fra Funnefoss Tresliperi tatt i 1913 av A. B. Wilse kan gi et inntrykk av maskiner og interi�r. Til h�yre i bildet henger en kubbe i en t�mmersaks klar til sliping mot den runde slipetrommelen bak den. Foran denne st�r et mateapparat som betjenes av en arbeider. P� venstre side er det et tilsynelatende likt mateapparat, men det er ikke mulig � se hva som st�r bak dette. Arbeidsantrekket er ogs� tidstypisk. Dette var ikke en farefri arbeidsplass, da kubben kunne sperre i trommelen og hoppe ut.
Se p� bildet
- 18.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - historiske bilder
- 20 treff
Et flyfoto fra 1969 og en fabrikkbygning ved Sliperiet

Det lille bildet er et utsnitt i full bredde av et st�rre bilde av omr�det �st for Mylla. Bildet er et flyfoto tatt av Wider�e Flyveselskap, angivelig i 1969, men med sp�rsm�lstegn bak �rstallet. Det er fritt tilgjengelig i Oslo Byarkiv i denne grove oppl�sningen. Bildet viser �stenden av Mylla, Myllsfl�yta og muligens to bygninger �st p� Sliperiet. Det store bildet kommer fra Lunner Historielag, og kan vise en av fabrikkbygningene ved Sliperiet. I bakgrunnen skimtes muligens ogs� en bit av r�rledningen til turbinen. Bygningen ser meget luftig ut, men har likevel to skorsteiner. Muligens en lagerbygning? Den har ikke grunnmur, men st�r p� pillarer. Dett kan forklare mangelen p� ruiner i omr�det. Bildet kan ha v�rt h�ndkolorert. Dette, og lavspent trefase kraftledning kan tyde p� at det kan v�re tatt i tiden rundt f�rste verdenskrig.
Se p� bildet
- 18.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- Marka sett fra luften
- 24 treff
Novemberkveld ved Mylla

Etter hvert som m�rket senket seg over Mylla, ble gjenskinnet av solnedgangen forholdsvis sterkere. Da to ender la ut p� sv�mmetur mot speilingen av denne, ble det en liten spurt til et passende st�sted, og s� frem med kameraet igjen.
Se p� bildet
- 06.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 14 treff
Isen har begynt � legge seg p� Mylla

Kulden de siste dagene begynner � vises p� Mylla, hvor den begynnende isen lager interessante m�nstre. Dagens solnedgang var ikke av de mer spektakul�re, men hva kan man vente seg i ni kalde minusgrader og klar himmel unntatt i vest, hvor skybanken skygger for sola? Det kjentes enda kaldere ut enn det bildet gir inntrykk av.
Se p� bildet
- 06.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - vinter
- 34 treff
Drivakselen med kobling til turbinen

Dette bildet viser n�rmeste aksel med kobling til turbinsakselen og flatremhjul. Koblingen er en vanlig flenskobling, men denne har nok hatt store p�kjenninger, for den har en sprekk som g�r gjennom de to �verste boltehullene slik at den �vre delen av koblingen er helt l�s. Flattst�let som er festet til periferien av koblingen med fire bolter skulle holde den l�se biten p� plass og overf�re dreiemoment fra turbinen. En noks� dristig reparasjon.
Se p� bildet
- 06.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 11 treff
Turbinfundamentet etter saga nedenfor Sliperiet

I elvekanten rett nedenfor den n�rmeste akselen p� bilde nr. 32743 st�r det rester etter turbinfundamentet til saga. Fundamentet er noe �delagt, men noen av festeboltene til turbinen sitter fortsatt p� plass. Med den fallh�yden som var her, var det sannsynligvis en Fracisturbin, som hadde utl�p i hullet der fundamentet er knekt. Men avl�pshullet i toppen av fundamentet er ikke synlig. Det kan v�re dekket av topplata som har forskj�vet seg.
Se p� bildet
- 06.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 11 treff
Ruiner og drivverksrester etter saga nedenfor Sliperiet

Oversiktsbildet, bilde nr. 31552, viser pillarene etter saga, men det tette l�vverket dekker bunnen. Uten l�v er det n� mulig � se mer av drivverket: Det n�rmeste hjulet, egentlig et stort remhjul for flatremsdrift, satt koblet direkte til turbinakselen, og fungerte som drivhjul for removerf�ringen videre. Det drev h�yre remhjul p� neste aksel, mens venstre remhjul p� denne fungerte som drivhjul for removerf�ringene oppe i selve saga. Slike remsystermer kunne v�re meget omfattende med muligheter til � koble inn og ut forskjellige funksjoner ved hjelp av f�ringsgafler og blindhjul.
Se p� bildet
- 06.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 15 treff
Noackdemningen � et flott eksempel p� gr�steinmuringens kunst

Det er ikke lett � f� et godt inntrykk av Noackdemningen fra veien, s�rlig n�r det er l�v p� tr�rne, se bilde nr. 31571. Men fra nordsiden og uten l�v g�r det ganske bra, om man f�rst finner ut hvor elva kan krysses og tar turen gjennom myr, beverfelte tr�r og tynningshogst. Her er luftsiden med elva i bakgrunnen. Demningen er i sementfuget gr�stein. Demningen br�t sammen i storflommen 1908, ble gjenoppbygd, men ikke vedlikeholdt etter at Bolchen Tr�sliberi ble nedlagt en gang f�r 1914. Senere storflommer har �delagt lukepartiet og mer til.
Se p� bildet
- 06.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 24 treff
En demning i Noackdammen

Terrenget ovenfor Noackdemningen er ganske flatt, og elva deler seg i flere l�p der. En blanding av myr/sump og beverfelte tr�r gjorde det sv�rt tregt � ta seg frem langs det nordligste l�pet. Bare tr�r som var gnagd for en god stund siden, ingen beverhytte eller demning. Men beveren hadde hatt st�rre ambisjoner enn et sidel�p: Rett etter at alle tre l�pene hadde g�tt sammen igjen, hadde den demt opp hele Myllselva. Aktiviteten i et stort, litt eldre hogstfelt rett ved hadde antageligvis fordrevet beveren, og s� hadde en flom tatt nesten halve demningen.
Se p� bildet
- 06.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 16 treff
Kubbdammen

Omr�det som var Kubbdammen, er n� temmelig gjenvokst med kratt, men en ganske stor �pen myr/sivfylt tjern holder seg fortsatt �pent. Bildet er tatt fra atthaldsdemningen p� bilde nr. 31573.
Se p� bildet
- 06.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 16 treff
Fordelingsdammen ved Friland

Rett ovenfor bebyggelsen p� Friland er det som vist p� bildet en fordypning i terrenget. Med fall leder kanalen fra Kubbdammen og kanalen fra Myllselva med vann fra Klattertjernsbekken og lekkasje- og overvann fra Noackdammen dit. Ut av fordypningen er det gravd kanal med fall mot tresliperiet i retning mellom husene p� bildet. Den er synlig p� dette bildet, som er tatt fra toppen av muren p� bilde nr. 32740. Bildet viser ogs� en eldre oppslagstavle slik som Lunner Historielag bruker, men der er det intet oppslag. I forbindelse med utbyggingen av Friland har gravearbeider �delagt deler av kanalene og kanskje ogs� p�virket det som kan ha v�rt en fordelingsdam.
Se p� bildet
- 06.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 13 treff
En hesteskoformet mur ved Friland

Fra Kubbdammen og nesten til Friland g�r det en gravd kanal. Den g�r helt inntil den solide murkonstruksjonen p� bildet. Hva murkonstruksjonen hadde for funksjon, er ikke kjent for Lunner historielag. Fra utl�psdemningen i Kubbdammen til muren er det nesten ikke fall, og det er heller ikke flere rester etter installasjoner lavere i terrenget. Hvis de lagret t�mmerstokker i Kubbdammen og skar kubb f�r tresliperiet, kan den ha hatt noe med kubbkapping � gj�re, men det blir gjettverk.
Se p� bildet
- 06.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 17 treff
Myllselva begynner � bli hvit

Ni kalde minusgrader langs Myllselva i dag. Kulden de siste dagene begynner � vises i og langs elva. Dette er en liten foss et stykke nedenfor fangdemningen p� bilde nr. 32131, der elva og veien har skilt lag et stykke. Det var ingen spor nedenfor fangdemningen som kunne gi et hint om hva den hadde samlet vann til. Det var mer is i elva jo lenger ned man kom. Ovenfor Bolchen Tr�sliberi var det omtrent ikke is.
Se p� bildet
- 06.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 15 treff
Myrsetra: tuntreet

Enhver plass med respekt for seg selv m�tte ha et tuntre, og her, p� h�yre side av bildet, er tuntreet til Myrsetra. Det kan ligne p� en stor og gammel ask i veksten, og asker har v�rt tuntre ogs� p� amdre setrer. P� venstre side av bildet markerer de h�ye l�vtr�rne hvor seterhuset l�.
Se p� bildet
- 05.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 15 treff
Myrsetra: flere spor etter bygninger

Selve seterhuset ligger p� vestsiden av en liten kolle. Men tar man seg en tur til �stsiden av den, finnes det rester i form av pillarer etter minst to lange bygninger. Dette er restene av den sydligste av disse. Den andre ligger i grankratt med nordenden helt inntil bl�stien.
Se p� bildet
- 05.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 19 treff
Myrsetra: kjelleren i seterhuset

Det ser ut til � v�re ganske typisk at gamle bolighus har en ganske dyp og utmurt kjeller under en del av huset. Det var nok stort behov for et kj�lig lagerrom for mat. Her har ogs� �stmarkas venner satt opp skilt med kortversjonen av Myrsetras historie.
Se p� bildet
- 05.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 21 treff
Myrsetra: grunnmuren til seterhuset

Myrsetra er ble revet i 1924, og t�mmeret i husene ble fraktet vekk og brukt andre steder. Dette er den best bevarte og mest kjente grunnmuren etter setra. Bilde nr. 32702 av kjelleren viser klart at dette var et bolighus.
Se p� bildet
- 05.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 11 treff
Myrsetra: en av de store grasmyrene som har gitt setra navn

Myrsetra er omgitt av myrer p� alle kanter, s� navnet er treffende. Denne myra ligger rett vest for setra, og det er bekken fra Myrsetersvarttjern som slynger seg gjennom den. Litt lenger syd g�r den sammen med bekken fra B�letjernet. Om myrene kunne brukes som sl�ttmyrer, m�tte det ha gitt et godt tilskudd til vinterf�ret. Men det var ogs� mange rydningsr�yser og fortsatt �pne omr�der i dalen mot B�letjernet, s� plassen hadde bra med innmark i t�rrere lende.
Se p� bildet
- 05.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 19 treff
B�letjernet i sol og skygge

B�letjernet er et lite skogstjern som ligger i den �stre dalen som f�rer ned til Myrsetra. I motsetning til enkelte andre vann lenger �st var det fortsatt isfritt, men en kald nordavind feide over det og s�rget for b�lger. Kaldt i skyggen, men sola varmet fortsatt der det var ly. Dalen videre nedover har bratt �stside med skrenter og stup. Ved utl�pet av bekken er det tuer med langt gras. Kanskje Halfdan Egedius var inspirerert av slike da han laget illustrasjonen til �Seidmennene p� Skratteskj�r� i Olav Tryggvasons saga i Snorre?
Se p� bildet
- 05.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 16 treff
Nedstigningen til B�letjernet

Bl�stien fra Flateby til Myrsetra g�r forbi sydenden av B�letjernet. For � komme ned dit, m� man ned denne bratte og noks� teknisk krevende mosekledde dalsiden. Greit nok sommerstid, men i november med frosne sig kreves det konsentrasjon og forsiktighet. Dette var ogs� en del av Flyktningeruta gjennom �stmarka, men de gikk den opp, og det er mye enklere. I bunnen av stien er et av �stmarkas tallrike sauegjerder.
Se p� bildet
- 05.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 12 treff
Hit, men ikke lenger!

Dette skiltet p� massivt gjerde med elektrisk drevet skyveport m�ter dem som har tenkt seg til B�rtervann fra Kirkebygda. Det gjelder kj�ret�yer, hester, syklister og fotfolk, med andre ord alle som ikke har f�tt l�yve, og det er bare spesielt inviterte, if�lge lokalpressen. Denne dagen var porten fjernet, men med videokameraene oppe i treet til venstre for porten hadde man oversikt likevel, og kunne gjennomf�re de aksjoner som s�rger for at overtredere blir stoppet og ikke f�r lyst til � komme dit igjen.
Se p� bildet
- 05.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 24 treff
S�ndre Kytetjern: sunkne t�mmerstokker ved utl�pet

Det skal ha v�rt drevet t�mmerfl�ting p� S�ndre Kytetjern fra Kytetjernssleppa og videre i retning B�rtervann. I det klare vannet er da ogs� t�mmerstokker som har sunket, synlige flere steder. Flest stokker er det her ved utl�pet, b�de i vannet og i myra langs starten p� bekken. I bekkedalen til Deliseterfjorden, kjent som �stre Deliseterdal eller Gj�rmedalen, er det tydelige spor etter en om lag �n meter bred t�mmervei fra vannet og ned til gj�rmemyra. Veien er en typisk vintervei med grovt og noks� ujevnt steindekke, enkelte steder ryddet, andre steder oppbygget med en lav mur. S� man b�r vel konkludere med at vannet har blitt fl�tet, selv om bekken videre ikke er fl�tbar.
Se p� bildet
- 02.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 19 treff
S�ndre Kytetjern: grunnmuren

Om lag 50 meter fra enden p� tangen p� bilde nr. 32678 ligger denne ganske enkle grunnmuren. Den er ikke stor, neppe mer enn 3 x 3 meter, men s�pass stor at det ble plass til � ligge utstrakt med litt ekstra rom. Intet tydelig spor etter ildsted eller ovn, s� dette var nok et enkelt overnattingssted, muligens for fiskere. Det skal v�re pen regnbue�rret i tjernet, dette ogs� if�lge en som hadde fisket der flere �r tilbake.
Se p� bildet
- 02.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 16 treff
S�ndre Kytetjern: en kunstig �y der to stokker m�tes

I nordenden av tjernet har to t�mmerstokker lagt seg til ro p� tvers av hverandre, og i �renes l�p har det dannet seg ei lita �y med mose, blomster og sm� tr�r. Idyllisk i novemberlys, sikkert enda finere sommerstid med gr�nne blader og blomstrende planter.
Se p� bildet
- 02.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 18 treff
S�ndre Kytetjern: en fallen bjerk med knuskkjuker

Langs bredden p� vannet s�rget v�t myr og mange vindfall for at det ikke var raskt � ta seg frem. Denne store bj�rka hadde nok ligget der noen �r, og var full av store kjuker. Kjukene hadde hestehovform og vekstm�nster som er typisk for knuskkjuker, men knuskkjuker er vanligvis mye lysere gr�. Men det skal ogs� finnes versjoner som blir nesten svarte som gamle, og etter mye leting p� Internett fant jeg to bilder av kjuker som s� ut som disse, og som kjukekjennere hadde funnet ut at var knuskkjuker. Unge knuskkjuker ble brukt til � lage knusk, en viktig ingrediens n�r folk i gamle dager skulle sl� ild med flintstein.
Se p� bildet
- 02.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- Dyr og planter
- 14 treff
S�ndre Kytetjern: Kytetjernsleppa

Slik tar stupet p� bilde nr. 32678 sett fra siden. Bratt berg i dagen, for bratt og glatt til � ferdes i, men med muligheter for furu til � finne rotfeste i sprekker. I bratta er det ogs� et parti med m�rker�d mose, som faktisk var synlig fra den andre siden av vannet, selv i novemberlys. Dette var omr�det hvor t�mmeret fra Struts�sen ble seilt ned, kanskje helst den delen som er bak hj�rnet midt p� bildet.
Se p� bildet
- 02.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 22 treff
S�ndre Kytetjern: et ganske idyllisk tjern

Slik tar S�ndre Kytetjern seg ut n�r man kommer langs Kytetjernbekken i �stre Deliseterdal, ogs� kalt Gj�rmedalen p� grunn av s�rlig bl�t myr med d�rlig b�reevne og til dels dyp gj�rme. Til h�yre tangen med fin rasteplass og rester av grunnmuren til ei lita koie. Rett frem et stup som g�r rett til vanns, og hvor man sendte t�mmer som var hogd p� �sen i bakgrunnen, Struts�sen, ned p� tjernet til fl�ting. Skrenten fortsetter videre oppover, men er tilvokst n�.
Se p� bildet
- 02.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 19 treff
Prinsippskisse av Konstas drevne ende

Dette bildet viser vannhjulet og Konstas drevne ende etter modifikasjonen i 1811. P� vannhjulet sitter to veivtapper forsatt 180 grader i forhold til hverandre, en p� hver side av vannhjulet. Via lange veivstenger driver de hvert sitt tannsegment, som via en tannstang gj�r rotasjon om til frem- og tilbakeg�ende bevegelse. Denne overf�res s� til en svinge, som igjen gir de parallelle rekkene (�Feldgest�nge�) frem- og tilbakeg�ende bevegelse, den �vre med motsatt retning av den nedre. Ved hjep av svinger overf�res denne bevegelsen videre gjennom hele Konsta (�Stangenkunsten�) til pumpene i Dalsgruva. Den f�rste versjonen fra 1798 av Konsta hadde sannsynligvis ikke tannsegmenter og bare en veivtapp med veivstang som drev f�rste svinge direkte, ref. tegninger av gamle �Feldgest�nge� i Harz.
Se p� bildet
- 01.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Diverse
- 14 treff
Sameiekollen: ei hytte i forfall

P� Sameiekollen er det ca. 80 hytter og et omfattende nett av bilveier til disse. De fleste av disse ser ut til � v�re i regelmessig bruk, og er velholdte og til dels p�bygde og moderniserte. Men rett nedenfor hovedveien opp ligger denne hytta og ser ganske fortapt ut. Slik det er n�, ligger den i velvoksen granskog, har lite sol og ingen utsikt. Om det hadde blitt hogd noen tr�r mot vest, ville i alle fall utsikten mot �rfiske v�rt fin. Men slik g�r det med mange plankehytter i Marka for tiden.
Se p� bildet
- 01.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 19 treff
Utsikt over steinbruddet p� Sameiekollen

Som bilde nr. 32685 viser, er bruddet bevokst med gran, og mange av disse er d�de eller i ferd med � d�. De hindrer i alle fall sikten, men ved � krabbe opp under det ca. fem meter h�ye stupet i toppen av bruddet, g�r det an � f� et inntrykk av dimensjonene. Den n�rmeste delen av stupet er naturlig, lenger inn er det utsprengt.
Se p� bildet
- 01.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 10 treff
Inngangen til steinbruddet p� Sameiekollen

Har du kommet til Korsvoll ILs hytte, har du g�tt litt for langt. G� litt tilbake, s� ser du inngangen til bruddet. Ganske smal og godt kamuflert av tr�r og h�yt gras. Selve bruddet er ogs� tilvokst av gran. Det ligger ogs� hytter med uthus i utkanten av bruddet.
Se p� bildet
- 01.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 11 treff
Steinbruddet p� Sameiekollen og Korsvoll ILs hytte

Demningen ved �rfiske ble restaurert i overgangen1999 til 2000. Utgangspunktet da var den �nye� demningen fra 1915, som var en del av den s�rlige delen av det store vanntyveriet. Byggesteinen til demningen fra 1915 ble tatt ut n�r toppen av Sameiekollen �st for demningen, og steinbruddet er fortsatt mulig � finne. Men det er vanskelig � se, og lett � g� forbi. Da er skiltet til Korsvoll ILs hytte til god hjelp. F�lg dette, og du kommer til hytta og toppen p� bruddet slik bildet viser.
Se p� bildet
- 01.11.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 16 treff
Dalsgruva

Dalsgruva sies � ha v�rt 120 meter dyp, og hadde s� stort vanntilsig at den ofte ble for full av vann til � kunne drives. Pumper drevet av hestevandring var ikke tilstrekkelig her. Det var nok et hovedsvinge med fundament helt inntil gruva, men det er ikke entydige spor etter dette. Det er tre vann, delt av steinrygger i den kl�fta gruva ligger i, s� det ser ut til ar den har hatt tre nedganger.
Se p� bildet
- 31.10.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 17 treff
En gravd og utmuret kjeller

Vest p� vollen, rett bak den store asken med to steiner foran p� bilde nr. 32658, finnes denne gravde og utmurte gropa. Det er ganske sikkert en kjeller med nedgang gjennom kjellerlem i gulvet inne i huset. Komfyren kommer nok fra et av husene der, men det er ikke lett � ansl� hvor gammel den kan v�re.
Se p� bildet
- 31.10.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 13 treff
En mulig grunnmur

�st p� vollen st�r denne lave steinmuren, som kan ha v�rt grunnmuren til et stort hus, muligens stallen som ble bygd om til et fj�s.
Se p� bildet
- 31.10.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 8 treff
Gruvbakken som bebodd seter

Dalsgruva ble nedlagt i 1820 etter � ha v�rt i drift fra 1600-tallet. Det var da bygget boliger og driftsbygninger p� Gruvbakken, og p� det meste bodde det 30 personer med tilknytning til gruva der. Etter at gruvedriften var slutt, bodde det fortsatt folk der oppe som tok kuer i �pensjon� i sommerhalv�ret. Dette varte til starten p� 1900-tallet, da plassen ble fraflyttet, og husene forsvant. Bildet viser vollene, delvis p� gamle slagghauger, med gamle og store asketr�r.
Se p� bildet
- 31.10.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 16 treff
Det siste hovedsvingefundamentet f�r Dalsgruva

Det neste hovedsvingefundamentet viste seg � v�re det siste f�r Dalsgruva. Det ligger helt inntil Gj�rtlerstien, som det er opplysningsskilt ved der den krysser den gulmerkede kulturstien til Myrgruvefossen.
Se p� bildet
- 31.10.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 14 treff
Et ganske velbevart hovedsvingefundament

Det skal ha v�rt 18 hovedsvinger. I dag er fortsatt 16 av fundamentene til disse synlige, derav fem p� �stsiden. Dette er det best bevarte av dem, men hvor g�r stangfelten videre? Det er ganske flatt, s� det er nok en horisontal retningsforandring, men herfra er terrenget dekket av et kratt av sm�furuer. Kompasskurs mot Dalsgruva og �nmannsmanngard ble l�sningen.
Se p� bildet
- 31.10.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 13 treff
Et vanlig svingefundament og en vannfylt grop

Det var to typer master og mastefundamenter i Konsta: store fundamenter for hovedsvinger der stangfelten skifter retning horisontalt og/eller vertikalt, og vanlige, mindre fundamenter der den gikk med uforandret retning. Fundamentet p� bilde nr. 32643 er et hovedsvingefundament, det p� dette bildet er restene etter et vanlig svingefundament. Den vannfylte gropa har sideflater som ser ut til � v�re skurt av isbre, men det var ogs� tegn i omr�det som tydet p� at det kunne ha v�rt et skjerp der.
Se p� bildet
- 31.10.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 11 treff
Konstas h�yeste punkt

Konsta (tysk Stangenkunst) i Gjerdrum ble anlagt i starten p� 1800-tallet. Den var et overf�ringssystem av energi fra Myrgruvefossen i Gjerm�a til Dalsgruva i Gruvbakken p� den andre siden av Trollsnesfjellet. Fra vannhjulet med 10,5 meter diameter i Myrgruvefossen, se bilde nr. 14721, ble energien overf�rt ved hjelp av et system med to parallelle trestenger hvor svingestenger s�rget for at den ene gikk frem og den andre tilbake, se prinsippskisse p� bilde nr. 32657. Det er 1800 meter i luftlinje mellom Myrgruvefossen og Dalsgruva, og det er 80 meter h�ydeforskjell mellom fossen og Trollsnesfjellet. Bildet viser restene av det h�yest beliggende svingefundamentet p� Trollsnesfjellet.
Se p� bildet
- 31.10.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 22 treff
Utsikt fra Midthytth�gda mot syd

Midthytth�gda best�r av mange sm�koller og er skogkledd. Men der driftsveien fra bl�stien kommer opp, er det utsikt helt til Tryvannsh�gda. T�rnet og masta er synlige rett til h�yre for grantoppen til venstre for det store hogstfeltet. Driftsveien tar av fra skogsbilveien rett nord for bekken fra Sakristjern, og det er et hensiktsmessig startpunkt for de som sykler.
Se p� bildet
- 30.10.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 18 treff
Utsikt fra Fyllingskollens veststup

Fyllingskollen og Middagskollen har stup p� �stsiden mot �stre Fyllingen, men der dekker h�yvokst gran utsikten. P� vestsiden har det nok v�rt et stort hogstfelt, som fortsatt ikke har vokst seg h�yere enn stupet, s� her kan man i alle fall enkelte steder se nordre del av Vestre Fyllingen og �sene bak den.
Se p� bildet
- 30.10.2019
- Odd Tore Saugerud
- Marka - sommer
- 10 treff

50 bilder vist.

Se de inntil 50 neste tatt f�r 30.10.2019 13:15

Markadatabasens bilder - Odd Tore Saugerud

Nytt fra Marka

Nyttige linker

Kontakt oss