I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Fuglerede i snøen
Den rødlistete orkidéen fuglerede vokser i Dæliskogen, men uten bladgrønt og med uanselige blomster er den vanskelig å se sommerstid. Vinterstid derimot holder den seg, som bildet viser, opprett i snøen selv etter en våt høst og en vinter med svært vekslende vær. Utseendet er ganske typisk, og gir det godt hint om hvor man bør lete neste sommer. Bilde nr. 25705 med tekst viser planten om sommeren og gir mer informasjon om den. Fuglerede er ikke årviss, og dette var den eneste som blomstret i 2020.
Se på bildet -
Laksender i Lysakerelva midtvinters
I strykene et stykke nedenfor Hammarfossen holdt et laksandpar til. De livnærer seg av småfisk, men også av snegler og muslinger. Navnet har de fått etter hannens underside, som er svakt laksefarget vinter og vår. Hunnen har brunt hode med strittende nakkeragg. Trekkfugl til Danmark, særlig i harde vintre, men noen få overvintrer i Norge i isfrie områder.
Se på bildet -
Kaldt ved Osdammen
Også nedenfor fossene over demningen ved Osdammen har fossetåka satt sitt preg på landskapet. Her har vi sett fossekall tidligere, men ikke denne dagen.
Se på bildet -
Dykalbene i Bogstadvann
Tømmerdoppene i Bogstadvann, også kjent som dykalber, står igjen som et minne fra den tiden da det fortsatt var tømmerfløting i Sørkedalselva. Men også her gnager tidens tann ubønnhørlig: Sammenlignet med bilde nr. 20877 fra 1995 har noen forsvunnet helt, og resten har forvitret mer eller mindre.
Se på bildet -
Hammardammen med rester etter et fundament
Ovenfor Hammarfossen er lokalklimaet tørrere, ikke rim på trærne, og bare små rimflak på ujevnheter nær åpent vann. Rett ovenfor demningen er restene etter et laftet steinkistefundament synlig. På høyre elvebredd sto en kald gråhegre og speidet da vi kom, men den hadde kameraskrekk og fløy sin vei da den så kameraet.
Se på bildet -
Kaldt ved Hammarfossen
Den lange kuldeperioden har satt sitt preg på området nedenfor Hammarfossen. Her danner fossen sitt lokale miljø: Dråper fra fossespruten lager isformasjoner der de treffer, mens fossetåka sørger for tykke rimlag på terreng og trær ellers.
Se på bildet -
Hornigårdene med Kolsås i bakgrunnen
Ved nordenden av Stovivann ligger også Hornigårdene, dit det går brøytet turvei over jordene. Det er klar og fin utsikt til Kolsås-massivet, men ved sydfoten av dette er litt av den brune smogen over Oslogryta synlig. Bare en halv time senere hadde et svakt vinddrag fra syd ført en del av den inn i dalen mellom Kolsås og Tanumplatået.
Se på bildet -
Nordre Ståvi gård
Ved nordvestenden av Stovivann ligger Ståvigårdene, som vannet har navn etter. Det mørkebrune huset ligger ved starten av utløpet fra Stovivann, men vi kjenner ikke funksjonen til dette.
Se på bildet -
Jordveien etter husmannsplassene Libakke
På vestsiden av Stovivann var det et såpass flatt område at det ble anlagt to husmannsplasser med jordveier. Nå er det bare ruiner og et styvingstre igjen, se bilde nr. 32483 for mer informasjon. Bildet viser også at det hadde vært stor trafikk på vannet. Det var også tallrike sprekker i isen, og det var som om det gikk et middels tordenvær med enkelte kraftige brak når isen sprakk opp mens vi gikk på vannet.
Se på bildet -
Ispilkere på Stovivann
På Stovivann var det flere steder ansamlinger av pilkehull. De fleste hørte ut til å være betjent av østeuropeere, her fra Litauen etter bilskiltene å dømme. De hadde selvgående pilkemaskiner så de kunne betjene flere hull samtidig.
Se på bildet -
Sump med dunkjevle syd i Stovivann
I sydenden av Stovivann er det et sumpområde med kratt og bestander av sverdlilje og dunkjevle. Vanskelig passerbart sommerstid, her blir det både krabbing i storsteinet ur og en betydelig omvei for å komme rundt.
Se på bildet -
Vestsiden av Stovivann
Den bratte østsiden av Ringiåsen med mange stup og skrenter utgjør vestsiden av Stovivann. Åsen i bakgrunnen er Svartoråsen med Hornigårdene på flaten til høyre for denne. Bildet er tatt nær sydenden av vannet, hvor mange ispilkere har prøvd lykken og målt istykkelsen.
Se på bildet -
Stupet med den vanskeligste passasjen langs Stovivann
På gamle orienteringskart er det merket sti langs vestsiden av Stovivann. Som bilde nr. 34274 viser, kan det være et ganske utfordrende veivalg. Fra isen er det bedre oversikt over dette partiet og flatene med den gule lavarten der. Stien går rett ovenfor det nedfalne treet et stykke ovenfor isflaten. Originalbildet i full oppløsning viser også den bøyde rota som forbinder de to hyllene som stien går på.
Se på bildet -
Sæteren gård i skygge og -10 grader
Fra klatretårnet på Sæteren gård er det også bra utsikt. Her oppe var det fortsatt sol, men på gården var det skygge og -10 grader. Lenger syd badet Haga golfbane fortsatt i sol, så følger Oslofjorden og Nesoddtangen. Den lyse flekken bak bjørkegreinene viste seg å være Color Fantasy, som vel har skiftet opplagsplass.
Se på bildet -
En tilfrosset foss i Sæterbekken
Dette er den best kjente fossen i Sæterbekken, hvor blåstien går helt inntil. Denne dagen var den helt tilfrosset, og ganske stille. Den lange fossen i flere etasjer nedenfor gikk delvis åpen, og ga mye lyd fra seg. På bilde nr. 35592 kan du se hvordan det så ut her 1. november 2020.
Se på bildet -
Sæterbekken mini-canyon
Ovenfor vadestedet på bilde nr. 24786 går bekken i en ganske trang kløft med stup på begge sider. Her har den demt seg opp med is til et vann som dekker hele dalbunnen. Krevende å passere sommerstid, umulig nå.
Se på bildet -
Høy vannstand ved vadestedet i Sæterbekken
Nedenfor vadestedet på bilde nr. 24786 kjøyver det kraftig, og det har etter hvert bygd seg opp en isdemning, slik at trærne står i vann. Her er det ingen mulighet til å krysse bekken nå. Ellers er det gode turmuligheter for de som har støvler med pigger eller brodder.
Se på bildet -
Sæterbekken går stedvis fortsatt åpen i kulda
Til å være midtvinters, er det fortsatt ganske stor vannføring i Sæterbekken. Til tross for en ukes tid med et titalls kuldegrader, er det noen åpne partier, og der gir bekken kraftig lyd fra seg. Dette er fossen rett nedenfor vadestedet på bilde nr. 24786.
Se på bildet -
Isslottet ved Østernvann 2021
I januar er det spennende å se om det blir noe isslott i Hestemyrbekken, se bilde nr. 18458 fra 2013 og bilde nr. 24793 fra 2016. I år er utsiktene dårlige, selv etter en våt desember og en kald januar så langt. Det har ikke bygd seg opp noen isdemning som leder fossen over fremspringet til høyre i bildet, så da må vel Barnas Turlag nøye seg med istapper.
Se på bildet -
Åsbråtakleiva er åpnet for ferdsel igjen
I september 2019 gikk det et stort steinras over den gamle driftsveien i Åsbråtakleiva, og stien der ble sperret for all ferdsel. Senere ble det åpnet for å passere raset igjen, men det ble bare delvis ryddet, og tråkket går i storsteinet ur. Med snø er passasjen ganske krevende, for nå har den våte snøen frosset til og dekker mellomrommene mellom blokkene, men den tåler ikke vekten av en person. Med forsiktighet går det likevel ganske greit.
Se på bildet -
På Søndre Kolsås står juletreet fortsatt pyntet
På Søndre Kolsås er det fullt av tråkk etter besøk i jula og tiden etterpå. Her har også noen pyntet en furu med glasskuler og gyllent glitter. Etter vindværet er ikke alle kulene like hele. Denne dagen skyet det over, og det kom lett snø. Stinettet her var ganske bra, men med enkelte isete partier dekket med et tynt lag av lett nysnø.
Se på bildet -
I Merradalen kjøyver bekken
Merradalen er en av tre adkomstveier til Kolsåsmassivet fra vestsiden. Dette er en gammel driftsvei for tømmertransport. Etter høstens nedbør renner fortsatt ganske mye vann i bekken fra myrene mellom Søndre og Nordre Kolsås, og det bratte veifaret er fylt av ruglete is. Fra toppen av stupet henger tallrike istapper, som fortsatt vokser og etter hvert faller ned. Dette er fortsatt en mulig vei opp, men nedover er den mer enn krevende.
Se på bildet -
Ringigårdene i sol og hvitt
Med dagens temperaturer, -10 grader om morgenen, var en tur i solskinnet prioritert. Tanumplatået er solrikt også rundt vintersolverv, og på mørke flater smeltet nok snø til at det dannet seg istapper. Selv om snødybden er begrenset, var det kjørt og sporsatt to parallelle scooterspor over jordene, men fortsettelsen i terrenget mot Kattås var krevende. I forgrunnen av bygningene den gamle gårdssaga, og mot høyre bildekant den karakteristiske gamlelåven.
Se på bildet -
Bålkos med pølsegrilling ved Hauktjern
Nær sydenden av Hauktjern hadde et ungt par slått seg ned med bål og grillpølser på pinne. Derfra hadde de også god utsikt mot Lille Haukåsen og hvordan fargene endret seg fra gyllent til stadig mer rødt.
Se på bildet -
Fortsatt åpent utos på Hauktjern
Hauktjern er nå fullstendig dekket av is, men foran demningen er utoset fortsatt åpent. Her speiler de siste solstrålene på Lille Haukåsen seg i det åpne vannet.
Se på bildet -
Utsikt fra Lille Haukåsen mot Vardåsen
Selv om Lille Haukåsen er tett bevokst med høye trær, er det mulig å få utsikt mellom disse her og der. I denne åpningen, innrammet av snødekte trær, er det mulig å skimte slalåmbakken på østsiden av Vardåsen i Asker.
Se på bildet -
Stolpefurua og utsikt mot Tryvannstårnet
Stolpefurua gjorde i sin tid tjeneste som ledningsstolpe, men er nå for lengst tørket inn. I horisonten er både Tryvannstårnet og radiomasta på Tryvannshøgda synlige. På originalbildet kan også Holmenkollbakken skimtes rett til høyre for furua, men den overlevde ikke forminskningen til markadatabaseformat.
Se på bildet -
Utsikt over «Haukåsvidda»
Etter at Haukåsen ble snauhogd, kan det flate partiet på toppen nesten gi et inntrykk av vidde. Utsikten er vid, men i motsol og kuldedis var det vanskelig å bestemme åsene i horisonten.
Se på bildet -
Radarkuppelen i januarsol
På Haukåsen var det skikkelig vinterlige forhold, med litt varmende sol med litt gyllent skjær. Det var både skiløpere og fotgjengere på toppen, men ingen trengsel.
Se på bildet -
Trikkespor i motlys
I lavere strøk er snødekket tynt og myrene bløte. I høyden er det knedyp snø, myrer som bærer og velpreppet på veien mot radartårnet på Haukåsen. Blått føre, ikke iset.
Se på bildet -
Folksomt på Knausen
Vi har besøkt Knausen flere ganger de siste årene uten at vi har møtt folk, og knapt nok sett fugler. I dag var mange fra venneforeningen samlet ved bålet, og nye forsyninger av fugleføde var båret inn. Det blir nok en ny bra vinter for både folk og fugler.
Se på bildet -
Januarsol over Skøyenputten
Selv om det var strålende sol denne dagen, er det fortsatt tidlig januar. Selv midt på dagen har solen har vanskeligheter med å komme over tretoppene, men Skøyenputten er lang nok til å få sin porsjon. Vannet hadde et tynt, snødekket islag, men utløpet var åpen, og mosemyrene langs bekken var bløte og gjennomvåte. Solen varmet såpass at snøen drysset fra trærne.
Se på bildet -
Tidlig januarføre i Østmarka 2021
Også Østmarka har fått sin porsjon av snø, så nå er det ikke grønn vinter der lenger. I lavere strøk, som her ved Katteputten, er snødekket tynt, myrene ikke frosne, men delvis dekket av vann uten og med tynt isdekke. Bekker og sig går åpne, og fordypninger er fulle av vann. Men med noen omgående veivalg er det fullt mulig å gjøre fine turer til fots, og det var ingen mangel på folk som koste seg på tur i solskinnet.
Se på bildet -
Lunsj på Sørskogen
Det var kuldegrader lufta, men i sola på Sørskogen var det tendenser til at rimet smeltet, og behagelig for lunsj i det fri. Praktisk at det var satt opp krakker så høyt oppe at de gylne solstrålene fortsatt kom til, for nede ved husene kom skyggen allerede krypende. Selv om det var 1. juledag, var det ganske bra trafikk inn til Sørskogen.
Se på bildet -
Utsikt mot Øyeren og brede bygder
Litt syd for selve toppen på Brennberget er det en åpning i skogen med utsikt mot sydøst til brede bygder med Øyeren omtrent midt i bildet. Her peker skiltet med «Opptur» nedover, siden toppen er passert på opptur, og nå går stien videre nedover til Sørskogen.
Se på bildet -
Toppsignalet på Brennberget
Toppsignalet på Brennberget er et populært motiv i Markadatabasen, men treet det sto i, har til nå ikke blitt presentert i sin fulle høyde. Treet har nok vokst mye siden signalet sto i toppen av det, og under veksten har både stangen brukket og ståltrådene som holdt det på plass, løsnet fra sine fester, og/eller rustet og blitt dratt av. Nå markere det toppen på DNT-toppturen Sagtomta – Brennberget – Sørskogen – Sagtomta.
Se på bildet -
Kontroll av urtidsposten på Brennberget
Brennberget var post allerede i 1978 i første generasjon av Kjentmannsmerket. Atie kontrollerer at boksen med stempelputen fortsatt er på plass.
Se på bildet -
Syd på topplatået på Nordre Vensåskolle
Her har vi kommet opp på topplatået, og Atie ser ned mot der bilde nr. 35994 ble tatt. Utsikten mot Kolsåsmassivet og Oslofjorden er upåklagelig, men det var ingen hvite åser å se i noen retning. På rundturen var det noen flekker med snø og skare på myrene nord for kollen, men telen bar ikke på myrene. Med noen omveier rundt sølehull og vanndammer ble det likevel en lettgått tur. Vi ønsker alle Markadatabasens følgere en god jul!
Se på bildet -
Før den siste stigningen mot topplatået
En rundtur ved juletider fra Burudvann over Vensåskollene har vært en slags tradisjon for oss. Oftest bra føre for en fottur, fin utsikt og bra med sol. I år tilfredsstilte julaften våre ønsker om sol og utsikt. Her er vi rett under fremspringet mot syd fra topplatået, og har bare den luftigere delen av turen igjen.
Se på bildet -
Hoppbakken Dølerudbakken: unnarennet
Den østligste stien på Dølerudåsen går ned til et lite myrdrag hvor i sin tid stillaset til Dølerudbakken var bygd opp. Derfra går det en tydelig, men svært bratt sti ned unnarennet og til dumpa. Siden vi skulle en ta en runde videre mot øst, valgte vi å gå ned unnarennet, til tross for advarslene i Kjentmannshåndboken fra 2016. Så vått og sleipt som det er nå, var det greit at unnarennet stort sett er tett bevokst, så det var nok trær å holde seg fast i. Det ble ikke anledning til å undersøke unnarennet for mulige spor etter hoppbakken denne gangen, men en runde på Dølerudåsen frister ved en senere anledning. Da må terrenget være tørrere, og unnarennet gås oppover og undersøkes nærmere. Bildet er tatt omtrent midtveis i unnarennet i det eneste åpne området der, og gir egentlig ikke et representativt bilde av hvor bratt stien er.
Se på bildet -
En klopp over Sølvdoblabekken
Selv på de nyeste orienteringskartene er det ikke tegnet inn noen klopp over Sølvdoblabekken, og bare én sti fra vest ned til bekken hvor den stopper. Det var derfor litt spennende om vi skulle komme over bekken, men stien gikk heldigvis til en liten klopp, og fortsatte derfra bratt opp på Dølerudåsen under stup og i kløfter. Oppe på åspartiet er det et nett av stier og tråkk som heller ikke er tegnet inn på kartene, men som er godt gangbare. Med åpen furuskog er det også områder med utsikt der oppe.
Se på bildet -
Bekken og kløfta ut av Sølvdobla
Bekken fra Sølvdobla renner gjennom en trang kløft mot syd og videre til Slora og Setertjern. I det første stykket etter vannet er bunnen flat med ganske bred og dyp bekk. På dette stykket ville det vært greit og effektivt å anlegge en beverdemning. Så vått som det er nå, er det ikke greit å gå langs bekken her, men fra ryggen vest for kløfta er det ganske uhindret utsikt til den hele veien. Ingen ny beverdemning var synlig, men det var heller ikke mulig å se spor etter den gamle. Det er derfor lite sannsynlig at vannet og bekken har fått nytt besøk av bever. Samtidig indikerer dette at bekkeløpet i avslutningen av det flate stykket må være trangt. Bildet er tatt rett nedenfor der den flate delen ender.
Se på bildet -
Sølvdobla sett fra sydenden
Bilde nr. 35932 viser at vannstanden i Sølvdobla nå er høy. Siden den tidligere har vært demt opp av en beverdemning, var det grunn til å undersøke dette mer nøye. Bildet bekrefter høy vannstand med vann inn over graslandet langs breddene. En sjekk av tre av bjerkene som fortsatt har neveren intakt, og derfor har blitt felt forholdsvis nylig, viser at minst én av dem er felt med motorsag og deretter flyttet delvis ut i vannet. Så langt er det derfor ingen bekreftelse på at vannet har fått et nytt besøk av bever.
Se på bildet -
Blåtime i tåka ved Smalvann
16. desember er dagen med årets tidligste solnedgang, og med tett tåke kommer blåtimen ekstra tidlig. Det var allerede blått og ganske mørkt da vi kom til sydenden av Smalvann på vei tilbake til Grønmo. Bortsett fra et lite område med tynn isskorpe var vannet fortsatt åpent og helt blankt. Midt i vannet holdt er stokkandpar fortsatt stand, og en hakkespett hadde det travelt nærmere Østmarkskapellet, men ellers var det helt stille. I neste vann, Rundvann, holdt en ferdigbadet vinterbader til, men selv med tykk tåke passer det seg ikke å ta bilder av mennesker uten klær.
Se på bildet -
Grønne Østmarka desember 2020
Snø og tele har forsvunnet i Østmarka, og marka er nå mange steder på sitt grønneste. Det er kliss vått og søle mange steder, særlig i skiløyper som prepareres. Dette partiet et stykke øst for Dølerud er ganske typisk for Østmarka nå.
Se på bildet -
Plassen Dølerud desember 2020
Rundt plassen Dølerud har det vært stor aktivitet etter at den ble DNT-hytte i 2015. Husene er pusset opp, og området rundt disse er ryddet for kratt. Det ser ut til at ryddingen har vært så effektiv at også den ganske store bestanden av tysbast, som blomstrer på bar kvist om våren, men er ganske giftig, er fullstendig utryddet. Det har kommet ny og moderne utedo, men den gamle holder seg fortsatt oppreist, morken, vindskjev og skakk, men fortsatt med rester av inn- og utvendig maurtue.
Se på bildet -
Hoppbakken Dølerudbakken: bremsebakken
Litt nord for plassen Dølerud lå det en hoppbakke med bakkerekord på 48 meter, innviet i 1933. Som vanlig på den tiden var unnarennet svært bratt, og hastigheten i bunnen av det høy. Den lille myra som utgjorde dumpa, ble derfor for kort til å stoppe, og det ble derfor bygget en ganske imponerende bremsebakke øst for stien til Dølerud. Hoppbakken er for lengst vokst igjen med skog, og bremsebakken var også delvis gjemt av kratt. Denne har tydeligvis ganske nylig blitt ryddet, og både steinfyllingen og muren som begrenser den, er nå godt synlige fra blåstien.
Se på bildet -
Sølvdobla i tåka
yr.no varslet sol denne dagen, men over Oslo-gryta lå tåka tykk. Så også over Østmarka. Ved Sølvdobla laget den litt ekstra stemning og fremhevet de døde trærne i forgrunnen. Men sammenlignet med bilde nr. 16742 tatt i strålende sol i juni 2012 er det to forhold som er forskjellige: Vannstanden nå er betydelig høyere, og de døde trærne til høyre på bildet fra 2012 er vekk. De er ikke gjemt i tåka, men har råtnet og veltet ut i vannet. I tillegg lå det noen nylig felte bjørker blant dem. Har beveren kommet tilbake og forbedret demningen sin?
Se på bildet -
Liabakken og Sherpatrappen
Fra Liastua var det ganske greit å følge Sherpatrappen opp Liabratta nå når bakken var snødekket. Fra myra og putten i dumpa går den opp overgangen til den tar av mot venstre inn mellom trærne. Der slynger den seg videre oppover, og er bare delvis synlig til den kommer ut igjen i unnarennet der to personer står. Så går den i venstre skogkant og kommer ut igjen der fundamentrestene for stillaset starter, og følger deretter disse til topps. Da vi gikk oppover tre timer tidligere, var det stor trafikk der, de fleste gikk, noen løp, den sprekeste tok to turer opp på den tiden vi brukte opp.
Se på bildet -
Bekk og glatt i Kongedalen
Under denne dagens føreforhold ble turen ned Kongedalen ingen stor opplevelse. Det rant bekk ned hele veien, og all toppmasse var vasket vekk, slik at det bare var en blanding av stein i forskjellige størrelser igjen i veien. De små var løse, de store var sleipe.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Fuglerede i snøen 23.02.2021 14:57
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen