I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Veien videre til Udsigten
Bilde nr. 37347 fra 1887 viser at det klatres opp på en steinblokk på en ganske primitiv stige. I bakgrunnen skimtes også stup, som er ganske typiske for østsiden av det partiet som kalles Utsikten på gamle kart. Dette bildet er tatt fra bunnen av stupet, og viser at fra steinblokken er det ca. to bratte meter ned i ura på baksiden. Derfra går den en bratt sti opp på Utsikten. Men før blokkfeltet går den en mindre bratt, nå blåmerket, sti opp til stien som går til Utsikten. Stigen på bilde nr. 37347 er mer primitiv enn rester av andre stier i området, og man kan nesten være fristet til å tro at dette er et vel iscenesatt bilde.
Se på bildet -
«Veien til Udsigten»
Et bilde fra 1887, fra H. Abels Kunstforlag i Kristiania, har tittelen «Veien til Udsigten». Det viser en mann i en stige, og en på toppen av en stor steinblokk. Bildet er tilordnet kløftene ved Hauktjern, og viser ferdsel i et blokkfelt med svært store blokker. Jeg har forsøkt å finne ut hvor bildet er tatt, og kom til blokkfeltet syd for Haukenebbet, der en merket avstikker fra blåstien går rundt. Kamerastandpunktet er nok ikke akkurat det samme, og vegetasjonen har forandret seg. Bildet finnes på Oslo Museum.
Se på bildet -
Demningen i Hauktjern
Det er kanskje ukjent for de fleste at Hauktjern har vært demt opp, men her er restene av demningen. Det er en tørrmurt demning av gråstein, to lag med tetning mellom, sannsynligvis av rosentorv. Høyde fra nåværende basis er 0,8 meter. Sannsynligvis anlagt i forbindelse med den første vannforsyningen til Sarabråten, da vannet ble ledet i åpne renner, ifølge et bilde fra 1872. Dette er det som er kjent om oppdemningen til nå.
Se på bildet -
En gruve ved østenden av Båntjern
Ved østenden av Båntjern finnes denne gruvegangen. En eldre dame kunne fortelle at her gjemte hjemmefrontsfolk på flukt seg under krigen. Atie prøvde, men fant inngangshullet trangt. Beboeren der, en stor padde, likte dårlig å få besøk. Det var også åpning under steinen og rota i forgrunnen, så inngangen hadde nok delvis blitt fylt igjen.
Se på bildet -
Båntjern isfritt, men knapt nok løvsprett omkring
På østsiden av Vettakollen var det stort sett bart, Båntjern var isfritt, og bekken ned stupet på nordsiden var nesten tørr. Solrike, men kalde dager har begrenset løvsprett til enkelte bjørker i området.
Se på bildet -
«Nedre Utsikten» på ryggen vest for Hauktjern
På noen kart er det navnsatt «Nedre Utsikten» over et stup på sydenden av ryggen vest for Hauktjern. Her er utsikten fra denne, med litt av Nøklevann glitrende mellom den nå høye og tette barskogen. Før trærne vokste seg høye, ville det vært utsikt herfra til både Nøklevann og Hauktjern, og fjerne åser mer i vest. Her er det jernbolt i berget, men ikke avmerket noe trigonometrisk punkt på noen av kartene jeg har funnet. Eiendomsgrense?
Se på bildet -
En luftig utsikt
For å få et bedre inntrykk av hvordan hvileplassen til klatreren på bilde nr. 37290 var, tok jeg meg en rask krabbetur i bratta opp til toppen av kløfta hvor han hang. Da jeg kom opp, var han borte, men det var interessant å oppleve suget ned stupet og utsikten over Hauktjerns sydende.
Se på bildet -
En pause i fjellveggen
Klatreruter er det mange av i stupene. Denne veggen er rett før kong Olav Vs signatur, og har flere ruter med sikringsbolter. Denne klatreren hadde tatt seg en pause nesten øverst i veggen.
Se på bildet -
Klatring på pinaklen som blåstien går i kløft rundt
Denne varme ettermiddagen var det stor klatreaktivitet i stupene ved kløftene ved Hauktjern. Her gjør klatreren et siste forsøk på å nå toppen, men her ble det stopp.
Se på bildet -
Fortsatt is på Hauktjern
Selv om det har vært pent vær og varme noen dager nå, ligger det fortsatt is over mesteparten av Hauktjern. I fjor var vannet så godt som isfritt 29. mars. Også i bekker ligger det issvuller etter den ganske strenge kuldeperioden i vinter.
Se på bildet -
Sørgekåpe på Lille Haukåsen
Lille Haukåsen var sannsynligvis målet «Den store Udsigt» på turen fra Sarabråten beskrevet i «Lomme-Reiseroute 1875». Der var det trigonometrisk punkt og muligens også et branntårn før tårnet på Store Haukåsen ble bygd. Den nøyaktige plasseringen av disse er ikke klar, og området er overgrodd med mose og lyng. En middels stor stein med regelmessig form ligger litt unaturlig plassert på en liten bergrygg, og kunne være et hint. Den var erobret av denne sørgekåpen, som brukte den som solingsplass for sine turer i høyden med innlagt kunstflyging sammen med en annen sørgekåpe. Den ble til slutt lei av at jeg forstyrret den, og gikk over til å sette seg på hodet mitt, inntil jeg trakk meg vekk. Jeg fant en solid jernbolt i fjellet, muligens et feste for et stag til et tårn.
Se på bildet -
Sundet mellom øya og vestbredden
Mellom øya og vestbredden av Store Åklungen ligger et myrområde på om lag samme nivå som dagens vannstand. Siden vannet er demt opp i underkant av to meter, kan øya opprinnelig ha vært landfast. På orienteringskartet fra 2010 er det en interessant detalj her: Nedenfor stupet på bildet er det avmerket en rektangulær bygning. Vi tenkte oss at det kanskje kunne være en milorghytte med stupet som bakvegg, men det var sannsynligvis bare et feiltrykk.
Se på bildet -
Utsikt mot syd fra øyas sydspiss
Fra øyas sydspiss er det fin utsikt over mesteparten av Store Åklungen og omgivelsene i syd. På bildet er Lynhytta synlig mot høyre bildekant.
Se på bildet -
Til den største øya i Store Åklungen
Langs vestsiden av Store Åklungen ligger det en ganske stor og lang øy som rager om lag 30 meter over normal vannstand. Over det smale sundet mellom denne og vannets vestbredd er det laget en steinfylling for adkomst. Den har nå sunket under vann, og oppå er det lagt diverse trestammer og annet rot som man kan balansere over på. Her var forsiktighet påkrevet, for det var blank is stedvis mellom stammene.
Se på bildet -
«Lille Lynbakken» ved Lynhytta
I den bratte lia rett nord for Lynhytta dukket denne steinmuren opp. Den viste seg å være en del av en steinfylling for å jevne ut unnarennet til en hoppbakke sideveis, likt som i bremsebakken på hoppbakken ved Dølerud, se bilde nr. 35933. Atie står rett nedenfor starten på kulen. En steinrøys på en flate litt høyere markerte der hoppet var. Ovarennet ser ut til å være naturlig, ganske flatt, men med muligheter for stor høydeforskjell og fart. Det skal ha vært tre hoppbakker ved hytta, denne ble kalt «Lille Lynbakken». Lyn overtok hytta i 1918, og bakkene er nok bygget etter da. Ingen bakker er synlige på Anders Wilses bilder fra 1920. «Store Lynbakken» lå ved Lorttjern/Svarttjern.
Se på bildet -
Vindfall og brekk langs skiløypa fra Burud
Skogen langs skiløypa mellom Burud og Vensåsseter ble stedvis ganske rasert av tungt snøfall kombinert med sterke vindkast. Tidlig på vinteren var den knapt passerbar til fots, og løypebasen har hatt en kjempejobb med å rydde den. Etter de siste snøfallene ble den bra, men etter denne dagen er den knapt nok egnet for de største entusiastene. Bildet er tatt der løypa går tett inntil den største fossen i Petersbekken. Bekken er under ansamlingen av falne trær til høyre i bildet, og går fortsatt under et tykt lag av is etter vinterens kuldeperiode.
Se på bildet -
Våren har kommet til Vensåsseter
Det er ikke bare i lavereliggende strøk det våres nå. Også i Bærumsmarka ved Vensåsseter titter de første hestehovene frem under en stor gran gjennom det heller uryddige underlaget av pinner, barnåler og annet rask. Fotografen hadde støvlene i snøen.
Se på bildet -
Hytter på østsiden av Bessliåsen
På Bessliåsen er det fortsatt hytter som holdes i hevd. Selv om de to på bildet ligger nokså avsides til, er de fortsatt i bruk. Nord for disse lå det tidligere en ganske stor hytte, men der står bare flaggstangfoten igjen, se bilde nr. 26421. På toppen bak hyttene står det fortsatt en hytte, men den er i nærmest fritt forfall, se bilde nr. 26420. Bildet er tatt fra Vensåsseter.
Se på bildet -
Skuret og restene av låven på Vensåsseter
Det er ganske mange bilder som viser de sørgelige restene av låven, hvor 2/3 av taket har rast sammen. Dette bildet viser at også skuret begynner å se nokså medtatt ut, med bordkledning som råtner fra bunnen av.
Se på bildet -
Vensåsseter sett fra skiløypa fra Burud
Skiløypa fra Burud åpner opp utsikten mot Vensåsseter og Bessliåsen bak denne. På bildet ser løypa ganske innbydende ut, med fortsatt et opp til 5 cm tykt lag av det siste snøfallet. Men det var slik det var da vi kom dit. Da vi dro igjen en snau time senere, hadde laget sunket helt sammen, og smeltet på de tynneste stedene.
Se på bildet -
Bedret utsikt til Heftyes basseng
Trærne i vestlia på Sarabråtåsen begynner tydeligvis å bli gamle og skrøpelige. Sist vinter brakk et tre rett nedenfor bassenget, se bilde nr. 33794. Denne vinteren brakk et annet rett ovenfor bassenget. Bortsett fra den flisa som står igjen, ga det uhindret utsikt over bassenget.
Se på bildet -
Vår i Dryppet
Dryppet ved Karismyr har blitt til en liten bekk av smeltevann, som har tæret hull på vinterens iskappe på et par steder. De bynære områdene av Østmarka er omtrent fri for snø og med bare litt is i skiløypene, og fotgjengere og syklister kan nyte våren.
Se på bildet -
Vinteren viser fortsatt tenner
Fortsatt åpent vann kombinert med streng kulde og minkende vannføring gir gode betingelser for vekst av istapper. De fleste fantes på kanter på undersiden av isflak, og var vanskelig tilgjengelige for fotografering. Disse et stykke ovenfor «Kavlebrua», var enklest tilgjengelige, og også de største.
Se på bildet -
Kronglete vei til Kjaglienga
Veien til Kjaglienga er også blåsti og gammel rødmerket skiløype. Dette bildet viser den siste bakken opp til husene, men er typisk for veien fra «Kavlebrua», som ikke er noen kavlebru, se bilde nr. 17671, og til plassen: store og små vindfall tvers over veien, stedvis slik at man ikke kommer frem på veien hverken til fots eller på ski, men må ned i elveskråningen. Det er nok ikke gjort på én dag å gjøre veien skikkelig farbar igjen.
Se på bildet -
Kjaglienga, den mest solrike plassen i Kjaglidalen
Kjaglienga ligger åpent og ganske høyt over dalbunnen i Kjaglidalen, og her er det sol lenge etter at dalen har kommet i skyggen. Stedet ser fortsatt ut til å være ute av bruk, og de uisolerte strømledningene til husene henger ned og ligger delvis under snøen. Forhåpentligvis er strømmen dit koblet ut. Jeg sjekket det ikke.
Se på bildet -
Is- og snøbro på vadestedet ved Kjaglienga
Vadestedet ved Kjaglienga er vanligvis en nokså fuktig opplevelse, men i år har det vært kaldt nok vær til at det har dannet seg en sikker is- og snøbro der. Her går både blåstien og den gamle skiløypa, og det har vært bra med trafikk av folk med og uten ski. I bakgrunnen skimtes plassen Kjaglienga.
Se på bildet -
En ny, naturlig bro over Isielva
Det har blitt mange falne trær på grunn av tung snø og vind også i Kjaglidalen i vinter. Her har et ganske grovt tre med dobbeltstamme falt tvers over elva. Stort nok til å ake seg over på, eller kanskje også til å balansere på. Snølaget viser at det foreløpig ikke er brukt av hverken dyr eller folk.
Se på bildet -
Lomma med is, Isielva isfri
Lomma og Isielva møtes nedenfor Vøyendammen, og danner så Sandvikselva. Bildet viser at Lomma fortsatt delvis er dekket av is, mens Isielva er isfri. Dagen før var Lomma omtrent fullstendig dekket av is her, så isgangen i den har akkurat begynt. Videre oppover langs Isielva ligger det isflak på breddene ca. 50 cm over dagens vannstand. Som bildet viser, er starten på Sandvikselva fortsatt dekket av tykk is, men videre nedover ligger det isflak på breddene, i alle fall til Vøyenenga. Dette kan være spor etter en isdemning som kom fra Isielva.
Se på bildet -
Isgang nedenfor Vøyenfallet
Det har vært tendenser til isgang i Lomma nedenfor Vøyenfallet, og rester av isflak ligger igjen. Istykkelsen var nær 50 cm, og det er også avstanden ned til dagens vannstand.
Se på bildet -
Begynnende vårvannføring i Vøyenfallet
Det varme været den siste tiden har satt i gang snøsmeltingen, og vannføringen i Lomma har økt noe. I Vøyenfallet har vannet brutt gjennom ispanseret flere steder. Av ukjent grunn har også den gamle kverna i fossen forsvunnet. Nå står bare pillarene igjen, sammenlign øverste venstre hjørne i bildet med samme sted på bilde nr. 24082. Bilde nr. 30198 viser kverna slik den sto.
Se på bildet -
Fuglerede i snøen
Den rødlistete orkidéen fuglerede vokser i Dæliskogen, men uten bladgrønt og med uanselige blomster er den vanskelig å se sommerstid. Vinterstid derimot holder den seg, som bildet viser, opprett i snøen selv etter en våt høst og en vinter med svært vekslende vær. Utseendet er ganske typisk, og gir et godt hint om hvor man bør lete neste sommer. Bilde nr. 25705 med tekst viser planten om sommeren og gir mer informasjon om den. Fuglerede er ikke årviss, og dette var den eneste som blomstret i 2020.
Se på bildet -
Laksender i Lysakerelva midtvinters
I strykene et stykke nedenfor Hammarfossen holdt et laksandpar til. De livnærer seg av småfisk, men også av snegler og muslinger. Navnet har de fått etter hannens underside, som er svakt laksefarget vinter og vår. Hunnen har brunt hode med strittende nakkeragg. Trekkfugl til Danmark, særlig i harde vintre, men noen få overvintrer i Norge i isfrie områder.
Se på bildet -
Kaldt ved Osdammen
Også nedenfor fossene over demningen ved Osdammen har fossetåka satt sitt preg på landskapet. Her har vi sett fossekall tidligere, men ikke denne dagen.
Se på bildet -
Dykalbene i Bogstadvann
Tømmerdoppene i Bogstadvann, også kjent som dykalber, står igjen som et minne fra den tiden da det fortsatt var tømmerfløting i Sørkedalselva. Men også her gnager tidens tann ubønnhørlig: Sammenlignet med bilde nr. 20877 fra 1995 har noen forsvunnet helt, og resten har forvitret mer eller mindre.
Se på bildet -
Hammardammen med rester etter et fundament
Ovenfor Hammarfossen er lokalklimaet tørrere, ikke rim på trærne, og bare små rimflak på ujevnheter nær åpent vann. Rett ovenfor demningen er restene etter et laftet steinkistefundament synlig. På høyre elvebredd sto en kald gråhegre og speidet da vi kom, men den hadde kameraskrekk og fløy sin vei da den så kameraet.
Se på bildet -
Kaldt ved Hammarfossen
Den lange kuldeperioden har satt sitt preg på området nedenfor Hammarfossen. Her danner fossen sitt lokale miljø: Dråper fra fossespruten lager isformasjoner der de treffer, mens fossetåka sørger for tykke rimlag på terreng og trær ellers.
Se på bildet -
Hornigårdene med Kolsås i bakgrunnen
Ved nordenden av Stovivann ligger også Hornigårdene, dit det går brøytet turvei over jordene. Det er klar og fin utsikt til Kolsås-massivet, men ved sydfoten av dette er litt av den brune smogen over Oslogryta synlig. Bare en halv time senere hadde et svakt vinddrag fra syd ført en del av den inn i dalen mellom Kolsås og Tanumplatået.
Se på bildet -
Nordre Ståvi gård
Ved nordvestenden av Stovivann ligger Ståvigårdene, som vannet har navn etter. Det mørkebrune huset ligger ved starten av utløpet fra Stovivann, men vi kjenner ikke funksjonen til dette.
Se på bildet -
Jordveien etter husmannsplassene Libakke
På vestsiden av Stovivann var det et såpass flatt område at det ble anlagt to husmannsplasser med jordveier. Nå er det bare ruiner og et styvingstre igjen, se bilde nr. 32483 for mer informasjon. Bildet viser også at det hadde vært stor trafikk på vannet. Det var også tallrike sprekker i isen, og det var som om det gikk et middels tordenvær med enkelte kraftige brak når isen sprakk opp mens vi gikk på vannet.
Se på bildet -
Ispilkere på Stovivann
På Stovivann var det flere steder ansamlinger av pilkehull. De fleste hørte ut til å være betjent av østeuropeere, her fra Litauen etter bilskiltene å dømme. De hadde selvgående pilkemaskiner så de kunne betjene flere hull samtidig.
Se på bildet -
Sump med dunkjevle syd i Stovivann
I sydenden av Stovivann er det et sumpområde med kratt og bestander av sverdlilje og dunkjevle. Vanskelig passerbart sommerstid, her blir det både krabbing i storsteinet ur og en betydelig omvei for å komme rundt.
Se på bildet -
Vestsiden av Stovivann
Den bratte østsiden av Ringiåsen med mange stup og skrenter utgjør vestsiden av Stovivann. Åsen i bakgrunnen er Svartoråsen med Hornigårdene på flaten til høyre for denne. Bildet er tatt nær sydenden av vannet, hvor mange ispilkere har prøvd lykken og målt istykkelsen.
Se på bildet -
Stupet med den vanskeligste passasjen langs Stovivann
På gamle orienteringskart er det merket sti langs vestsiden av Stovivann. Som bilde nr. 34274 viser, kan det være et ganske utfordrende veivalg. Fra isen er det bedre oversikt over dette partiet og flatene med den gule lavarten der. Stien går rett ovenfor det nedfalne treet et stykke ovenfor isflaten. Originalbildet i full oppløsning viser også den bøyde rota som forbinder de to hyllene som stien går på.
Se på bildet -
Sæteren gård i skygge og -10 grader
Fra klatretårnet på Sæteren gård er det også bra utsikt. Her oppe var det fortsatt sol, men på gården var det skygge og -10 grader. Lenger syd badet Haga golfbane fortsatt i sol, så følger Oslofjorden og Nesoddtangen. Den lyse flekken bak bjørkegreinene viste seg å være Color Fantasy, som vel har skiftet opplagsplass.
Se på bildet -
En tilfrosset foss i Sæterbekken
Dette er den best kjente fossen i Sæterbekken, hvor blåstien går helt inntil. Denne dagen var den helt tilfrosset, og ganske stille. Den lange fossen i flere etasjer nedenfor gikk delvis åpen, og ga mye lyd fra seg. På bilde nr. 35592 kan du se hvordan det så ut her 1. november 2020.
Se på bildet -
Sæterbekken mini-canyon
Ovenfor vadestedet på bilde nr. 24786 går bekken i en ganske trang kløft med stup på begge sider. Her har den demt seg opp med is til et vann som dekker hele dalbunnen. Krevende å passere sommerstid, umulig nå.
Se på bildet -
Høy vannstand ved vadestedet i Sæterbekken
Nedenfor vadestedet på bilde nr. 24786 kjøyver det kraftig, og det har etter hvert bygd seg opp en isdemning, slik at trærne står i vann. Her er det ingen mulighet til å krysse bekken nå. Ellers er det gode turmuligheter for de som har støvler med pigger eller brodder.
Se på bildet -
Sæterbekken går stedvis fortsatt åpen i kulda
Til å være midtvinters, er det fortsatt ganske stor vannføring i Sæterbekken. Til tross for en ukes tid med et titalls kuldegrader, er det noen åpne partier, og der gir bekken kraftig lyd fra seg. Dette er fossen rett nedenfor vadestedet på bilde nr. 24786.
Se på bildet -
Isslottet ved Østernvann 2021
I januar er det spennende å se om det blir noe isslott i Hestemyrbekken, se bilde nr. 18458 fra 2013 og bilde nr. 24793 fra 2016. I år er utsiktene dårlige, selv etter en våt desember og en kald januar så langt. Det har ikke bygd seg opp noen isdemning som leder fossen over fremspringet til høyre i bildet, så da må vel Barnas Turlag nøye seg med istapper.
Se på bildet -
Åsbråtakleiva er åpnet for ferdsel igjen
I september 2019 gikk det et stort steinras over den gamle driftsveien i Åsbråtakleiva, og stien der ble sperret for all ferdsel. Senere ble det åpnet for å passere raset igjen, men det ble bare delvis ryddet, og tråkket går i storsteinet ur. Med snø er passasjen ganske krevende, for nå har den våte snøen frosset til og dekker mellomrommene mellom blokkene, men den tåler ikke vekten av en person. Med forsiktighet går det likevel ganske greit.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Åsand badeplass – lite vann og mye sand 06.05.2021 12:43
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen