I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Demningen ovenfor Sliperiet: tappeluken
Demningen ovenfor sliperiet var reguleringsdemningen for vanntilførselen til sliperiet. Dette var tappeluka, med jernbolter og rester av føringer av treverk. I hogstfeltet nedenfor finnes fortsatt rester av understøttelser av gråstein med jernhaker til rørledningen fra demningen.
Se på bildet -
Demningen ovenfor Sliperiet: luftsiden
Bilde nr. 31560 viser demningen i dalen overnfor Sliperiet sett fra vannsiden. Fra det bildet er det vanskelig å bedømme dimensjonene, men på dette bildet fra luftsiden må Atie igjen tjene som målestokk. I bakgrunnen kombinert traktorvei og rødmerket skiløype.
Se på bildet -
Blyverket ved Myllselva
Den første industrielle installasjon langs Myllselva var Blyverket. Blymalm ble funnet noen steder i Grua-området, gjerne blandet med litt sølv. Det gjorde utvinning interessant,og langs Myllselva ble det reist et større anlegg med blant annet smeltehytte i nedre del av elva. Første smelting skjedde i 1794. Nå er slagghaugene de mest tydelige sporene etter denne virksomheten. Disse finnes rett overfor Bolchen Træsliberi på motsatt side av elva.
Se på bildet -
En fangdemning nedenfor Bolchen Træsiberi
Rett nedenfor Bolchen Træsliberi står disse restene av en demning. Det må ha vært en fangdemning til en eller annen installasjon lenger ned i elva, for det er ikke plass til noe reservoar på oversiden, kanskje til Blyverket. Demningen holdes på plass med jenbolter i hull som er boret ned i svaberget som elva renner over.
Se på bildet -
Bolchen Træsliberi: en sold grunnmur
Bilde nr. 31562 viser grunnmuren til Bolchen Træsiberi, men gir ikke noe klart inntrykk av dimensjonene. Her tjener Atie som målestokk, og viser at selve muren er meget solid, men grunnflaten på sliperibygningen er ganske smal. Her må det ha vært flere bygninger til for- og etterbehandling av kubb og tremasse. Bilde nr. 32130 fra Kistefos Tresliperi viser slipeapparat med horisontal aksel, som nok hadde fylt opp hele bygningen alene.
Se på bildet -
Masovner ved Bærums Verk
Den første masovnen, Tobias Kupfers «Hohe Ofen», ble bygget ved Wøyen Gård i 1622, men revnet ved første gangs bruk, og fungerte aldri tilfredsstillende. Gabriel Marcelis flyttet aktiviteten til nåværende Bærums Verk i 1641-43, og Reinhart Stiger bygget der en dobbel vallonsk masovn som smeltet magnetitt med godt resultat. Den lokale jernmalmen hadde da tatt slutt, og malmen ble nå hentet fra verkets egne gruver på Sørlandet. I perioden 1768 – 1782 ble en ny engelsk-vallonsk dobbeltovn bygget og forbedret under Conrad Clausens ledelse. Den var vellykket og driftssikker, og var i drift helt til 1874. Bildet, som er stilt til disposisjon av Bærum bibliotek og fototeknisk behandlet av undertegnede, er et håndkolorert kobberstikk av C. A. Lorentzen fra 1786, og viser den siste masovnen på Verket.
Se på bildet -
Varm sol ved Øyevann
Etter en soppekspedisjon i tett og skyggefull skog var det fristende å varme seg litt opp igjen ved Øyevann før tilbaketuren til Franskleiv. Bildet av Øyevann med begynnende høstfarger og i litt gyllen sol står ikke mye tilbake for vinterbilder fra samme sted, men med blauthøl og flytetorver er dette ikke turterreng når det er barmark.
Se på bildet -
Kølabonnen Buråsbonn i Vestmarka
Buråsbonn er én av de tallrike kølabonnene i Vestmarka, og er kjentmannspost denne perioden. I Kjentmannshåndboken står det at malmen i dette området (Vestre Bærum) ikke var god nok. Det er ikke riktig: Jernmalmen her var jernglans, i motsetning til magnetitt ellers i landet. Jernglans var lettere å bearbeide til jern i de primitive renneverksovnene, eller rennherdene, som var i bruk til begynnelsen av 1600-tallet. Innledningsvis ble derfor malm fra Vestre Bærum fraktet til Kongens jernhytter langs Akerselva. Langs Lomma var det fossekraft, i omegnen skog for produksjon av trekull og kortere transport av jernglans. Kongen ga derfor Paul Smelter i oppdrag å etablere nye jernhytter der i 1610. I 1615 ble de gamle langs Akerselva lagt ned. Kilder: bl.a. geolog Johannes A. Dons (1920 – 2009). Se også bilde nr. 27275 og bilde nr. 32086.
Se på bildet -
Stier og veier var som bekker og gjørmebad
Som turledere for DNT Senior Turbussen er det alltid lurt å rekognosere på forhånd. Her krysser Atie den delen av en større bekk som renner i anleggsveien til Ramstadsjøen, antageligvis bygget i forbindelse med vannverket i 1951. Vannet i bakgrunnen dekker fortsettelsen av veien. Vann og gjørme på stier og veier gjorde at turene til Huldreheim måtte legges om og også flyttes. Og under turen i morgen spår yr.no styrtregn og 25 mm nedbør!
Se på bildet -
En av ruinene etter gamle Huldreheim
Den første hytta Huldreheim ble satt opp i 1893 av konsul William Duborg på denne plassen, men den ble flyttet allerede i 1894 og erstattet av en større hytte på samme sted. Dette er derfor ruinen etter den andre hytta. Nå har skogen tatt over nærområdet, men her må utsikten over Ramstadsjøen i alle retninger ha vært formidabel. Bebyggelsen ble revet i 1958 etter at Ramstadsjøen ble drikkevann i 1951. Etter dette ble ruiner brukt som grunnlag for enklere og midlertidige byggverk som gapahuken på bilde nr. 32016.
Se på bildet -
Nye Huldreheim speiler seg i Ramstadsjøen
DNTs nye hytte Huldreheim ved Ramstadsjøen er målet for DNT Senior Turbussen denne uken. Det har blitt et trivelig sted, som her speiler seg i ei vik av Ramstadsjøen.
Se på bildet -
Kirkebyvangen 1918: husene fra 1917
Dette bildet er oktoberbildet i Nittedal Historielags kalender for 1998, da utlånt av Else Bjørgen. Det er nå forstørret og fototeknisk behandlet av undertegnede. Det viser at låven lå rett bak låvebrua, og at det mellom det oppmurte fundamentet og låven var det ei låvebru av treverk.Til høyre for låven og noe lenger bak lå beboelseshuset med inngang og to skorsteiner. Til høyre for dette og noe lenger fram var det et stort uthus.
Se på bildet -
Kirkebyvangen 2019: det vokser igjen
Området rundt Kirkebyvangen ble snauhogd rundt årtusenskiftet. Nå er ungskogen i ferd med å vokse til, og det gjør oversikten vanskelig. Bildet viser fundamentet til låvebrua og grunnmuren til en større bygning. I flere av de andre områdene med tett ungskog er det også steinrøyser som tyder på at her var det flere hus. Bildet viser de to tydeligste ruinene. Bilde nr. 31970 og bilde nr. 31971 viser ruinen til venstre i bildet i 1997 før området ble snauhogd. Under bilde nr. 25716 gir Anka Nordenborg en kort sammenfatning av historien til stedet.
Se på bildet -
Kirkebyvangen 2019: innsyn gjennom buegangen i grunnmuren
Bueganger som denne finnes ofte i grunnmuren til eldre låvebygninger og indikerer at dette har vært en låve, og ikke et beboelseshus. Mer om dette under bilde nr. 31968 fra 1918 og bilder fra 1997 (bilde nr. 31970, bilde nr. 31971 og bilde nr. 31972). Nå har muren ovenfor buen falt ned, og villnisset overtar utvendig og innvendig. Som bilde nr. 31970 viser, var muren i 1997 fortsatt hel, og det var åpent utenfor og innenfor. Bilde nr. 31972 viser utsikten gjennom buegangen i 1997.
Se på bildet -
Søndre Klopptjern: den nordre kloppa
Når tjernet heter Klopptjern, bør det også ha en klopp. Her er den nordre, med en lav tømmerdemning forsterket med gråstein under. Vannet er demt opp slik at det nå har to avløp, dette og et lenger syd, også det med klopp.
Se på bildet -
Søndre Klopptjern: et ganske idyllisk skogstjern
Blåstien fra Aas Gård over Hagerupfossen går forbi Søndre Klopptjern, et idyllisk tjern med vannliljer, mosegrodde småøyer, stup, og rasteplass med badebrygge. Et populært turmål for beboerne i Tøyenfeltet.
Se på bildet -
Hagerupfossen: hit, men ikke lenger?
Da jeg kom opp igjen til båstien, sto det et rådvilt par der. De hadde gått blåstien i går og overnattet innenfor, men på tilbaketuren i dag møtte dette synet dem: Der det var tørr og grei klopp i går, var det bratt, våt og oversvømmet klopp i dag. Og Hagerupfossen er lang og bratt. Jeg fortalte dem om «omkjøringen» og vadestedet høyere oppe, men de kom ikke ned på den andre siden mens jeg var der.
Se på bildet -
Hagerupfossen fra nedsiden av stupet
Det er vanskelig å få et skikkelig inntrykk av fosser fra oversiden. På nedsiden laget fossetåka vanskeligheter, og også her er det vanskelig å finne en passende målestokk. Men det at det tok over 20 minutter å ta seg ned hit, sier noe om hvor bratt og kronglete terrenget er her.
Se på bildet -
Hagerupfossen kaster seg ut over et stup
Hagerupfossen er ganske frisk der blåstien krysser den, men videre nedover blir det brattere, og fossene enda friskere. Her, ca. 100 meter nedover langs bekken, kaster den seg i vifteform ut over et vel fem meter høyt stup.
Se på bildet -
Hagerupfossen: klopp med brukket rygg
Nattens regnvær ga muligheter til å få noen mindre tamme bilder av Hagerupfossen i Sæterbekken øst for Aas Gård, og vel så det. Bærestokkene i kloppen på blåstien hadde brukket, og selv med sko med pigger var det uforsvarlig å forsøke å ta seg over den på grunn av sleipe stokker og stri strøm. Det var merket «omkjøring» oppover langs bekken, men bekken var for stri til å vade der. Men ca. 100 meter oppover var det et brukbart vadested på en på kartet umerket sti, så det ble redningen.
Se på bildet -
Tappe-/reguleringsdemningen i Kubbdammen
I østenden av Kubbdammen ble det bygget en tørrmurt gråsteindemning med tappe-/reguleringsluke. Det står fortsatt jernbolter igjen etter festene til luken. Navnet Kubbdammen hentyder at dammen hadde noe å gjøre med kubb, dvs. tømmerstokker med lengde 60-80 cm som ble slipt i sliperiet. Kanskje var dammen et oppbevaringsmagasin for kubb, som skal være gjennomtrukket av vann før sliping. I demningen er det ikke spor etter noen rørledning til turbinen som drev sliperiet, men nedenfor er det spor etter en kanal og kanskje grøft for rørledning, som fører til en mulig fordelingsdam.
Se på bildet -
Atthaldsdemningen i Kubbdammen
Kubbdammen var det siste vannmagasinet før Bolchen Træsliberi. Det var en naturlig fordypning i terrenget med største lengde ca. 170 meter og største bredde ca. 125 meter. I syd ble det bygget en atthaldsdemning i jord blandet med stein. Som bildet viser, er den nå ødelagt av erosjon ved flom etter at tresliperiet ble lagt ned. Selve Kubbdammen er nå en nokså bløt og tettvokst myr med et grunt og sivbevokst vann i sydenden.
Se på bildet -
En 600 meter lang håndgravd kanal
Fra Noackdammen til Kubbdammen ca. 150 meter sydvest for Friland ble det håndgravd en 600 meter lang kanal. Kanalen er ødelagt der den krysser Vestbygdveien, og er gjemt av kratt der den går nær og parallelt med veien, til veien svinger av mer mot øst. Det er nokså overraskende at vannet ble ledet i denne retningen, fordi terrenget stiger mot ønsket fallretning. På enkelte steder, slik som på dette bildet, er kanalgrøften da mer enn tre meter dyp. Med tilgjengelig redskap på 1870-tallet må dette ha vært et voldsomt slit i den ganske storsteinete morenegrusen.
Se på bildet -
Noackdammen og demningen
Det var ikke bare ved Sliperiet at Myllselva ble ledet vekk fra sitt naturlige løp. Også før den nedre brattere delen ble vannet ledet vekk for å drive turbinen på Bolchen Træsliberi. Denne tørrmurte gråsteindemningen, bygget av dambygger Noack Olsen, demte opp et magasin i Myllselva , og ledet elva inn i en håndgravet kanal på 600 meter til enda et magasin, Kubbdammen. Demningen brøt sammen under storflommen i 1908, men ble gjenoppbygd. Den er nå merket med oppslagstavle langs Vestbygdveien, men restene ligger på motsatt side av elva, og er vanskelige å se fra oppslaget.
Se på bildet -
Bolchen Træsliberi
Også i den nedre bratte delen av Myllselva ble det anlagt et tresliperi på 1870-tallet. Det fikk navn etter Hans Bolchen, som var primus motor i arbeidet. For å drive dette og skaffe til veie tømmer (kubb), ble det gravd kanaler og bygget demninger for å øke fallhøyden, se bilde nr. 31561. Denne solide muren skal være grunnmuren til fabrikken. Her er ikke spor etter noen turbin, men litt lenger ned i elva er det noe som ligner på en liten fangdemning. Men drivvannet skulle komme fra Kubbdammen, og den skulle ligge i en helt annen retning. Her er det mye usikkert. Dette anlegget ble også delvis ødelagt av en flom i 1908, men ble bygget opp igjen. Det ble nedlagt før 1914.
Se på bildet -
En 300 meter lang håndgravd kanal
Mesteparten av året har Myllselva ganske liten vannføring, så for å holde Bolchen Træesliberi i drift var det viktig å samle inn så mye vann som mulig. Denne håndgravde kanalen fra Myllselvas den gang nokså tørrlagte løp og videre langs gjerdet rett ovenfor Friland ledet lekkasjevann fra Noackdammen og vannet i bekken fra Klattertjern til fordelingsdammen ved Friland.
Se på bildet -
Demningen ovenfor Sliperiet
Denne demningen har vært gjemt av stor skog i mange år, og var nok temmelig ukjent, selv om skiløypa gikk rett forbi. Nå har flatehogsten åpnet opp landskapet, og slik tar den seg ut fra skiløypa en julidag. Bak demningen er det nå nesten gjengrodde øvre delen av magasinet til saga, Knippahøla, synlig.
Se på bildet -
Demningen i Fløyta i Myllselva
Fløyta, også kjent som Myllsfløyta, er tjernet rett øst for Mylla dam. Fløyta var også demt opp med en demning for at vannet i elva skulle bli ført over til enda en dam rett ovenfor Sliperiet, se bilde nr. 31560. Men hvor var nå denne demningen? Fra brua over elva ser det ut som om elva bare har skåret seg gjennom en jordrygg. Men går du øst for og nedenfor denne, viser denne tørrmurte demningen seg. På vannsiden har den blitt forsterket med en solid jordvoll.
Se på bildet -
Gruva i søndre Ramndalen
Denne gruva er et bevis på at det ble funnet drivverdig malm i Ramdalskollen. Her var det mest sink og noe kobber. Både sporvekselen på bilde nr. 31557 og steintippen utenfor gruva viser at her var det betydelig produksjon og bruk av vagger til transport. Bunnen i stollen er dekket av vann og sleipe steiner, og stollen fortaper seg i mørke, slik at det ikke er mulig å bedømme hvor langt den egentlig går innover. Drften ble avsluttet i 1914.
Se på bildet -
På rett spor til gruva i søndre Ramndalen
I perioden 2000 -2002 var det kjentmannspost ved gruva i søndre Ramndalen, se bilde nr. 31558. Siden da har det vokst til tett kratt langs og i traktorslepet i dalen, og oversikten er nå dårlig. Da er det kjekt med denne sporvekselen som viser veien til gruva og samtidig fungerer som en slags bru over bekken.
Se på bildet -
Et skjerp på Ramndalskollen
I tillegg til dagbruddet er det et stort antall skjerp øst på Ramndalskollen. Dette er et av de middels store, et stykke syd for dagbruddet på bilde nr. 31555. Kollen har ganske bratte sider, og bare bruddstykker av tråkk. Det kan være lurt å angripe den fra sydøst fra det flatere partiet der blåstien fra Spenningsby går under kraftledningen, og det er et ganske tydelig tråkk i bratta.
Se på bildet -
Dagbrudd på Ramndalskollen
Rundt århundreskiftet 1800/1900 var det stor interesse for leting etter kobber, svovel, sink og bly. Et engelsk firma tok for seg Ramdalskollen, og satte tydelige spor etter seg der. Dette nå vannfylte dagbruddet på platået på østsiden av selve kolletoppen er det mest tydelige vi fant. Vi fant ikke spor etter noen opparbeidet transportvei derfra.
Se på bildet -
Demningen i Mylla: Mylla dam
Ved utløpet av innsjøen Mylla sto i 1887 en eldre demning som demmet opp 1 alen, og hadde vært manøvrert til fordel for en nedlagt mølle og et sagbruk. I 1887 ble det reist et mindre tresliperi ved Myllselva. Tresliperiet fikk rett til å forhøye demningen med 1 alen og til å bruke vannet til drift av sliperiet, som deretter bygget en helt ny tørrmurt gråsteindemning. Den fikk toppdekke av betong i 1955.
Se på bildet -
Ruiner ved Mylselven Træsliberi
Mylselven Træsliberi ble etablert i 1887/88 og utnyttet de øvre fallene i Myllselva. Vannet dit ble ledet gjennom et system av demninger og kanaler til en dam, og derfra gjennom en rørledning ned til bunnen av sliperiet. Dette var et stort anlegg med fabrikkbygninger og boliger for ledelsen og arbeidere. Sliperiet skiftet senere navn til Lunner Træsliperi, deretter til Lunner Træmassefabrik. Sliperiet gikk konkurs i 1929/30, og alle bygninger er nå revet. Bildet viser sannsynligvis dammen som samlet opp vannet til saga på bilde nr. 31552.
Se på bildet -
Ruiner etter saga nedenfor Mylselven Træsliberi
I tiden da Mylselven Træsliberi var i drift, var det store dimensjoner på tømmeret. Med gode priser på skurlast var det mer lønnsomt å bruke de grove stokkene til materialer og bare lage tremasse av mindre dimensjoner og avkapp. Eieren av Mylselven Træsliberi bygget da en turbindrevet sag rett nedenfor sliperiet. Turbindriften gjorde det mulig å utnytte vannet fra sliperiet en gang til. Bildet viser søylene som sagbygget sto på, og en drivaksel med to remhjul. Sagdriften opphørte i 1949.
Se på bildet -
Demningen ved Storfløyta i Myllselva
Fra bilveien ser det ut som ei bru, men det er en demning med bunnluke, tappeluke eller muligens fløtningsløp, og overfall på to nivåer. Dette er en tørrmurt gråsteindemning, antageligvis bygget etter storflommen i 1908, og senere tettet med støp på vannsiden. Flytetorver demmer nå opp vannet før demningen.
Se på bildet -
Storfløyta i Myllselva
Tjernet Storfløyta er synlig på nordsiden av veien mellom Svartbekken og Sliperiet (Mylselven Træsliberi). Dette er ikke et naturlig tjern, men et oppdemt vannmagasin for industrien som lå lenger ned langs elva (Bolchen tresliperi). Nå er bunnluka åpen og vannstanden på minimumsnivå, og tjernet vokser igjen med siv.
Se på bildet -
Auretjern sommerstid
Det er flere bilder av dette Auretjernet (ved Auretjernsetra) i Markadatabasen, alle vinterbilder. Men tjernet er verdt et besøk også sommerstid, særlig nå når det er lagt en ganske tørr blåsti i lia på østsiden litt innenfor den heller våte stien i skiløypa. Fjærskyene (Cirrus) viser at væromslag er i vente, og allerede før Jevnaker ble den tykke skyveggen i syd godt synlig.
Se på bildet -
Auretjernsetra: gammel laftekunst
Gjennom restene av tilbygget til setra vokser det nå et stort tre. I skyggen under dette har ikke brenneslekrattet fått fotfeste, og bølgeblikket fra taket gir også dårlige vekstvilkår. Her kan gammelt, godt laftehåndverk fortsatt beundres. Mer informasjon om setra er dessverre ikke åpent tilgjengelig på Internett.
Se på bildet -
Auretjernsetra: ruin med brenneslevern
Ruinen av Auretjernsetra er ikke lett tilgjengelig sommerstid, omgitt av tett og høyt brenneslekratt som den er. Men det langt fremtredne forfallet er likevel godt synlig.
Se på bildet -
Store Klattertjern
Store Klattertjern er et pent skogsvann nordøst for Svartbekken p-plass. Langs vannet er det flere fine leir-/rasteplasser, og det skal være godt besøkt i helgene. Det skal også være et godt fiskevann med til dels stor, men sky ørret. Denne dagen var det ganske stille for folk der.
Se på bildet -
Rast ved Huldreputten
På toppen av stupet var det fint med en rast i solskinnet. Her var det utsikt mot Fjellsjøhøgda og Bislingflaka, og ganske fritt for mygg og stikkefluer. I vannet nedenfor var det tallrike vak av småfisk.
Se på bildet -
Huldreputten syd for Store Klattertjern
Syd for Store Klattertjern ligger Huldreputten, et litt langstrakt myrvann med stup langs den ene langsiden. Enda et av tjernene i Marka med huldernavn, andre er Huldertjern i Vestmarka, bilde nr. 28201, Huldretjern på Krokskogen syd for Spålen, bilde nr. 27740, og Huldretjern i Nordmarka nordvest for Mago, så langt uten bilde. Huldretjernene har dobbelt bunn og gjerne stup langs minst én side.
Se på bildet -
Værhardt på åsryggen vest for Kolsåsputten
Jordlaget på åsryggen vest for Kolsåsputten er skrint, så her vokser det for det meste spredt furuskog og lyng. Furuene bærer preg av at det er værhardt her, mens større områder med død lyng er en følge av fjorårets tørkesommer. Herfra er det flere punkter med bra utsikt over Vestre Bærum. Omtrent midt på dette bildet blinker det i Stovivann.
Se på bildet -
Flaggsprettpost syd for Kolsåsputten
Vest for Kolsåsputten ligger det en liten åsrygg, og syd på denne, under en skrent, har turorienteringen Flaggspretten en post dette året. I syd ender ryggen i etasjer av stup, med en kløft mot øst. På toppen av den sydligste småkollen er det en ansamling av bærbare steiner.
Se på bildet -
Stille ved Kolsåsputten
Kolsåsputten ligger noe utenfor allfarvei i et bevokst myrområde vest for toppartiet til Nordre Kolsås. Et sagn sier at den er bunnløs. Et annet, og mer fantasifullt sagn sier at det skal ligge et vikingskip der: «lige under det høie Korsebergs Top ligger et lidet Vand, i hvilket der, efter Sagnet, skal være Kjølen av et Skib tilligemed Knærne tilsyne». Selv om det var blankt vann denne dagen, var det ingen spor etter slikt i vannet, bare noen flytetorver.
Se på bildet -
Demningen i Stovivann
Som beskrevet under bilde nr. 31530 har Stovivann vært benyttet som vannreservoar helt siden 1897. Dagens demning er mye yngre, en betongdemning med overløp i to nivåer og bunnventil med gjennomgående rør. Det hele ser ut til å være kanskje så lite som ti år gammelt, antageligvis en oppgradering av demningen fra 1950-tallet. En tett skog av velvoksne brennesler gjorde nærmere undersøkelser og bilder av demningen umulig nå.
Se på bildet -
En svanefamilie på Stovivann
Ved Jordbru flater åsryggen Ringiåsen ut, og stupene mot Stovivann avløses av barskog i temmelig bratt li. Midt i dette området ligger havnehagan Libakke, et ganske stort og åpent beiteområde, men likevel ikke synlig på bildet. Her går for tiden en hingst med hoppefølge på beite. På vannet viser et svanepar frem flokken på ca. syv unger. Til høyre i bildet Svartoråsen, fortsettelsen av Ringiåsen mot nord.
Se på bildet -
Sverdliljer på østsiden av Stovivann, stup på vestsiden
Omtrent hele østsiden av Stovivann har tett løvkratt som kantvegetasjon, og utenfor den et belte med sverdliljer på mudderbunn. På motsatt side er det helt annerledes, med Ringiåsen og stup som går over i rasmark med et belte med tett løvskog. Gamle kart og Skiforeningens kart antyder sti under stupene på vestsiden av Stovivann. Det er da også mulig å finne noen fragmenter av denne, men den er teknisk krevende, og egentlig bare for spesielt interesserte. Det var da heller ikke ferske spor etter bruk av den nå.
Se på bildet -
Pumpehuset sydvest ved Stovivann
Stovivann har vært benyttet som vannreservoar helt siden 1897, sist som drikkevannreservoar for vestre Bærum på 1950 – 60-tallet, se bilde nr. 12586 og bilde nr. 31533. Som rørstussen på huset på bilder viser, er dette et pumpehus, men for vanning av jordene til Butterud gård.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Flott utsikt over Ringerike og Holebygda 16.09.2019 16:56
- Bedre sesong enn gjennomsnittet for de siste årene 25.05.2019 15:30
Nyttige linker
Copyright 2001-19 © Skiforeningen