I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
Det var god plass på parkeringen ved Lunner barneskole. Herfra kan du gå ut i det omfattende løypenettet på jordene i dette området og nyte god plass og hyggelige møter med andre skiløpere. Alle hilser her.
Se på bildetVi ser vestover mot Ballangrud, en samling hus som var en liten bygd i gamle dager. Skiløypa går rett forbi bebyggelsen. I dette området er det mange og brede løyper over store strekninger, med lite folk, og alle hilser.
Se på bildetPå jordene her nord for E16 er vi i lavlandet nord for Nordmarka. Det er et vell av skiløyper over jordene, det er mulig å gå korte og lange runder etter eget forgodtbefinnende. Hyggelig er det også, for de aller fleste hadde tid til et hei og kanskje en liten prat.
Se på bildetDet er mange som tar den lønnsomme avstikkeren til Borgerseterutsikten når de er på tur i Ringkollen-området, og med god grunn. Her sees Krokskogstupet til venstre, Steinsfjorden til høyre og blant annet Finnemarka i det fjerne.
Se på bildetEtter solnedgang synes en svak nymåne på himmelen over Gyrihaugen, som vi ser fra Borgerseterutsikten. Tåka har ligget i vekslende tykkelse over Steinsfjorden hele dagen.
Se på bildetEtter nok en fantastisk vinterdag er det på tide å trekke inn i hus og hytter, men først må vi få med oss de flotte fargene når mørket nærmer seg. Her står vi i løypedelet Borgersetra/Ringkollen.
Se på bildetFra Borgerseterutsikten ser vi Gyrihaugen, Krokskogstupet og Finnemarka nærmest horisonten.
Se på bildetEn kald januardag når solen så vidt ned til denne gamle setra på Krokskogen. Stedet er vel knapt i bruk, for sammenlignet med dette åtte år gamle bilde nr. 18013, ser vi at enda flere vindusruter mangler. Nesseter var kjentmannspost i 1994-96.
Se på bildetDenne gamle, grønne brakka står blant hytter og uthus på Nessetervollen. Langveggen er hullete, og på den andre siden er tre-fire grantrær svært nærgående.
Se på bildetDette huset på Nesseter er stabilisert med stålplater, noe som er observert og kommentert flere ganger før, blant annet på bilde nr. 18017. Bebyggelsen ser ikke mye brukt ut, men noen hadde truget forbi her for ikke så lange siden, og veien er ganske nylig brøytet helt til snuplassen, der også kjentmannsposten var plassert i 1994-perioden.
Se på bildetDet er flere hus/hytter og uthus på Nesseter. Ifølge teksten i kjentmannsheftet fra 1994 var setra brukt som forlegning av Milorg i krigens siste år. Om det gjelder dette uthuset, vites ikke.
Se på bildetDe oppdagelseslystne kan fort få seg et ærend på Ullernåsen. Denne toppen på 452 moh. ligger ved skiløypa mellom Finneflakseter og Sollihøgda. Utsikten er noe begrenset, best mot sørøst.
Se på bildetI den noe utfordrende løypa mellom Finneflakseter og Sollihøgda, ved Ullernåsen på 452 moh., møtte fotografen løypekjører Dag Skruklien. Det ble en hyggelig prat denne knirkekalde januarfredagen, med sol fra blå himmel. Vi var nokså enige om at løypa er lettest å forsere uten spor.
Se på bildetRett sør for løypekrysset ved Finneflakseter er det åpent etter hogst, og vi snur oss og får vidt utsyn nørdøstover. Så gikk fotografen videre sørover i denne noe utfordrende løypa.
Se på bildetDet er greit å gå på ski til Kongens utsikt, men en del gikk også på beina. Utsikten var det ikke noe å utsette på denne flotte søndagen
Se på bildetKjente åser i vinterskrud, sett fra Kongens utsikt. Under tåka ligger den delvis islagte Steinsfjorden.
Se på bildetDet er verdt å ta en stopp på toppen av bakkene nord for Finneflakseter.
Se på bildetHer kan du velge kort tur til bolledisken på Sørsetra (til venstre) eller lengre tur i skuterspor til Sollihøgda.
Se på bildetDa fotografen passerte Damtjern parkering ved 11.30-tiden, gikk tankene til utfarten i mer bynære strøk. En bekjent meldte om at de var på By i Lommedalen kl. 8.15 for å få plass.
Se på bildetTurpostkassen rett under Manaskardet toucher nå snøen. Nede ved stistart ved Elstangen er det mye mindre snø.
Se på bildetBlåstien i Manaskardet lar seg bruke også nå med mye snø, delvis takket være en som har gått her på truger. Utenfor stien er snøen løs og dyp.
Se på bildetDet er mye snø i Manaskardet, så Bleu-steinen er ikke lett å få øye på. Fotografen forsøkte seg utpå, men sto til livet i løssnøen og ga opp. Blåstien opp fra Elstangen var ok å gå til fots. Noen hadde truget opp og pakket snøen, men vi sank nedi titt og ofte, så de ni minusgradene var ikke spesielt merkbare før nedoverturen startet. For fotografen ble dette den siste «slengeren» i kjentmannsheftet fra 1998.
Se på bildetEtter en tur i løssnøen opp på den bratte Smedmyrkollen, kom fotografen til løypekrysset i enden av Bjørnebergveien. Et enslig skispor går i retning Heikampen, men det er uklart hvor langt det går. Det var urørt snø på dwn andre siden, dvs i krysset ved Hansemyr (eller Treskoningsmyr, som det står på kartet).
Se på bildetSelvtråkk er veltråkk, det er i hvert fall god trening og fin variasjon fra løypegåingen. Målet var Smedmyrkollen, litt bortenfor bildehorisonten.
Se på bildetPå vei over Smedmyra i den foreløpig upreparerte løypa, kan Heikampen skimtes i horisonten. Dette var en god, gammeldags vinterdag.
Se på bildetDette er også Oslo. På Smedmyrkollen en kilometer nord for den mer kjente Heikampen er det fin utsikt over vinterland. Det er hugget noen bokstaver i berget, men den leteaksjonen får vente til sommeren. Kollen hadde kjentmannspost i perioden 1998-2000.
Se på bildetSnøen er vakker, men dyp og løs, så det ble en tung tur opp på Smedmyrkollen på smale ski. Kollen er stort sett omkranset av loddrette skrenter, men fotografen fant en mulighet. Kollen hadde en kjentmannspost i 1998-2000.
Se på bildetBortenfor preparerte spor ligger eventyret. Her har fotografen funnet en passasje opp på Smedmyrkollen, som stort sett er omkranset av loddrette skrenter. Mikroekspedisjonens mål var denne kollen, som var kjentmannspost for drøyt 20 år siden.
Se på bildetBortsett fra enkelte kjentmannspostjegere for drøyt 20 år siden og noen toppsamlere, er det knapt folk på Smedmyrkollen, Heikampens 496 meter høye nabo i nord. Kollen var målet for dagens tur opp fra Sørkedalen. Etter løypekrysset i enden av Bjørnebergveien var det slutt på preparerte spor, og her over Smedmyra var det selvtråkk som gjaldt. Kollen befinner seg inne blant grantrærne forut, og viste seg å ha bratte skrenter på nesten alle kanter, så toppfremstøtet ble en liten styrkeprøve på smale ski. En herlig stund, synes fotografen.
Se på bildetPå Bjørnebergveien går det fine spor. Kanskje er det fordi hun gamle kroken til venstre passer på? Det er mange spennende fantasifigurer i skogen nå.
Se på bildetSnøen pynter opp på Vettakollen på årets første søndag. Et kvarter før klokken 12 står solen på sitt nesten høyeste denne dagen - men også nesten på sitt laveste i løpet av året. Bildet lyver litt, for fotografen var slett ikke alene på dette flotte utsiktspunktet.
Se på bildetMed solskinn på årets tredje dag var det mange som tok turen ut. Selv her rett under utsiktspunktet på Vettakollen var det skispor å se, selv om de fleste går her til fots.
Se på bildetKSI-hytta er ferdigbygget etter brannen for to år siden, men det gjenstår noe arbeid inne før den kan tas i bruk. Utsikten er imidlertid klappende klar. Også skiføret var upåklagelig på årets første dag. Som seg hør og bør for nye hytter nå for tiden, har også denne en del skrå vinkler.
Se på bildetSkansene ved Lahaugmoen kan fremdeles sees i form av steinhauger i terrenget. De er godt skiltet fra hovedstien på Oldtidsveien over Gjelleråsen. Skiltene er satt opp av lokale historielag i samarbeid med gamle Skedsmo kommune. Her var det en kjentmannspost i 1992-perioden.
Se på bildetSkansene på Gjelleråsen er godt merket og fremdeles synlige i terrenget. Vel verdt en avstikker fra Oldtidsveien. Kjentmannspost i perioden 1992-1994.
Se på bildetLille Svarttjern er et populært badested om sommeren, der det ligger et slapt badehåndklekast fra bebyggelsen på Holum skog på Gjelleråsen. I dag snødde det friskt, men ingen hadde (heldigvis) gått ut på den tynne isen. Her i sørende av tjernet begynner turterrenget i den ganske lille Gjelleråsmarka, som er vel verdt et besøk eller flere.
Se på bildetTo knoppsvaner og en kanadagås tok seg en svømmetur i åpent vann ved Bogstad gård. I vika ved badeplassen, bortest i bildet, har isen begynt å legge seg. En badeglad herre slo hull på isen ved en av flytebryggene før han tok seg en dukkert.
Se på bildetDet var vått både fra oven og på bakken i Kjekstadmarka dagen før lille julaften, og lite som minner om vinter. Dette er i skiløypa en drøy kilometer sør for Dikemark.
Se på bildetTorsbråtan kalles også Svenskeplassen etter Magnus og Stina fra Värmland. De flyttet inn i 1860 etter en tid på Bøsetra på Lierskogen. Her ligger det noe snø, men stiene er stort sett bare. Fotografen passerte til fots på vei mot kølabonngrana nordøst for Bertelsmyråsen. Den var kjentmannspost i 1996, men har dessverre gått over ende i siden da.
Se på bildetJuveren er en lønnsom avstikker fra sykkelruten mellom Botilrud/Norderhov kirke og Helgelandsmoen. Det er lov å sykle på de private veiene. Det er tidvis et rikt fugleliv her i Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat, i dag telte fotografen rundt femten unge og voksne svaner. Plassen i bakgrunnen på bildet heter Frøen.
Se på bildetKjentmannspost 40 i 1994 «Ovatjønn» henger fremdeles ute - i to eksemplarer. Ifølge postbeskrivelsen skulle den henge på en bjørk, men tidligere i høst la noen ut et bilde i sosiale medier om at posten fremdeles henger ute, men på en furu. Dette mysteriet forsøkte vi å løse i dag. Først gikk vi til furuversjonen, som turmakker Jarle Karlstad nylig har besøkt. Ikke veldig langt unna fant vi bjørkeversjonen. En teori er at den ble hengt ut feil (på furua), og at flere meldte fra om at den var vanskelig å finne, slik at den så ble hengt ut på riktig sted. For beskrivelsen om at den kunne finnes ved å følge en driftsvei, stemte jo perfekt, det var slett ikke vanskelig å se posten da.
Se på bildetKjentmannspost 40 i 1994 (Ovatjønn) henger fremdeles ute - i to eksemplarer. Ifølge postbeskrivelsen skulle den henge på en bjørk, men tidligere i høst la noen ut et bilde i sosiale medier der posten henger på en furu. Dette mysteriet forsøkte vi å løse i dag. Først gikk vi til furuversjonen, som turmakker Jarle Karlstad nylig har besøkt. Etter en del trasking i regn og våt snø fant vi også bjørkeversjonen.
Se på bildetManglende frost skaper mange småskumle «brudd på sambandet» i skiløypene. Det er flere av dem i denne løypa mellom Tryvann og Frønsvolltråkka, men i dagslys er de lettere å se enn på hodelykttur.
Se på bildetDet har ikke vært sol i Oslo siden 1. desember, sier meteorologene, men i dag skinte den i høyden. Her skimtes den så vidt bak Tryvannstårnet i bakgrunnen.
Se på bildetDet går en rødmerket skiløype over Verpåsen, men det står at det er to år siden forrige preparering. Med dagens regn og plussgrader ser det ut som om det er en stund til vi kan vinterbestige denne toppen, som, i likhet med naboen Slettåsen lenger nord, hadde kjentmannspost i 1994.
Se på bildetHer er Slettåsens øverste punkt, men med mindre utsikt enn ved varden på 220 moh. (20 meter lavere). Det er fin furuskog og en del bart fjell i dette området. Kjentmannsposten i 1994 sto på en furu rett ved, mens det er noe uklart for fotografen hvor posten sto i 1978.
Se på bildetDette er første gang vi har kommet over et sjakkbrett ute i skogen. På Slettåsen i Sørmarka er det bare å sette i gang. Bordet står ved varden på 220 moh., men hovedtoppen er på 240 moh., litt mer inni skogen. Slettåsen hadde kjentmannsposter i 1978 og 1994.
Se på bildet50 bilder vist.