I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Flott i Borgenvika
Det er 12-13 varmegrader, og det føles litt som påske. Rytteragertangen rett frem.
Se på bildet -
Steinsfjorden rekordtidlig isfri
Jeg kan ikke huske at Steinsfjorden har vært isfri så tidlig som 13. mars. Nordavind også, så issørpa samler seg ved Kroksund. Normalt havner den i Åsa og Steinsevja.
Se på bildet -
Føremelding fra Østmarka
Deler av siste snøfall ligger fortsatt i terrenget i åpne og skyggefulle områder, men ellers har telen gått i overflaten, og det er vått og gjørmete som her ved Katteputten. På åsryggene er det stor sett bart og ganske tørt, fint for fotturer.
Se på bildet -
Vårlig sted med utsikt til snø
Det var mildt og godt da solen viste seg over det nye fugletårnet på Fornebu. Vi så mange fugler, blant annet tjeld og gulspurv. I åsen skimtes Holmenkollbakken og Wyllerløypa. Det gule og hvite tårnet helt til venstre i bildet tilhører den nye gravlunden som bygges i Lilløykilen.
Se på bildet -
Retning uten sikt
I et buskas ved Koksabukta på Fornebulandet ligger denne store sikteplaten i stein. Pilene nærmest fotografen peker mot Haukåsen, Grefsenkollen og Tryvannstårnet, men utsikten viste seg å være svært begrenset av vegetasjonen.
Se på bildet -
Dronningfossen sett fra vest
Fra vestbredden av Hoffselva er det god utsikt til Dronningfossen. Her er det et opparbeidet flatt parti med parkbenk om lag fem meter over elveløpet. Dette var kanskje stedet hvor dronning Sophie nøt synet av fossen, men da var vannføringen gjerne mer imponerende enn på dette bildet.
Se på bildet -
Demningen i Hoffsdammen
Kort etter Dronningfossen er Hoffselva demt opp med en gråsteindam til Hoffsdammen. Det skal ha ligget en mølle lenger ned langs elva, og vannfallet ut av dammen og videre nedover kløfta kalles Møllefossen. I midten av demningen nær bunnen av denne er det på luftsiden en ganske stor ventil med flens. Selve Hoffsdammen er ganske godt fylt av sedimenter og er i ferd med å vokse igjen.
Se på bildet -
Dronningfossen sett ovenfra
Etter Bjørnebodammen og det flatere partiet på bilde nr. 33883 kaster Holmenbekken seg i en kløft utfor et elleve meter høyt stup og danner Dronningfossen. Denne skal være oppkalt etter Sophie, kong Oscar lls dronning. Kongeparet likte å ri i dette området, og dronningen syntes fossen var så vakker. Nedenfor fossen kommer Makrellbekken inn fra vest (til høyre på bildet), og den og Holmenbekken går sammen til Hoffselva.
Se på bildet -
Holmenbekken ut av Bjørnebodammen
Etter Holmendammen, bilde nr. 33790, renner Holmenbekken videre og danner de to mindre oppdemte isdammene Smestaddammen og Bjørnebodammen, også kalt Nedre Smestaddam. Fra Bjørnebodammen renner den videre i stryk og småfosser gjennom en V-formet renne i vollen nederst i dammen og et flatere parti etter dette.
Se på bildet -
Toppen av lykke
Et bål på tur er noe av det fineste som finnes. En skitur på tørrsnøføre er en av få ting som slår det. I dag måtte vi ha reist atskillige mil nordover fra Østmarka og Paddetjern for å finne noe sånt.
Se på bildet -
Den store pannekakedagen avd. Østmarka
Hvem som fant på at det er pannekakedagen i dag, vites ikke, men takk for ideen til turmat! Det ble en fin rast ved Paddetjern. Oppe på Tømmerås var det for kaldt til å slå seg ned i nordavinden i dag.
Se på bildet -
Artig bøy ved Holmevann
Naturen lager mye flott, dette treet var vridd på artig måte. Kjell løypebas studerer kunstverket. Holmevann i bakgrunnen.
Se på bildet -
Tilrettelagt toppbesøk
Benker, plakater, sikteskive og bålplass - det er blitt mange innretninger på Skis høyeste punkt, Tømmerås. En lokal Lions-klubb har sørget for dette. Informerte kilder kan fortelle at de 313 meterne over havet er det høyeste punktet herfra og til et sted i Tyskland.
Se på bildet -
Skispor, eller ...?
Ønsketenkning fra fotografen: Disse gangbanene nord for Tømmerås i Østmarka ser ut som skispor. Men det var bare vinden som minnet om vinter i dag.
Se på bildet -
Tysbast i blomst 19. februar 2020
I Dæliskogen er det rekordtidlig vår i år. Både blåveis og tysbast er i blomst, men blåveisen er kortstilket og knapt over løvdekket. På tysbasten begynte knoppene å briste allerede for en uke siden, og nå var blomstene nesten helt utviklet. Flittige edderkopper hadde nå laget sitt spinn mellom dem, godt synlig på originalbildet og også i fakrisk størrelse på det som er sendt inn til Markadatabasen.
Se på bildet -
Bart i skiløypa
Skiløypetraseen opp fra nordsenden av Østernvann mangler snø. Dette er svært uvanlig midt i februar.
Se på bildet -
Nede for telling
Dette skiltet, som ligger nede langs veien mellom Østernvannsvingen og Østernvann, er kanskje symbolet på den dårlige skivinteren i Bærumsmarka?
Se på bildet -
-
Ukjent perspektiv
Det er ikke så mange som går den blåmerkede stien mellom Tiurtoppen og Jaklefoss, men terrenget er stedvis åpent og byr på fin utsikt mot Gyrihaugen og Steinsfjorden. Utenfor venstre bildekant er det bratte skrenter, derav navnet Jakleskrenten. Og noen høydemeter lenger opp er det fint skiføre, utrolig nok.
Se på bildet -
Og bakom synger Steinsfjorden
Med lavere temperatur legger isen seg, og Steinsfjorden har «sunget» det siste døgnet. Her på Tiurtoppen er det bart og føltes vårlig, og selv om det ikke er veldig langt til Ringkollen og de fine skimulighetene der, er det et par hundre avgjørende høydemeter.
Se på bildet -
Evangelieholmen forut
Det er ikke mange dagene siden bukten i Tyrifjorden var dekket av is. Vi står i Storøysundet–Sælabonn naturreservat med utsikt mot Evangelieholmen, dit det går an å vade. Vi er bare et kort stykke unna skiløypetraseene på Røyse, men det er helt bart i terrenget. En småsur trekk var alt som kjentes av ekstremværet «Elsa», som herjer i andre deler av landet.
Se på bildet -
Vårlig ved Tyrifjorden
Fra bukta som kalles Sælabonn ser vi mot snøen nord i Finnemarka, en mark der det fremdeles er skiføre. Her ved fjorden var det mer fottur- enn skiføre, selv om vi er bare noen steinkast fra løypetraseene på Røyse. Bolten markerer grensen til Storøysundet–Sælabonn naturreservat, og underveis fant vi den nye geocachen. Ute i fjorden sees Store og Lille Svartøya.
Se på bildet -
Mild februar ved Borgenvika
Det er lite snø, ikke noe tele eller is, ikke en gang på fjellet. Men flotte kalkfuruer. Dagens skøytetur ble til fottur, da det ikke er farbar is i området nå. Grønn vinter.
Se på bildet -
Kolsåsbanen på luftig buebro
Nederst i Mærradalen, rett ovenfor Radiumhospitalet, krysser Kolsåsbanen på denne luftige og ganske elegante buebroen, bygget i 1942. Den opprinnelige planen var en 30 meter høy stein- og jordfylling som den over Lysakerelva. Etter en hard naturvernkamp i 1937 ble denne brua 30 meter over dalbunnen og med lengde 100 meter valgt i stedet.
Se på bildet -
Et landskap med fallen gammelskog
I store deler av Mærradalen er landskapet preget av vindfall. Mosegrodde og dekorative, men ikke enkle å ta seg frem mellom. Dette området er et av de med typiske vindfall, men bare i moderat mengde.
Se på bildet -
Ur, bekk og mose
Dette bildet er tatt et stykke nedenfor brua på bilde nr. 33536. Landskapet her er typisk småsteinet, løs ur, frisk bekk med store, mosegrodde steiner, og mose ellers der den kan få feste.
Se på bildet -
Bare gangvei og bekk
Dette bildet er tatt fra den nedre brua på bilde nr. 33534. Bekken renner her i stryk og småfosser gjennom ganske tett løvskog. Det er ikke plass til mer enn bekken og gangveien. Her blir det grønt og svalt og dårlig sikt når bladene har kommet på trærne.
Se på bildet -
Gammel vei, nyere bru
Dette er brua på bilde nr. 33534 sett fra nedsiden. Veien her er sirlig bygget opp med en mur av naturstein, som i årenes løp har fått et kledelig dekke av moser og bregner. I dalen er det flere sjeldne og utrydningtruede vekster.
Se på bildet -
Brua der den trangeste delen av dalen starter
Den øvre delen av Mærradalen har bratte sider, men er forholdsvis vid og flat i bunnen. Ved denne brua starter den trangeste og villeste delen av dalen. Her ender også den islagte delen av gangveien fra Huseby, og veien er bar herfra og ned til Radiumhospitalet.
Se på bildet -
Morgenbål med utsikt
Nærmarka byr ofte på fine muligheter, og restene etter hogst ble til et bål med utsikt mot Vettakollen og Oslofjorden. En perfekt, liten morgentur.
Se på bildet -
Gavlveggen mot stupet år 2020
Hytta på bilde nr. 33419 ligger nesten på stupkanten og, merkelig nok, med inngangen mot denne. Den er laftet av ganske granne lokale stokker, som også holdes sammen med tau. Bilde nr. 33425 viser hvordan den så ut for 14 år siden.
Se på bildet -
Ei hemmelig hytte
På en liten flate ved kløfta på bilde nr. 33418 ligger denne lille, primitive hytta. Garantert hemmelig, fordi den ligger innenfor et av naturreservatene. Det er ikke tvil om at den nærmer seg sitt livs aften, og det derfor ikke er tilfeldig at bildene er tatt rett før solnedgang. Til høyre for hytta i bildet er det kanskje spor etter en enda eldre grunnmur.
Se på bildet -
En liten idyll i stupene
Søndre Kolsås er omgitt av stup i alle retninger unntatt mot nord, gjerne stup i flere etasjer. Mellom to av dem ligger denne lille kløfta med en kledelig vannpytt. Terrenget før man kommer dit er ikke innbydende, bratt og steinete, med tallrike falne trær på kryss og tvers. De som diskuterer nasjonalpark i Østmarka burde ta seg en runde på Kolsås og studere hva området har utviklet seg til siden det ble vernet som naturreservat og landskapsvernområde i 1978.
Se på bildet -
Det spirer i januar
Grønt gress viser seg på jordene langs Steinssletta. Temperaturmessig kan denne januarmåneden karakteriseres som vår, sier meteorologene, men heldigvis er det skimuligheter i høyden.
Se på bildet -
Vakker myr på Slettfjellet
Nord på Slettfjellet finner vi denne vesle idyllen rett ved blåmerket sti, mellom Hestehullet og Høyås.
Se på bildet -
Folkevandring over Kalvøybrua
I finværet var det nærmest en folkevandring over Kalvøybrua, og P-plassene på Kadettangen ble etter hvert overfylte. Til venstre for bruenden ved lekeplassen hadde de badende samlet seg, for her var det ingen is å sage hull i.
Se på bildet -
Utsikt fra Kalvøyas østside mot Høvikodden
Det er isdekke mellom Kalvøya og Høvikodden, og heldigvis ingen som prøvde en tur på isen. Heller ikke var det tradisjonelle hullet til isbadere saget her i enden av naturistodden. Også på kyststien langs Høvikodden var det ganske folksomt. I bakgrunnen Henie Onstad kunstmuseum og bygningene til DNV GL til høyre langs stranda.
Se på bildet -
Skøyenputten i januarsol
Snøbart i terrenget og tynn is på vannet. En idyll ikke langt fra bebyggelsen på Oppsal.
Se på bildet -
Kalvøykalven i motlys
Den lille øya eller skjæret utenfor sydøstspissen av Kalvøya heter Kalvøykalven, og er et populært mål for små svømmeturer sommerstid. Nå var det i sundet et tynt islag hvor solen glitret i sprekkene.
Se på bildet -
Vårlig ved utløpet av Sandvikselva
Det er bare midt i januar, men utløpet av Sandvikselva med omgivelser er isfritt, og det er bart på Kalvøya. Etter litt isbryting i nattens is var det også klart for padleturer i kajakk i området.
Se på bildet -
Høy vannstand i Bogstadvannet
Værmeldingen meldte høy vannstand i Oslofjorden, men regnet laget høyvann også i Bogstadvannet!
Se på bildet -
Grønne jorder i januar
Det var mer vårlig enn vinterlig der Kroerløypa krysser Garderveien, selv om vi ennå ikke har passert midten av januar. Garderveien er også fin å sykle på.
Se på bildet -
Grønt i Kroerløypa
Det var mer vårlig enn vinterlig der Kroerløypa krysser Garderveien, selv om vi ennå ikke har passert midten av januar. Garderveien er også fin å sykle på.
Se på bildet -
Elv i solnedgang
Sola går ned over Storelva. Ingen perlemorskyer av betydning i dag, men det er fullmåne. Grønn vinter.
Se på bildet -
Åpent vann ved moloen
Varm vind blir som en meget kraftig vifteovn, og der den får litt turbulens, blir det hull i isen som her ved flytebrygga på Vik. Du ser spora mine etter jeg har sjekket isen ut til flåten i bakgrunnen.
Se på bildet -
Fantastisk vær og blått i blått ved Vik
Var på Vik i dag og målte isen. Den var 8 cm tykk, så den hadde minket med bare 2-3 cm. Måtte pigge meg ut for å være sikker. Isen er tynnere ved land. Åpent vann litt lenger ut, men isen som fortsatt ligger, var forbausende tykk ved flåten rett frem.
Se på bildet -
Holebygda er grønn, og Steins-isen forsvinner
Det er seks plussgrader, og det har blåst mye og kraftig fra sørvest i natt. Hele bygda er rensket for snø, og Steinsfjorden har blåst opp i et stort felt. Litt tragisk for oss som liker turskøyter. Manglet bare en natt med kulde og klarvær på at vi kunne ha gått rundt hele fjorden med riktig kompetanse og utstyr.
Se på bildet -
-
Vannet fosser ut fra Heftyes basseng
Også i Østmarka er det stor vannføring om dagen. Her fosser vannet ut fra bassenget ovenfor Sarabråten som Thomas Heftye bygde for over 100 år siden.
Se på bildet -
Dårlig med snø på Prestmoen
Det er ikke skiføre fra Prestmoen nå, selv om kalenderen viser desember. Når det er nok snø, går det løype fra veien til høyre, en løype som går til Klinkenberg. Til venstre i bildet ser vi inngangen til Randsvangen, og skimter litt av Randsfjorden som ligger i et blåskjær, en drøy time før soloppgang.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen