I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Åsand badeplass – lite vann og mye sand
Med lav vannstand om våren får en godt inntrykk av hvor langgrunt det er på badeplassen Åsand i nordenden av Hurdalssjøen. All sanda vi ser i forgrunnen, oversvømmes når vannstanden går mot det normale utover mot sommeren. Hurdal kommune har i år oppgradert badeplassen med bl.a. nytt toalettanlegg og utvidet parkeringsplass.
Se på bildet -
Tidlig maidag ved Kuodden
Fra Kuodden på Konglungen er det vidt utsyn, mot blant annet Skaugumsåsen, Ramsåsen, Kolsåstoppen (som vi ser bak seilbåten til venstre i bildet), Holmenkollen og flere av øyene. Det var litt kjølig her i dag, spesielt etter at det skyet over. Bildet er tatt fra omtrent samme sted som bilde nr. 20065 ble tatt en flott sommerdag.
Se på bildet -
Tornado?
Denne støvsøylen så vi ganske langt av gårde fra Bertelsmyråsen i Kjekstadmarka, og den er antagelig på et jorde ved Drammen. Pussig, for det var ikke så mye vind. Kanskje er det virvlet opp av en traktor, men søylen går jo veldig høyt.
Se på bildet -
En ikke så hemmelig hytte
Hemmelige hytter er blitt «in», men denne kan ikke være spesielt hemmelig. Den ligger rett ved en tydelig sti et sted i Kjekstadmarka.
Se på bildet -
Mystiske steiner ved Verkensmåsan
Fire firkantede steiner, hvorfor står de her? Et bittelite mysterium på vår tur forbi Verkensmåsan lørdag 1. mai.
Se på bildet -
Gigantisk rotvelt på Verkensmåsan
Det er ikke så lett å se av bildet, men denne rotvelten var opp mot to meter høy. En diger furu har på et tidspunkt mistet grepet og seget over ende her på østsiden av det fine myrområdet Verkensmåsan.
Se på bildet -
Mikadoskog i Kjekstadmarka
Tung snø i løpet av vinteren, og vind, har fart ille med skogen mange steder, også her på Brennåsen i Kjekstadmarka. Topper har brukket, og noen trær har falt overende.
Se på bildet -
«10 m v/trigpkt. på bjørk»
I 1973 var postbeskrivelsene i kjentmannsheftet noe knappere enn i dag. Posten på Brennåsen nord for Verkensmåsan er borte, men stedet var lett å finne. Metallfestene til trig.punktet står i berget og kanskje hang posten på en av de to bjørkene vi skimter i bildet?
Se på bildet -
Hvite skyer over Trantjern gård
Sommerskyene på himmelen over den fremdeles snødekkede marken ved Trantjern leder blikket mot Trantjern gård, som virkelig har en fantastisk beliggenhet her nord i Nordmarka. Forhåpentligvis blir det også mer aktivitet her når nå Skiforeningen og DNT har tatt over driften av stedet.
Se på bildet -
Lite vekst langs Engervannet
Den siste dagen i april hadde ikke vegetasjonen kommet skikkelig i gang på nordvestsiden av Engervannet. I tillegg var vannstanden ganske lav, så det gjorde at det var mulig å ta seg frem langs vannkanten.
Se på bildet -
Veien videre til Udsigten
Bilde nr. 37347 fra 1887 viser at det klatres opp på en steinblokk på en ganske primitiv stige. I bakgrunnen skimtes også stup, som er ganske typiske for østsiden av det partiet som kalles Utsikten på gamle kart. Dette bildet er tatt fra bunnen av stupet, og viser at fra steinblokken er det ca. to bratte meter ned i ura på baksiden. Derfra går den en bratt sti opp på Utsikten. Men før blokkfeltet går den en mindre bratt, nå blåmerket, sti opp til stien som går til Utsikten. Stigen på bilde nr. 37347 er mer primitiv enn rester av andre stier i området, og man kan nesten være fristet til å tro at dette er et vel iscenesatt bilde.
Se på bildet -
«Veien til Udsigten»
Et bilde fra 1887, fra H. Abels Kunstforlag i Kristiania, har tittelen «Veien til Udsigten». Det viser en mann i en stige, og en på toppen av en stor steinblokk. Bildet er tilordnet kløftene ved Hauktjern, og viser ferdsel i et blokkfelt med svært store blokker. Jeg har forsøkt å finne ut hvor bildet er tatt, og kom til blokkfeltet syd for Haukenebbet, der en merket avstikker fra blåstien går rundt. Kamerastandpunktet er nok ikke akkurat det samme, og vegetasjonen har forandret seg. Bildet finnes på Oslo Museum.
Se på bildet -
Demningen i Hauktjern
Det er kanskje ukjent for de fleste at Hauktjern har vært demt opp, men her er restene av demningen. Det er en tørrmurt demning av gråstein, to lag med tetning mellom, sannsynligvis av rosentorv. Høyde fra nåværende basis er 0,8 meter. Sannsynligvis anlagt i forbindelse med den første vannforsyningen til Sarabråten, da vannet ble ledet i åpne renner, ifølge et bilde fra 1872. Dette er det som er kjent om oppdemningen til nå.
Se på bildet -
Båntjern isfritt, men knapt nok løvsprett omkring
På østsiden av Vettakollen var det stort sett bart, Båntjern var isfritt, og bekken ned stupet på nordsiden var nesten tørr. Solrike, men kalde dager har begrenset løvsprett til enkelte bjørker i området.
Se på bildet -
Snøen har forlatt Klinkenberg
Herfra går flere løyper i regi av Jevnaker IF, blant annet en lysløype. Vi tok tur-o-poster ved det fremdeles islagte Kårstadtjernet. Dette er andre år på rad at Ringerike o-lag har poster i dette området, som er mye preget av skråli og vindfall.
Se på bildet -
Ny sesong ved Dælivann
Isen på Dælivann har smeltet, og en ny sesong har begynt i dette populære turområdet. Veldig mange ute på tur i dag, men båten på bildet fikk ligge i fred.
Se på bildet -
Sivbeltet ved Dælivann
Rundt Dælivann er det et bredt sivbelte, med blant annet dunkjevler og takrør. I dag blåste det en del, og sivet hvislet i vinden. Vi ser Kolsås-massivet i bakgrunnen.
Se på bildet -
Vårlig i Dælidalen
I gode snøvintre blir det preppet skiløype forbi Dælivann og opp til Stein gård, som vi kan skimte i bakgrunnen. Denne sesongen ble det ikke slik, men våren gir nå turfolket anledning til å ferdes på stiene gjennom dette landskapsvernområdet.
Se på bildet -
Spor etter Lorerunden
Over jordene nord for Stein gård går skiløypa kalt Lorerunden. Vinterens skitraseer skimtes som lysere striper på alle de upløyde jordene på hver side av hovedveien over Steinssletta. Her står vi ved broen over Evja.
Se på bildet -
Et svært sjeldent syn i Norge
De siste dagene har en kuhegre oppholdt seg ved Steinsvika. Denne fuglen har sitt naturlige område på langt sørligere trakter, så dette er en riktig godbit for fugleinteresserte. Vi var heldige og så den, men damene på bildet er her konsentrert om andre arter i naturreservatet. Vi så også blant annet årets første (for oss) tårnfalk, sivspurv, skogsnipe, vipe, musvåk og rådyr. I bakgrunnen Krokskog-stupet med Gyrihaugen.
Se på bildet -
Lokalt minnesmerke
Ifølge historien ble noen svenske karolinere drept av folk i bygda etter slaget på Norderhov i 1716. Oppslaget forteller mer om historien. For skiinteresserte henger hendelsene sammen med det tradisjonsrike Grenaderløpet, et ni mil langt turrenn mellom Hakadal og Asker. Det står et annet relevant minnesmerke på den andre siden av fylkesvei 241, litt nærmere Klekken. Dette er så vidt synlig fra hovedveien.
Se på bildet -
Svensker ble drept i 1716
Historien forteller at noen svenske karolinere ble drept av almuen etter slaget på Norderhov i 1716. De skal ha blitt begravet her, noen meter fra hovedstien nord for Gullerudtjern. På den andre siden av minnesmerket, ned en bratt skrent utenfor venstre bildekant, går den gamle skiløypa som kommer ned fra Røstjern-området ved Ringkollen.
Se på bildet -
Lønnsom avstikker i Gullerudmarka
Fra hovedstien som går parallelt med Hadelandsvegen (fylkesvei 241), kan vi gå noen meter inn i skogen og se et minnesmerke. Historien forteller at noen svenske karolinere ble drept av almuen etter slaget på Norderhov i 1716.
Se på bildet -
Giftig blomstring i gammel skiløype
Rett nord for Gullerudtjern blir den gamle skiløypa smal og bratt igjen, etter et åpent strekk over et hogstfelt. Tysbasten er vakker i blomst, men giftig.
Se på bildet -
Ned til Opptur
Den gamle og fremdeles rødmerkede skiløypa fra Røstjern-området krysser Ringkollveien et par kilometer fra Klekken, og går bratt nedover i lia. Nå er den en fin sti som benyttes av både syklister og hester, ut fra sporene å dømme. Her nede på flata rett nord for Gullerudtjern er den også blåmerket som en del av DNTs skoleopplegg «Opptur». Noe særlig mer informasjon, som kartinntegning og rutebeskrivelse, lot seg ikke oppdrive med et nettsøk i felt.
Se på bildet -
Gammel rødmerking er bevart i hogstfeltet
Til høyre for merkestubben skimtes Gaustatoppen. Der er det fremdeles nok av snø for ivrige skifolk, i motsetning til her nede i Gullerudmarka, ikke så langt fra Klekken. Blåveisen lyser mot oss, og en snau kilometer eller så videre kommer vi til Gullerudtjernet. Løypa er merket som historisk, og det er lenge siden den ble preppet fra Ringkollen-/Røstjern-området og hit ned.
Se på bildet -
Oppover eller bortover
Vi er et stykke nedi den gamle skiløypa som kommer fra Røstjern-området ved Ringkollveien, krysser Ringkollveien et par kilometer over Klekken og fortsetter gjennom Gullerudmarka i lavlandet og på kartet, nesten helt til Ringerike sykehus. Her ser fotografen tilbake, skiløypa er den til venstre, mens den blåmerkede stien til høyre er merket Opptur og går til bl.a. Friluftshuset i Åsa.
Se på bildet -
Nye tider i gammel løype
To terrengsyklister suste ned stien som tar av nedover fra Ringkollveien et par kilometer fra Klekken. Den er merket som historisk (og dermed nedlagt) skiløype. Rødmerkingen er fremdeles intakt. For mange av dagens skiløpere vil den nok by på atskillige utfordringer både opp og ned, bratt som den er.
Se på bildet -
Stille i Ringkollbommen
Tidlig lørdag formiddag var det i løpet av en halvtime én bil som kjørte opp Ringkollveien, i motsetning til for en måned eller to siden, da det var nærmest rushlignende tilstander.
Se på bildet -
Badesesongen i gang ved Steinsbystranda
Det er flere dager siden isen gikk, og med meldt væromslag, passet det med et forfriskende bad etter dagens tur. Coronavennelig også, for det ingen andre på stranda, til tross for sol og 15 grader på land.
Se på bildet -
«Nedre Utsikten» på ryggen vest for Hauktjern
På noen kart er det navnsatt «Nedre Utsikten» over et stup på sydenden av ryggen vest for Hauktjern. Her er utsikten fra denne, med litt av Nøklevann glitrende mellom den nå høye og tette barskogen. Før trærne vokste seg høye, ville det vært utsikt herfra til både Nøklevann og Hauktjern, og fjerne åser mer i vest. Her er det jernbolt i berget, men ikke avmerket noe trigonometrisk punkt på noen av kartene jeg har funnet. Eiendomsgrense?
Se på bildet -
En luftig utsikt
For å få et bedre inntrykk av hvordan hvileplassen til klatreren på bilde nr. 37290 var, tok jeg meg en rask krabbetur i bratta opp til toppen av kløfta hvor han hang. Da jeg kom opp, var han borte, men det var interessant å oppleve suget ned stupet og utsikten over Hauktjerns sydende.
Se på bildet -
En pause i fjellveggen
Klatreruter er det mange av i stupene. Denne veggen er rett før kong Olav Vs signatur, og har flere ruter med sikringsbolter. Denne klatreren hadde tatt seg en pause nesten øverst i veggen.
Se på bildet -
Klatring på pinaklen som blåstien går i kløft rundt
Denne varme ettermiddagen var det stor klatreaktivitet i stupene ved kløftene ved Hauktjern. Her gjør klatreren et siste forsøk på å nå toppen, men her ble det stopp.
Se på bildet -
Noen har snudd skiltstaken ved Kalkverket nesten 90 grader
Litt artig for oss som er kjent, men sikkert ikke like morsomt for de som ikke får det med seg.
Se på bildet -
Åsaporten og Tolpinrudsvingen
Tolpinrudsvingen er gamleveien rundt åsryggen. Her er det flott å sykle, og du slipper tunnelen. Veien gjennom Åsa har dessverre blitt en omkjøringsvei for hyttetrafikken, og det kjøres ofte fort her fredag ettermiddag fra Oslo, og søndager mot Sundvollen.
Se på bildet -
Håkenstad gård
Flott gård sydvest for Ultvettjern. Veien her går nesten til Jaklefoss. Klart og fint, men kaldt i dag.
Se på bildet -
Sørgekåpe på Lille Haukåsen
Lille Haukåsen var sannsynligvis målet «Den store Udsigt» på turen fra Sarabråten beskrevet i «Lomme-Reiseroute 1875». Der var det trigonometrisk punkt og muligens også et branntårn før tårnet på Store Haukåsen ble bygd. Den nøyaktige plasseringen av disse er ikke klar, og området er overgrodd med mose og lyng. En middels stor stein med regelmessig form ligger litt unaturlig plassert på en liten bergrygg, og kunne være et hint. Den var erobret av denne sørgekåpen, som brukte den som solingsplass for sine turer i høyden med innlagt kunstflyging sammen med en annen sørgekåpe. Den ble til slutt lei av at jeg forstyrret den, og gikk over til å sette seg på hodet mitt, inntil jeg trakk meg vekk. Jeg fant en solid jernbolt i fjellet, muligens et feste for et stag til et tårn.
Se på bildet -
Steinssletta og Ringåsen sett fra Ultvetåsen
Forbausende bra utsikt fra denne stien. Gården Vaker midt i bildet.
Se på bildet -
Rester av gamleveien ved Kalkverket (nord for Bakåsen)
Her var det merket som sti på kartet, men den er gjengrodd. Har dette flotte, gamle huset vært en husmannsplass, kanskje? Når bladene kommer, blir det lite sikt her.
Se på bildet -
God plass på Kalkverket i dag
Sol, men kjølig. Hadde med fleecehansker. Kalkverket er et fint utgangspunkt for å gå på stier inn i Gullerudmarka. Jeg skulle gå åskammen mellom Ultvet og Vakermoen opp i dag (Ultvetåsen), og den navnløse åskammen vest for Ultvet ned.
Se på bildet -
Vårtegn på Midtstuen
Først kom svarttrosten, så var det hestehov, og i dag lyste disse hvitveisene opp i veikanten ved Midtstuen utfartsparkering.
Se på bildet -
Holmenbukta nord for Sylling
Litt trekk i dag og ti grader i dag. God plass for den som ville ta seg et bad, men sikkert ikke mye over null grader i det klare, fine vannet. Denne stranda har oppnavnet «iskulpen», og det er om sommeren. Flott å se Krokskogens rygg herfra, og E16 som slynger seg oppover. Veldig uvant og ikke helt lett å identifisere toppene du ser på ryggen, når du er så langt nede i terrenget som her.
Se på bildet -
Smal, flat dal med gammel rødmerking ved Fjellfugleleiken
Denne smale dalen mellom de to store myrene ved Fjellfugleleiken har ikke noe navn på kartet. En gang i tiden har det vært skiløype her, viser rødmerkingen på trærne. Den står ikke på løypekartets oversikt over historiske løyper.
Se på bildet -
Snøfritt og rødmerket
Mellom Svartoren og Fjellfugleleiken er det mye rødmerking å se, men skiløypa må være nedlagt for svært lenge siden, ettersom den ikke dukker opp på oversikten over historiske løyper i Imarka-appen. Fint å gå til fots nå.
Se på bildet -
Et dikt på din vei inn i Gullerudmarka
Noen ganger er et dikt bedre enn mange paragrafer! Blir trolig lest også. Dragonhagen er navnet på en gård på Ask, de eier tydeligvis skog her.
Se på bildet -
Borgergrenda og starten på opptur
Det er en liten parkeringsplass med plass til ca. 4-5 biler her. Dette er en flott innfallsport til Gullerudmarka og Gullerudtjernet. Opptur starter også her, men kan ikke gå gjennom reservatet.
Se på bildet -
Blått - men avgjort ikke V40
Her på den kalkrike grunnen ved Høgda kommer blåveisen alltid tidlig.
Se på bildet -
Artig installasjon på Hadeland Folkemuseum
Randsfjordmuseet har i sommer invitert kunstneren Håkon Forfod Sønneland til å sette opp flere installasjoner på friluftsmuseet. Jeg trodde først det var en koronavariant på meteren! Hadeland Folkemuseum ligger langs sykkelrute 332 mellom Granavollen og Røykenvik. Ikke noe grønt på trærne foreløpig.
Se på bildet -
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Åsand badeplass – lite vann og mye sand 06.05.2021 12:43
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen