I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Stupet ovenfor Busopphola
Busopphola er en dyp hule som ligger nesten rett syd for Solfjellstua, litt ovenfor den skarpe veisvingen mot nordvest på veien opp til Solfjellstua. Nå når løvet har falt av, er stupet ovenfor Busopphola igjen synlig bak rasmarka ned mot veien. Dette er også en meget benyttet vintersti for lokalbefolkningen.
Se på bildet -
Venter på snø og mer kulde
Bekken i nordenden av Bønnerudtjern er åpen. Det trengs mer kulde for at ATV-en skal kunne komme over her, og snø for at scooteren skal sette skispor. I dag ble det en skøytetur på vannet.
Se på bildet -
Ny utsikt vest for Fjellstadhytta
Det er tatt ut virke rett vest for Fjellstadhytta. Flott utsikt, selv om det blir litt bustete første året. Du ser nesten til Lommedalen. Tømmeret ligger og venter på å bli transportert ut, det trengs tele i veien.
Se på bildet -
Nye Gommerud-utsikten
Ved foten av Eineåsen mot Gommerudbanen har til nå skogen stått høy og tett. Men nå har Løvenskiold snauhogd området, og åpnet opp for fri sikt til Kolsås-massivet, Oslofjorden og Tanumplatået med Kirkerudbakken. Som bildet viser, er det ikke direkte enkelt å ta seg frem i hogstfeltet, men på advarselsskiltet om skogsdrift lover Løvenskiold å rydde opp etter seg.
Se på bildet -
Rim på stien
Den blåmerkede stien mellom By og Holmevassbekken ligger kjempefint i terrenget, og det var fint å løpe her i ettermiddag på barfrosten. Stien var stort sett tørr, og litt rim her og der skapte bare litt vinterstemning førset søndag i advent. Det var også greit å løpe på Kampeseterveien, selv om den var isete en del steder.
Se på bildet -
Under demingen på Abborvann
Det er ikke lov å gå på demningen, men det er en fin sti på nedsiden.
Se på bildet -
Torvtørkehuset på Semsmåsan
I gamle dager ble det tatt ut torv som ble tørket i slike hus. Dette huset ble satt opp av det lokale historielaget i 1994. I 1996 kom det opp en kjentmannspost her.
Se på bildet -
Storfjelldalen - en stor hemmelighet
Liene under Heikampen byr på så mangt. Her er grusveier, merkede stier, umerkede stier og veldig mange gamle tømmersleper og andre ferdselsveier. Ned Storfjelldalen går det minst to gamle far. Sjekk appen iMarka, zoom inn og finn «nye» stier!
Se på bildet -
Aukeåsen med Aukevarden 213 moh.
På toppunktet av Aukeåsen har folk funnet nok stein til å bygge en ganske stor pyramideformet varde. Den er omgitt av lange jernbolter boret ned i berget, sannsynligvis etter Kartverkets trigonometriske punkt her, hvor det skal ha stått et større tårn. Dessuten var det her en signalpost i et optisk telegrafsystem som ble anlagt i begynnelsen av 1800-årene.
Se på bildet -
Folksomt over stupet mot Bårsrudtjernet
På en liten flate med berg i dagen over stupet mot Bårsrudtjernet var det folksomt denne ganske sure og grå dagen. Bål og kaffekjele hørte til også her. Her var det god utsikt mot Oslofjorden ved Langåra.
Se på bildet -
Utsikt mot sydøst fra Aukeåsen 213 moh.
Aukeåsen med varden er 213 moh., men til tross for stup mot Bårsrudtjernet, er utsikten mot Oslofjorden mindre bra enn fra fortoppen. Dette skyldes at den er mer bevokst med furuskog. Mot Håøya er det likevel et vindu i skogen.
Se på bildet -
Gapahuk og utsikt på Aukeåsens fortopp
yr.no varslet sol og blått, men været valgte dis og grått. Likevel var det folksomt i området ved gapahuken på Aukeåsens fortopp, som ligger 100 meter lenger nord og tre meter lavere enn vardetoppen. Utsikten derfra innover i Oslofjorden er fin, med Nærsnes i forgrunnen. Til høyre for den stikker nordenden av Langåra frem.
Se på bildet -
Grilltur til Grønland
Serveringen på Grønland var stengt. Da ble det bål og egen mat på tunet denne fine høstlørdagen med frost i bakken.
Se på bildet -
Blankt vann på Blankvann
Blankvann svarte virkelig til sitt navn den siste lørdagen i november 2020. I motsetning til flere nabovann var vannet ikke islagt, men vindens totale fravær gjorde at overflaten likevel var helt flat.
Se på bildet -
Den nye KSI-hytta er snart ferdig
Etter brannen 21.11.2018 var det lite annet enn pipa igjen av KSI-hytta, se bilde nr. 30235. Senere har fotografen kunne følge fremdriften ved flere passeringer. På bilde nr. 33463 var sålen støpt, og på bilde nr. 35299 fikk man et inntrykk av hvorledes hytta ville bli. Nå synes det som om hytta er tilnærmet ferdig, og det er lett å se at brukerne vil få et utrolig flott utsyn mot vest, hvor det første man vil se, er en av de mange løypene i retning Kikutstua.
Se på bildet -
Når dagene blir korte og snøen ikke har kommet...
...blir det ganske mørkt også i Nordmarka syd, hvor strølys fra skisenteret og et hvitt teppe på bakken burde sørget for belysningen på denne tiden av året. Men Store Tryvann er fint i blåtimen, også uten is.
Se på bildet -
Ettermiddag på Holmenkollens solside
Beboerne i Skogen boligsameie, som ligger like ved Skogen stasjon, kan glede seg over å ha sol helt til det tidspunktet som er angitt som solnedgang i almanakken. Og utsikten over Oslofjorden er det heller ikke noe å si på.
Se på bildet -
Kirkebygjermenningens nordende
Fra østsiden av Smalet er det fin utsikt til det flate partiet ved Kirkebygjermenningens nordende, hvor Øyungselva renner inn i vannet. Her var det også fortsatt rim på bakken, men bare litt igjen på sivet. Elveutløpet holder fortsatt denne delen av vannet isfritt, men videre sydover var det dekket av en ishinne av varierende tykkelse.
Se på bildet -
Smalgjermenningen sett fra Nybrua
Fra Nybrua kan man se ganske langt innover i Smalgjermenningen. Her hadde ikke sola kommet så godt til, og det var fortsatt rim på sivet. Innover var det også en tynn isskorpe på vannet.
Se på bildet -
Nybrua over Smalet
En tur i Marka nord for Glitre kan med fordel gå innom eller over Smalet mellom Smalgjermenningen og Kirkebygjermenningen. Nybrua fra 2016 er trygg å passere, også på dager som denne med ganske glatt rimdekke. Her er den fotografert fra rasteplassen i nordenden av Kirkebygjermenningen. Da vi kom dit, var det fortsatt rim på sivet, men i løpet av en rask lunsj klarte den lave novembersola å smelte mesteparten.
Se på bildet -
Gruven Port Arthur i Djupdalen nord for Glitre
I Romeriksåsene var det mange malmforekomster og tilsvarende mange gruver og skjerp. Gruven Port Arthur er en av dem, etter sigende med to stoller, den lengste ca. 100 meter lang. Bildet viser dagåpningen, som kanskje er fylt noe igjen i bunnen. Selv om gruven er drenert med drensrør i naturlig fall, var den vannfylt nå, og ikke særlig innbydende. Litt LED-lys ga bedre innsikt.
Se på bildet -
Mikado ved Skardtjern
Mange store trær har gått over ende, så det er litt kronglete å ta seg frem på blåstien sørvest for Skardtjern. Men klyvingen er ganske raskt overstått.
Se på bildet -
Inn i tåkeheimen
På vei ned mot Skardtjern går vi også ut av klarværet og inn i tåka som preger resten av turen mot Kleivstua.
Se på bildet -
Hinderløype
Et tre har hoppet ut av sin «jordiske» posisjon, og en stein har trillet ned fra siden et sted sør for Gyrihaug-massivet. Her er jobb å gjøre for løypefolket her i løype 403 før snøen kommer.
Se på bildet -
Morgengry på Løvlia
Solrenning over horisonten og litt tåke nede i dalen til høyre. Heldige var vi som våknet til denne utsikten fredag. Løvlia var et hyggelig sted å overnatte, og vi får håpe koronasituasjonen snart bedrer seg, så flere tar seg en overnattingstur. Mye av dagens tur gikk langs Krokskog-stupet, akkurat i overgangen mellom sol og tåke.
Se på bildet -
Sollibråtan 2020: utsikten mot Solli gård
Sollibråtan fikk navnet fordi det var fri utsikt til Solli gård da husene der ble bygd. Senere vokste granskogen seg stor og tett rundt husene. Nå er Sollibråtan omgitt av store hogstfelt. Det eneste stedet det står igjen høy skog, er i lia nedenfor veien opp dit, og den hindrer derfor direkte utsikt mot Solli. Men i en sving litt lenger ned er det igjen fri utsikt, så bildet viser utsikten omtrent slik den var i 1930.
Se på bildet -
Sollibråtan 2020 sett fra vest
Grana som vokste opp gjennom takskjegget på bilde nr. 35774 (fra 2008), har nå blitt stor. Den ser ikke ut til å ha gjort mer skade, men virker heller avstivende. Foran vinduet er det spikret på planker vannrett. Slike er det også over hullet i sydveggen og over et hull i nordveggen. Kanskje er det kombinerte avstivninger og sauestengsler. Mer effektive avstivninger ville vært diagonale, helst i kryss.
Se på bildet -
Sollibråtan 2020: uthuset sett fra syd
Uthuset står fortsatt ganske bra, men råtner langsomt opp nedenfra. Døra til utedassen har nå forsvunnet. Bilde nr. 35775 viser uthuset i 2008.
Se på bildet -
Sollibråtan 2020 sett fra syd
Sydveggen på huset mangler nå et stort stykke av reisverket og kledningen, og taket gir etter. Taket overlever neppe en kraftig snøvinter. Bilde nr. 35773 viser hvordan tilstanden var i 2008 sett fra omtrent samme retning.
Se på bildet -
Gebrekkelig demning ved Nibbitjern
Nibbitjern dam er preget av tidens tann, og du bør ferdes forsiktig her. I kanten til høyre for åpningen henger en stor stein halvveis ute av muren.
Se på bildet -
Høy og ganske godt skjult
Den gamle demningen helt sør i Nibbitjern ligger utenfor stinettet, men er imponerende for dem som leter den opp. Den ble brukt for å regulere vann i forbindelse med fløting i Lomma. Kjentmannspost 1994-1996.
Se på bildet -
Svak sol ved Nibbitjern dam
Solen tittet plutselig frem mellom trærne her sør i Nibbitjern. Litt av den gamle demningen skimtes i høyre del av bildet.
Se på bildet -
Ute til lunsj
Det passet med et lite bål for å koke kaffevann denne fine torsdagen med sol og lite vind. Bildet er tatt like ved der blåstien krysser Fjerdingsbekken og grensen til Krokskogen naturreservat.
Se på bildet -
Forsiktig passering av Fjerdingsbekken
Det lå en nesten usynlig ishinne på steinene i Fjerdingsbekken. Fotografen valgte å krabbe. På treet til høyre sees kjentmannsposten fra 2018, som står ute et lite år til.
Se på bildet -
-
Utsikt fra Menuetten
Utsikt fra Menuetten med tåke over Tyriforden og Steinsfjorden. Gården Sønsterud kan skimtes i lavlandet.
Se på bildet -
Historie ved skiløypa
En av skiløypene sør for Løvlia krysser Okseløken, der et skilt forteller om hemmelig milorgaktivitet under krigen.
Se på bildet -
Bekken fra Okseløken til Merratjern
Det er grønt og fint rundt bekken som renner ned mot Merratjern fra den bittelille Okseløken. Sistnevnet har mange sett, kanskje uten å være klar over det, en rødmerket skiløype krysser den lille putten.
Se på bildet -
Lav sol over Sersjantmyra
Ennå bare tidlig formiddag, men vi har allerede passert mange idylliske steder på turen gjennom Krokskogen. Her ble det en stopp så turfølget kunne notere koden på kjentmannsposten, fotografen har (selvsagt) allerede vært her.
Se på bildet -
Snart fullmåne over Presthytta
Bare musene lagde lyd denne natten på den ubetjente DNT-hytta. Ingen ulvehyl var å høre, og det spørs vel om den enslige gråbeinen som ble observert et stykke unna for litt siden, lagde særlig lyd.
Se på bildet -
Vindu mot Flyndrevika
Turveien på sørsiden av Engervannet er en fin forbindelse mellom Blommenholm og Sandvika. Dette bildet er tatt på Sandvika-siden, mot den delen av vannet som heter Flyndrevika. Ved høyvann kan det sige saltvann inn fra fjorden, og enkelte fiskeslag som kan leve i brakkvann (for eksempel ål og flyndre), kan komme inn i vannet.
Se på bildet -
Høyt over Engervannet
Fra stien over Løkkeåsen er det fin utsikt ned mot Engervannet. I dag var det mildt her, i overkant av ti varmegrader.
Se på bildet -
Kjempen ligger fremdeles i Stemnålstjern
Det er mye vått terreng rundt Stemnålstjern, men det var verdt avstikkeren på vei mot Presthytta. Det gamle treet i vannet sees også på bilde nr. 19938 fra 2013. Gammel kjentmannspost og ny geocache.
Se på bildet -
Lønnsom avstikker til Stemnålstjern
Det er nok ikke veldig mange som vet hvor Stemnålstjern er, men dette er en liten Krokskog-idyll. Svært vått i terrenget nå.
Se på bildet -
Vollen på Ringivollen seter 2020
Siden tuften på bilde nr. 35750 og tuften på stien lå nokså nær hverandre, må det ha vært setervoll mellom dem. Slik ser den ut i dag, bush med en blanding av vindfall, gamle trær og ungskog. Vi fant likevel en forholdsvis rett kant, som kan ha vært etter den vestre langveggen til seterhuset med idstedet, men denne ganske mørke novemberdagen var ikke egnet til videre undersøkelser i marka. Vel hjemme igjen fant vi at Asker og Bærum historielag i sin bok "Vestmarka – seterliv og kølabrenning" hadde et kart over Ringivollen. Posisjonen til seterhuset stemte ganske bra, men der var ildstedet i sørøstre hjørne. Hit kan det bli en interessant tur en sommerdag.
Se på bildet -
Spor etter Ringivollen seter
Langs blåstien og skiløypa fra Grønland til Mikkelsbonn står det et skilt merket Ringivollen. Her på slutten av 1700-tallet en av de største setrene i Vestmarka. Ved skiltet går stien over en, riktig nok ganske utydelig hustuft, men hvor er de andre seks? Vi tok en runde i bushen i området, og fant litt lenger mot nordøst denne nokså firkantede steinansamlingen. Formasjonen er typisk for det åpne hjørneildstedet i gamle seterhus: firkantet, med flate hellesteiner/mur mot hjørneveggene, ingen rester etter pipe, bare ljore i taket. Formen antyder ildsted i det nordøstre hjørnet av huset.
Se på bildet -
Løkengata i novemberlys
Røyselandet lå innhyllet i et gyllent novemberlys i ettermiddag. Her er vi ved Bjørketangen, og ser nordover den lange Løkengata mot Løkenmoen.
Se på bildet -
Ettermiddag ved Gjesvold gård
Det var klarvær og flott ettermiddagslys ved Gjesvold gård i dag. Vi ser Krokskogen med Gyrihaugen i bakgrunnen.
Se på bildet -
Flotte dyr
Det var noen rådyr på jordene ved Borgenvika. Disse var to av dem jeg møtte i dag.
Se på bildet -
Lav sol, men fint å ha den i ryggen
Det er lange skygger når sola stråler sent i november. Det var en flott dag her i kulturlandskapet ved Rytteraker gård.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Fuglerede i snøen 23.02.2021 14:57
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen