I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Ur, bekk og mose
Dette bildet er tatt et stykke nedenfor brua på bilde nr. 33536. Landskapet her er typisk småsteinet, løs ur, frisk bekk med store, mosegrodde steiner, og mose ellers der den kan få feste.
Se på bildet -
Solid påfyll i Vestmarka
Det lavet ned i formiddagstimene i Vestmarka i dag. Et par minusgrader ga et meget godt føre, selv om preppemaskinen ikke hadde kjørt opp løypene i dag. Bildet er tatt ved foten av Haveråsen.
Se på bildet -
Et flyfoto fra 1963 av området rundt Sliperiet
Bildet er et utsnitt av et større bilde fra 1963 satt sammen av mange opptak, og finnes tilgjengelig i Kartverkets arkiver. I venstre kant østenden av Myllsfløyta med bru og demning. Nærmere midten av bildet og litt høyere er demningen på bilde nr. 31560 godt synlig. Allerede da var det laget driftsvei gjennom skjæringa på bilde nr. 32789. Nær sentrum krysset mellom Myllaveien og Vestbygdveien. Huset lengst mot venstre må være Rødekorshytta på bilde nr. 11962. Veikrysset er antagelig noe omlagt siden 1963. Det er ingen fabrikkbygninger eller rester etter slike på bildet, og heller ikke spor etter rørledningen fra demningen og til sliperiområdet. Øverst mot høyre hjørne er det lille vannet Knippahøla, på den andre siden av Myllaveien demningen til Mylla sag med reservoar, og nedenfor denne Mylla sag med saghus. Rørledningen til saga er ikke synlig, og vannstanden i reservoaret er lav.
Se på bildet -
Et flyfoto fra 1969 og en fabrikkbygning ved Sliperiet
Det lille bildet er et utsnitt i full bredde av et større bilde av området øst for Mylla. Bildet er et flyfoto tatt av Widerøe Flyveselskap, angivelig i 1969, men med spørsmålstegn bak årstallet. Det er fritt tilgjengelig i Oslo Byarkiv i denne grove oppløsningen. Bildet viser østenden av Mylla, Myllsfløyta og muligens to bygninger øst på Sliperiet. Det store bildet kommer fra Lunner Historielag, og kan vise en av fabrikkbygningene ved Sliperiet. I bakgrunnen skimtes muligens også en bit av rørledningen til turbinen. Bygningen ser meget luftig ut, men har likevel to skorsteiner. Muligens en lagerbygning? Den har ikke grunnmur, men står på pillarer. Dett kan forklare mangelen på ruiner i området. Bildet kan ha vært håndkolorert. Dette, og lavspent trefase kraftledning kan tyde på at det kan være tatt i tiden rundt første verdenskrig.
Se på bildet -
En stund til vinter
Her ved Semsvannet i Asker var det mer høststemning enn vinterstemning i dag. Vi fikk noen små solgløtt oppi alt grått, vått og mørkt novembervær.
Se på bildet -
Dugnadsarbeid ved Gurimyra
Godt å få gjort unna nødvending dugnadsarbeid før snøen kommer. Her er Arne Skogseth, Erling Jellum og Amund Vandsemb i fullt arbeid med kvisting langs løype 1003 ved Gurimyra, ikke langt fra løypekrysset sørvest for Vika.
Se på bildet -
Paragliding fra Kronprinsens utsikt
Litt synd, jeg hadde mulighet til et megaflott bilde, da det var trekk fra nord og oppdrift ved rampa. Men jeg var 15-20 sekunder for seint ute, og rakk bare dette. Burde hatt dashbordkamera. Han var rett over veien, ved rampa. Tror han hadde vært lenge i lufta, for han prøvde å riste varmt blod ut i fingerene. Minus 5 grader og vind blir kaldt.
Se på bildet -
Utsikt fra gapahuken nordøst for Burudvann
I gråværet ble det også en noe grå utsikt, men i det fjerne skimtes Kirkerudbakken, der snøkanonene er i gang. Bålløsningen ved gapahuken virker å være laget mest til pynt, og ikke som varmekilde, siden det er begrenset plass rundt den og stor avstand til gapahuken. Det er slike praktiske tanker fotografen har etter mange uteligginger i den kalde årstid.
Se på bildet -
Demning ved Øyervann
I enden av Øyervann er det rester av en gammel demning. Den merkede stien viser vei opp til gapahuken oppi åsen.
Se på bildet -
Gammel demning ved Øyervann
Dette informasjonsskiltet forteller litt om demningen. Kunne vært en kjentmannspost!
Se på bildet -
Novemberkveld ved Mylla
Etter hvert som mørket senket seg over Mylla, ble gjenskinnet av solnedgangen forholdsvis sterkere. Da to ender la ut på svømmetur mot speilingen av denne, ble det en liten spurt til et passende ståsted, og så frem med kameraet igjen.
Se på bildet -
Drivakselen med kobling til turbinen
Dette bildet viser nærmeste aksel med kobling til turbinsakselen og flatremhjul. Koblingen er en vanlig flenskobling, men denne har nok hatt store påkjenninger, for den har en sprekk som går gjennom de to øverste boltehullene slik at den øvre delen av koblingen er helt løs. Flattstålet som er festet til periferien av koblingen med fire bolter skulle holde den løse biten på plass og overføre dreiemoment fra turbinen. En nokså dristig reparasjon.
Se på bildet -
Turbinfundamentet etter saga nedenfor Sliperiet
I elvekanten rett nedenfor den nærmeste akselen på bilde nr. 32743 står det rester etter turbinfundamentet til saga. Fundamentet er noe ødelagt, men noen av festeboltene til turbinen sitter fortsatt på plass. Med den fallhøyden som var her, var det sannsynligvis en Fracisturbin, som hadde utløp i hullet der fundamentet er knekt. Men avløpshullet i toppen av fundamentet er ikke synlig. Det kan være dekket av topplata som har forskjøvet seg.
Se på bildet -
Ruiner og drivverksrester etter saga nedenfor Sliperiet
Oversiktsbildet, bilde nr. 31552, viser pillarene etter saga, men det tette løvverket dekker bunnen. Uten løv er det nå mulig å se mer av drivverket: Det nærmeste hjulet, egentlig et stort remhjul for flatremsdrift, satt koblet direkte til turbinakselen, og fungerte som drivhjul for removerføringen videre. Det drev høyre remhjul på neste aksel, mens venstre remhjul på denne fungerte som drivhjul for removerføringene oppe i selve saga. Slike remsystermer kunne være meget omfattende med muligheter til å koble inn og ut forskjellige funksjoner ved hjelp av føringsgafler og blindhjul.
Se på bildet -
Noackdemningen – et flott eksempel på gråsteinmuringens kunst
Det er ikke lett å få et godt inntrykk av Noackdemningen fra veien, særlig når det er løv på trærne, se bilde nr. 31571. Men fra nordsiden og uten løv går det ganske bra, om man først finner ut hvor elva kan krysses og tar turen gjennom myr, beverfelte trær og tynningshogst. Her er luftsiden med elva i bakgrunnen. Demningen er i sementfuget gråstein. Demningen brøt sammen i storflommen 1908, ble gjenoppbygd, men ikke vedlikeholdt etter at Bolchen Træsliberi ble nedlagt en gang før 1914. Senere storflommer har ødelagt lukepartiet og mer til.
Se på bildet -
En demning i Noackdammen
Terrenget ovenfor Noackdemningen er ganske flatt, og elva deler seg i flere løp der. En blanding av myr/sump og beverfelte trær gjorde det svært tregt å ta seg frem langs det nordligste løpet. Bare trær som var gnagd for en god stund siden, ingen beverhytte eller demning. Men beveren hadde hatt større ambisjoner enn et sideløp: Rett etter at alle tre løpene hadde gått sammen igjen, hadde den demt opp hele Myllselva. Aktiviteten i et stort, litt eldre hogstfelt rett ved hadde antageligvis fordrevet beveren, og så hadde en flom tatt nesten halve demningen.
Se på bildet -
Pølserast ved Plassedammen
Kjekt med turfølge som har med både pølser og kaffe, når turen blir lenger enn planlagt. Egenspikket pølsepinne.
Se på bildet -
Kubbdammen
Området som var Kubbdammen, er nå temmelig gjenvokst med kratt, men en ganske stor åpen myr/sivfylt tjern holder seg fortsatt åpent. Bildet er tatt fra atthaldsdemningen på bilde nr. 31573.
Se på bildet -
Fordelingsdammen ved Friland
Rett ovenfor bebyggelsen på Friland er det som vist på bildet en fordypning i terrenget. Med fall leder kanalen fra Kubbdammen og kanalen fra Myllselva med vann fra Klattertjernsbekken og lekkasje- og overvann fra Noackdammen dit. Ut av fordypningen er det gravd kanal med fall mot tresliperiet i retning mellom husene på bildet. Den er synlig på dette bildet, som er tatt fra toppen av muren på bilde nr. 32740. Bildet viser også en eldre oppslagstavle slik som Lunner Historielag bruker, men der er det intet oppslag. I forbindelse med utbyggingen av Friland har gravearbeider ødelagt deler av kanalene og kanskje også påvirket det som kan ha vært en fordelingsdam.
Se på bildet -
En hesteskoformet mur ved Friland
Fra Kubbdammen og nesten til Friland går det en gravd kanal. Den går helt inntil den solide murkonstruksjonen på bildet. Hva murkonstruksjonen hadde for funksjon, er ikke kjent for Lunner historielag. Fra utløpsdemningen i Kubbdammen til muren er det nesten ikke fall, og det er heller ikke flere rester etter installasjoner lavere i terrenget. Hvis de lagret tømmerstokker i Kubbdammen og skar kubb før tresliperiet, kan den ha hatt noe med kubbkapping å gjøre, men det blir gjettverk.
Se på bildet -
Myllselva begynner å bli hvit
Ni kalde minusgrader langs Myllselva i dag. Kulden de siste dagene begynner å vises i og langs elva. Dette er en liten foss et stykke nedenfor fangdemningen på bilde nr. 32131, der elva og veien har skilt lag et stykke. Det var ingen spor nedenfor fangdemningen som kunne gi et hint om hva den hadde samlet vann til. Det var mer is i elva jo lenger ned man kom. Ovenfor Bolchen Træsliberi var det omtrent ikke is.
Se på bildet -
Flott avslutning på en utrolig fin dag på skøyter i Marka
Selv om jeg bor i Sundvollen, blir jeg alltid like betatt av utsikten over Tyrifjorden og Steinsfjorden fra Dronningveien. Det er kaldt, -5 grader, og himmelen sier at det blir ei kald natt, når sola er i ferd med å gå ned. Det var nesten minus 10 på myra ved klubbhuset i natt, og det blir nok ei kald natt, perfekt for oss som vil ha litt tykkere is.
Se på bildet -
Myrsetra: tuntreet
Enhver plass med respekt for seg selv måtte ha et tuntre, og her, på høyre side av bildet, er tuntreet til Myrsetra. Det kan ligne på en stor og gammel ask i veksten, og asker har vært tuntre også på amdre setrer. På venstre side av bildet markerer de høye løvtrærne hvor seterhuset lå.
Se på bildet -
Myrsetra: flere spor etter bygninger
Selve seterhuset ligger på vestsiden av en liten kolle. Men tar man seg en tur til østsiden av den, finnes det rester i form av pillarer etter minst to lange bygninger. Dette er restene av den sydligste av disse. Den andre ligger i grankratt med nordenden helt inntil blåstien.
Se på bildet -
Myrsetra: kjelleren i seterhuset
Det ser ut til å være ganske typisk at gamle bolighus har en ganske dyp og utmurt kjeller under en del av huset. Det var nok stort behov for et kjølig lagerrom for mat. Her har også Østmarkas venner satt opp skilt med kortversjonen av Myrsetras historie.
Se på bildet -
Myrsetra: grunnmuren til seterhuset
Myrsetra er ble revet i 1924, og tømmeret i husene ble fraktet vekk og brukt andre steder. Dette er den best bevarte og mest kjente grunnmuren etter setra. Bilde nr. 32702 av kjelleren viser klart at dette var et bolighus.
Se på bildet -
Myrsetra: en av de store grasmyrene som har gitt setra navn
Myrsetra er omgitt av myrer på alle kanter, så navnet er treffende. Denne myra ligger rett vest for setra, og det er bekken fra Myrsetersvarttjern som slynger seg gjennom den. Litt lenger syd går den sammen med bekken fra Bøletjernet. Om myrene kunne brukes som slåttmyrer, måtte det ha gitt et godt tilskudd til vinterfôret. Men det var også mange rydningsrøyser og fortsatt åpne områder i dalen mot Bøletjernet, så plassen hadde bra med innmark i tørrere lende.
Se på bildet -
Bøletjernet i sol og skygge
Bøletjernet er et lite skogstjern som ligger i den østre dalen som fører ned til Myrsetra. I motsetning til enkelte andre vann lenger øst var det fortsatt isfritt, men en kald nordavind feide over det og sørget for bølger. Kaldt i skyggen, men sola varmet fortsatt der det var ly. Dalen videre nedover har bratt østside med skrenter og stup. Ved utløpet av bekken er det tuer med langt gras. Kanskje Halfdan Egedius var inspirerert av slike da han laget illustrasjonen til «Seidmennene på Skratteskjær» i Olav Tryggvasons saga i Snorre?
Se på bildet -
Nedstigningen til Bøletjernet
Blåstien fra Flateby til Myrsetra går forbi sydenden av Bøletjernet. For å komme ned dit, må man ned denne bratte og nokså teknisk krevende mosekledde dalsiden. Greit nok sommerstid, men i november med frosne sig kreves det konsentrasjon og forsiktighet. Dette var også en del av Flyktningeruta gjennom Østmarka, men de gikk den opp, og det er mye enklere. I bunnen av stien er et av Østmarkas tallrike sauegjerder.
Se på bildet -
Hit, men ikke lenger!
Dette skiltet på massivt gjerde med elektrisk drevet skyveport møter dem som har tenkt seg til Børtervann fra Kirkebygda. Det gjelder kjøretøyer, hester, syklister og fotfolk, med andre ord alle som ikke har fått løyve, og det er bare spesielt inviterte, ifølge lokalpressen. Denne dagen var porten fjernet, men med videokameraene oppe i treet til venstre for porten hadde man oversikt likevel, og kunne gjennomføre de aksjoner som sørger for at overtredere blir stoppet og ikke får lyst til å komme dit igjen.
Se på bildet -
Friskt på Haugerstranda
Haugerstranda er et populært badested på Jevnaker. Her arrangeres også Randsfjordfestivalen i august hvert år, med aktiviteter og konserter. I dag var det surt i novembervinden.
Se på bildet -
Frost ved Breimåsan
Frost og fin tele i dag og greit å gå. Her ved Breimåsan ventet kjentmannsposten, der torv ble tatt ut tidligere. I skogen også jegere, og skudd kunne høres av og til.
Se på bildet -
Pilegrimsleden over Øverlandselva
Pilegrimsleden, som ble åpnet i 1997, krysser Øverlandselva på den gamle steinhvelvbroen fra 1838. Som seg hør og bør for november, er de intense høstfargene en saga blott.
Se på bildet -
Øverland bro
Den gamle steinhvelvbroen over Øverlandselva er bragt frem i dagen etter en del opprydning.
Se på bildet -
Søndre Kytetjern: sunkne tømmerstokker ved utløpet
Det skal ha vært drevet tømmerfløting på Søndre Kytetjern fra Kytetjernssleppa og videre i retning Børtervann. I det klare vannet er da også tømmerstokker som har sunket, synlige flere steder. Flest stokker er det her ved utløpet, både i vannet og i myra langs starten på bekken. I bekkedalen til Deliseterfjorden, kjent som Østre Deliseterdal eller Gjørmedalen, er det tydelige spor etter en om lag én meter bred tømmervei fra vannet og ned til gjørmemyra. Veien er en typisk vintervei med grovt og nokså ujevnt steindekke, enkelte steder ryddet, andre steder oppbygget med en lav mur. Så man bør vel konkludere med at vannet har blitt fløtet, selv om bekken videre ikke er fløtbar.
Se på bildet -
Søndre Kytetjern: grunnmuren
Om lag 50 meter fra enden på tangen på bilde nr. 32678 ligger denne ganske enkle grunnmuren. Den er ikke stor, neppe mer enn 3 x 3 meter, men såpass stor at det ble plass til å ligge utstrakt med litt ekstra rom. Intet tydelig spor etter ildsted eller ovn, så dette var nok et enkelt overnattingssted, muligens for fiskere. Det skal være pen regnbueørret i tjernet, dette også ifølge en som hadde fisket der flere år tilbake.
Se på bildet -
Søndre Kytetjern: en kunstig øy der to stokker møtes
I nordenden av tjernet har to tømmerstokker lagt seg til ro på tvers av hverandre, og i årenes løp har det dannet seg ei lita øy med mose, blomster og små trær. Idyllisk i novemberlys, sikkert enda finere sommerstid med grønne blader og blomstrende planter.
Se på bildet -
Søndre Kytetjern: en fallen bjerk med knuskkjuker
Langs bredden på vannet sørget våt myr og mange vindfall for at det ikke var raskt å ta seg frem. Denne store bjørka hadde nok ligget der noen år, og var full av store kjuker. Kjukene hadde hestehovform og vekstmønster som er typisk for knuskkjuker, men knuskkjuker er vanligvis mye lysere grå. Men det skal også finnes versjoner som blir nesten svarte som gamle, og etter mye leting på Internett fant jeg to bilder av kjuker som så ut som disse, og som kjukekjennere hadde funnet ut at var knuskkjuker. Unge knuskkjuker ble brukt til å lage knusk, en viktig ingrediens når folk i gamle dager skulle slå ild med flintstein.
Se på bildet -
Søndre Kytetjern: Kytetjernsleppa
Slik tar stupet på bilde nr. 32678 sett fra siden. Bratt berg i dagen, for bratt og glatt til å ferdes i, men med muligheter for furu til å finne rotfeste i sprekker. I bratta er det også et parti med mørkerød mose, som faktisk var synlig fra den andre siden av vannet, selv i novemberlys. Dette var området hvor tømmeret fra Strutsåsen ble seilt ned, kanskje helst den delen som er bak hjørnet midt på bildet.
Se på bildet -
Søndre Kytetjern: et ganske idyllisk tjern
Slik tar Søndre Kytetjern seg ut når man kommer langs Kytetjernbekken i Østre Deliseterdal, også kalt Gjørmedalen på grunn av særlig bløt myr med dårlig bæreevne og til dels dyp gjørme. Til høyre tangen med fin rasteplass og rester av grunnmuren til ei lita koie. Rett frem et stup som går rett til vanns, og hvor man sendte tømmer som var hogd på åsen i bakgrunnen, Strutsåsen, ned på tjernet til fløting. Skrenten fortsetter videre oppover, men er tilvokst nå.
Se på bildet -
Stisykling i Bærumsmarka
De fleste som var på tur i Bærumsmarka i dag, gikk eller løp. Det var likevel noen som benyttet tohjulingen. Bildet er tatt mellom Vintermyrene og Fiskelaustjern.
Se på bildet -
Novemberlys
Inne ved et mørkt Fiskelaustjern i Bærumsmarka var det helt stille i dag. Tjernet er ennå ikke islagt, og den siste resten av høstfarger er det flytetorvene som står for. Løvtrærne har mistet bladene.
Se på bildet -
Grønn novemberskog
I dag var det tr-fire plussgrader i Bærumsmarka, og helt greit turvær. Flere av stiene var ganske tørre, og noen av dem hadde også litt tæle. Her inne mellom grantærne, mellom Mellom og Fiskelaustjern, var skogbunnen grønn. Bare rødmerkingen i denne traseen minner oss på at det snart er vinter. Det var sparsomt med lys i skogen, så bildet måtte tas med en iso-verdi på 2000, siden fotografen ikke benyttet stativ.
Se på bildet -
Ranke trær ved stikrysset
Det er sparsomt med granbar på trærne som står i fremste rekke ved dette stikrysset noen hundre meter sør for Mellom i Bærumsmarka, men de er i alle fall temmelig rette.
Se på bildet -
På pilegrimsleden
Bra turvær i Bærumsmarka i dag. Det har tørket opp en god del de siste dagene, og det gjorde pilegrimsleden fra Øverland og nordover fin å gå. Bildet er tatt en snau kilometer sør for Mellom.
Se på bildet -
Sameiekollen: ei hytte i forfall
På Sameiekollen er det ca. 80 hytter og et omfattende nett av bilveier til disse. De fleste av disse ser ut til å være i regelmessig bruk, og er velholdte og til dels påbygde og moderniserte. Men rett nedenfor hovedveien opp ligger denne hytta og ser ganske fortapt ut. Slik det er nå, ligger den i velvoksen granskog, har lite sol og ingen utsikt. Om det hadde blitt hogd noen trær mot vest, ville i alle fall utsikten mot Ørfiske vært fin. Men slik går det med mange plankehytter i Marka for tiden.
Se på bildet -
Utsikt over steinbruddet på Sameiekollen
Som bilde nr. 32685 viser, er bruddet bevokst med gran, og mange av disse er døde eller i ferd med å dø. De hindrer i alle fall sikten, men ved å krabbe opp under det ca. fem meter høye stupet i toppen av bruddet, går det an å få et inntrykk av dimensjonene. Den nærmeste delen av stupet er naturlig, lenger inn er det utsprengt.
Se på bildet -
Inngangen til steinbruddet på Sameiekollen
Har du kommet til Korsvoll ILs hytte, har du gått litt for langt. Gå litt tilbake, så ser du inngangen til bruddet. Ganske smal og godt kamuflert av trær og høyt gras. Selve bruddet er også tilvokst av gran. Det ligger også hytter med uthus i utkanten av bruddet.
Se på bildet -
Steinbruddet på Sameiekollen og Korsvoll ILs hytte
Demningen ved Ørfiske ble restaurert i overgangen1999 til 2000. Utgangspunktet da var den «nye» demningen fra 1915, som var en del av den sørlige delen av det store vanntyveriet. Byggesteinen til demningen fra 1915 ble tatt ut nær toppen av Sameiekollen øst for demningen, og steinbruddet er fortsatt mulig å finne. Men det er vanskelig å se, og lett å gå forbi. Da er skiltet til Korsvoll ILs hytte til god hjelp. Følg dette, og du kommer til hytta og toppen på bruddet slik bildet viser.
Se på bildet -
Vingelufting
En skarv lufter vingene over Bogstadvannet. I bakgrunnen sees roklubbens lokaler. Turen rundt Bogstadvannet er cirka ti kilometer lang, litt avhengig av veivalg. Det er både blåmerket DNT-sti og andre, umerkede stier. Bildet er tatt fra vestsiden av vannet.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Fine forhold opp Kalvedalen 17.02.2020 10:00
- En nostalgitur langs Myllselva til spor etter gamle industrianlegg 19.11.2019 16:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen