Myrsetra: grunnmuren til seterhuset

Myrsetra er ble revet i 1924, og tømmeret i husene ble fraktet vekk og brukt andre steder. Dette er den best bevarte og mest kjente grunnmuren etter setra. Bilde nr. 32702 av kjelleren viser klart at dette var et bolighus.

Myrsetra: grunnmuren til seterhuset

Edit

Eldre bilder i kategori: Marka - sommer

05 Nov 2019

Myrsetra: en av de store grasmyrene som har gitt setra navn

Av Odd Tore Saugerud

Myrsetra er omgitt av myrer på alle kanter, så navnet er treffende. Denne myra ligger rett vest for setra, og det er bekken fra Myrsetersvarttjern som slynger seg gjennom den. Litt lenger syd går den sammen med bekken fra Bøletjernet. Om myrene kunne brukes som slåttmyrer, måtte det ha gitt et godt tilskudd til vinterfôret. Men det var også mange rydningsrøyser og fortsatt åpne områder i dalen mot Bøletjernet, så plassen hadde bra med innmark i tørrere lende.

05 Nov 2019

Bøletjernet i sol og skygge

Av Odd Tore Saugerud

Bøletjernet er et lite skogstjern som ligger i den østre dalen som fører ned til Myrsetra. I motsetning til enkelte andre vann lenger øst var det fortsatt isfritt, men en kald nordavind feide over det og sørget for bølger. Kaldt i skyggen, men sola varmet fortsatt der det var ly. Dalen videre nedover har bratt østside med skrenter og stup. Ved utløpet av bekken er det tuer med langt gras. Kanskje Halfdan Egedius var inspirerert av slike da han laget illustrasjonen til «Seidmennene på Skratteskjær» i Olav Tryggvasons saga i Snorre?

05 Nov 2019

Nedstigningen til Bøletjernet

Av Odd Tore Saugerud

Blåstien fra Flateby til Myrsetra går forbi sydenden av Bøletjernet. For å komme ned dit, må man ned denne bratte og nokså teknisk krevende mosekledde dalsiden. Greit nok sommerstid, men i november med frosne sig kreves det konsentrasjon og forsiktighet. Dette var også en del av Flyktningeruta gjennom Østmarka, men de gikk den opp, og det er mye enklere. I bunnen av stien er et av Østmarkas tallrike sauegjerder.