Utsikten fra Blåfjell er både vid og lang. På en dag som denne med lite blådis er både Håøya og Drøbak bak denne ganske klare og uten sjenerende blåstikk med teleobjektiv.
TweetSvartvannsdalen har stup mot både øst og vest, og er lite tilgjengelig fra disse retningene. På vestsiden står denne pinakkelen og kan kanskje være en interessant utfordring for klatrere. Men også dalbunnen dit er sengått, med urer, vann og myr. Vi så ingen sikringsbolter eller andre spor etter klatrere, men hadde ikke kikkert, og det var ikke sol som kunne gi reflekser.
Hadde svabergene på Blåfjell vært et amfiteater, hadde dette vært balkongen. Etter et litt flatere parti øker helningen igjen gradvis til skogen tar over. Jevnt tilsig av vann sørger for at mose kan etablere seg og dekke stadig større arealer. Dimensjonene er store, sjekk Atie nær øvre høyre hjørne.
I løypetrasen forbi Gråbakkvangen dukket det opp en stor stein som stormaskinen kom borti, samt at dette var farlig for skiløperne. Her måtte det håndkraft til, og et godt samarbeid gir kraft! Fra venstre: Bjørn-Roar Taraldsen, Roger Martinsen og Erling Jellum.