Taubanen: øvre vendehjul og to lette bærebukker

Siden vaieren måtte holdes stram fikk vendehjulene stor belastning, og de måtte derfor stå på solide betongfundament. På tønneheisen satt hver tønne permanent fast på vaieren. På- og avstigning foregikk derfor i fart for de passasjerene som klarte det. Alternativet var å stoppe driften til passasjerene var på plass. Da stoppet også de andre tønnene, og man hang i uvisse inntil driften startet igjen. Inn mot vendehjulene sto bærebukkene tettere, så vertikal last på disse var lavere enn på bærebukkene underveis. Strekkene underveis var også lenger, så bukkene der måtte utføres mer solid. Et ganske primitivt anlegg, men det virket helt til Dronningveien og privatbilene kom.

Taubanen: øvre vendehjul og to lette bærebukker

Edit

Eldre bilder i kategori: Marka - sommer

31 Mai 2019

Taubanen: vaierklype og bærehjul

Av Odd Tore Saugerud |

Taubanen i Krokkleiva var meget enkel både da den var stolheis og senere som tønneheis: en enkel vaier som virket både som bærevaier og trekkvaier. Som bildet viser, hadde stolheisen en vaierklype under bærehjul. Det var en skinneanordning ved hvert vendehjul. Før vendehjulet ble bærehjulene ledet opp på skinnene, og fjæra som holdt vaierklypa ble utløst slik at stolen ble frikoblet. Denne gikk så i en halvsirkel på skinnegangen, passasjerene tok plass, og betjeningen dyttet stolen ned fra skinnen så vaierklypa kunne gripe om vaieren igjen. Her var ingen ekstra sikringstiltak annet enn å stoppe hele driften om noe gikk galt.

31 Mai 2019

Taubanen: en bærebukk og en stol

Av Odd Tore Saugerud |

Siden bilde nr. 17324 (2010) og bilde nr. 23954 (2015) ble tatt, har trærne skutt enda mer i været, og nå er restene av taubanen omtrent usynlig fra oversiden. Men forserer man gjerdet og tar seg ned til dem, er det fortsatt mulig å få en oversikt. Her er en bærebukk og en stol synlige i forgrunnen, og i bakgrunnen skimtes to enklere bukker og øvre vendehjul.

31 Mai 2019

Spor etter Bønnerudseter?

Av Odd Tore Saugerud

Bønnerudseter langs Bispeveien over Krokskogen er merket på gamle orienteringskart. For noen år siden ble området der den lå snauhogd, og så tett tilplantet med gran. Slik tar det seg ut nå før bunnvegetasjonen har vokst opp. På bildet er den eneste steinansamlingen i området. Den omkranser en tydelig grop helt inntil det som kan være rester av Bispeveien, men denne er stedvis ødelagt av spor etter skogsmaskiner. På setra var det i sin tid utrygt for underjordinger, så den ble lagt ned omkring år 1850.