Hoveddemningen er egentlig en atthaldsdemning, men hadde i tillegg et bredt overløp som var regulerbart. Det besto av en jernkonstruksjon med bukker og en skinne i topp og bunn som horisontale trebjelker kunne støtte seg på. Bildet viser en endebukk og restene av bunnskinnen. Trehørningen hadde tidligere utløp til Askeren, og det forklarer at det var funnet grunn til å demme den opp til et reservoar for en mølle.
TweetSiden demningene ved Trehørningen egentlig bare skulle brukes til øke vannstanden i vannet, var de ikke utstyrt med tappe- eller fløtningsluker. Som bildet viser, er dette en stor steindemning, hvor steiner med forskjellig fasong er tilpasset hverandre som om noen skulle laget og lagt et kjempemessig tredimensjonalt puslespill.
Trehørningen ble ikke bare ledet om og tappet i forbindelse med Det store vanntyveriet, den ble også demt opp med to demninger. For arbeidere, ingeniører og oppsynsmenn ble det bygget en brakke øst for hoveddemningen. Bildet viser det av grunnmuren med mange kjellerrom som det er mulig å se og fotografere i krattet som typisk vokser opp i ruiner og i hogstfelt.
Der vegen krysser Skarselva rett sør for Skar, bygget Christian Munthe i 1888 et ullspinneri som sysselsatte 20 arbeidere. Det ble revet i 1905-10. På dagens seniortur fra Movatn til Skar deltok 49 turgjengere, som tilbakela 7 kilometer.