Tvetjernsbekken er demt opp med en ganske lav, men 45 meter lang murdemning i nedkant av myra ovenfor fossene ned mot Øyangen. Den ble anlagt for oppdrett av bekkeørret, men jeg kan ikke huske å ha sett aktivitet der i min tid som speider. Bildet viser den østligste av lukene. I vestenden av demningen er det to luker til, som står tett sammen. Alle lukene står helt åpne.
TweetOm hytta ved Tvetjernsbekken ser shabby ut utvendig, er den ikke bedre innvendig: sopp under taket, råte i taket, skumgummimadrass i full oppløsning. Men ovnen står der fortsatt, riktig nok uten pipe, og kjøkkenredskap og litt annet inventar er også på plass.
Denne bua skal ha stått ved Tvetjernsbekken siden starten på 1950-tallet. Hønefosspeiderne arvet Solbu i 1957, og jeg har gått stien opp dit fra Øyangen tallrike ganger, dog uten å få øye på bua. Men her er den, etter et godt tips fra Kjentmannsmerket. Forfallet har kommet langt, og ytterdøra ligger nå som en slags tram foran døråpningen.
Etter turen til demningen ved Åbortjern var det grunn til å undersøke om det var flere spor etter et vannverk i eller ved bekken. Det var det ikke, men det gikk en gammel og helt mosegrodd vei langs den og videre nedover langs Kleivbekken. Litt av den er synlig i venstre side på bilde nr. 29964 som stablete, mosegrodde steiner. Markahistorikere nevner en mulig gammel (kull)vei opp Krokkleiva før Kongeveien ble bygd, men beskrivelsene er noe diffuse. Et mulig prosjekt litt frem i tid.