Skriverdammen: fløtningsluka

Nedre del av fløtningsluka med terskel og skålemmer er fortsatt intakt. Bildet viser også starten på gråsteinsdemningen på begge sider. Men som bilde nr. 29799 og også bilde nr. 29795 viser, var den murte gråsteinsdemningen mye høyere enn det dette bildet antyder.

Skriverdammen: fløtningsluka

Edit

Eldre bilder i kategori: Marka - sommer

26 Jul 2018

Skriverdammen: laftede steinkister som skåvegger

Av Odd Tore Saugerud

Nedenfor Skriverdammen var det behov for å lede tømmeret videre i den forholdsvis flate dalbunnen. Det ble derfor bygget et system av laftede steinkister som virket som skåvegger. Bildet viser restene av disse på østsiden av elva. Steinkistedemninger ble bygget etter samme prinsipp.

26 Jul 2018

Langlivannet før demningenes tid

Av Odd Tore Saugerud

Dette bildet viser Langlivannet mot nord, nedtappet til Skriverdammens terskelnivå . Langt og smalt, men med en utvidelse i nordenden som vist på bilde nr. 29771. Steinhaugene med grønt på toppen er øyer i Langlivannet når vannet nå er fullt, og den største er også tegnet inn på dagens turkart nær fylkesgrensa mellom Oslo og Buskerud.

26 Jul 2018

Skriverdammen i Langlivannet

Av Odd Tore Saugerud

Skriverdammen har navn etter sorenskriver og fogd Morten Lauritzen Ugle (ca. 1606 – 1665), som grunnla Bogstadgodset. Den ble oppført i utoset fra daværende Langlivann som en steinkistedemning. Den ble erstattet av en tørrmurt gråsteinsdemning tidlig på 1800-tallet, og ble neddemt da nye Langlidemningen ble ferdig i desember 1941. Dette bildet viser Skriverdammen slik som den står i 2018 med Langlivannet tappet ned 25 meter ved den nye demningen for rehabilitering av denne. Bildet gir også et inntrykk av hvordan Langlielva rant før demningenes tid.