Like før Torsmåsan går Svartdalen innover mot Fingerbølmyrene. Dalen er trang, vill og smal, så her er det kun mulig å gå med selvtråkk, og det er det mange som gjør hvert år. Dalen er for smal til at selv scootere kan kjøre løyper her. I år gjør mye snø sitt til at den er ekstra smal og kronglete, så vi gikk i sikk-sakk innover og oppover. Ferden gikk rundt stupbratte kløfter, isfosser og nedfalne trær, og er en opplevelse. Det er ikke mange slike perler igjen i Oslomarka som er så ville!
Her er vi ved krysset mellom hovedløypen og villøypen Svartdalen. Vi valgte å gå inn i den trange dalen, som tar av her ved Torsmåsan.
Det er ikke ofte det er nok snø til at denne løypen prepareres, men i år er det endelig et slikt år. Det er praktfullt her nå, med snødekte trær, glattet løype og et koselig enslig spor som holdes åpent av ivrige østmarkinger. Vi valgte å ta løypen sørover, og det var litt flere bakker til at vi vil kalle den veldig "snill", men nå er det nok snø til at det er herlige forhold.