Tømmerrenna til Røyrivann gikk i bratt og steinet terreng. For å oppnå jevnt fall, var den båret av trefundamenter. Disse har nå råtnet opp, slik at renna bare delvis henger sammen. Vannet gjennom åpningen for fløting når nå ikke frem til renna, men renner utenfor. Også her er renna av U-formet jern, med påklinkede forsterkninger og klinkede skjøter. Dette er ikke samme type jernrenner som på Krokskogen, som hadde et profil med to knekker i bunnen, se bilde nr. 19654.
TweetIfølge Even Saugstads bok «Østmarka» var Nordre Krokvann oppdemmet to meter mot Tappenbergvann med en steinkistedemning. Denne ble revet i 1994, og disse kloppene går over de sørgelige restene av denne. Åpningen for tømmerfløting er der fortsatt, men starten på tømmerrenna mangler.
Ifølge Even Saugstads bok «Østmarka» er Tappenbergvann oppdemmet seks meter for tømmerfløting med demning i vest ved Tappenbergkoia. Demningen var en steindemning som senere delvis er tettet med betong. Den lekker, men uttaket for tømmerrenna er fortsatt intakt, og renna, som var av U-formet jern, er fortsatt der. Dette bildet viser utløpet av renna i Nordre Krokvann. Her er det tydelig at flere seksjoner mangler, for avslutningen nå er oppskriften på tømmervase og skader. Bak trærne skimtes Tappenbergkoia.
På Krokvannstunga, den smale tangen ut fra nord i den vestre delen av Søndre Krokvann, kom vi over noen få eksemplarer av denne nokså merkelig utseende soppen. Det er unge rustbrunpiggsopper, enten vanlig eller skarp. Som eldre blir de rustbrune og får da en form som er mer lik andre sopper. De er arter av korkpiggsopper, hvor soppkjøttet har en konsistens som gjør det umulig å tygge. Vi prøvesmakte ikke for å finne ut om den var brennende skarp eller bare besk. Rustbrunpigg er i ferd med å bli sjelden i Norge.