En fin foss i Sæterbekken

Blåstien til Sæteren gård går helt inntil denne fine fossen med en fallhøyde på 3 – 4 meter. Sæterbekken har sine kilder i området rundt Haslumseter, og blir til en bekk ved utløpet av Sætertjernet. Den renner så i dalen mellom Brunkollen og Gravsvollhøgda, passerer plassene Nygård og Vegmyr, og videre forbi Sæteren gård før den renner inn i Ilabekken/Østernbekken og de sammen danner Øverlandselva. Nedenfor Sæteren gård er det ganske bratt terreng med flere fosser, og også en liten canyon.

Edit

Eldre bilder i kategori: Marka - vinter

07 Des 2015

Hydrologisk målestasjon i Sæterbekken

Av Odd Tore Saugerud |

Ved blåstien til Sæteren gård, om lag 150 meter fra Bakke bro på Ankerveien, ligger NVEs hydrologiske målestasjon. Den måler vannføringen i bekken i kubikkmeter per sekund ved at en flottør måler vannstanden i dammen. Vannstanden styres av et kalibrert V-formet overfall, dvs. vannføringen er kjent for alle aktuelle vannstandsnivåer.

07 Des 2015

Ilabekken/Østernbekken møter Sæterbekken og danner Øverlandselva

Av Odd Tore Saugerud |

På kartet er området der Ilabekken/Østernbekken møter Sæterbekken og danner Øverlandselva bare tegnet lysegrønt, dvs. kratt med nedsatt løpbarhet. Bildet viser bekkemøtet slik det ser ut i virkeligheten, nær ugjennomtrengelig kratt som også gjør det vanskelig å vise bekkene. Men den til høyre med omtrent usynlig bru over, er Ilabekken/Østernbekken, den i midten og øverst er Sæterbekken, og den som renner ut i nedre venstre hjørne er Øverlandselva.

07 Des 2015

Spor etter kverner i Ilabekken/Østernbekken

Av Odd Tore Saugerud |

I «Bærumsmarka» (1. utgave) av Trygve Christensen gir forfatteren en oversikt over åtte møller som var i drift i 1686 i Øverlandselva, eller i bekker som fører til den. En av dem var Hagakverna nedstrøms brua til Hagagårdene. Og slik ser det ut om lag 200 meter nedstrøms brua: tydelige spor etter et anlegg med fangdemning. Dette er synlig fra parkeringsplassen sydvest for Hagabrua. Det er også rester etter enda en demning et godt stykke videre nedstrøms. Langs elvebredden er det vanskelig å ta seg frem: kratt, vindfall, gammelt og rustent piggtrådgjerde, våt og leirholdig jord, men det går an.