Gygra i sin best kjente positur

Dette er Gygra slik som jeg husker henne fra gammel Ringerikskalender med bruntonet trykk. Andre gamle bilder fra svart/hvitt-tiden viser henne også slik. I teksten til bilde nr. 16438 gir LarsAS en grei oppsummering av sagnet om Gygra. Bilde nr. 23946 og bilde nr. 23947 viser Gygra slik hun var i år 2000.

Gygra i sin best kjente positur

Edit

Eldre bilder i kategori: Marka - sommer

07 Jul 2015

Gygra i profil sett fra nord

Av Odd Tore Saugerud

Fra vaktgygra på bilde nr. 23942 er det bare om lag 50 meter til selve Gygra, men terrenget er mest mosegrodd ur med krattområder, og Gygra vet å gjemme seg. For den som går for høyt og for langt mot nord, ser hun slik ut. Selv om jeg har hilst på henne flere ganger tidligere, ble det bom på første forsøk denne gangen. Toppvarden, som markerte at Gygra er besteget, er nå borte.

07 Jul 2015

Vaktgyger der nedstigningen ender

Av Odd Tore Saugerud

Den bratteste delen av nedstigningen mot Gygra ender i en liten dal langsmed stupet mot vest. Her står denne vaktgygra og passer på at de som skal til Gygra ikke fortsetter nedover, men dreier av mot nordvest.

07 Jul 2015

Nedstigningen til Gygra: hella er nøkkelen

Av Odd Tore Saugerud

Mange anbefaler å klatre opp til Gygra fra Dronningveien og langs nordsiden av det store raset. Noen av de som fulgte dette rådet, foretrakk å klatre videre oppover i stedet for ned igjen i ur og ras. Vi har besøkt Gygra flere ganger før, og har alltid tatt den ovenfra. Nord på kollen 480 moh. er det en revne i stupet som fører ned til et platå med mosegrodd ur. Platået ender i et høyere stup. På kanten av dette er det satt opp ei helle av rombeporfyr ovenfor en bratt revne. Dette er veien ned mot Gygra. Bratt og til dels med få fester, men ved å bruke armer og ben samtidig, går det på et vis. IKKE prøv denne hvis det er vått og/eller glatt! Et sikringstau hadde gjort seg øverst. Nedstigningene er stedvis merket med mørkegrønn maling.