Amtsbrua en førjulsdag

Amtsbrua fra 1807 er vel den best kjente delen av Bergenske Kongevei. Nå midtvinters når sola bare delvis over åsryggene bak Langebrutjern. På denne dagen skyet det til akkurat da. Bølgeskyene viser en forstyrrelse i høyere luftlag, et første varsel om lavtrykket som skulle komme til kvelds med kraftig vind og nedbør.

Amtsbrua en førjulsdag

Edit

Eldre bilder i kategori: Marka - vinter

09 Des 2014

Merkelige hull i isen på Vestre Svarttjern

Av Odd Tore Saugerud

I isen på Vestre Svarttjern er det flere blekksprutlignende hull med ganske store sirkler rundt. Sirklene er enkle å forklare, de er grensen for hvor langt vannet har stømmet opp og ut av hullet. Men hva er årsaken til hullet? Her var isen ikke sterk nok til å bære en pilker. Slike hull har jeg etter hvert sett mange av, bl. a. i isen på Store Åbortjern ved Storflåtan, se bilde nr. 13033, og på Burudvann, bilde nr. 17834. Årsaken er sannsynligvis metangassheis. Under et vinterorienteringsløp gikk jeg gjennom lokalt tynn is på et lite myrvann, og der var det ingen tvil om at det var metangass i en lomme under isen.

09 Des 2014

Vestre Svarttjern nord for Langebru

Av Odd Tore Saugerud

Takket være Svarttjernsdemningen var det for om lag 85 år siden ett stort vann herfra og til demningen 600 meter lengre øst, se f.eks. bilde nr. 12669. Nå er Vestre Svarttjern den største resten av dette, mens Østre Svarttjern nærmest er en stor myrputt. Men landskapet er fortsatt preget av at vannstanden her var høyere den gang, med bredder med tuegras og våte hull mellom disse. Pent med snø i lav vintersol, men nokså tidkrevende å ta seg frem. Ellers i terrenget var det gode turmuligheter for de som ikke må ha ski på bena.

09 Des 2014

Langebrua en vinterdag

Av Odd Tore Saugerud

Varmebølgen i helgen gjorde ikke så mye av seg på åsen langs Bergenske Kongevei. Her ved Langebrua var det fortsatt snø, og kulde og fuktig luft hadde sørget for et fint rimlag på trærne. Langebrua ligger ikke ved Langebrutjern, men krysser myra mot Svarttjern om lag 600 meter vest for tjernet. Nevnt allerede i 1594 som noen jordbruer over Langebrumyrer, gjort om til steinbru da kongeveien ble bygget på slutten av 1700-tallet, og så restaurert i 1995.