Heggelielva: Gråseterbrua fra en uvanlig synsvinkel

Det er ikke enkelt å komme opp fra dalbunnen på østsiden før Gråseterbrua, og også der må det krabbing på alle fire til. Uansett er synsvinkelen fra undersiden av brua interessant. På vestsiden er det stor aktivitet med skogsmaskiner i et nytt, stort hogstfelt. Også på østsiden mot nord er det et nytt, stort hogstfelt. Etter brua fortsetter elva i trang dal videre mot Heggelivannet, men en tur dit får bli ved en annen anledning. Konsentrasjon og lyst til å balansere på steiner og svaberg i og ved elva var oppbrukt for i dag.

Heggelielva: Gråseterbrua fra en uvanlig synsvinkel

Edit

Eldre bilder i kategori: Marka - sommer

30 Sep 2014

Heggelielva: Dalen vider seg ut igjen, og stupene blir lavere

Av Odd Tore Saugerud

Et nøyaktig kart over østsiden av dalen er ikke tilgjengelig, men ved kotetelling og skjønn kan de høyeste stupene der anslåes til å være om lag 30 meter høye. Syd for St. Jørgenskastet blir østsiden mer som en skråning. Her, hvor et lite bekkesilder kommer ned, er den siste utsikten nedover mot stupene.

30 Sep 2014

Heggelielva: Her gikk det store steinraset 1921

Av Odd Tore Saugerud

Et bilde i Sverre Grimstads bok «Krokskogen på kryss og tvers» viser det store steinraset i 1921. Dette bildet viser det samme partiet slik som det er i 2014. Kjempeblokkene som sperret elveløpet da, har blitt sprengt i mindre blokker, men blokkene som ligger igjen, er fortsatt velvoksne. Steinsøylen som ligger mot stupveggen på østsiden, er nå mer oppsprukket enn i 1921, og toppen er vekk. Lenger bak i bildet har det nylig gått et ras av små blokker. Blokkene er fortsatt lyse i fargen, og i raset ligger det grastuer som fortsatt er grønne, selv om de nå ligger på steinur.

30 Sep 2014

Heggelielva: den vanskeligste passasjen 2014

Av Odd Tore Saugerud

Dette er en nærmere studie av «mellomgrunnen» i bilde nr. 22359. Dette var det vanskeligste stedet å ta seg frem langs elva. Stup rett ned i elveløpet på østsiden, svaberg med mose og vannsig på vestsiden. Stor forsiktighet var nødvendig for å ikke bli selskap for fiskene som svømte omkring i kulpen. Litt videre innover begynner det å bli store steinblokker i elveløpet. Det trange partiet må ha vært en livsfarlig arbeidsplass for fløterne, selv om det neppe var så mye mose og kantkratt der da som nå.