Litt videre innover begynner det å bli store steinblokker i elveløpet. Fjellet på østsiden er oppsprukket, og det er ikke vanskelig å se hvorfra blokkene har falt ut.
TweetEtter hvert er det ikke plass til mer enn elva i dalbunnen. Her er vanskelig å ta seg frem, med kratt og bratt på østsiden, svaberg med mose på vestsiden. Videre innover begynner høye stup å bli synlige.
Ved Nedre Fjølhytta og et stykke videre nordover er dalen ganske bred, og bunnen forholdsvis flat. Her er det lange skårøyser på begge sider av elveløpet. Det ligger stedvis lange jernbolter i elveløpet, noe som tyder på at her har det vært skåttbruer. Men så blir dalen trangere, og elva går inn i en S-sving med stup i ytterkanten av svingen. Innerkanten er flatere, siden elva graver i ytterkant og legger fra seg i innerkant av svinger. Det er fortsatt stedvis skårøyser, som er overgrodd med tett kratt.
I 1935 ble tømmerfløtingen fra Heggelivannene snudd. Otertjernsrenna ble lagt ned, og tømmeret ble i stedet sendt til Storflåtan gjennom den nye Skottarenna. Det ble da bygget en tømmervei på vestsiden elva for å få ut tømmeret som ble hogd langs selve elva. Denne veien er fortsatt stedvis synlig i skogen nordover fra Nedre Fjølhytta til den kommer opp på Gråseterveien.