Etter kartet skal stien etterhvert gå over i traktorvei. Her er et synlig, men ikke typisk, bevis på dette. Grankrattet i steinfyllingens fortsettelse er typisk for mesteparten av «veien» sydover, avløst av strekninger med så høye bregner at man måtte føle seg frem. Og midt i det hele sto et automatisk viltkamera, som fotograferte fotograf dekket med barnåler.
TweetTerrenget sydover i Styggdalen fra Styggvannet varierte mellom bevokst urd, mosegrodde steiner i vann og bløt myr. Ikke særlig fremkommelig, fremdrift ca. 1 km/t. På kartet er det her tegnet sti.
Tilbake ved vannkanten i sydenden av Styggvannet er alt idyll igjen. Her er ingen spor etter at vannet har vært oppdemmet. Turen ned hit var ingen idyll, men med o-kart M 1:10 000 var det mulig å navigere mellom skrentene til et lite tråkk som førte ned i dalen igjen.
På vestsiden av Styggvannet er det er mulig å ta seg frem nordfra på et tråkk langs vannkanten. Men her ved dette stupet som går rett til vanns er det slutt. Tråkket går her bratt opp skrålia nesten til foten av kantstupet, og forsvinner så blant skrenter og grankratt.