Toppen ligger i strålende sol, mens lavlandet og bebyggelsen fortsatt ligger i tåka og i skyggen. Her har det dannet seg en stor hvirvel i tåka: Hovedflakene følger vinden mot syd, mens de nærmeste tåkeflakene går langs sydveststupet mot nordvest.
TweetDette er den siste kulen på geologistien før stimøtet. Den varme nordvesten har akkurat begynt å feie tåka vekk, men trærne er fortsatt rimete. I løpet av den drøye timen jeg var der smeltet mesteparten av rimet og/eller blåste vekk fra trærne.
Geologistien opp sydveggen er bratt, men nylig restaurert med nytt rekkverk og trapp. Vel verdt turen hele året, selv om det geologiske utbyttet blir nokså begrenset vinterstid.
Selv om det ikke er skiløyper på Kolsås, er trafikken der stor også i vintersesongen. Her møter blåstien fra Nordre Kolsås geologistien som kommer opp sydveggen, og det er tallrike sidestier til utsiktspunktene og klatrerutene i stupene.