I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Tappe-/reguleringsdemningen i Kubbdammen
I østenden av Kubbdammen ble det bygget en tørrmurt gråsteindemning med tappe-/reguleringsluke. Det står fortsatt jernbolter igjen etter festene til luken. Navnet Kubbdammen hentyder at dammen hadde noe å gjøre med kubb, dvs. tømmerstokker med lengde 60-80 cm som ble slipt i sliperiet. Kanskje var dammen et oppbevaringsmagasin for kubb, som skal være gjennomtrukket av vann før sliping. I demningen er det ikke spor etter noen rørledning til turbinen som drev sliperiet, men nedenfor er det spor etter en kanal og kanskje grøft for rørledning, som fører til en mulig fordelingsdam.
Se på bildet -
Atthaldsdemningen i Kubbdammen
Kubbdammen var det siste vannmagasinet før Bolchen Træsliberi. Det var en naturlig fordypning i terrenget med største lengde ca. 170 meter og største bredde ca. 125 meter. I syd ble det bygget en atthaldsdemning i jord blandet med stein. Som bildet viser, er den nå ødelagt av erosjon ved flom etter at tresliperiet ble lagt ned. Selve Kubbdammen er nå en nokså bløt og tettvokst myr med et grunt og sivbevokst vann i sydenden.
Se på bildet -
En 600 meter lang håndgravd kanal
Fra Noackdammen til Kubbdammen ca. 150 meter sydvest for Friland ble det håndgravd en 600 meter lang kanal. Kanalen er ødelagt der den krysser Vestbygdveien, og er gjemt av kratt der den går nær og parallelt med veien, til veien svinger av mer mot øst. Det er nokså overraskende at vannet ble ledet i denne retningen, fordi terrenget stiger mot ønsket fallretning. På enkelte steder, slik som på dette bildet, er kanalgrøften da mer enn tre meter dyp. Med tilgjengelig redskap på 1870-tallet må dette ha vært et voldsomt slit i den ganske storsteinete morenegrusen.
Se på bildet -
Noackdammen og demningen
Det var ikke bare ved Sliperiet at Myllselva ble ledet vekk fra sitt naturlige løp. Også før den nedre brattere delen ble vannet ledet vekk for å drive turbinen på Bolchen Træsliberi. Denne tørrmurte gråsteindemningen, bygget av dambygger Noack Olsen, demte opp et magasin i Myllselva , og ledet elva inn i en håndgravet kanal på 600 meter til enda et magasin, Kubbdammen. Demningen brøt sammen under storflommen i 1908, men ble gjenoppbygd. Den er nå merket med oppslagstavle langs Vestbygdveien, men restene ligger på motsatt side av elva, og er vanskelige å se fra oppslaget.
Se på bildet -
Bolchen Træsliberi
Også i den nedre bratte delen av Myllselva ble det anlagt et tresliperi på 1870-tallet. Det fikk navn etter Hans Bolchen, som var primus motor i arbeidet. For å drive dette og skaffe til veie tømmer (kubb), ble det gravd kanaler og bygget demninger for å øke fallhøyden, se bilde nr. 31561. Denne solide muren skal være grunnmuren til fabrikken. Her er ikke spor etter noen turbin, men litt lenger ned i elva er det noe som ligner på en liten fangdemning. Men drivvannet skulle komme fra Kubbdammen, og den skulle ligge i en helt annen retning. Her er det mye usikkert. Dette anlegget ble også delvis ødelagt av en flom i 1908, men ble bygget opp igjen. Det ble nedlagt før 1914.
Se på bildet -
En 300 meter lang håndgravd kanal
Mesteparten av året har Myllselva ganske liten vannføring, så for å holde Bolchen Træesliberi i drift var det viktig å samle inn så mye vann som mulig. Denne håndgravde kanalen fra Myllselvas nokså tørrlagte løp og videre langs gjerdet rett ovenfor Friland ledet lekkasjevann fra Noackdammen og vannet i bekken fra Klattertjern til fordelingsdammen ved Friland.
Se på bildet -
Demningen ovenfor Sliperiet
Denne demningen har vært gjemt av stor skog i mange år, og var nok temmelig ukjent, selv om skiløypa gikk rett forbi. Nå har flatehogsten åpnet opp landskapet, og slik tar den seg ut fra skiløypa en julidag. Bak demningen er det nå nesten gjengrodde øvre delen av magasinet til saga, Knippahøla, synlig.
Se på bildet -
Demningen i Fløyta i Myllselva
Fløyta, også kjent som Myllsfløyta, er tjernet rett øst for Mylla dam. Fløyta var også demt opp med en demning for at vannet i elva skulle bli ført over til enda en dam rett ovenfor Sliperiet, se bilde nr. 31560. Men hvor var nå denne demningen? Fra brua over elva ser det ut som om elva bare har skåret seg gjennom en jordrygg. Men går du øst for og nedenfor denne, viser denne tørrmurte demningen seg. På vannsiden har den blitt forsterket med en solid jordvoll.
Se på bildet -
Demningen i Mylla: Mylla dam
Ved utløpet av innsjøen Mylla sto i 1887 en eldre demning som demmet opp 1 alen, og hadde vært manøvrert til fordel for en nedlagt mølle og et sagbruk. I 1887 ble det reist et mindre tresliperi ved Myllselva. Tresliperiet fikk rett til å forhøye demningen med 1 alen og til å bruke vannet til drift av sliperiet, som deretter bygget en helt ny tørrmurt gråsteindemning. Den fikk toppdekke av betong i 1955.
Se på bildet -
Ruiner ved Mylselven Træsliberi
Mylselven Træsliberi ble etablert i 1887/88 og utnyttet de øvre fallene i Myllselva. Vannet dit ble ledet gjennom et system av demninger og kanaler til en dam, og derfra gjennom en rørledning ned til bunnen av sliperiet. Dette var et stort anlegg med fabrikkbygninger og boliger for ledelsen og arbeidere. Sliperiet skiftet senere navn til Lunner Træsliperi, deretter til Lunner Træmassefabrik. Sliperiet gikk konkurs i 1929/30, og alle bygninger er nå revet. Bildet viser sannsynligvis dammen som samlet opp vannet til saga på bilde nr. 31552.
Se på bildet -
Ruiner etter saga nedenfor Mylselven Træsliberi
I tiden da Mylselven Træsliberi var i drift, var det store dimensjoner på tømmeret. Med gode priser på skurlast var det mer lønnsomt å bruke de grove stokkene til materialer og bare lage tremasse av mindre dimensjoner og avkapp. Eieren av Mylselven Træsliberi bygget da en turbindrevet sag rett nedenfor sliperiet. Turbindriften gjorde det mulig å utnytte vannet fra sliperiet en gang til. Bildet viser søylene som sagbygget sto på, og en drivaksel med to remhjul. Sagdriften opphørte i 1949.
Se på bildet -
Demningen ved Storfløyta i Myllselva
Fra bilveien ser det ut som ei bru, men det er en demning med bunnluke, tappeluke eller muligens fløtningsløp, og overfall på to nivåer. Dette er en tørrmurt gråsteindemning, antageligvis bygget etter storflommen i 1908, og senere tettet med støp på vannsiden. Flytetorver demmer nå opp vannet før demningen.
Se på bildet -
Storfløyta i Myllselva
Tjernet Storfløyta er synlig på nordsiden av veien mellom Svartbekken og Sliperiet (Mylselven Træsliberi). Dette er ikke et naturlig tjern, men et oppdemt vannmagasin for industrien som lå lenger ned langs elva (Bolchen tresliperi). Nå er bunnluka åpen og vannstanden på minimumsnivå, og tjernet vokser igjen med siv.
Se på bildet -
Auretjern sommerstid
Det er flere bilder av dette Auretjernet (ved Auretjernsetra) i Markadatabasen, alle vinterbilder. Men tjernet er verdt et besøk også sommerstid, særlig nå når det er lagt en ganske tørr blåsti i lia på østsiden litt innenfor den heller våte stien i skiløypa. Fjærskyene (Cirrus) viser at væromslag er i vente, og allerede før Jevnaker ble den tykke skyveggen i syd godt synlig.
Se på bildet -
Auretjernsetra: gammel laftekunst
Gjennom restene av tilbygget til setra vokser det nå et stort tre. I skyggen under dette har ikke brenneslekrattet fått fotfeste, og bølgeblikket fra taket gir også dårlige vekstvilkår. Her kan gammelt, godt laftehåndverk fortsatt beundres. Mer informasjon om setra er dessverre ikke åpent tilgjengelig på Internett.
Se på bildet -
Auretjernsetra: ruin med brenneslevern
Ruinen av Auretjernsetra er ikke lett tilgjengelig sommerstid, omgitt av tett og høyt brenneslekratt som den er. Men det langt fremtredne forfallet er likevel godt synlig.
Se på bildet -
Store Klattertjern
Store Klattertjern er et pent skogsvann nordøst for Svartbekken p-plass. Langs vannet er det flere fine leir-/rasteplasser, og det skal være godt besøkt i helgene. Det skal også være et godt fiskevann med til dels stor, men sky ørret. Denne dagen var det ganske stille for folk der.
Se på bildet -
Rast ved Huldreputten
På toppen av stupet var det fint med en rast i solskinnet. Her var det utsikt mot Fjellsjøhøgda og Bislingflaka, og ganske fritt for mygg og stikkefluer. I vannet nedenfor var det tallrike vak av småfisk.
Se på bildet -
Huldreputten syd for Store Klattertjern
Syd for Store Klattertjern ligger Huldreputten, et litt langstrakt myrvann med stup langs den ene langsiden. Enda et av tjernene i Marka med huldernavn, andre er Huldertjern i Vestmarka, bilde nr. 28201, Huldretjern på Krokskogen syd for Spålen, bilde nr. 27740, og Huldretjern i Nordmarka nordvest for Mago, så langt uten bilde. Huldretjernene har dobbelt bunn og gjerne stup langs minst én side.
Se på bildet -
Idyll nord i Helgeren
Flott å sykle i marka nå, og her ved Sølvvika ble det en fin hvil i sola.
Se på bildet -
-
Bjelleklang ved Tverrsjøstallen
Ved Tverrsjøstallen går det nå dyr på beite, og det høres!
Se på bildet -
På sti mot Tverrsjøstallen
Den blåmerkede stien mellom Ølja og Tverrsjøen/Tverrsjøstallen går først på skogsbilvei, men tar etter hvert inn i skogen på en fin sti, som slynger seg gjennom terrenget.
Se på bildet -
Bristol
Alle kan benytte allmenningshytta Bristol, som ligger på vestsiden av Ølja. Det var imidlertid temmelig rolig her i formiddag.
Se på bildet -
En rast ved Ølja?
Ikke akkurat folksomt ved Ølja i dag, så det var lett å finne seg en ledig resteplass. Fint turvær: 10-12 grader og ingen nedbør.
Se på bildet -
Nordlig utsikt fra Nordmarkas høyeste ås
Selv om trærne på toppen av Svarttjernshøgda er ganske høye, er det fortsatt grei utsikt fra tårnet. Her ser vi mot nord, der hyttebebyggelsen ved Mylla ses midt i bildet.
Se på bildet -
Elvann: vann i kjellergropa på Enketangen
På Enketangen var det på 1950-tallet planer om å bygge en skogshytte på det høyeste punktet på odden. Det ble gravet ut en grop til kjeller, og så ble stopp. Etter all nedbøren i juni dette året, har det dannet seg en vanndam i kjellergropa.
Se på bildet -
Elvann: demning med overløp og bunnluke, men ikke fløtningsløp
Demningen i Elvann er solid bygget, og har bredt overløp. Reguleringshøyden er 2,6 meter, og bunnluken ligger omtrent midt i overløpet. Selv om det er skåmurer og andre spor etter tømmerfløting nærmere Elnes, er det ingen spor etter et fløtingsløp her.
Se på bildet -
Elvann: demning med støvelvask
Demningen i Elvann ble bygget i 1914 for å regulere vanntilførselen til de to kraftstasjonene ved Hakedals Verk, og også for tømmerfløting. Den er 78 meter lang, og vel tre meter høy. Overløpet er svært bredt, og det er ingen dambro, så det å følge blåstien over demningen, gir en grundig støvelvask utvendig, og også innvending med dagens vannstand.
Se på bildet -
Elvann: formasjoner i blomsterstøv
Det har vært svært rik blomstring i år, særlig av gran. Her i vika vest for demningen i Elvann har sønnavinden samlet blomsterstøvet i tykke lag. Vika ser ut til å være dannet av en liten atthaldsdemning av jord og stein.
Se på bildet -
Ela: murte skåmurer
Ovenfor brua på bilde nr. 31502 renner elva på glatt svaberg, og på sydsiden av den er det murt opp skåmurer av gråstein i betong. Det tyder på at nedre del av elva har blitt brukt til fløting av tømmer, og forklarer dimensjonene på renna der Gjøvikbanen krysser den. Brua er synlig omtrent midt i bildet.
Se på bildet -
Ela: ei skrøpelig bru
Fra boligfeltet Kolonien langs Gjøvikbanen går det en sti til Ela. Følger man elva nedover fra der den kommer nær elva, kommer man til denne skrøpelige brua, som likevel fortsatt er passerbar. Ved sidene av elva er det ganske store hauger av stein, som tydeligvis er ryddet vekk fra elveleiet.
Se på bildet -
En fint oppmurt renne under Gjøvikbanen
Elva Ela renner fra Elvann forbi Elnes til den munner ut i Hakadalselva. Ei lita elv, men likevel stor nok til at det har blitt oppført en meget forseggjort renne til den der Gjøvikbanen krysser den nær Elnes.
Se på bildet -
Frodig juni ved Hakkloa
Her ved Østre Hakkloa løp ferierende barn rundt og koste seg 2. pinsedag. Stien sørover fra Magovika går gjennom tunet.
Se på bildet -
På tur over Båhussetra
Båhussetra hadde flott beliggenhet, og her er fortsatt fin beitemark. Disse damene var på telttur gjennom Nordmarka, fra Jevnaker til Skar, i pinsen. Sol og regn, og en blåsti som mest minnet om bekker - men frodig og flott!
Se på bildet -
Storfisk fra Yttersvea
Den smellvakre ørreten lot seg lure av en markklyse et par meter fra land i Yttersvea. Den målte 45 cm fra halefinnen til snuten. Ble ikke veid, men sikkert over kiloen.
Se på bildet -
Stolt fisker med vakker fisk
Dette prakteksemplaret av en markaørret ble tatt på mark i Yttersvea.
Se på bildet -
Losji midt i krysset
Vest for Rajebråthytta, der veien og skiløypa kommer ned Styggdalen fra Åsjøbrenna, ligger Sandbekkhytta. På noen kart kalt Syljuseterhytta. Midt i veikrysset ligger den. Sentralt, om enn kanskje ikke sjarmerende beliggenhet. Hytta er flott, med soverom, tørkerom (!), stue og kjøkkenkrok. Vedovn i alle rom. Utedo over veien og badekulp i bekken. Leies ut på inatur.
Se på bildet -
Kalrasen
Vannet er vel nærmest en del av Belteren, men kalles Kalrasen. Her fra brua over Smaugbekken. Viggerhaugen ses i bakgrunnen.
Se på bildet -
Grov abbor fra Viggeren
Tre grove abborer ble fangsten før vi måtte fortrekke pga regnværet som nærmet seg. Vel tilbake i hytta ble det en sprøstekt og kortreist lunch.
Se på bildet -
Fiske i Viggeren
Det er ikke mange fiskeplasser fra land i Viggeren, men badebrygga i østenden var et godt alternativ for oss. Tre grove abborer ble fangsten før vi måtte fortrekke pga regnværet som nærmet seg.
Se på bildet -
Viggerhaugen
Den vakre gården Viggerhaugen ligger på en liten kolle mellom Kalrasen og Viggeren. I likhet med de fleste andre plassene nord for Mylla ble de ryddet av finner på 1700-tallet. Nå er plassen solgt som feriested.
Se på bildet -
Fisking i Yttersvea
Lokalfolk påstår det tas abbor på over kiloen i vannet, og ørret på 2-3. Kvelden etter at dette bildet ble tatt, stiftet vi bekjentskap med en av storørretene! Se bilde 31477 og bilde nr. 31478.
Se på bildet -
Dorging på Sveavannet
Det var trykkende varmt og utrygt for regn og torden i dag, og ikke antydning til fiskenapp.
Se på bildet -
-
Svesvika
Syd i Sveavannet ligger Svesvika, en hytte som disponeres av Skiforeningen. Hytta er fra slutten av 1800-tallet, og i en liten periode var det enkel servering her.
Se på bildet -
Yttersvea
Dette vannet ligger sørøst for selve Sveavannet, og de er forbundet via et smalt sund. Ved normal vannføring kommer man seg gjennom her med båt eller kano. Vannet huser grov ørret og abbor, noe vi fikk oppleve et par dager senere ...
Se på bildet -
Hesteveien opp mot Gaupekollen
Maridalsalpene er et flott terreng, særlig hvis man er villig til å ta sjansen på å følge stier som ikke er merket. Damene på bildet er på vei opp Hesteveien, som ble anlagt på vestsiden av Hansekollen i trettiårene for å kunne ta ut trevirke. Selv om det kan være tungt å gå opp veien i dag, er nok dette barnemat mot det slitet det må ha vært å anlegge og trafikkere veien med hest.
Se på bildet -
God vannføring mot Sandungen
Her ved Ingvaldsflaten renner vannet ut av tunnelen fra Store Daltjuven. Bekken går ut i Store Sandungen. Det kom godt påfyll av vann også fra oven denne Kr. Himmelfartsdag. Temperaturen var ensifret, det virket ikke som om dette var nest siste dag i mai.
Se på bildet -
Mystisk snø
Avsperret med politibånd trigget denne snøflekken ved Elvann nysgjerrigheten: Var det etterlatenskaper etter vinterens James Bond-innspilling? Trærne der hadde i alle fall fått hard medfart.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Tappe-/reguleringsdemningen i Kubbdammen 22.07.2019 15:47
- Bedre sesong enn gjennomsnittet for de siste årene 25.05.2019 15:30
Nyttige linker
Copyright 2001-19 © Skiforeningen