I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Post på overtid
Kjentmannsposten ved den gamle Sinnerdammen skulle ha vært tatt inn senest 1. september, men her har etternølerne fremdeles en sjanse.
Se på bildet -
Seks grader ved Spålen
En kjølig høstdag med fine farger i naturen, så også ved dette klassiske stoppe og se-stedet ved Spålen. Termometeret bakpå skiltet sa seks grader.
Se på bildet -
Nymalt på Sinnerdammen
DNT-hytta Sinnerdammen skinner nymalt, og det lukter maling rundt den. Ingen gjester å se denne onsdagen i skolenes høstferie.
Se på bildet -
Vått i Bjønnputtdalen
Det plasket rundt føttene på trillestien i Bjønnputtdalen, og fargene viser at det definitivt er høst.
Se på bildet -
-
Mot verneområdet ved Spålen
Her går løypetraseen inn til Spålsetra, om vinteren er det løypekryss her. Det er en traktor-/hestevei videre inn til setra. Høsten er kommet.
Se på bildet -
Demningen ovenfor Sliperiet: tappeluken
Demningen ovenfor sliperiet var reguleringsdemningen for vanntilførselen til sliperiet. Dette var tappeluka, med jernbolter og rester av føringer av treverk. I hogstfeltet nedenfor finnes fortsatt rester av understøttelser av gråstein med jernhaker til rørledningen fra demningen.
Se på bildet -
Blyverket ved Myllselva
Den første industrielle installasjon langs Myllselva var Blyverket. Blymalm ble funnet noen steder i Grua-området, gjerne blandet med litt sølv. Det gjorde utvinning interessant,og langs Myllselva ble det reist et større anlegg med blant annet smeltehytte i nedre del av elva. Første smelting skjedde i 1794. Nå er slagghaugene de mest tydelige sporene etter denne virksomheten. Disse finnes rett overfor Bolchen Træsliberi på motsatt side av elva.
Se på bildet -
En fangdemning nedenfor Bolchen Træsiberi
Rett nedenfor Bolchen Træsliberi står disse restene av en demning. Det må ha vært en fangdemning til en eller annen installasjon lenger ned i elva, for det er ikke plass til noe reservoar på oversiden, kanskje til Blyverket. Demningen holdes på plass med jenbolter i hull som er boret ned i svaberget som elva renner over.
Se på bildet -
Bolchen Træsliberi: en sold grunnmur
Bilde nr. 31562 viser grunnmuren til Bolchen Træsiberi, men gir ikke noe klart inntrykk av dimensjonene. Her tjener Atie som målestokk, og viser at selve muren er meget solid, men grunnflaten på sliperibygningen er ganske smal. Her må det ha vært flere bygninger til for- og etterbehandling av kubb og tremasse. Bilde nr. 32130 fra Kistefos Tresliperi viser slipeapparat med horisontal aksel, som nok hadde fylt opp hele bygningen alene.
Se på bildet -
Tur forbi Skjerpeløkka
Det var fint å gå i løypetraseen (løype 995) forbi Skjerpeløkka og nordover mot Vollavegen i dag. Litt fuktig, men så går jo også traseen over myr.
Se på bildet -
Se hva som skjer
Rett ved skiløypa mellom Kalrasen og Stormyra, nord for Mylla, ligger et tjern med det noe spesielle navnet Selehøvre. Dette lille kamuflasjeteltet inneholder en stol og har fin utsikt over tjernet, så noe må det være å se på.
Se på bildet -
Mørke skyer bak Nedre Karlstjernet
Det er ustadig vær for tiden, og dagens tur gikk under skiftende skydekke. Det kom en og annen regndråpe også, men den kraftige tordenbygen kom først da turen var avsluttet. Her ved Nedre Karlstjernet lette vi opp en geocache.
Se på bildet -
Lite trafikk ved Svea badeplass
På utfartsparkeringen ved Svea badeplass er det god plass til biler, og den er bra vedlikeholdt. Søppelkassene er også på plass. Grusveien forsetter mot Mylla.
Se på bildet -
-
Avgiftsinfo ved Svea badeplass
På utfartsparkeringen ved Svea badeplass informerer Lunner almenning på en ryddig måte om hvordan betale parkering (avgift hele året) og kjøpe fiskekort.
Se på bildet -
Magisk ved Sandungsdammen
Magisk kveld ved Sandungsdammen i kveld litt før kl. 22. Varmt, og sikkert 23-24 grader i vannet.
Se på bildet -
Danseplatting?
Det er en stor platting med en liten scene ved Sandungsdammen. Ser ikke ut som den er i bruk, men tipper det er en danseplatting. Noen som vet?
Se på bildet -
Fiske ved Sandungsdammen
En som jobbet i Skiforeningen, tipset oss om dette stedet for å fiske. Flott plass, men ingen fisk - mulig han hadde tatt den som var der?
Se på bildet -
Tappe-/reguleringsdemningen i Kubbdammen
I østenden av Kubbdammen ble det bygget en tørrmurt gråsteindemning med tappe-/reguleringsluke. Det står fortsatt jernbolter igjen etter festene til luken. Navnet Kubbdammen hentyder at dammen hadde noe å gjøre med kubb, dvs. tømmerstokker med lengde 60-80 cm som ble slipt i sliperiet. Kanskje var dammen et oppbevaringsmagasin for kubb, som skal være gjennomtrukket av vann før sliping. I demningen er det ikke spor etter noen rørledning til turbinen som drev sliperiet, men nedenfor er det spor etter en kanal og kanskje grøft for rørledning, som fører til en mulig fordelingsdam.
Se på bildet -
Atthaldsdemningen i Kubbdammen
Kubbdammen var det siste vannmagasinet før Bolchen Træsliberi. Det var en naturlig fordypning i terrenget med største lengde ca. 170 meter og største bredde ca. 125 meter. I syd ble det bygget en atthaldsdemning i jord blandet med stein. Som bildet viser, er den nå ødelagt av erosjon ved flom etter at tresliperiet ble lagt ned. Selve Kubbdammen er nå en nokså bløt og tettvokst myr med et grunt og sivbevokst vann i sydenden.
Se på bildet -
En 600 meter lang håndgravd kanal
Fra Noackdammen til Kubbdammen ca. 150 meter sydvest for Friland ble det håndgravd en 600 meter lang kanal. Kanalen er ødelagt der den krysser Vestbygdveien, og er gjemt av kratt der den går nær og parallelt med veien, til veien svinger av mer mot øst. Det er nokså overraskende at vannet ble ledet i denne retningen, fordi terrenget stiger mot ønsket fallretning. På enkelte steder, slik som på dette bildet, er kanalgrøften da mer enn tre meter dyp. Med tilgjengelig redskap på 1870-tallet må dette ha vært et voldsomt slit i den ganske storsteinete morenegrusen.
Se på bildet -
Noackdammen og demningen
Det var ikke bare ved Sliperiet at Myllselva ble ledet vekk fra sitt naturlige løp. Også før den nedre brattere delen ble vannet ledet vekk for å drive turbinen på Bolchen Træsliberi. Denne tørrmurte gråsteindemningen, bygget av dambygger Noack Olsen, demte opp et magasin i Myllselva , og ledet elva inn i en håndgravet kanal på 600 meter til enda et magasin, Kubbdammen. Demningen brøt sammen under storflommen i 1908, men ble gjenoppbygd. Den er nå merket med oppslagstavle langs Vestbygdveien, men restene ligger på motsatt side av elva, og er vanskelige å se fra oppslaget.
Se på bildet -
Bolchen Træsliberi
Også i den nedre bratte delen av Myllselva ble det anlagt et tresliperi på 1870-tallet. Det fikk navn etter Hans Bolchen, som var primus motor i arbeidet. For å drive dette og skaffe til veie tømmer (kubb), ble det gravd kanaler og bygget demninger for å øke fallhøyden, se bilde nr. 31561. Denne solide muren skal være grunnmuren til fabrikken. Her er ikke spor etter noen turbin, men litt lenger ned i elva er det noe som ligner på en liten fangdemning. Men drivvannet skulle komme fra Kubbdammen, og den skulle ligge i en helt annen retning. Her er det mye usikkert. Dette anlegget ble også delvis ødelagt av en flom i 1908, men ble bygget opp igjen. Det ble nedlagt før 1914.
Se på bildet -
En 300 meter lang håndgravd kanal
Mesteparten av året har Myllselva ganske liten vannføring, så for å holde Bolchen Træesliberi i drift var det viktig å samle inn så mye vann som mulig. Denne håndgravde kanalen fra Myllselvas den gang nokså tørrlagte løp og videre langs gjerdet rett ovenfor Friland ledet lekkasjevann fra Noackdammen og vannet i bekken fra Klattertjern til fordelingsdammen ved Friland.
Se på bildet -
Demningen ovenfor Sliperiet
Denne demningen har vært gjemt av stor skog i mange år, og var nok temmelig ukjent, selv om skiløypa gikk rett forbi. Nå har flatehogsten åpnet opp landskapet, og slik tar den seg ut fra skiløypa en julidag. Bak demningen er det nå nesten gjengrodde øvre delen av magasinet til saga, Knippahøla, synlig.
Se på bildet -
Demningen i Fløyta i Myllselva
Fløyta, også kjent som Myllsfløyta, er tjernet rett øst for Mylla dam. Fløyta var også demt opp med en demning for at vannet i elva skulle bli ført over til enda en dam rett ovenfor Sliperiet, se bilde nr. 31560. Men hvor var nå denne demningen? Fra brua over elva ser det ut som om elva bare har skåret seg gjennom en jordrygg. Men går du øst for og nedenfor denne, viser denne tørrmurte demningen seg. På vannsiden har den blitt forsterket med en solid jordvoll.
Se på bildet -
Demningen i Mylla: Mylla dam
Ved utløpet av innsjøen Mylla sto i 1887 en eldre demning som demmet opp 1 alen, og hadde vært manøvrert til fordel for en nedlagt mølle og et sagbruk. I 1887 ble det reist et mindre tresliperi ved Myllselva. Tresliperiet fikk rett til å forhøye demningen med 1 alen og til å bruke vannet til drift av sliperiet, som deretter bygget en helt ny tørrmurt gråsteindemning. Den fikk toppdekke av betong i 1955.
Se på bildet -
Ruiner ved Mylselven Træsliberi
Mylselven Træsliberi ble etablert i 1887/88 og utnyttet de øvre fallene i Myllselva. Vannet dit ble ledet gjennom et system av demninger og kanaler til en dam, og derfra gjennom en rørledning ned til bunnen av sliperiet. Dette var et stort anlegg med fabrikkbygninger og boliger for ledelsen og arbeidere. Sliperiet skiftet senere navn til Lunner Træsliperi, deretter til Lunner Træmassefabrik. Sliperiet gikk konkurs i 1929/30, og alle bygninger er nå revet. Bildet viser sannsynligvis dammen som samlet opp vannet til saga på bilde nr. 31552.
Se på bildet -
Ruiner etter saga nedenfor Mylselven Træsliberi
I tiden da Mylselven Træsliberi var i drift, var det store dimensjoner på tømmeret. Med gode priser på skurlast var det mer lønnsomt å bruke de grove stokkene til materialer og bare lage tremasse av mindre dimensjoner og avkapp. Eieren av Mylselven Træsliberi bygget da en turbindrevet sag rett nedenfor sliperiet. Turbindriften gjorde det mulig å utnytte vannet fra sliperiet en gang til. Bildet viser søylene som sagbygget sto på, og en drivaksel med to remhjul. Sagdriften opphørte i 1949.
Se på bildet -
Demningen ved Storfløyta i Myllselva
Fra bilveien ser det ut som ei bru, men det er en demning med bunnluke, tappeluke eller muligens fløtningsløp, og overfall på to nivåer. Dette er en tørrmurt gråsteindemning, antageligvis bygget etter storflommen i 1908, og senere tettet med støp på vannsiden. Flytetorver demmer nå opp vannet før demningen.
Se på bildet -
Storfløyta i Myllselva
Tjernet Storfløyta er synlig på nordsiden av veien mellom Svartbekken og Sliperiet (Mylselven Træsliberi). Dette er ikke et naturlig tjern, men et oppdemt vannmagasin for industrien som lå lenger ned langs elva (Bolchen tresliperi). Nå er bunnluka åpen og vannstanden på minimumsnivå, og tjernet vokser igjen med siv.
Se på bildet -
Auretjern sommerstid
Det er flere bilder av dette Auretjernet (ved Auretjernsetra) i Markadatabasen, alle vinterbilder. Men tjernet er verdt et besøk også sommerstid, særlig nå når det er lagt en ganske tørr blåsti i lia på østsiden litt innenfor den heller våte stien i skiløypa. Fjærskyene (Cirrus) viser at væromslag er i vente, og allerede før Jevnaker ble den tykke skyveggen i syd godt synlig.
Se på bildet -
Auretjernsetra: gammel laftekunst
Gjennom restene av tilbygget til setra vokser det nå et stort tre. I skyggen under dette har ikke brenneslekrattet fått fotfeste, og bølgeblikket fra taket gir også dårlige vekstvilkår. Her kan gammelt, godt laftehåndverk fortsatt beundres. Mer informasjon om setra er dessverre ikke åpent tilgjengelig på Internett.
Se på bildet -
Auretjernsetra: ruin med brenneslevern
Ruinen av Auretjernsetra er ikke lett tilgjengelig sommerstid, omgitt av tett og høyt brenneslekratt som den er. Men det langt fremtredne forfallet er likevel godt synlig.
Se på bildet -
Store Klattertjern
Store Klattertjern er et pent skogsvann nordøst for Svartbekken p-plass. Langs vannet er det flere fine leir-/rasteplasser, og det skal være godt besøkt i helgene. Det skal også være et godt fiskevann med til dels stor, men sky ørret. Denne dagen var det ganske stille for folk der.
Se på bildet -
Rast ved Huldreputten
På toppen av stupet var det fint med en rast i solskinnet. Her var det utsikt mot Fjellsjøhøgda og Bislingflaka, og ganske fritt for mygg og stikkefluer. I vannet nedenfor var det tallrike vak av småfisk.
Se på bildet -
Huldreputten syd for Store Klattertjern
Syd for Store Klattertjern ligger Huldreputten, et litt langstrakt myrvann med stup langs den ene langsiden. Enda et av tjernene i Marka med huldernavn, andre er Huldertjern i Vestmarka, bilde nr. 28201, Huldretjern på Krokskogen syd for Spålen, bilde nr. 27740, og Huldretjern i Nordmarka nordvest for Mago, så langt uten bilde. Huldretjernene har dobbelt bunn og gjerne stup langs minst én side.
Se på bildet -
Idyll nord i Helgeren
Flott å sykle i marka nå, og her ved Sølvvika ble det en fin hvil i sola.
Se på bildet -
-
Bjelleklang ved Tverrsjøstallen
Ved Tverrsjøstallen går det nå dyr på beite, og det høres!
Se på bildet -
På sti mot Tverrsjøstallen
Den blåmerkede stien mellom Ølja og Tverrsjøen/Tverrsjøstallen går først på skogsbilvei, men tar etter hvert inn i skogen på en fin sti, som slynger seg gjennom terrenget.
Se på bildet -
Bristol
Alle kan benytte allmenningshytta Bristol, som ligger på vestsiden av Ølja. Det var imidlertid temmelig rolig her i formiddag.
Se på bildet -
En rast ved Ølja?
Ikke akkurat folksomt ved Ølja i dag, så det var lett å finne seg en ledig resteplass. Fint turvær: 10-12 grader og ingen nedbør.
Se på bildet -
Nordlig utsikt fra Nordmarkas høyeste ås
Selv om trærne på toppen av Svarttjernshøgda er ganske høye, er det fortsatt grei utsikt fra tårnet. Her ser vi mot nord, der hyttebebyggelsen ved Mylla ses midt i bildet.
Se på bildet -
Elvann: vann i kjellergropa på Enketangen
På Enketangen var det på 1950-tallet planer om å bygge en skogshytte på det høyeste punktet på odden. Det ble gravet ut en grop til kjeller, og så ble stopp. Etter all nedbøren i juni dette året, har det dannet seg en vanndam i kjellergropa.
Se på bildet -
Elvann: demning med overløp og bunnluke, men ikke fløtningsløp
Demningen i Elvann er solid bygget, og har bredt overløp. Reguleringshøyden er 2,6 meter, og bunnluken ligger omtrent midt i overløpet. Selv om det er skåmurer og andre spor etter tømmerfløting nærmere Elnes, er det ingen spor etter et fløtingsløp her.
Se på bildet -
Elvann: demning med støvelvask
Demningen i Elvann ble bygget i 1914 for å regulere vanntilførselen til de to kraftstasjonene ved Hakedals Verk, og også for tømmerfløting. Den er 78 meter lang, og vel tre meter høy. Overløpet er svært bredt, og det er ingen dambro, så det å følge blåstien over demningen, gir en grundig støvelvask utvendig, og også innvending med dagens vannstand.
Se på bildet -
Elvann: formasjoner i blomsterstøv
Det har vært svært rik blomstring i år, særlig av gran. Her i vika vest for demningen i Elvann har sønnavinden samlet blomsterstøvet i tykke lag. Vika ser ut til å være dannet av en liten atthaldsdemning av jord og stein.
Se på bildet -
Ela: murte skåmurer
Ovenfor brua på bilde nr. 31502 renner elva på glatt svaberg, og på sydsiden av den er det murt opp skåmurer av gråstein i betong. Det tyder på at nedre del av elva har blitt brukt til fløting av tømmer, og forklarer dimensjonene på renna der Gjøvikbanen krysser den. Brua er synlig omtrent midt i bildet.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Et liten oppdemt dam syd for Skapertjern 13.10.2019 16:26
- 15 år med nye sykkelruter og turforslag 29.09.2019 00:00
Nyttige linker
Copyright 2001-19 © Skiforeningen