I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Blide Kjelsås-jenter
To blide Kjelsås-jenter ankom Sinober etter å ha forsert de bratte bakkene fra Burås, veldig fornøyde med å ha truffet på løypemaskinen.
Se på bildet -
Folk overalt!
Skiløperne måtte ta i bruk både vei og løype mot Lilloseter i dag - og likevel var det trangt om plassen.
Se på bildet -
I fint driv mot Sinober
Nå er det til dels fine forhold i mange av løypene i Lillomarka, men det er litt slitt enkelte steder. I dag var det stor utfart og til dels køgåing i de mest brukte løypene, men her oppe mellom Sørskogen og Sinober var det litt mindre folk.
Se på bildet -
Linjer og spor
Etter flere dager med kulde, er det nå strøkne spor også i terrenget i Lillomarka mange steder. Bildet er tatt nordvest for Sørskogen.
Se på bildet -
Bra med folk på Lilloseter
Masse folk i Lillomarka i dag! Til tross for litt krevende føre og slingrete spor, kom mange seg opp alle bakkene til Lilloseter.
Se på bildet -
Her går det egentlig en skiløype
I løypa fra Sinober til Burås (retning Movatn) var det ikke lett å ta seg fram i dag. Her har løypemannskapene en formidabel jobb foran seg!
Se på bildet -
-
To glade skiforeningsmedlemmer
Disse fornøyde skiløperne hadde vært ute siden skumringen i 9-tida, og var strålende fornøyd med de vinterlige forholdene her oppe i Lillomarka.
Se på bildet -
Lillomarka i eventyrdrakt
Det var trolsk stemning i høyden i Lillomarka i dag. Bildet er tatt vest for Sinober.
Se på bildet -
Utfordrende nedkjøring
Vakkert, men teknisk krevende i løypa over Grisputten til Sørskogen - det syns tydelig at for-vinteren har vært mild. Likevel imponerende at Bymiljøetaten har klart å kjøre her. Bildet er tatt nord for Grisputten.
Se på bildet -
Endelig skiføre i Lillomarka
Bymiljøetaten var raskt på pletten etter nattens snøfall, det var til og med satt spor. Vi var mange som satte pris på en tur i nærmarka denne første hverdagen i romjula.
Se på bildet -
Her lå hovedskansen
Skansene ved Lahaugmoen kan fremdeles sees i form av steinhauger i terrenget. De er godt skiltet fra hovedstien på Oldtidsveien over Gjelleråsen. Skiltene er satt opp av lokale historielag i samarbeid med gamle Skedsmo kommune. Her var det en kjentmannspost i 1992-perioden.
Se på bildet -
300 år gamle forsvarsverker
Skansene på Gjelleråsen er godt merket og fremdeles synlige i terrenget. Vel verdt en avstikker fra Oldtidsveien. Kjentmannspost i perioden 1992-1994.
Se på bildet -
Hvitt på Svarttjern på Gjelleråsen
Lille Svarttjern er et populært badested om sommeren, der det ligger et slapt badehåndklekast fra bebyggelsen på Holum skog på Gjelleråsen. I dag snødde det friskt, men ingen hadde (heldigvis) gått ut på den tynne isen. Her i sørende av tjernet begynner turterrenget i den ganske lille Gjelleråsmarka, som er vel verdt et besøk eller flere.
Se på bildet -
Lunsj på Sørskogen
Det var kuldegrader lufta, men i sola på Sørskogen var det tendenser til at rimet smeltet, og behagelig for lunsj i det fri. Praktisk at det var satt opp krakker så høyt oppe at de gylne solstrålene fortsatt kom til, for nede ved husene kom skyggen allerede krypende. Selv om det var 1. juledag, var det ganske bra trafikk inn til Sørskogen.
Se på bildet -
Utsikt mot Øyeren og brede bygder
Litt syd for selve toppen på Brennberget er det en åpning i skogen med utsikt mot sydøst til brede bygder med Øyeren omtrent midt i bildet. Her peker skiltet med «Opptur» nedover, siden toppen er passert på opptur, og nå går stien videre nedover til Sørskogen.
Se på bildet -
Toppsignalet på Brennberget
Toppsignalet på Brennberget er et populært motiv i Markadatabasen, men treet det sto i, har til nå ikke blitt presentert i sin fulle høyde. Treet har nok vokst mye siden signalet sto i toppen av det, og under veksten har både stangen brukket og ståltrådene som holdt det på plass, løsnet fra sine fester, og/eller rustet og blitt dratt av. Nå markere det toppen på DNT-toppturen Sagtomta – Brennberget – Sørskogen – Sagtomta.
Se på bildet -
Kontroll av urtidsposten på Brennberget
Brennberget var post allerede i 1978 i første generasjon av Kjentmannsmerket. Atie kontrollerer at boksen med stempelputen fortsatt er på plass.
Se på bildet -
Liabakken og Sherpatrappen
Fra Liastua var det ganske greit å følge Sherpatrappen opp Liabratta nå når bakken var snødekket. Fra myra og putten i dumpa går den opp overgangen til den tar av mot venstre inn mellom trærne. Der slynger den seg videre oppover, og er bare delvis synlig til den kommer ut igjen i unnarennet der to personer står. Så går den i venstre skogkant og kommer ut igjen der fundamentrestene for stillaset starter, og følger deretter disse til topps. Da vi gikk oppover tre timer tidligere, var det stor trafikk der, de fleste gikk, noen løp, den sprekeste tok to turer opp på den tiden vi brukte opp.
Se på bildet -
Bekk og glatt i Kongedalen
Under denne dagens føreforhold ble turen ned Kongedalen ingen stor opplevelse. Det rant bekk ned hele veien, og all toppmasse var vasket vekk, slik at det bare var en blanding av stein i forskjellige størrelser igjen i veien. De små var løse, de store var sleipe.
Se på bildet -
Øvre Klokketårn
Det var flere som hadde tatt turen bort til klokketårnet før oss. Nå var det vanskelig å varsle at noen skulle nedover, for man måtte ha med hammer eller lignende selv for å lage lyd, da pendelen mangler.
Se på bildet -
Hvitt og vått på Gjelleråsen
Dette partiet fra Oldtidsveien ovenfor det øvre klokketårnet er typisk for forholdene på Gjelleråsen nå: et lag med tung snø på trærne og bakken, men kliss vått og uten tele i jorda. Men i 2011 var det verre, den 29. desember da var skogen helt grønn og bakken var bar eller dekket av et ganske tynt islag. Bilde nr. 15450 ble tatt på omtrent samme sted.
Se på bildet -
Utsikt fra Gubbero
Fra Gubbero er det ganske fri utsikt mot Oslo-gryta og indre del av Oslofjorden. Været er typisk for desember 2020, mørkt skydekke og en blanding av dis og tåke. Men dette var tross alt en av de bedre dagene, med bare lett nedbør og uten tykk tåke. Kikkerten på bilde nr. 35900 var likevel til liten nytte.
Se på bildet -
Bålkos på Gubbero
Fra toppen av Sherpatrappene er det ca. 200 meter sti til gapahuken Gubbero. Her var det bål med fyrbøter og etter hvert bra med turgjengere, faktisk så mange at de stort sett dekket for bålet.
Se på bildet -
Toppen av Sherpatrappene
Her er vi oppe mellom restene av fundamentet til stillaset på Liabakken der Sherpatrappene ender. I lysningen der Liabakken var, er Liastua godt synlig, og foran denne er starten på Sherpatrappene som går ned fra stua og til myra i bunnen av dumpa. Nedenfor oss, omtrent der hoppet var, er to personer fra neste pulje synlige.
Se på bildet -
Bålkos i blåtimen ved Trollvann
Terrenget på østsiden av Grefsenåsen er bratt med flere stup, og stiene er mange. Dette er knapt nok orienteringsterreng, så til og med orienteringskartet er ganske summarisk og detaljfattig. Det var derfor godt inn i blåtimen da vi kom til nordenden av Trollvann. Her var det fortsatt folk på ferde. Noen løp, noen gikk, noen bare satt og noen hadde laget bål og hadde et lite varmt måltid. På Grefsenkollen hadde tåka blitt noe lettere, og skogen var ikke lenger hvit.
Se på bildet -
Ruiner på Grefsenåsens østside
På en liten flate i lia et godt stykke nedenfor hytta til Harald eneboer er det merket av to ruiner. Det viste seg å være minst fem tufter etter bygninger der, alle tørrmurt av lokal stein, som det ikke er mangel på. Bildet viser den største, og bak den, delvis gjemt bak granene, en mye mindre ruin. Foreløpig vet vi ikke noe om bruken av disse bygningene. I den største var det rester etter en jernkonstruksjon, og det så også ut til å være oppmurt gulv i et hjørne for et ildsted. Kanskje er det mer å finne der sommerstid. Nå så vi både rådyr og hare i lia der.
Se på bildet -
Interiør i Harald eneboers hytte
Hytta til Harald eneboer hadde ett rom, og var spartansk innredet. Lys, vann og varme manglet, dvs. en ovn var båret opp dit, men aldri installert. Kjøkkenet var i friluft. Det må ha vært enormt krevende å bo her vinterstid, og samtidig arbeide på Akers mekaniske verksted og dertil gå til og fra jobben. Gjesteboken viser at det nå for tiden ikke er mangel på besøkende der.
Se på bildet -
På vei til Harald eneboers hytte
Harald Grande, bedre kjent som Harald eneboer, hadde både lang og spennende vei til sin godt skjulte hytte. På slutten gikk stien dit under dette overhenget. Ganske praktisk denne dagen, da mildværet i høyden gjorde at det regnet store drypp under alle trær. Men vinterstid med avvekslende våt nedbør og streng kulde måtte dette stykket ha vært mer enn spennende med istapper og issvuller, særlig i mørke.
Se på bildet -
Tåke over Trollvann
Denne dagen var det rundt null grader og tåke over Trollvann da vi startet turen langs Grefsenkollens østside. Fra sydenden av Trollvann kunne vi ane nordenden av vannet, men fra Trollvannstua forsvant slalåmbakken i tåka allerede etter 15 høydemeter. Det viste seg senere at mot toppen var Grefsenåsen helt hvit, med tung snø på trærne.
Se på bildet -
Mot vinter: Karussputten
Karussputten ligger rett øst for myra Fugleleiken, og ligger ca. 75 meter høyere enn Store Gryta, og har i likhet med Lille Gryta fortsatt novembersol. Her dekker et tynt islag snart hele vannet, og det er hvitt i terrenget på åpne flater. Det meandrerende vannsiget i myra i forgrunnen er i den rødmerkete skiløypa forbi vannet. Myra under var klissvåt og ikke gangbar. Stiene vekslet mellom å være tørre, klinete og med ispartier, men her var det flere på tur og trening i dag. Tydeligvis også terrengsyklister også, som hadde pløyd grundig opp stiene de ferdes på.
Se på bildet -
Mot vinter: Lille Gryta
Lille Gryta ligger ca. 40 meter høyere enn Store Gryta, og har fortsatt novembersol. Her har isen begynt å legge seg, men bærer nok ikke mer enn mindre fugler. Myrene rundt den er fortsatt meget våte, uten tele, og tilsvarende bløte. Her måtte man ta seg frem med varsomhet! Her holdt en skarv til, som tok flere runder over vannkanten og oss før den besluttet at dette nok ikke var et blivende sted lenger.
Se på bildet -
Mot vinter: Store Gryta
Regnet har gitt seg, og det er kuldegrader, i alle fall om nettene. Store Gryta ligger nå i skyggen hele dagen, og burde være et lokalt kuldehull. Denne dagen var den også i vindskyggen, for det meste helt blank, med sporadiske, lokale vindkuler som slo gjennom. Ingen tendenser til isdannelse, men veien ned fra Solemskogen var delvis iset og glatt, og fuktige røtter og annet treverk hadde en tynn, grå ishinne.
Se på bildet -
Svømmebassenget i Nydalen
I Nydalen er det anlagt et svømmebasseng tilknyttet Akerselva, men adskilt fra denne. Som bilde nr. 31600 viser, er det sommerstid et yrende badeliv der. Nå, med flomstor elv, er det en stor strømvirvel i bassenget, og bading er livsfarlig. Bildet markerer også slutten på oppholdsværet denne dagen, se rød paraply.
Se på bildet -
Glads mølle ved Nedre Vøyenfallene
Den store gule trebygningen på bildet er kalt Glads mølle eller Nedre Papirmølle. Den er fra 1736, og er den eldste bevarte fabrikkbygningen langs Akerselva. Her ble det produsert skrivepapir og protokollpapir (klutepapir). Bygningen er fredet, men fortsatt i bruk som trykkeri.
Se på bildet -
Elefanten ved Vøyen bru
På østbredden ved Vøyen bru sitter denne elefanten og mediterer, eller suger opp vann gjennom snabelen. Den skal ifølge Oslo Bymiljøetat være et minnesmerke over Oslos første vannuttak fra før 1624. Dette er synlig ved bruenden på motsatt side av elva. Symbolikken her er ganske spenstig.
Se på bildet -
Fra foss til stryk etter øvre bru
Den øverste brua i Akerselva etter brua ved demningen går over en oppbygd steinterskel. Her får man et godt overblikk over vannføringen, og hvordan elva går fra foss til stryk. Men her må man vente til rett tidspunkt og faktisk også rett årstid for å kunne ta et bilde, ellers blir det for mye skygge eller for direkte motsol.
Se på bildet -
Brekkedemningen og dambrua sett fra vannsiden
Dette er et nærbilde av demningen og lensene som er synlige i bakgrunnen på bilde nr. 35503. Brekkedammen var oppsamlingsplass for sagtømmer, og Brekkesaga lå i og utenfor høyre bildekant. Nå har byen krøpet tett innpå, men et ganske bredt område langs elva er fortsatt friområde.
Se på bildet -
Idylliske Brekkedammen
Mot Frysja ser man ikke mye til at Brekkedammen har hevet vannspeil. Forskjellen er mest at siv og gress langs vannkantene nå er under vann.
Se på bildet -
Brekkefossen kraftstasjonsbygning
Ved Brekkefossen har det ligget både møller og sagbruk opp gjennom tidene. Mest kjent er Brekkesaga på vestsiden, som var i drift til 1965. Den hadde eget elektrisitetsverk fra 1892, og kraftstasjonsbygningen står her fortsatt.
Se på bildet -
Demningen i Nydalsdammen
Det var full fart i fossen ved overløpet på Nydalsdemningen, med fossetåke langt inn over parkeringsplassen til farveriet til Nydalens Compagnie. Med teleobjektiv kunne man få bilde av fossen med regnbue uten å få vasket seg selv og objektivet samtidig.
Se på bildet -
Parkbenk med tvungent fotbad
Ved Brekkedammen sto denne fine, røde parkbenken langt ute i dammen. Turveien går på dypere vann godt utenfor denne. I bakgrunnen lensene foran demningen.
Se på bildet -
Her var turveien
Ifølge Aftenposten har nå vannføringen i Akerselva økt til ti ganger det den normalt var før regnet. Da blir elvesvinger til tjern, og turveier og stier langs elva oversvømt. Her markerer trærne den vanlige elvebredden med turveien innenfor. Det gikk greit å ta seg frem over plenen, men der det var bratte, krattbevokste leirskråninger, ble det mer utfordrende, med krabbing opp og ned.
Se på bildet -
Gråvær ved Slattum skole
Det er midt i høstferien, og dessuten ettermiddag, så det er ikke rart at det var stille ved Slattum skole da dette bildet ble tatt. Etter at det hadde vært skyet oppholdsvær først på dagen, begynte det nå å regne litt.
Se på bildet -
God plass ved Slattum skole
Det var lite press på utfartsparkeringen ved Slattum skole i ettermiddag.
Se på bildet -
Stille ved Gubbero
Gapahuken Gubbero ligger i Gjelleråsmarka opp fra Liastua ved Stovner. Torsdag kveld var det mange som tok turen opp steintrappa og hit, men det var et opphold i besøket akkurat da fotografen knipset bildet.
Se på bildet -
Gapahuk i solnedgang
Det er flott utsikt over Groruddalen mot bl.a. Romsås fra gapahuken Gubbero. Den ligger i åsen bak Stovner, i Gjelleråsmarka.
Se på bildet -
Fra hoppbakke til sherpatrapp
I fjor åpnet steintrappen opp fra Liastua bak Stovner. Den ble bygget av sherpaer fra Nepal. Her øverst ser vi litt av de gamle hoppbakkeinstallasjonene. Liastua skimtes i bakgrunnen. Stua er åpen for servering i helgene nå utover høsten, ifølge et oppslag.
Se på bildet -
Nepalsk håndverk
Steintrappen opp bak Liastua i Gjelleråsmarka bak Stovner er laget av sherpaer fra Nepal. Den åpnet våren 2019.
Se på bildet -
Klar for en trappetur på Stovner
Steintrappen eller sherpatrappen opp Liabratten har 333 trinn, inkludert den lille biten ned fra Liastua bak fotografen. Torsdag kveld var det et jevnt sig av folk her, men akkurat idet bildet ble tatt, var de bak trærne. Trappen er laget av sherpaer fra Nepal, og ble offisielt åpnet i mai 2019.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nytt fra Marka
- Parkeringen ved Lunner barneskole 17.01.2021 14:30
- Langs Sagstubekken og Rustadelva i Gaupesteinmarka nord 18.11.2020 13:00
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen