I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Tørrsnøføre nord i Finnemarka
Selv utpå dagen lørdag var det fine forhold med tørrsnøføre nord i Finnemarka. Her er vi i løypa en snau kilometer sør for parkeringsplassen ved Rognåsen.
Se på bildet -
Krokskogen i det fjerne
Fra Breiliflaka nord i Finnemarka skimtes Krokskogstupet, og den hvite flekken til venstre er alpinanlegget ved Ringkollen. Det var fint å gå utenfor løypene lørdag, og på «busheturen» kom vi over noe som antagelig er militære installasjoner.
Se på bildet -
God plass i vidstrakt mark
Nord i Finnemarka er det god plass, fine løyper og lite folk. Lørdag var det også tørrsnøføre. Fotografen nøt også «off piste»-mulighetene med skare under nysnø, her rett ved toppen av Breiliflaka.
Se på bildet -
Norefjell og Væleren i det fjerne
Nordvest for Breiliflaka nord i Finnemarka ser vi Norefjell (t.v.) og mot høyre Sørbølfjellet med Bukollen. Isflaten bak til høyre er Væleren på Holleia.
Se på bildet -
Vidstrakt utsikt fra Breiliflaka
Fra toppen av Breiliflaka er det utsikt til Blefjell, Gausta, Norefjell, Vikerfjell og Nordmarka/Krokskogen - med mer. Her står vi 702 moh., på Finnemarkas nest høyeste punkt. En av de preparerte løypene starter fra parkeringsplassen ved Rognåsen. Med bil kan du ta av utenfor Vikersund på Rv284 og kjøre opp Breiliveien (betalingsbommen tar kort).
Se på bildet -
Utsikt til Wyllerløypa
Det mest dominerende i utsikten fra Gjevlekollen i Finnemarka er lysrekka i Wyllerløypa. Her på 602 moh. har Statskog satt opp rastebua Gjevlekollbua, hvor vi tilbragte natten med flott utsikt og fullmåneskinn.
Se på bildet -
Avkjøringa til Rustanvegen fra Vestsideveien Fv21
Litt artig at du kjører fra veien og inn i vegen. Litt fra bymål til bygdemål. Du ser Gjevlekollen i bakgrunnen. Vått i terrenget, så det var flere enn meg som gikk veien fra Kanada og opp til parkeringa i Rustanvegen. Vi gikk da også Kanada på langs, Kanada på tvers er ikke mange meterne her. Ser dere på skiltet at veien smalner inn, så er det på grunn av brua over Solbergelva.
Se på bildet -
Solbergelva er høststor ved Trolldalen
Bildet er tatt ved Vestsideveien (Fv21) ,og her er elva litt breiere enn lenger opp i dalen.
Se på bildet -
Vestmarksryggen og Lierdalen sett fra Delekant
Klar høstdag, og sola er på vei ned. Lierdalen ligger frodig og fin, et av Norges beste landbruksområder. Vi ser høyspenten som går forbi Asdøl, helt til høyre i bildet og Vestergyllen rett frem. Tror det er Gampen til venstre, men er ikke helt sikker.
Se på bildet -
Minner fra en svunnen tid
På den blåmerka stien ned fra Gjevlekollen mot Delekant rett etter Skjærsvannet står denne furua. Ser ut ut som om den har fått en karamell av lynet. Men ser du nøye etter, så ser du en isolator. Dette er fra den gangen det gikk ei telefonlinje opp til brannvakthytta på Gjevlekollen.
Se på bildet -
Høstfarget myr ved Skjærsvannet
Ei slik myr skriker etter å bli brukt til skiløype. Lav høstsol, men den varmer fortsatt.
Se på bildet -
Hørtekollen og Sylling en høstkveld
Bildet er tatt fra rett syd for Delekant, som er et gårdsnavn. En flott, klar høstkveld, og sola er i ferd med å gå ned, og Hørtekollen trer karakteristisk frem. Krokskogen og Vestmarkas rygg til høyre i bildet, og Trolldalen rett ned. Vi ser Solberg til venstre og Sylling til høyre.
Se på bildet -
Lav høstsol over Skjærsvannet
Den lave høstsola skjuler neste høyspenten her ved Skjærsvannet. Men sola varmer fortsatt bra. Litt til siden for bildet er det en benk og en liten bålplass.
Se på bildet -
Høst i høyden nedenfor Gjevlekollen
Helt tydelig høst, litt brunt og fint gress på myra, og snøen ligger i skyggen fra sola. Trenger ikke kompass for å finne ut hvor syd er her. Lav høstsol som holder på å gå ned.
Se på bildet -
Benker på sydvestsiden av Gjevlekollbua
Her er det fint å raste om sola er framme, bra utsikt denne veien også. De små benkene er laget av materialer fra den gamle brannvakthytta som stod her.
Se på bildet -
-
Gjevlekollbua på Gjevlekollen, 602 moh.
Gjevlekollbua har solcellepanel og vifte. Mye glass gjør det varmt inni om sola står på. Det er ikke vedovn i hytta, med benker på sydsiden av den. Dette er et sted som gjør seg på sosiale medier og dermed også får bra trafikk. Skilting er bra, og varden står i bakgrunnen.
Se på bildet -
Flott utsikt fra Gjevlekollen
En nydelig høstdag i Finnemarka, og god utsikt fra toppen av Gjevlekollen (602 moh.).
Se på bildet -
Hørtekollen sett fra syd en flott høstdag
Bildet er tatt fra Borkebrenna. Flott, klar høstdag, og Hørtekollen trer karakteristisk frem. Krokskogen og Vestmarkas rygg til høyre i bildet, og Trolldalen rett ned. Vi skimter også Solberg.
Se på bildet -
Gapahuk som barnehagen bruker
Flott at barnehagen har en slik liten gapahuk og bålplass, rett ved p-plassen i Rustanveien. Stokker til å sitte på for de små. Nødplakat og infoskilt er hengt opp. Lav høstsol, og bjørka står gul.
Se på bildet -
Mye vann i Solbergelva
Lav høstsol og mye vann i elva her ved P-plassen i Rustanveien. Bildet er tatt fra brua som går over til syd. Grytefoss ligger rett opp her.
Se på bildet -
Mange turmuligheter fra P-Plassen på Rustanveien
Her er det bra skiltet, og gode muligheter for flotte sykkelturer som er ganske lange.
Se på bildet -
Krysset ved P-plassen i Rustanvegen i lav høstsol
Rett fram går veien til Fallet, mens veien til venstre går til det store veisystemet i Finnemarka. Benker, infotavler og meget bra skiltet. Et flott område, men savner en utedo.
Se på bildet -
P-plassen Rustanvegen i lav høstsol
God plass til mange biler her, antar det er plass til ca. 50 med riktig parkering. Gratis parkering (2019).
Se på bildet -
Utsikt fra Storsteinsfjell mot Drammensfjorden
Drammensfjorden ligger syd for Storsteinsfjellet. Korteste avstand dit er 8 kilometer. Nærmeste odde til venstre for fjorden er Laheld med Laheldholmen, 13 kilometer, og til høyre for fjorden Sandtangen, 19 kilometer unna. Det kan være interessant å legge merke til blåstikket selv under disse gode siktforholdene. Ved avstander over 20 kilometer er det omtrent ikke andre farger enn blått, og et godt behandlet bilde med høy kontrast i sort/hvitt kunne gitt flere og tydeligere detaljer enn fargebildet under slike forhold, se f.eks. bilde nr. 23999.
Se på bildet -
Utsikt fra Storsteinsfjell mot Hørtekollen
Mot nord dominerer Hørtekollen med sin velkjente profil og stupene mot syd, 13 km unna. Over Brekkeåsen til høyre for denne er husene på Sollihøgda synlige 20 kilometer unna. Til høyre for disse gården Skogen. Kulen(e) i horisonten litt til venstre for Skogen er muligens Oppkuven (38 km unna), men kan også være Kampeknerten og Mørkreiåsen, som er noe nærmere.
Se på bildet -
Utsikt fra Storsteinsfjell mot Vardåsstupene
I går var det tett tåke og kortvarig sterkt snøfall på Utsikten på Storsteinsfjell, nær null sikt. I dag var det sol og klar høstluft, og mulighet til å se langt og skarpt. I sentrum på bildet mot øst er stupene på Vardåsen 14 kilometer unna. Foran stupene er noen av bygningene på Dikemark synlig, og bak først Nesodden, 27 kilometer, og bak den Tømmerås, 45 kilometer unna.
Se på bildet -
Stille etter Den store turdagen
Det var folksomt i Finnemarka i finværet på Den store turdagen, men nå hadde akkurat de siste bilene forlatt Eiksetra. Bare vi etternølere var igjen, og vi hadde fortsatt drøye tre kilometers gange på veien tilbake til Eggevollen. Det ble en fin og lang dag, og vi tror også på fine turer i området for DNTs turbussen neste uke.
Se på bildet -
Typisk natur på Skimtplatået
Skimtplatået, eller Skimtheia som det også kalles, har ganske grunt jordsmonn, med glissen furuskog, store myrer og lyngrabber. Et landskap som ser mer ut som høytliggende skog enn beliggenheten rundt 500 moh. skulle tilsi. Ganske lettgått med mange blåstier når man først har kommet seg de ca. 200 høydemeterne med til dels bratt stigning opp dit.
Se på bildet -
Eggedammen
Eggedammen har ikke fått sitt navn fordi den ble demt opp, men heller fordi den er så liten. I dagens siste solstråler på østbredden, hvor høstfargene begynner å gjøre seg gjeldende, er den ganske idyllisk.
Se på bildet -
Demningen ved Eikdammen
Som nevn under bilde nr. 30013, var Eikdammen demt opp med en ganske imponerende demning. Her er den delen som har tappeløp, overløp og bunnluke. I dag står alt åpent uten spor av luke i tappeløpet. I tillegg er det en nesten like stor og svært solid utført atthaldsdemning litt lenger øst. Demningen ble bygd for å gi vann til Vivelstad mølle, antagelig litt før 1888. Mølla ble drevet direkte med vannkraft frem til 1917. Det var bygd dam i Eikdammen før 1708, da den ble nevnt der første gang. Gården Nord-Eik hadde kvern i elva nedenfor den gang.
Se på bildet -
Eikdammen
Eikdammen er det største vannet på Skimtplatået. For mange år siden var det mye større, for dette var en ekte dam, demt opp av en ganske imponerende demning som vist på bilde nr. 30014. I dag er det tilbake til omtrent opprinnelig størrelse, bare demt opp av en lav terskel.
Se på bildet -
Kjerringa på Storsteinsfjellet
Som seg hør og bør, må Storsteinfjellet også ha ei kjerring som svarer til navnet. I forhold til henne blir Atie på 172 cm liten. Steinkjerringa bygget i 1960 av Olaf Sørum.
Se på bildet -
Røinesetras flotte skilt
Veldig greit med skilt på slike koier med utsalg og servering.
Se på bildet -
Røinesetra ved Svartvannet
Lita, velstelt koie, som blir brukt som utsalgssted på vinteren av Breililøypas venner. Lav kveldssol.
Se på bildet -
De pene tjerna
Noen av perlene i Finnemarka naturreservat er tjerna med fellesnavnet «De pene tjerna». De har nok fått dette navnet fordi det er sjeldent flott her. Dette er det søndre tjernet.
Se på bildet -
Flotter blir det ikke i Finnemarka naturreservat
Navnløst tjern øst for Bjørnkollen på 596,7 moh. ifølge kartet. Lave, flotte furutrær.
Se på bildet -
Kjøkkenkroken i koia Lunnaas
Her finnes både gass og ved. Meget bra standard til å være ei åpen koie. Finnemarka naturreservat bør besøkes.
Se på bildet -
Sengeplasser og bord i den åpne koia Lunnaas
Fire sengeplasser i hovedrommet og to bord med plass til fire-fem personer. Ryddig og rent. Finnes et lite rom med en seng i tillegg. Lunnaas er er flott tilbud i Finnemarka naturreservat.
Se på bildet -
Lunnaas - Statsskogs perle i Finnemarka
Lunnaas sett fra nord. Velholdt og fin, flott ryddet rundt hytta av Lunnaas' venners forening. Legg merke til de to pipene tett i tett, det er et lite rom ytterst med egen ovn. Turen min rundt Tyrifjorden går nå videre, men hit kommer jeg sikkert flere ganger.
Se på bildet -
Det går mot istapptid
Bekkene går fortsatt åpne, men i fossesprut danner det seg istapper på steiner og trær. Her i en liten foss i elva Songa ved Eggevollen i Finnemarka.
Se på bildet -
Kjempevarden på Storsteinsfjell
Storsteinfjell er det beste utsiktspunktet mot øst på Skimtplatået i Finnemarka. Om vi ikke fant så mange store steiner, var i alle fall de fleste steinene på toppen samlet i denne imponerende varden. På bildet sees litt av utsikten mot Oslofjorden. Tilskyende og ganske surt vær gjorde at andre utsyn må vente til en annen gang. Et tynt snølag på bakken, men myrene var ikke frosset så dypt at de bar.
Se på bildet -
Heibu langs blåstien til Storsteinsfjell
Langs blåstien fra Eggevollen til Storsteinsfjell ligger det det fem-seks hytter. Dette er Heibu, den minste og koseligste av dem, eiet av den lokale gården Justad. Nymalt så langt stigen rakk, og med et spesielt mini-elghode over inngangsdøra.
Se på bildet -
Skimtvarden 554 moh. er inntatt!
DNT Turbussen for spreke og turglade eldre hadde i går og i dag turer til Eiksetra og Skimtplatået. Det var to store og ganske fulle busser begge dager. Her har lang tur på onsdag inntatt Skimtvarden. Noen studerer fjerne, men i dagens gråvær nokså usynlige mål, mens andre er opptatt av lokale veivisere og mål for nye turer i området. Nesten 200 høydemeter stigning, søkkvåte myrer og glatte svaberg til tross: hit vil de tilbake, men gjerne i litt tørrere terreng og kanskje sol.
Se på bildet -
Skimten 554 moh.: sikteplate mot nære og fjerne mål
Bilde nr. 27566 viser den murte varden på Skimten. På det bildet peiler Atie seg inn mot Gausta, 83 kilometer unna. Andre, også fjerne, mål er Ringkollen, Gyrihaugen, Løvlia, Tryvasstårnet og Holmenkollen. Sikteplaten ble satt opp i 1961, og var vel heller ambisiøs allerede da, selv om det da var mye mindre vegetasjon rundt Skimten. Nå passer vel i beste fall betydningen «kan se utydelig» på de fleste av målene.
Se på bildet -
Skimten 554 moh.: toppen av Skimtplatået
Skimten med sine 554 moh. og murt varde er det høyeste punktet på Skimtplatået. Skimt kan bety «det vi kan øyne, se utydelig», og knytter da navnet til utsikten fra høyden ved varden. At utsikten fra Skimten har vært viktig, viser bilde nr. 27567.
Se på bildet -
Gamle veivisere, gamle og nye stier
Det er fortsatt mange gamle veivisere signert DOT (Drammen og omegn turistforening) på Skimtplatået. Stien til Vakkertjern og Løken er blåmerket, i alle fall så lenge den går i retning Tverråsen, mens stien til det nærliggende Tjuvtjern og videre til Steinkjerringa er en blanding av umerket og blåmerket traktorvei som går over i umerket sti. Det kan nok være en utfordring for den som ikke er lokalkjent å følge de gamle skiltene, for i neste stikryss kan det være veivisere som viser til andre stedsnavn, eller ingen veiviser.
Se på bildet -
Skimtplatået i et nøtteskall
Flaberg med og uten mose, åpne myrer, furuskog iblandet bjørk: Sammen med bilde nr. 27552 beskriver dette bildet terrenget på Skimtplatået ganske bra. Nå var myrene ganske gjennombløte, og stiene sengåtte i forhold til en tørr sommerdag, men pent var det uansett. Her møter den gamle stien gjennom myrene mot Skimten den omlagte blåstien, som går over tørrere terreng.
Se på bildet -
Søndre blåsti ned fra Tverråsen
Vi visste fra tidligere orienteringsløp at det var mulig å komme ned Tverråsstupet rett nord for Tverråsvann, men på nyere turkart er det også merket en blåsti ned stupet i sydenden av vannet. Og her er den, velutstyrt med flere tau til å holde seg fast i. Ikke så bratt som ned til Gygra, se bilde nr. 27483, men helst opp første gangen, og i tørt vær. I Finnemarka er det skikkelig vått nå!
Se på bildet -
Utsikt fra Tverråsen mot Tverråsvann og Goliaten
«Lengst sør og vest på Skimtplatået ligger Tverråsen med sin “verdensberømte” utsikt mot flere av “Drammensmarkas” sentrale områder. Herfra syns Kleiveren, Tretjernsåsen og Lokkeråsen for å nevne noe, samt forbilledlige tjern som Tverråsvannet, Goliaten og Mellomdammen. Her kan man sitte i timesvis og vente på solnedgangen i vest, eller kanskje utforske det spennende terrenget med dype skar og bratte stup.» Slik beskriver Lieropplevelser.no Tverråsen. For vår del må det bli en annen gang, for vi var bare knapt halvveis i opplegget av turen for DNTs seniorturbussen.
Se på bildet
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen