I Markadatabasen finner du et omfattende bildearkiv med bilder fra Oslomarka og omkringliggende områder som dekkes av Markadatabasen. I tillegg til markabilder vil du finne bilder fra kurs og arrangementer, for eksempel gamle World Cup arrangementer i Holmenkollen. Du søker og navigerer i disse bildene ved hjelp av den avanserte søkefunksjonen. Du kan evt. også gjøre enkelt fritekstsøk mot bildenes titler ved hjelp av søkefeltet oppe til høyre.
Nedenfor ser du bare de nyeste bildene som er lagt inn.
-
Leina kanonpost på Verpenåsen
Under første verdenskrig ble fly og ballonger utviklet til brukbare våpenbærere. For forsvar av sprengstoffindustrien i området ble to franske 75 mm antiballongkanoner installert på toppen av Verpenåsens vestrygg. Dette kartet fra 1918 viser installasjonene. Kartet er tegnet med syd oppover, og jeg har derfor snudd det 180 grader for å unngå forvirring.
Se på bildet -
Utsyn mot Engene fra tunet på Kongsdelene gård
Når man kommer fra syd mot Sætre, er det en skarp, skogbevokst åsrygg med stup langs øst- og vestsidene som stikker seg ut. Den ligger på gården Engenes grunn, og det må være grunnen til det noe misvisende navnet. Kongsdelene gård driver med hester, og har stall for åtte dyr. På Engenes grunn ble det drevet sprengstoffproduksjon fra 1876 til 1976, og den fortsatt komplette fabrikken er nå industrimuseum.
Se på bildet -
Stien mot nord ned fra Verpenåsen
Fra svingen der veien til kanonstillingene begynner å stige, går det en tilsynelatende ryddet sti mot nord. Den blir etter hvert utydelig og ganske ujevn, men er mulig å følge til den møter gjerdet rundt Engene industriområde og stien langs denne til veien til Kongsdelene. På vei dit passerer den gamle arbeiderboliger, nå i forfall.
Se på bildet -
Østre kanonstilling
Østre kanonstilling ligger litt lavere i terrenget enn den vestre. Kanonen er for lengst fjernet, men støtten til senterbolten og den sirkelformede skinnen som kanonlavetten gikk på, er fortsatt på plass. Senterstøtten til venstre kanon står på muren i forgrunnen.
Se på bildet -
Veien til vestre kanonstilling
Veien til vestre kanonstilling går forbi østre kanonstilling og videre bratt oppover på en steinmur. I fjellet til høyre for den er det sprengt ut et ammunisjonslager som er sikret med en solid ståldør. En kort stund var det folksomt der oppe.
Se på bildet -
En grunnmur
Det er flere grunnmurer etter bygninger i terrenget øst for kanonstillingene. Denne ligger øst for der veien til kanonstillingene begynner å stige, og er utenfor kartet på bilde nr. 35313. Steinsettingen langs veien er synlig i bakgrunnen.
Se på bildet -
Verpenåsen
Fra Nedre Verpentjern går Verpenveien videre mot nord til Det gule huset. Derfra er det sti opp på åsen langs østre åsrygg. Her er mye berg i dagen, men likevel såpass mange trær at utsikten er begrenset. Bildet viser Kinnartangen og Sandspollen, og i bakgrunnen Drøbak. Verpen kommer fra varp, som betyr kast (som i tysk werfen), i dette tilfellet kast av not i området ved Sandspollen for fiske etter makrell og småsild.
Se på bildet -
Sarabråten
Ved demningen i Nedre Verpentjern tar en smal bilvei av. Veiviseren viser at den går til Sarabråten. Ikke noe praktanlegg som Heftyes Sarabråten i Østmarka, men et eldre, velholdt bolighus bebodd av et eldre ektepar i mange år. Nå var stedets dager antageligvis talte. Inngangen til det nye løpet til Oslofjordtunnelen ville komme kloss inntil huset, som enten ville bli ubeboelig i anleggsperioden eller revet. Det ble en hyggelig prat om et trist tema.
Se på bildet -
Nedre Verpentjern
Rundturen over Verpenåsen er mest praktisk å gå fra syd til nord, og fra Kongsdelene kirke starter man da på Kyststien og går mot syd. Kyststien går forbi det idylliske Nedre Verpentjern. Tjernet er demt opp med en lav demning med to tappeluker, og har vært brukt som isdam. I 1874 bygget grosserer Søren Parr et stort ishus i Verpen for eksport av is. Nå er tjernet brukt til bading og fiske, og det er en alternativ parkeringsplass der.
Se på bildet -
Kongsdelene kirke
Et brukbart startsted for en rundtur over Verpenåsen er Kongsdelene kirke. Her er det parkeringsplass, som kan være anvendbar når det ikke er aktivitet i kirken. Kirken er en langkirke i tre i empirestil med plass til 150 personer, bygget i 1905, arkitekt Halfdan Berle, interiørdekorasjoner av Gerhard Munthe.
Se på bildet -
Idyllisk ved Hesthagadammen
Etter at alle stigningene fra Filtvet var unnagjort, var det fint med en pause ved Hesthagadammen. Det gikk an å bade her i dag, men vannet holdt vel ikke mer enn 15 grader.
Se på bildet -
Frodig og flott ved Filtvet gård
På mais siste dag lyste markblomstene opp ved jordene på Filtvet gård. Her går det også en fin kyststi.
Se på bildet -
Strandliv i Filtvet
Selv om det ikke var like fullt på strendene som i hovedstadsområdet i dag, var det flere som nøt strandlivet i Filtvet. Noen badet også.
Se på bildet -
Folksomt ved fyret
Første pinsedag forløp stort sett skyfri på hurumskysten, og Filtvet fyr var et av stedene mange besøkte.
Se på bildet -
Overnatting ved Mørkvannet
Godværet har kommet til Hurummarka, og teltet er satt opp ved Mørkvannet.
Se på bildet -
Sola går ned over Mørkvannet
Det har vært en flott dag, og årets først bad er gjennomført. Var et par stykker med kano innom, og det er muligheter til å få litt gjedde også. Lauvåsen rett frem.
Se på bildet -
Sauene har åpnet sesongen
Fremdeles viser kalenderen mai, men sauene er i gang med beitesesongen her ved Holtnes på Hurum.
Se på bildet -
-
Kulturlandskapet i Holtnesdalen
Skal du opp på Kolåsen, er et godt veivalg traseen gjennom Holtnesdalen.
Se på bildet -
-
-
Nordover fra Kolåsen
Utsikten mot nord er bra fra Kolåsen, i alle fall hvis man zoomer inn Drammensfjorden.
Se på bildet -
-
-
I kulturlandskapet ved Søndre Jaren
Det er fint å sykle eller gå tur på veien forbi Jaren-gårdene. Her har Holmsbu IF preparert skiløype (rundløype) om vinteren, men det har ikke skjedd siden 2013.
Se på bildet -
Nordover mot Rød
Om vinteren går løype 907 (Kolåsen - Skjøttelvik) over disse jordene ved Rød. Nå er det dyr på beite som ferdes i dette kulturlandskapet.
Se på bildet -
Sommeren har kommet til Skjøttelvik
Rett før pinse var det full sommer ved Skjøttelvik. Her ser vi litt av jordet der løype 907 (Rundløype Kolåsen - Skjøttelvik) går om vinteren.
Se på bildet -
Bom i Skjøttelvikveien
Hvis du kommer nordfra på Skjøttelvikveien, møter du denne bommen rett etter Skjøttelvik. Skal du ned til sjøen, er det sykkel eller beina som gjelder.
Se på bildet -
Sommerdag ved Skjøttelvik
Mai ser ut til å avslutte sommerlig på Hurum, denne torsdagen lå gårde Skjøttelvik badet i sol.
Se på bildet -
Idyllisk ved Stikkvannshytta
Ca. fem kuldegrader og fine forhold på Stikkvannsveien i dag.
Se på bildet -
Ved Myrvold 1. juledag
Brukbart skiføre, og bedre ettersom man kommer lenger opp i høyden, i Hurummarka. Ca. 20 - 30 cm snø. Bildet er tatt ved Myrvold, Storsand.
Se på bildet -
Isen har lagt seg på Stikkvannet
Det har kommet ca. 12 cm snø. Fullt mulig å gå på ski på Stikkvannsveien.
Se på bildet -
Ensomt spor
Kun et selvtråkket spor i rundløypene ved Sætre skole i kveld. I bakgrunnen til venstre ser vi Verpenåsen (123 moh.).
Se på bildet -
Selvtråkket ved Sætre skole
Det er en stund siden rundløypene ved Sætre skole ble preparert sist, men det gikk fint å lage sine egne spor.
Se på bildet -
Åpent!
Kafeen på Grønsand Gjestegård var åpen til kl. 17 i dag, så skiløperne har et fint tilbud her, etter å ha benyttet løypene fra gjestegården.
Se på bildet -
Inn til gjestegården
Det var fine løyper ut fra Grønsand Gjestegård i dag. Et par plussgrader, men helt supert føre for zeroski.
Se på bildet -
Tomt i sporet
Det var ikke mange ute på ski i ettermiddag, og også ved Breidmosan var det god plass i sporet. I løypedelet på bildet møtes løype 1358 (fra Stikkvannshytta) og løype 1357 (fra Bjørnåsen), som på bildet kommer inn fra venstre.
Se på bildet -
Ned fra Bjørnåsen
Det er flott utsikt fra Bjørnåsen. I dag var det også gode spor, så det var morsomt å kjøre nedover fra toppen.
Se på bildet -
Lekent ved Kubakken
Både to- og firbente kunne glde seg over fine løyper ved Kubakken i dag.
Se på bildet -
Doble muligheter ved Kubakken
Det var meget gode forhold i løypa forbi Kubakken i dag, spesielt hvis man gikk i klassisk stil på zeroski. Også for skøyting var traseen fin.
Se på bildet -
Skilting ved Breidmosan
Ved Breidmosan er det et løypekryss, der du kan sette kursen mot Stikkvannshytta via Kubakken (løype 902). Da går du rett frem i sporene du ser på bildet. Alternativt går løypa motsatt vei til Grønsand Gjestegård. Fra dette krysset går det også løype opp til Bjørnåsen (løype 1357) og mot Sætre (løype 1155). Sistnevnte løype har ikke vært preparert på noen uker. Det er også andre muligheter fra dette krysset.
Se på bildet -
Løypedele ved Breidmosan
I den vestre delen av Breidmosan er det et løypekryss. Her ser vi bortover skogsbilveien, der løype 1357 går mot Bjørnåsen og løype 1358 mot Stikkvannshytta.
Se på bildet -
Mørkganga
Det er ikke bare Krokskogen som har sin mørkgang. Hurumløypene 902 (Storsand - Myrvold - Øvre Lamyr - Stikkvannshytta) 1358 (Myrvold - Breimåsan - Stikkvannshytta) går gjennom dette partiet, som heter Mørkganga.
Se på bildet -
-
Trøblete ved Eriksmyr
Selv om det er fine forhold og rikelig med snø, har vi noen «problemområder», spesielt om våren. Her fra Eriksmyr, rett før Stikkvannet.
Se på bildet -
Prepping ved Østernmyrene
Til høyre kan man gå over Langmyr tilbake til Filtvet, eller fortsette til Stikkvannshytta.
Se på bildet -
-
På toppen av Bjønnåsen
Fra Bjønnåsen kan man se helt til Norefjell og Oslo. Runden om Bjønnåsen er som regel veldig snøsikker, men i år har mye av snøen blåst bort på toppen.
Se på bildet -
-
50 bilder vist.
Fra stiftelsen i 1883 har Skiforeningens formålsparagraf vært å arbeide for «utbredelse av ski-idrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrennene». Takket være våre medlemmer kan vi legge tilrette for gode Markaopplevelser sommer som vinter.
Vi fremmer også skiidretten gjennom Norges største skiskole, og massemønstringene Holmenkollmarsjen og Barnas Holmenkolldag.
Nyttige linker
Kontakt oss
0787 Oslo
Tel: 22 92 32 00
Fax: 22 92 32 50
via e-post: post@skiforeningen.no
eller via kontaktskjema
Copyright 2001-20 © Skiforeningen